LEGEBESØKET

Det er to steder jeg virkelig misliker å besøke, men som man må besøke sånn en gang i blant.

Det ene er tannlegen. Jeg har en intens frykt for tannlegen. Men samtidig smiler jeg såpass mye og ofte, at jeg bør holde tennene mine rene og pene. Og det gjøres jo aller best hos tannlegen en gang i blant 😉 Heldigvis ikke oftere enn hver 18. måned. Det er jo så dyrt også.

Den andre er legen. Og der må jeg dessverre gå litt oftere 🙁 
Jeg har ikke problemer med blodprøver og sånne ting. Neida, der er jeg herdet.
Men det å sitte i stolen hos legen, og fortelle om alle problemene mine, det er uhyre vanskelig. 


Googlet bilde

Jeg har lagt merke til at jeg er utrolig flink til å bagatellisere mine problemer. Jeg er ikke flink nok til å klage. Men jeg er veldig flink til å gi inntrykk av at jeg har det bra. Selv om jeg slett ikke helsemessig har det bra i det hele tatt.

Det er min personlighet. Jeg har det jo egentlig bra. Men likevel så er det problemer i livet og med helsa, som kunne vært løst, og jeg ville hatt det enda bedre. Sånn tenker jeg selv i alle fall. Men aller mest, jeg har en ukuelig tro på at mine problemer faktisk kan løses.

Hovedproblemet, er å få helsevesenet til å forstå at jeg trenger hjelp til dette. Jeg klarer det ikke alene.

Men i dag var jeg hos legen. Jeg er sånn at jeg samler opp litt ting jeg må ta opp med han. Finner sjelden ut å gå til legen kun for en ting liksom. Så jeg hadde notert en liten liste over ting jeg måtte ta opp med han, i tillegg til det evige utmattelsestemaet.

Og for en gangs skyld ble det en positiv opplevelse å gå til legen. Min første tanke litt ut i samtalen var at legen nok hadde hatt godt av å ha påskeferie. For han virket både blid, hyggelig og oppmerksom. Og ikke minst, interessert og motivert for å hjelpe. Helt ny erfaring for meg, da jeg føler at han kanskje har gått litt lei av jobben sin i det siste.
Selv om han var bakpå med tiden, så virket det som han hadde god tid til meg.

Jeg satt først helt ytterst på stolkanten, klar til å reise meg å gå så snart han følte vi var ferdige. Men etterhvert begynte jeg å slappe av, og satte meg bedre til rette. Legen spurte meg om alle aspekter i livet mitt. Hva jeg gjorde? Hva som fungerte for meg? Hvordan mitt sosiale liv var? Om jeg følte jeg fikk gjort alt husarbeid jeg ville?
Og jeg svarte etter beste evne.
Han var veldig interessert i dette med det sosiale livet mitt. For en ting er at jeg ikke kan jobbe nå, men det er viktig for den mentale helsen å ha noe positivt i livet sitt likevel. Og det sosiale kan bidra mye der mente han. Noe jeg jo er enig i. Han lurte på om jeg var med i noen slags forening eller gruppering med venner blant annet?

Så da fortalte jeg han hvordan det har vært for meg det siste halve året. At jeg tok litt avstand fra venninneforeningene, fordi jeg følte at jeg kun var tilskuer og i veien, og at vi ikke hadde noe til felles lenger. Jeg fortalte at jeg hadde følt meg sterkt mindreverdig, og mislykket. Og at eneste muligheten min var å ta en pause. Så fortalte jeg at jeg istedet meldte meg inn i en venneklubb på facebook. Hvor jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, og at det har farget tilværelsen min til noe positivt igjen. Faktisk så positivt at jeg har meldt mitt comeback i venninneforeningene igjen.
Dette syntes han hørtes veldig bra ut. Og han konkluderte med at jeg var ytterst bevisst på meg selv, og virkelig interessert i å bli frisk og komme videre i livet mitt.

Så lurte han på om en annen del av det sosiale livet….kjærligheten?
Der ble jeg svar skyldig.
Jeg fikk til slutt stammet frem at jeg i et par år nå ikke har hatt interesse for sånne ting. Men at jeg nå har kommet på andre tanker etterhvert, sakte men sikkert.
Legen mente da at om alt ble riktig, så kunne det jo gi en veldig energiboost, mens det ville stjele energi om det ble feil. Men at jeg i alle fall måtte kjenne selv hva som var riktig for meg.
Han oppfordret meg til å fortsette min sosiale fremgang, at det var viktig for den mentale helsen, og at man kan tenke på jobb og sånne ting når det begynner å gå bedre. Og i tillegg så skal jeg jo til spesialist, og få utredning og behandling. Så med det at jeg var så godt i gang selv, ga meg en stor fordel i fortsettelsen av helingsprosessen. 

Han var i alle fall fornøyd med at jeg selv leter etter en løsning, og ikke bare sitter på baken og sturer.
Og for meg var det godt å få pratet litt.

I tillegg fikk jeg også en liten løsning på et par andre problemer jeg kom drassende med, i form av resepter og henvisning. Så i dag fikk jeg omtrent full valuta for legebesøket, uten å føle meg beklemt, liten og hypokondrisk 😉 

Og så er det vår, været blir varmere, og dagene lengre.
Jeg tror jeg er inne i en positiv periode gitt 😉

Og sånn helt på tampen, så må jeg gjengi en samtale jeg overhørte, som fant sted mellom to menn i 50 årene en plass, på venteværelset:

– Neimen heeei, e du og her, det va jammen lenge siden sist!
– Ja, hei, kossen går det med deg då?

Gjensynsgleden er til å ta og føle på.

-Jo takk, det går bra, og du då, frisk og rask?
– Jah, kan ikkje klaga. Har aldri hatt det bedre!
– Ja, eg og. Me e adle friske og raske heima og.

Og mens denne samtalen fant sted, satt jeg og tenkte på det ironiske i at disse to mennene satt på venteværelset for å komme inn til legen, friskere og raskere enn noen gang før 😛

 

Ha en frisk og fin uke 😀


Googlet bilde

 

 

 #lege #helse #medisin #depresjon #utmattelse #ironi #motivasjon #vennskap #venteværelse

8 kommentarer
    1. Tannlegen er vondt om en må borre…men jeg gruer meg sjelden til tannlegebesøk…men som deg gruer jeg meg til legebesøk…liker ikke å syte..men de siste åra har jeg blitt litt flinkere..for jeg må jo fortelle om plagene om legen skal forstå hvordan jeg har det..:))
      Blei veldig glad når jeg hørte du hadde en fin opplevelse hos legen nå..og at han tok seg tid..da vet du jo det når du skal dit neste gang…at han også ønsker ditt beste :))
      Hehe ..de menna ja ..skulle vel bare dit for å prate litt på venteværelset kanskje :))
      Godklem fra meg<3

    2. Så utrolig herlig å høre om legebesøket ditt. Og at han hadde tid å høre godt etter. for det det jo det man trenger bare 🙂 Du har jo selv tatt tak i det som trengs, og er bevisst og gjør noe med ting. Og det er jo VI som må gjøre tingene for oss selv, men vi trenger folk som kan høre etter å kanskje speile det vi snakker om på en måte 🙂 Jeg har stor tro på at det er VI som hjelper oss selv, i de fleste sammenhenger, men spesielt på det psykiske. Men man trenger å kunne snakke med folk 🙂 Du høres både ut som en sterk og optimistisk sjel Eva 🙂 Og jeg er sikker på at dette blir DIN vår og sommer 🙂 Klemmer <3<3

    3. annebe: Jeg gruer meg like mye hver gang til tannlegen. Og hvis jeg har hull, heldigvis sjelden, så besvimer jeg mens jeg ligger i tannlegestolen. Det er bare helt for grusomt. Så null hull er min politikk 😉

      Jeg føler at legen tenker at jeg syter, så det har vært en stri tørn hver eneste gang jeg har tittet innom der. Så denne gangen var helt annerledes. Virkelig bra faktisk 🙂

      Hehe, ja, tror nok enkelte går til legen for å tilfredsstille pratelysten. Var vel noe sånt jeg selv opplevde i dag i alle fall 🙂

      Håper du har en fin kveld 🙂 Jeg er litt på etterskudd i blogglesing i dag, men får ta det igjen etterhvert 🙂 Godklem til deg fra meg <3

    4. frodith: Tusen takk 🙂 Ja, det blir jo på en måte hjelp til selvhjelp. Bare at jeg begynte min egen selvhjelp før jeg fikk proff hjelp. Og det er jo stress vi snakker om her, som sliter ut både mentalt og fysisk. Så det var godt å høre at jeg har gitt meg selv drahjelp med de aktivitetene jeg har begitt meg ut på 🙂

      Ja, jeg er sterk. Det har jeg bevist for meg selv, og optimistisk også. I alle fall nå. Men uansett, så er jeg alltid på en eller annen måte positiv. Jeg klarer som regel å finne noe positivt, som kan løfte meg. Det er nok derfor de tunge stundene mine ikke er så veldig lange lenger. Jeg har lært meg et par triks og tre 😉

      Jeg håper vi alle får en megasuperflott sommer som løfter oss til nye høyder 🙂 Klemmer <3 <3

    5. Nå er jeg ikke redd for tannleger..har faktisk sovna i stolen der. Og til legen er jeg eet naut.. får jo høre i forkant og etter kant.. at jeg aldri får sagt det jeg skulle sagt. 😛 Men jeg unner de som virkelig trenger omsorgen fra de offentlige helseinstitusjoner.. at de stiller opp som du opplevde A:)

    6. dedicat: Sovna i stolen faktisk 😮 Kjenner at det er noe jeg aldri kunne fått til 😉 Ikke uten narkose i alle fall 😉
      Jeg har også slitt med å få sagt alt til legen. Men nå har jeg blitt flink med å skrive en liste, som jeg selvsagt tar med meg, der står alt jeg burde si. Så det er kanskje derfor det begynner å bli orden i helsesakene mine etterhvert 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg