Dere trenger ikke å ringe på min dør. Dere trenger ikke å prøve å få meg i tale for at jeg skal kjede meg med å høre på deres budskap. Jeg er immun mot sånt. Det er bortkastet tid. Ikke minst for dere.
Før i tiden, pleide Jehovas vitne komme på døren en gang i blant, i tospann. Oftest to dresskledde menn, eller to tekkelig dydige damer. Så var det mange år, da det var fantastisk stille. Og jeg håpte jo at dere hadde gitt opp. Men, håpet var lysegrønt. Plutselig en dag, for et par måneder siden, ringte en representant for Jehovas vitner nok en gang på døren. Dette har jeg berettet om en gang tidligere, i dette innlegget.
Mannen som den gang sto på døren, var alene. Ikke hadde han dress på seg heller. Han hadde på seg noe som nok var på moten i 50 årene en gang. Kanskje han syntes han var ganske retro 😉 Men i alle fall ikke noe skummelt, eller truende med han. Det var vel jeg som virket skummel, som sto der, kun inntullet i et badehåndkle. Og heldigvis for det altså. For mannen ble så sjokkert at han ga meg brosjyren i hånda og gikk bort det forteste han kunne.
For noen dager siden, ringte det på døra igjen. Denne gangen var det Amalie som lukket opp døra. Jeg hørte at det var noen barn som snakket, så jeg trodde det var noen av hennes venner. Men idet jeg gikk forbi, huket Amalie tak i meg, og ville at jeg skulle komme til døra. Joda…det gjorde jeg jo. Tenkte som så, at det sikkert var loddselgere eller noe sånt da.
Men neida…Det sto to barn på utsiden, yngre enn min datter. En gutt og en jente. Litt bortenfor sto en voksen person med paraply, så jeg kunne ikke se hvem det var. Gutten viser frem en brosjyre, som jeg øyeblikkelig drar kjensel på. Den har ikke samme bilde, men samme skrift og samme utforming. Og samtidig som han viser meg brosjyren, sier han også det samme som overskriften sier: Vil du vite hva fremtiden bringer?
Eller noe sånt. Jeg husker det ikke ordrett.
Denne gangen er det jeg som blir litt satt ut. Og jeg kjenner irritasjonen koker i meg. Men jeg er glad i barn, og smiler til denne gutten, og den lille jenta, og sier pent at jeg er ikke interessert i sånt. Samtidig har jeg lyst å gå bort til den voksne som står og venter, og gi denne en ørefik for å bruke barn i sitt virke på den måten der. Det er ufyselig.
At barn selger lodd, eller andre ting som går til gode for deres idrett eller annen fritidsaktivitet, det er trygt og godt, og helt ærlig. Men å bruke barn til å prøve å lure folk inn i sin egen religiøse sekt, DER går det en ALVORLIG grense altså. I alle fall hos meg.
Etter at jeg hadde lukket døra, så min datter at jeg reagerte på hendelsen. Og vi pratet litt om det etterpå. Jeg fortalte hva Jehovas vitner er for noe, hva de gjør, og hva de ikke gjør. Og så fortalte jeg om deres iver etter å få flere medlemmer i sekten. Hun syntes jo at det hørtes skummelt ut. Men jeg sier at det er ikke skummelt. Men man må vite hva man gjør, og virkelig gå inn for det og like det. Men helst holde seg unna 😉
Jeg har en slektning som lot seg overtale til å være Jehovas vitne. Man kan trygt si at det ikke var lett å bryte ut derfra igjen. Og for å klare å komme seg ut, måtte han gjøre noe syndig, for så å bli kastet ut.
Så nok en gang, dere, Jehovas vitner, trenger ikke å komme på min dør. Spar meg, og dere selv, den ubehagelige opplevelsen! For jeg er ikke mottakelig, og kommer aldri til å bli det!
Jeg respekterer at folk har sin tro. Og jeg forlanger at folk skal respektere meg for min tro, eller mangel på tro. Jeg respekterer ikke når jeg blir oppsøkt og mast på.
#jehovasvitner #tro #religiøs #mas
Heia! Jeg er selv et Jehovas vitne og jeg synes det hørtes litt rart ut at den voksne sto et stykke unna da barna var på døra, det er ikke praksisen for å si det slik. Men som alle andre organisasjoner osv så består også Jehovas vitners organisasjon av mange ulike mennesker. Man kan ikke se på hva én enkelt gjør og så dømme resten. Kanskje barna selv hadde veldig lyst til å ta den døra alene? De fleste barn av Jehovas vitner liker forkynnelsen veldig godt. De gleder seg til å dra ut og vil gjerne levere en brosjyre til folk. Men vanlig praksis er at barna står sammen med foreldrene/voksne og at barna bare leverer og sier hei og så overtar den voksne. Barna føler seg så stolt etter de har fått vært med på dette. Barna til jehovas vitner blir ikke tvunget til å ringe på dører, absolutt ikke!
Men som du sier så er vi veldig ivrige. Men vi er ingen sekt og vi “lurer” ingen inn. Å bli et Jehovas vitne er faktisk ganske omfattende. Det er ikke noe man bare blir dersom man går på et møte eller studerer bibelen sammen med vitnene. Det går hvertfall 1 år med studie og mamge ganger opp i flere år. Man bestemmer selv når man føler at man ønsker å bli døpt. Og ikke alle får bli døpt. Dersom de ikke har en livsstil som er i samsvar med bibelen kan de såklart ikke bli et Jehovas vitne. Man må såklart ikke gjøre en synd bare for å komme seg ut som du sier. Man kan bare slutte å gå på møter og slutte å forkynne og gi beskjed om at man vil trekke seg, så er det en enkel sak. Det er mye lettere å slutte å være et vitne enn det er å bli det. Så hos oss er det ingen som blir lurt til å bli et vitne. Vi praktiserer heller ikke barndåp og foreldre lar oftest ikke et barn på 12/13 år ta dåpen, de ønsker at barna/ungdommen skal bli eldre før de tar et slikt standpunkt.
Håper dette kunne gi litt info.
Jehovas vitner består av bare ufullkomne mennesker så det er klart at vi gjør feil slik alle andre mennesker gjør. Men vi prøver vårt beste for å følge bibelen. Og vi prøver å respektere alle så godt vi kan, men vi kan ikke unngå å følge Jesu bud om å fortsette å forkynne for folk, akkurat slik som han forkynte.
Vennlig hilsen Margrethe
Margrethe: Hei 🙂
Jeg ser jo her at du selv har gode opplevelser med å være i Jehovas vitner. Og kanskje har dere et godt miljø der du selv hører til.
Jeg har familiekunnskap om Jehovas, det VAR lettere å komme seg inn, enn å gå ut igjen. Det er fakta. Og jeg har sett det med egne øyne. Men kan hende det praktiseres forskjellig rundt om i landet. Føler jo på meg at sånn som du forklarer det, er den riktige måten å gjøre det på 🙂
Et annet tilfelle jeg kjenner veldig godt til, er ei som ville ut, men som da ville måtte kutte kontakten med familien sin. Da ble hun utstøtt. Og det er jo ikke riktig moral. Da får jeg følelsen av at ikke alle mennesker blir respektert.
Og når man får kjennskap til sånne ting, enten det er i nær familie, eller litt uti vennekretsen, så blir man så klart skeptisk. Og ikke minst, fordømmende.
Jeg har også hørt at Jehovas ikke egentlig er “kristne”. Men at de følger sin egen vei og sin egen versjon av en religion/livsvei. Akkurat dette har jeg bare hørt fra andre, uten å ha håndgripelig kjennskap til det.
Jeg vet ikke om de barna som sto på døren min syntes det var kjekt eller ikke. Men jeg oppførte meg i alle fall pent. Det tror jeg ikke alle andre som åpner døren nødvendigvis gjør. Så jeg syntes det var litt skummelt. Jeg ville aldri latt mine egne barn gjøre noe sånt “alene”.
Når det f.eks. er Halloween (en tradisjon jeg ikke helt har sansen for), og mine barn vil ut å tigge, så får de ikke lov til å gå alene. De kan få gå i grupper, eller med voksent følge. Nå snakker jeg om mitt yngste barn, siden eldstemann aldri har brydd seg om den skikken han heller 😉 Og dette fordi de kan treffe på mennesker som ikke liker skikken, og som da kan bli ubehagelige.
Tusen takk Margrethe for innsikten. Det var nyttig, og interessant å lese 🙂
Hei Eva og Margrethe
Jeg vaks opp i Jehovas vitner og synes det på ingen måte var kjekt med verken å gå dør til dør eller å sitte i møte 3 ganger i uken .. høre på taler synge og be.
Måtte sitte på gangen i kristendom timer og alle timer som omhandlet 17mai og alle ukene med forberedelser på skolen før 17mai før jul , juleverksted og bursdager.
Skolene hadde ingen opplegg for de som ikke kunne delta på sånt på 90tallet så ble å bli utstøtt å sitte på gangen og måtte svar på alle spørsmål og forsvare seg for hvorfor man ikke var med.
Bursdager jul “nasjonalisme” rap hip hop musikk Black metal diverse kjøttprodukter med var forbudt. Forbudt å engasjere seg eller ha en mening om politikk.
Jeg var veldig sportsinterresert og ville på konkurranser i ungdomsårene men det var heller ikke populært . For man fikk ikke lov å sammenligne seg med andre sportslig.
Sex før ekteskapet og eller onani så mistet man retten på evig liv. Ble spurt om jeg onanerte når jeg var 12-13 år og att det ikke var lov.
Alle på jord som ikke er Jehovas vitner kommer til å bli utslettet av Gud i dommedag.
Jeg ble aldri Jehovas vitner
Klarte meg greit til jeg ble voksen men så sklei det helt ut. Jeg har gjort nesten alle dødsynder brukt alkohol og narko i voksen alder men prøver å slutte med det. Om jeg er en syndende jævel får bare gud komme å utslette meg men har prøvd så godt jeg kan.
Jeg mener om det finnes en gud så får han se på hvordan du er mot andre og hva handlinger du gjør utifra hvilke forutsetninger du har ! Oppvekst, helse genetikk osv og se bort fra hva religion du er medlem i .
Jehovas vitner var altså noe jeg mislikte sterkt og synes ikke det var på noen måte kjekt eller bra for noen å oppleve.
Hei Eva, jeg kommer over denne bloggen nettopp. Ser at det er noe år siden den er skrevet, så jeg vet ikke hvordan du forholder deg til JV i dag ? Men uansett, det du skriver om hva du hører eller selv har registrert , stemmer ikke med hva som er praksis blant JV . Alle får den samme bibelske undervisning, og er selv ansvarlig for å leve så godt de kan etter bibelens prinsipper. Dette nevner jeg, ikke for å forsvare enkeltes feiltrinn, men som menigheten som sådan. Også fordi vil leter etter mennesker som søker etter sannheten skal bil kjent med bibelens gud Jehova, ikke for å få flest mulig medlemmer. Vi er bare redskap som skal hjelpe interesserte å bli kjent med deres skaper, noe som de fleste er svært takknemlige for, ellers en verden med mye religiøs forvirring å splittelse. når noe gir utrykk for en negativ holdning om JV, og deres egen erfaring, så er at de vil leve slikt de selv vill. Det er det ingen som nekter de det. Men har man tatt et standpunkt og er moden nok til å døpe seg, så er dette ikke noe en kan se lett på , for da representere en Jehova gud og bærer av hans navn, som er for andre det høyeste privilegium et menneske kan ha, sett fra et åndelig menneske synspunkt, ikke fra et verdslig menneskes synspunkt. Jeg er selv et JV, og har vært det i 43 år. det finnes ikke noe annet som er så meningsfullt som det, for det er så positivt, trygt, selv om vi har mye motstand , og at noe forlaster oss, og det er jo trist. Ja vi har en kamp mot ondskapen i denne verden, og vår egen ufullkommenhet. Jeg vil bruke tid på mennesker som jeg kan lære sannheten i bibelen, og det fantastiske håpet som den holder frem, ja det er vår oppgave å dele med andre som vil høre, og at vi selv må la kjærligheten komme til utrykk i alle sider av livet. Ønsker deg lykke til.