FACEBOOK-LYKKELIG

Til tider skrives det en del om fokuset på sosiale medier, og det at man knives om å vise verden hvor vellykket man er, hvor godt man har det, hvor god mat man unner seg, hvor sunn mat man unner seg, osv. Og man er overpositiv i sine statuser. Hvor alt er så fint og flott, og man trener så og så mye, og man reiser hit og dit, og alt dokumenteres på f.eks. Facebook. Og det er litt om å gjøre å få flest mulig positive tilbakemeldinger.


Bildet er googlet.

Mens jeg sitter her og tenker på akkurat det, så må jeg jo tenke på om ikke jeg også gjør dette, men kanskje i en litt mer dempet grad? Kanskje ikke. For det har seg sånn at jeg er en liten Facebook slave. Det er ikke til å skyve under en stol. Men jeg er mest på Facebook for å holde meg informert om alle mine venners vellykkede og lykkelige liv. Og ikke minst, jeg er der for å prate med venner. Jeg har mine som jeg prater med hver dag, og mange jeg prater med en gang i blant. Så sånn sett er jeg jo veldig sosial da 😉 
Og så er jeg en foto glad dame. Så jeg legger gjerne ut bilder 🙂 

Men så var det dette her med oppdateringer da. Hvor jeg titt og ofte leser om flotte reiser til varme strøk og spennende byer. Om treningsøkter og sunn mat. Om evig forelskede ektepar. Om helt nydelig perfekte unger og kjæledyr. Om flotte arbeidsplasser og kolleger. Ja, om alt som kan være fantastisk og flott, i bunn og grunn.
Og jeg er til tider en ivrig “Like” tilhenger. Jeg koser meg med å lese om alt dette flotte alle er så heldige å oppleve. Jeg synes det er helt fantastisk at så mange kan ha det så godt, hele tiden. Det er ikke noe jeg unner mine venner mer, enn å ha det så fantastisk godt ♥
Og jeg ser også, at de aller fleste får jo mangesifrede Likes på tingene sine. Og det er jo kjempehyggelig 😀 Kan ikke si annet enn at jeg unner dem det. 


Bildet er googlet.

I går byttet jeg profilbilde på Facebook. Jeg gjorde det her inne i bloggen min også. På Facebook la jeg merke til at jeg fikk utrolig mange Likes på det bildet. Og jeg har lagt merke til det før også. Og hver gang noen liker noe jeg legger ut, så kjenner jeg at det fyller meg med stolthet og glede. Helt tydelig gjorde jeg jo noe riktig, og helt tydelig er jeg godt likt :O Det er faktisk veldig kjekt med sånne tilbakemeldinger. Og jeg må si jeg blir imponert. Folk er flinke til å legge merke til sånne ting, som et bilde f.eks. Jeg legger også ofte ut link til blogginnleggene mine. Men får ikke helt den samme tilbakemeldingen på det. Men det gjør i grunnen ikke så mye. Jeg skriver jo fordi jeg liker å skrive. Ikke for å bli godt likt.


Mitt nye profilbilde, tatt da jeg var i Bergen sammen med broren min i Mars.

Fokuset i mediene har jo handlet litt om dette med at det på en måte har blitt en konkurranse om å få mest Likes. Men er det egentlig en konkurranse om det da? Jeg mener at hvis det skal være en konkurranse, så må jo alle stille med de samme forutsetningene, med like mange venner, og være like sosial. Men sånn er det ikke. Og uansett, så er det jo sånn at man lett kan føle seg mindre vellykket, når man ikke har så mange venner, og når man ikke får så mange Likes, som enkelte faktisk gjør. Eller når man ikke har noe positivt å legge ut

Jeg tror hovedproblemet er at alle er så super vellykkede. Og de som da ikke føler seg så vellykkede, og ikke har noe positivt å skrive om, de holder seg da i bakgrunnen, og føler seg enda mindre vellykket. Jeg vet det, for jeg har vært der.

Men jeg gjorde noe jeg mener flere bør gjøre. Jeg begynte å skrive om elendigheten min. Hadde jeg en dårlig dag, ja, så viste det igjen i statusoppdateringen. Og det kan jo virke litt sutrete, tross alt, og negativt. Og virke som at man tørster etter sympati. Og det var kanskje det også. Men mest av alt var det ærlig. Jeg er en ærlig person. Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at jeg har vært veldig langt nede, deprimert og lei meg. Jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at kjærlighetsforholdene mine ikke har vart spesielt lenge. Jeg ser ingen grunn til å skjule at jeg ikke har vært så veldig lykkelig og frisk de siste årene.

Egentlig så ser jeg på det som en fordel å være ærlig og åpen om mine negative ting, såvel som mine positive. Det har med rykter å gjøre. Når jeg selv forteller om hvordan jeg har det, så kan ikke andre da begynne å lage sine egne historier, basert på noe de har observert eller hørt. Så lenge jeg selv skriver om disse tingene, så blir i alle fall de fleste ryktene sanne 🙂
Som da jeg begynte med mine sykdommer, depresjon og alt sammen. Og ikke var åpen om det. En dag fikk jeg vite at ryktene sa jeg var alvorlig syk osv. Og hvilken informasjon var det basert på? Det aner jeg faktisk ikke den dag i dag. Men det føltes veldig uggent. Jeg har vært syk, men ikke alvorlig syk. Jeg har vært langvarig syk. Men det har aldri vært noen fare. Jeg kunne fortalt flere eksempler, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at jeg har vært syk, langt nede og svært ulykkelig. Men sånn er det ikke lenger. Nå er jeg lykkelig.
Og samme hva, om jeg er lykkelig, eller ulykkelig, jeg deler av meg på Facebook uansett, når jeg føler for det 🙂 Og jeg er like takknemlig for alle tilbakemeldinger. Akkurat som alle andre er for sine ting 🙂

Akkurat nå er jeg
facebook-lykkelig!


Bildet er googlet.

 

 

#facebook #lykkelig #likes #glede #lykke #bilder

 

10 kommentarer
    1. Så bra skrevet,jeg tenker også mye på disse tingene,og det der at nesten ingen på FB liker på blogginnlegga syntes jeg er litt merkelig.Selvfølgelig kan de ikke like på alt om en blogger ofte, men jeg vet at jeg er så raus selv at jeg iallefall av og til heier litt på andre som legger ut slike ting. Fint bilde av deg forresten. Ha en fin dag !

    2. annebe: Tusen takk 🙂 Ja, det at det ikke er så mye Liker på blogginnlegg kan jo rett og slett komme av at ofte så blir akkurat det markert så veldig hos den enkelte, med stort innlegg liksom. Jeg vet ikke. Jeg liker når jeg liker uansett jeg. Må ikke være redd for å være meg liksom. Og ja, synes det er kjekt når andre har likt noe, for da får jo jeg også en mulighet til å se og like selv 🙂

      Ha en flott dag videre du også 🙂

    3. Ja, jeg vet ikke helt hva jeg synes om det! Jeg kjenner en del som føler seg bedre enn andre om de får mange likes på feks et bilde. Og når man ikke får så mange likes som man håpte på, så kan det ødelegge humøret ditt og kanskje dagen din. Jeg synes det er veldig dumt at likes betyr så mye, og det er en av grunnene til at jeg ikke har facebook lenger.

    4. Suzanne: Ja, nettopp! Og det er det som er dumt, at folk legger så mye i akkurat det å få likes, istedet for å ta vare på vennene sine og være glade på deres vegne 🙂 Jeg kommer ikke til å kutte ut Facebook. Men det er også fordi de siste jobbene jeg har hatt, har jeg vært administrator på firmaets Facebook side. Og jeg ser jo hvor mye jeg ville gått glipp av om jeg ikke hadde hatt Facebook. Så for meg er det en sosial arena som jeg liker, men som likevel er for opphengt. Folk tar det alt for seriøst! Og de tar det som en konkurranse. Noe jeg er helt uenig i!

    5. Helt enig med deg..facebook lykke er ikke som vanlig lykke 🙂
      Alle disse vanvittig flotte og perfekte feriene,parene,kjærestene,turene og ikke minst vennene..lurer på om de er mindre perfekte om det ikke skrives om det på face?
      Skjønner ikke alle som bare må offentligjøre alt de gjør til enhver tid.
      Face kan brukes til så mangt..setter umåtelig pris på hyggelig og verdifull chatting..og mye av det andre som skjer der og..bare å lukke øya for alt det perfekte og tenke på at når et ektepar sitter å skravler på face og skryter av hverandre, når de i tilegg sitter i samme stue og i hver sin sofa..ja da er det vel noen som har et problem..sånt skurrer i mitt hode hvertfall..hvor perfekt er det egentlig? 🙂
      Klemmer <3

    6. Monica: Ja, ikke sant…er jo litt merkelig når de sitter i samme rom og skriver på Facebook: “Jeg elsker deg”. Man skulle tro det hadde større verdi å si det ansikt til ansikt 😉
      Facebook er perfekt med sin chattefunksjon <3

    7. Tusen takk for en fin beskrivelse av fjesboka. Jeg bruker den som min lokal-lokal-avis. Det er så godt å kunne følge med venner og familie som bor langt unna. Nå har vi kontakt selv om avstanden er stor. I dag har jeg lagt ut et kjempestygt bilde av med selv, nytt profilbilde. Har strevd lenge med å få til et som var pent nok, men skitt au, man er som man er, ikke sant? ellers så skriver jeg om mye elendighet og lite herlighet, så jeg er motvekten til alt det flotte og vellykkede. Jeg har lagt inn link til bloggen din på bloggen min, vil gjerne følge med deg, du skriver så lett og fint.

    8. eljos: Tusen takk for herlig kommentar 😀 Lokal-avis var i grunnen ingen dum betegnelse, den skal jeg huske 😉
      Det er ikke så lett med profilbilder nei. Men som du sier, man er som man er. Hvorfor skal man lage seg til noe annet?
      Veldig kjekt at du har lyst å følge meg…setter veldig pris på det 🙂 Har kikket innom hos deg også 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg