Jeg har i flere år vært ute av arbeidslivet. Jeg har prøvd meg innimellom, uten suksess. Jeg har til og med gått i flere måneder nå, og innbilt meg at jeg skal kanskje klare å jobbe opptil 40%. Men jeg aner i grunnen ikke hvem jeg prøver å lure? Jeg tror det må være meg selv først og fremst.
For sist jeg hadde jobb, så skulle jeg jobbe opptil 40%, men endte nok opp med max 30%. Og da var jeg så sliten at jeg ikke klarte å tenke fornuftig etter endt arbeidsdag. Og jeg kjenner jo meg selv. Jeg kan være veldig positiv til tanken, men å utleve den i praksis blir rimelig mislykket.
Jeg er der at jeg virkelig trenger pengene, aller helst for en full stilling, men jeg må ta et valg, om jeg skal jobbe opptil 40%, og så sove/hvile resten av døgnet, eller om jeg skal la være å jobbe, og så fungere sånn noenlunde ellers i hverdagen.
I grunnen er jo valget lett akkurat nå. Alt dreier seg ikke om jobb. Men om jeg skulle valgt å jobbe, så ville alt dreid seg om jobb. Selv om jeg kun hadde klart å jobbe 30%. Da vil jeg nemlig måtte gi avkall på familie og venner, fritidsaktiviteter som turer, foto, lesing, håndarbeid, matlaging, husarbeid. Og ungene mine ville måttet klare seg selv. De ville hatt en mamma som jobbet, og sov. Ikke noe mer enn det. Det er ikke et liv. Ikke for meg i alle fall. Ikke for dem heller, ungene mine. Det å aldri få være med sin mamma.
Jeg må tenke på meg selv. Og heller ha veldig dårlig råd en periode. Selv om det heller ikke er gunstig for helsen min, det å ha dårlig råd. Særlig ikke for den mentale biten av helsen min. For den er nemlig også veldig dårlig akkurat nå.
Det er et vanskelig valg. Men jeg har valgt å tenke på meg selv. Ikke på hva andre forventer av meg.
Det å være utmattet som jeg er, er utrolig vanskelig å forholde seg til. Det er en usynlig sykdom. Andre kan ikke se den. Den kan ikke plastres eller gipses, den har ikke fysiske sår eller defekter som man kan se med det blotte øyet. I tillegg har jeg en maske, som skjuler mye. Jeg er ekspert i å skjule. Det skjer helt automatisk. Jeg viser et friskt, smilende og nysminket ansikt. Hver dag. Selv om jeg mest føler for å finne veien til nærmeste seng. Men, jeg får dagene stort sett til å fungere, sånn som jeg gjør det nå. Når jeg ikke jobber. Da klarer jeg faktisk å få unna en brøkdel husarbeid i løpet av uka. Jeg får laget middag og matpakker til ungene når de er hos meg. Jeg får til å av og til å gå tur, gjerne med kamera. Og jeg får lest litt i en bok når jeg klarer å holde øynene åpne lenge nok. Dette her som jeg nå beskrev, er jo en brøkdel for folk flest, de som jobber fulltid og har god helse. For meg er hver dag jeg har kommet meg gjennom, en seier. Det gir en mestringsfølelse.
Hovedproblemet er når man får kommentarer som: “Skaff deg en jobb!“, eller “Du er kanskje ikke så sliten som du sier?“. Det finnes ikke noe mer sårende enn det.
Normalt, unner jeg ikke engang min verste fiende å ha det sånn som jeg har det. Men når man får slengt sånne kommentarer, da får jeg et innbitt ønske om at de som sier dette, skal få prøve hvordan det er å være meg….I et års tid. Da vil de nok slutte med sånt stygt prat.
Ja, for meg er det stygt prat. Det er en STOR fornærmelse!
Nå er det ikke mange som sier sånt da. Men det har skjedd noen ganger. Og det kommer sikkert til å skje igjen.
Jeg er i ferd med å tømmes helt. Jeg er i besittelse av svært lite energi, men en stor porsjon tålmodighet. Og jeg kjenner at tålmodigheten min også begynner å bli en smule tynnslitt nå om dagen. Lunten er kortere, og jeg kan fort gi bitende svar når jeg føler meg fornærmet. Jeg kan begynne å gråte ved den aller minste sak. Sånn har jeg ikke vært tidligere. Jeg er et JA menneske, men har prøvd å si mer og mer NEI. Har prøvd å lære meg å si NEI.
Dette er utrolig vanskelig, og jeg føler meg bitte liten og tråkket på, i en stor og skummel verden. Hvor det offentlige tråkker hardest.
Her for noen dager siden, var det en som la ut noen veldig fine ord på en gruppe jeg er medlem i, på Facebook. Jeg tok ordene til meg, og ble nesten på gråten, så rørt var jeg. Det er nemlig mange som sliter som meg. Og det å lese at noen som ikke sliter, likevel klarer å tenke på oss, og sette seg inn i hvordan dette kan være, det er bare utrolig vakkert og rørende. Og jeg ble varm langt inn i hjertet mitt.
Han skrev:
” Fikk lyst å hylle de tøffeste blant oss. De virkelige heltene. Neida, det er ikke oss som kan komme oss opp på en fjelltopp eller to. Eller sykle noen mil. Jeg snakker om dem som hver dag gjør en stor innsats bare for å komme seg ut av senga, klare de daglige ting. De som er kronisk syke, sliter med utmattelse og depresjoner.
Har vert litt syk noen dager, og har forbanna godt av det! Har brukt tiden på å tenke på hvor heldig jeg er som stort sett er frisk. Og på hvordan det må være å mangle energi og krefter hver dag. Men likevel måtte forholde seg til hverdagens og samfunnets krav og fordommer. Så alle dere som sliter, synes alle skulle reise seg og vise dere den respekt dere fortjener, men sjelden får!“
Dette innlegget fikk 90 Liker, og ganske mange kommentarer også. Det gikk nok til hjertet hos flere enn kun meg 🙂
Jeg er så glad for at det finnes mennesker, som faktisk har empati og evne til å se andre, og til å prøve å sette seg inn i hvordan det må være. Og ikke minst, å sette ord på det. Det krever et stort ♥ å gjøre sånt.
Så tusen takk til han fra meg 🙂
Nå skal jeg ta meg en hvil, før jeg setter i gang med neste post på dagens program. Som er å faktisk stå opp, få på meg klærne, og krigsmalingen 😉 Ja, litt humor må man ha, for at ikke alt skal bli svart, ikke sant? 🙂
#sykdom #helse #kronisk_sykdom #jobb #fritid #venner #familie #bevissthet #økonomi #støtte
Så utrolig godt beskrevet av en tøff hverdag. Og så bra at du setter ord på det. Jeg skulle ønske at alle disse bedreviterene kunne få en ørefik!! INGEN vet hvordan andre syke har det. Jeg heier på deg, og er veldig glad for at du orker å blogge bittelitt <3
Lykke til ! 🙂
Enkelte mennesker er ubetenksomme noen ganger, de snakker før de tenker. Så har vi oss da som virkelig ikke klarer å ta hensyn til oss selv, vi syns vi må klare det alle andre klarer, jobbe og stresse rundt, så blir vi så slitne at livet bare er et ork og vi sovner fra alt sammen.
Lytt til kroppen din du, det er det lureste som finnes. Ikke press deg selv til noe du veit du ikke klarer, for det blir til slutt en tap, tap situasjon.
Klarer du ikke å jobbe må du ikke jobbe, det er bare slik det er.
Ha en god dag :))
Fruemmel: Tusen takk 🙂 Det er god motivasjon og en god mestringsfølelse å blogge litt. De dagene jeg orker det 🙂 Og så er det utrolig kjekt å bli kjent med deg og andre mennesker også gjennom bloggen 🙂 Og de som ikke skjønner hvordan det er å være syk, kan kanskje få et lite innblikk når man skriver litt om det 🙂
Tusen takk igjen. God tilbakemelding motiverer enda mer. Ønsker deg en strålende dag <3
Dina: Takk 🙂
passionisthegenesisofgenius: Tusen takk for disse ordene. Ja, det er nok fort gjort å være litt ubetenksom i en opphetet situasjon spesielt. Men mest ille som du sier, når man ikke klarer å ta hensyn til seg selv.
Og tape har man ikke lyst til, samme hva. Så ja, jeg må tenke på meg selv. Akkurat nå. Sånn er det bare 🙂 Og det bør alle andre som sliter, også gjøre. Tenke på seg selv 🙂
Ønsker deg også en strålende dag <3
” skjerp deg – på tide å ta seg sammen !”
sier de , som er så selvsentrerte og selvopptatte at de finner seg berettiget til å tråkke på enhver som de selv finner under sin egen standard.
Uavhengig av hva slags sykdom man måtte ha , er man – fremdeles, i 2015 – en latsabb eller unnasluntrer når man ikke har kapasitet til å komme tilbake i arbeidslvet, situasjonen bedrer seg heller ikke med systemet man må være i , der man i hovedsak av tilfeller blir uglesett og snakket til som man er en tenåring i opprør. Det blir da tvert om- helsen forverrer seg jevnt og trutt til man ikke har noe som helst å gi. Man blir fryktelig liten , fryktelig sårbar og sirkelen er rund.
Det er en flott sak at du deler om deg i åpenhet – modig. Og jeg tror vi med slike mennesker , som du , er på vei mot et friskere syn på kroniske sykdommer og psykiske lidelser.Om en stund. Det er litt for kipt på berget her nord. Det tar tid før folk tør å ha egne meninger og inntrykk.
Gjør dagen din som den passer for deg .
Ta på deg skylapper og tenk på deg selv, og ikke hva andre mener.
Ta vare på timene som er gode, og timene med fotoapparat på tur.
Gled deg over din evne til å se det store i det små .
Må uken bli så fin som den kan bli for deg der du er
Hei Eva 🙂 Det finnes mange som snakker FØR hjernen er tilkoblet, dessverre.
Takk for at du skrev dette innlegget, det var tøft av deg på alle måter å fortelle at det finnes en annen Eva bak make up og et strålende vakkert smil.
Ønsker deg det beste av det beste og håper du ser noe lys i tunnelen der framme 😉
Ha en så god uke du kan, sender deg en haug gode klemmer og trøster så godt jeg kan<3<3
Det må være utrolig slitsomt å ha det sånn ja. Jeg er glad for at jeg er i rimelig god form. Jeg er sjelden syk og har en veldig lett psyke 🙂 Og jeg setter veldig pris på det også, tar det ikke som noen selvfølge. Du gjør helt rett i å ta hensyn til deg selv. Man skal leve også, ikke bare gå rundt å være noe man tror noen forventer. Man vet best selv faktisk. Sett grenser du 🙂 Stor klem <3
Anonym: Tusen takk for en utrolig god og varmt skrevet kommentar <3
Det er akkurat den følelsen, når man blir stemplet som lat, som gjør at man mister troen på seg selv. Og veien derfra til depresjon er ikke så veldig lang. Jeg har smertelig fått erfare det. Og det er som du sier, en sirkel, og den er ond! I mine øyne i alle fall 😉
Og jeg har absolutt troen på at man MÅ være åpen om disse tingene, for å bryte gjennom tabuene rundt dette temaet. Selv om det noen ganger er både pinlig, og direkte vondt og vanskelig. Men, noen må gi det et ansikt 🙂
Tusen takk igjen 🙂 Jeg ønsker deg også en flott uke. Og at vi alle lytter til vår egen kropp og finner glede i å skru ned tempoet litt fra tid til annen, enten man er frisk eller syk 🙂
Lene S.: Hei 😀
Ja, dessverre er det noen som ikke tenker før de prater. Eller så er de irriterte på noe, og så kommer sånt fortere ut.
Jeg er jo en tøff dame…har måttet gjennomleve en god del ting, og har blitt stolt og sterk 🙂 Hehe. Det var dagens selvskryt 😛 Men fra spøk til alvor, jeg synes det må komme frem litt av og til, at ting faktisk er mer svart/burgunder, enn rosenrødt. Og gi problemet en stemme. Det er ikke lett for mennesker som aldri har opplevd sånne ting, å forstå, spesielt hvis de ikke hører/leser noe om det fra noen som erfarer det. Så i dag følte jeg at den oppgaven var min, å fortelle litt 😉
For en evig optimist, er det alltid lys i tunnelen 😉 Men noen ganger er det gråvær utenfor. Da blir lyset dust, og vanskelig å få øye på 😉
Ønsker deg også en herlig uke, og tar imot alle klemmer og trøst. Og klemmer godt tilbake <3 <3
frodith: Tusen takk 🙂
Ja, det er slitsomt. Men jeg har klart å beholde det gode humøret mitt likevel, stort sett 🙂 Og jeg er så glad på både dine, og alle andres vegne, at dere har helsa i behold. Det unner jeg deg virkelig <3 Selv om jeg jo også er litt misunnelig innimellom...Hehe 😉 Men tror det er bare sunt jeg 🙂
Grensene mine er satt, men av og til vingler de litt. Jeg er enda for mye JA. Men...etterhvert...Det pleier jo å gå bra for snille jenter 😉
STOR klem tilbake <3
Du er tøff, min kjære venninne!
At folk ikke ser deg og slenger ut, viser en uvitenhet og en mangel på omtanke som jeg ser på som ganske skremmende. En mangel på innsikt og empati. Heligvis skjer det ikke så ofte, som du sier – men det skjer.. Og hver gang det skjer er det en gang for mye.
Stor klem! <3
monicen: Tusen takk for det kjære du <3
Ja, enig med deg, hver gang det skjer, er det en gang for mye. Og det tar virkelig på. Så man skal ikke legge ut om noe man ikke har greie på, burde jo være lærdommen 🙂
Jeg er glad jeg har deg å øse ut til jeg. Det har hjulpet meg gjennom mange kneiker 🙂
STOR klem tilbake <3
Dette er jo veldig gjenkjennelig ja…det er en ekstra byrd det der med hva andre ser og tenker 🙂 Veldig bra å skrive slik som dette..av og til må man ha med det også, selv om en er flink til å fokusere på det positive 🙂
Veldig bra at noen som ikke har slike plager skriver støttende ord også…da føler man seg litt mer forstått 🙂
Og man SKAL kunne ha en levelig hverdag uten å få dårlig samvittighet for hvordan det “tar seg ut “…men det der er dessverre ikke lett 🙂 Prøv å gjøre det du orker som gir livet ditt mening 🙂 Stor klem fra meg<3
Kjære vene, du må ta ting etter hva kroppen klarer og det er det du som kjenner best. Så klart er det litt sårt innimellom at mennesker skal mistro de med “usynlige” sykdommer. Men hev deg over det og gå på tur når du orker, ta bilder og ellers det du liker. Det er faktisk viktigere å gjøre lyst til når man er syk, fordi kroppen ikke lader som den skal. Sørg for å ha Nav i ryggen ved hjelp av spesialisterklæringer. Jeg håper du kan bli bedre en dag 🙂 Stor klem til deg ♡
annebe: Ja, du har nok opplevd litt sånt du også. Det å føle seg sett ned på. Men heldigvis er jo ikke alle sånn da 🙂
Det å slippe å ha dårlig samvittighet er en selvfølge, men det fungerer ikke alltid sånn. Men jeg gjør mitt beste. Og klarer mer og mer å si NEI, og å gjøre det som er bra for meg selv 🙂
Tusen takk for dette. Både godt og vondt at noen kjenner seg igjen.
STOR klem tilbake fra meg <3
Åse Helen: Ja, det er en ekstra byrde å ha en usynlig sykdom. Men jeg begynner å bli vant til det. Jeg kjenner også på kroppen når den sier stopp. Og det gjør den ganske ofte for tiden.
Spesialist skal jeg til i August. Så lenger enn det har jeg ikke kommet. Og NAV, de kjære, flinke, gode…. De har stort sett vendt meg ryggen…. Det er de som tråkker hardest. Så takket være dem, sliter jeg litt ekstra nå. Men men…det kan snart ikke bli verre, det kan vel kun bli bedre, håper jeg 🙂 Tusen takk til deg, og STOR klem tilbake <3
Uff, jeg har hørt mange skrekk historier om at Nav har vent “usynlig” syke folk ryggen. Hvis du klarerhar energi til det nå så søk om syke/arbeidsavklarings penger igjen. For spesialisten du skal til kan underbygge behovet for sykepenger, og da vil du få etter betalt fra dagen du søkte.
Oj, det var godt beskrevet. En tøff hverdag, som sikkert betegnes som slaraffenliv av dem som ikke forstår hvordan du har det. Så fortvilende det må være. Har selv en venninne som har det slik. Fint at du setter ord på det, for det er ikke alltid lett å se, eller å skjønne. Men at du prioriterer familien og deg selv, til den energien du har, det skjønner jeg i hvert fall. Hvilket liv hadde det ellers blitt, om du bare orket å jobbe! Så bra at du kan få ut litt frustrasjon på bloggen, og at det faktisk går an å ha litt “sosial omgang” her inne og. Jeg er glad for å ha blitt “kjent” med deg i hvert fall 🙂
Åse Helen: Ja, jeg skal spørre dama på “sosialen” om hun kan hjelpe meg å søke nye arbeidsavklaringspenger. Jeg er ute av stand til å gjøre det på egenhånd. Må bare ta den vanskelige telefonen først 😉 Det er mange hinder som skal forseres for meg ser du 🙂
Og tusen takk, jeg synes det er godt å få litt råd og tips om hva jeg kan gjøre. Og ikke minst litt hjelp 🙂
Min matgale verden: Tusen takk 🙂 Ja, jeg kan i grunnen love alle som leser, at dette slaraffenlivet mitt, unner jeg ikke noen. For det er ytterst kjedelig, av og til smertefullt, og alle tankene som kommer er en sann lidelse i seg selv. Og det er viktig å belyse det litt. Forklare litt. Så slipper man så mange usanne rykter rundt om 😉
Og du som har en venninne som har det sånn, du kjenner nok til hvor vanskelig og sårt det kan føles 🙂 Og jeg tror det er flere enn vi aner….dessverre….som har det sånn.
Jeg synes det er utrolig kjekt å bli kjent med mennesker her på bloggen. Det hadde jeg ikke sett for meg da jeg begynte å blogge. Så angrer ikke på det. Liker best å fokusere på kjekke ting. Men jammen er det godt å få ut litt gruff en gang i mellom også 🙂
Veldig glad for å ha blitt kjent med deg også 🙂 Det er nesten som en familie dette her, alle man blir kjent med. Og så mye fin inspirasjon, og mye nytt å lære også. Og ikke minst det å få lov til å ta del i liv og leven hos flotte mennesker. Det har gitt meg mye 🙂
Jeg ønsker deg en fortsatt kjempefin kveld 🙂 Kos deg masse <3
Bare hyggelig 🙂 Ja spør om de kan hjelpe deg. Nav er pliktig til å hjelpe med søknader i forhold til en paragraf. Dette vet jeg for det lærte jeg om på vernepleier studiet. Sender over litt ekstra energi til deg 🙂
Åse Helen: Ja, da lærte jeg jo noe nytt i dag jeg også, takket være deg 🙂 Sånt er så komplisert og vanskelig, og jeg har ingen å støtte meg til i dokumentjungelen. Så da er det greit å få litt hjelp fra dem som faktisk jobber med det til daglig 🙂
Tusen takk for den ekstra energien også. Den motiverer <3
Han som skrev det på facebook har skikkelig rett. Ingen sak å klare mye med energi, positive tilbakemeldinger og god økonomi. Jeg har sagt det mange ganger til en venninne som har vært helt ute av arbeidslivet i mange år, som sliter med angst og smerter. Så jeg veit hvem som fortjener både beundring og ikke minst respekt.
Det er ikke så lenge siden det gikk opp for meg at de fleste evner ikke å forstå mer enn sin egen erfaring. Men heldigvis er mange erfaringer overførbar, og heldigvis finnes både kloke og gode mennesker.
Det er BRA du greier å si nei, og det er BRA du skjønner hva du greier og hva du ikke greier. Dette er ingen lett vei du må gå, men de erfaringene du tilegner deg og det at du deler livet ditt her på bloggen er et viktig bidrag til å fortelle om mangfoldet. Og faktisk tror jeg de fleste mennesker gjør sitt beste, har vi bare greid å forstå det…………
Stå på Eva, for gleden i livet, barna dine og den du er. Det er ikke din feil at det finnes mennesker som ikke forstår mer. Klem <3
BforB: Tusen takk for så god kommentar. Og ja, også takk for at du nevner din venninne. Jeg ser flere kjenner noen…Og sant og si spørs det om ikke vi alle kjenner noen. Men det er kanskje ikke alltid man kommer på det. Men jeg synes det er så godt å vite om det, at andre også kjenner noen, og vet hva det går i.
Og det er sant som du sier, de fleste klarer ikke å forstå dette, fordi de aldri har erfart det. Men mange er også kloke, og skjønner at det kan være stridt i det minste 🙂
Etter flere år med dette, har jeg endelig innsett at jeg selv bestemmer over min egen kropp. Og at samfunnets forventninger er alt for høye for meg. Og jeg vet at om jeg ikke har det godt, så har kanskje ikke ungene mine det godt heller. Så derfor har jeg bestemt at jeg gjør det jeg klarer og føler for.
Å skrive om det er nok viktig. Og også lese andre blogger. Det er mange som har gjort forskjellige erfaringer. Og dermed kan mange av andres erfaringer komme også meg til gode når jeg leser om det. Selv om det ikke har direkte med min tilstand å gjøre, kan det jo være likhetstrekk, og ting jeg kan tenke litt over 🙂
Det er helt sant som du sier, det er ikke min feil at ikke alle forstår mer. Men håper dem som ikke forstår, kanskje leser litt, og vil tenke seg om litt 🙂
God klem tilbake til deg, med ønsker om en flott dag <3
Helt klart viktigst å tenkte på seg sjøl! Man må være litt ego iblant! Du er det viktigste i ditt liv! Mange vil si barna sine og selvfølgelig!! men hva om man jobber for mye osv.. og det ksjer noe med deg? da har ikke barna deg..Så viktig å tenkte på seg sjøL!! 😀 bra innlegg! stå på! 🙂 Jeg har veldig lyst å hjelpe deg med å skaffe deg jobb jeg har en super mulighet for deg hvor du kan jobbe som det passer deg!! Du jobber hvor og når du vil!! Håper du tar kontakt med meg å vil vite mer om denne muligheten som har hjelpet mange andre som har vært i din situasjoN! Ha en super helg videre! :):) – Linn
Linn helen Solbakken fjeld: Ja, det er viktig for barna også at man tenker på seg selv. Hvis man ikke har det godt med seg selv, så smitter det over på barna. Og barna kommer først, sammen med meg selv 🙂
Akkurat nå kan jeg ikke jobbe. Jeg orker ikke stress. Orker ikke planlegging, orker ikke å ha noe på vent. Og utredningen jeg forhåpentlig kommer i gang med til høsten, vil nok kreve sin kvinne. Så det er mitt fokus akkurat nå. På sikt, så håper jeg å kanskje kunne jobbe litt med foto, og kanskje også med skriving. Det er det jeg har lyst å gjøre i alle fall, når/hvis formen kommer tilbake etterhvert 🙂 Tiden vil vise 🙂 Og hvem vet hva annet jeg finner på å gjøre når verden vil se annerledes ut for meg enn den gjør i dag? 🙂 Tusen takk for tilbudet 🙂
Ha en kjempefin helg du også, Linn 🙂
Vet hvordan du har det, lett for andre og si skaff deg en jobb når helsen ikke er til stede. du skriver slik mange med meg føler oss enig i.
Da deg tid å kom deg i form. Hva andre mener og synes lukk ørene.
Mange tror de kjenner deg men ikke alle skal utale seg før de kommer dit hen. Har ikke jobbet siden 2007 eller 2008 da klarte ikke jeg mer.
Men nå er jo det komt en ny lov om dette å jobbe 40% men alikavel er ikke det lett å få jobb. Når andre friske går uten jobb hvordan er det da for oss som ikke makter mer enn 40%.
Hei 🙂 Jeg søker nye forhandlere til Jeunesse som skal lanseres i Norge nå i april. Selskapet skal også slippe et helt nytt pordukt som ingen andre selskaper i verden har lignende. Produktet heter Instantly Ageless og har tatt hele USA med storm. Det står allerede folk i kø her i norge for å få tak i dette produktet som fjerner poser under øynene, visker ut rynker, arr og fine linjer på bare 2 minutter!!!! Ja du hørte riktig! Dette er bare så rått, jeg har aldri sett noe lignende som dette. Se videoer som ligger inne på siden min 🙂 Som forhandler kan du selge til kunder og Salonger/klinikker som igjen blir forhandlere igjennom deg, og salongen/klinikken han selge dette produktet over disk. Flere salonger og klinikker rundt om i Norge har satt seg på liste for å ta dette inn i butikken sin. Jeunesse skal ha lansering i flere byer i Norge i april – Stavanger, Trondheim, Ålesund, Oslo, Mo i Rana, ( vil komme til flere byer etterhvert) Det blir full media dekning på lanseringen, og live demonstrering av Instantly Ageless, noe som igjen gir deg som blir forhandler en kjempe mulighet, dette er absolutt noe å få med seg, fordi dette kommer i media, og dette er det ikke mange direkte salg selskap som gjør, dette sier bare litt om hvor sikker dette selskapet er på sine produkter! Ta kontakt med meg for mere info – [email protected], Facebook – Linn Cesile Hohenzollern , Sjekk også ut fb gruppa mi linncesilie.jeunesseglobal.com 🙂
Eli Westgård: Ja, det er som du sier, lett for andre å si ting, når de ikke har gjort de samme erfaringene. Og jeg har bestemt meg for å la det gå inn det ene øret, og ut det andre. Det kan fort bli sårende. Men nå har jeg nådd smertegrensen, så det biter ikke på så mye som tidligere.
Ja, den nye loven er fin, men det er ikke så lett som det høres ut. Og enn så lenge, klarer jeg ikke noe. Det er nok en stund til jeg vil komme så langt at jeg vil klare litt, og samtidig føle at jeg har ork til å leve min fritid også 🙂
I dagens samfunn så er det så store forventninger, og så er det så vanskelig å leve med kun en inntekt. Men faktisk så er det enda vanskeligere å leve med mindre enn en halv inntekt. Og da er det heller ikke lett å friskne til, for motivasjonen forsvinner i at man alltid er sliten, fordi man alltid må streve så hardt.
Men håper for deg at du har klart å komme deg dit at du kan, og får jobbe litt om du ønsker det. Sånn at du føler at du er med på noe 🙂
Tusen takk for fin kommentar. Det er godt å lese at noen faktisk vet hva det handler om 🙂
jeunesse: Hei 🙂 Takk for fin og lang kommentar. Det høres fint og flott ut, og passer helt sikker godt for dem som har helse og overskudd til det. Om du leste mitt innlegg her, så ser du at jeg ikke er arbeidsfør for tiden. Og ikke aner om eller når jeg vil bli arbeidsfør. Men jeg håper jo på det en vakker dag da 🙂 Og når den dagen kommer, tror jeg nok at jeg skal forsøke å oppfylle min egen drøm, som er innenfor foto yrket, eller kanskje hobby og håndarbeid. Men akkurat nå, har jeg nok med å komme meg gjennom dagene med det som folk flest gjør etter arbeidstid.
Tusen takk, håper at kanskje noen andre leser her, og finner interesse i det du markedsfører 🙂
Håper du får oppfylle drømmen din og at ting ordner seg for deg 🙂 Du må alltid gjøre det du liker og trivest med å gjøre, bare du kan ta dine egne valg 😉
jeunesse: Takk for det 🙂 Og i like måte 🙂
Det er utrolig tøft å ha det sånn. Jeg mestret å jobbe 20% i min vanlige jobb.
Nå har jeg en jobb som jeg kan jobbe med hjemmefra, hvor jeg vil, når jeg vil. Fra senga om jeg vil. Det mestrer jeg, og det er helt fantastisk.
Lykke til på ferden din. 🙂
projecthealthy: Ja, det er tøft å ha det sånn. Men jeg håper jo på en endring en vakker dag. Akkurat nå makter jeg ikke jobb i det hele tatt. Bare tanken stresser meg. Men jeg håper jo at jeg en dag kanskje kan ha en jobb som er litt fleksibel, uten at jeg føler at det er stress 🙂
Utrolig kjekt å høre at du har funnet noe som fungerer godt. Det unner jeg deg 🙂 Tusen takk, og lykke til videre du også 🙂