Jeg bor i et hus som er bygget rundt 1960. Det er et stort hus, som er delt inn i to leiligheter.
Dette bildet ble tatt i 2009. Det er gjort visse oppgraderinger siden den gang.
Jeg bor i den nederste leiligheten, og disponerer også hagen.
Saken er, at i dette huset, er det ikke noe som heter lydisolasjon. Ikke enda i alle fall. Men planen er at det skal bli 🙂
Da jeg flyttet inn, visste jeg ikke dette. Men fant etterhvert ganske fort ut, at her var det greit å være litt fleksibel, og ha litt tålmodighet.
Hun som bodde i leiligheten ovenpå, var enslig, og jobbet nattskift. Så langt gikk det greit. At jeg hørte litt lyder om dagen, plaget meg ikke nevneverdig.
Men jeg fant etter en stund ut at siden hun hadde en nattjobb, hvor hun selvsagt ikke jobbet hver natt, så hadde hun likevel en veldig forstyrret døgnrytme. En helt annen døgnrytme enn meg.
Jeg tror også at jobben hennes var ganske tøff. Hun så nok døden alt for mange ganger. Og dette preget henne nok, og hun var nok ikke alltid helt edru når hun var hjemme.
Det ble i alle fall etterhvert mye rot og vas, og ikke minst bråk når hun var hjemme. Og nettene, da var hun som regel våken, og levde livet sitt. Mens jeg forsøkte å sove.
En person som drikker, eller på annen måte ruser seg, glemmer å ta hensyn. Noe jeg fikk lide for, i flere år. Men jeg, er jo tålmodigheten selv, dessverre. Så jeg sa ikke så veldig mye. Det hendte at jeg forsøkte å få henne til å roe seg. Men for døve ører. Det hendte jeg sa til henne i edru øyeblikk, at det kunne være greit å dempe seg litt om nettene. Men, for døve ører. Hun lovet forbedring, men den kom ikke.
Det gikk så langt at da hun en dag kjørte ned gjerdet mitt i fylla, fikk jeg nok. Etter det var vi ikke på talefot. Så gikk det litt over et år, og endelig fikk jeg vite at hun skulle selge leiligheten og flytte.
Det kunne ikke kommet mer beleilig. Jeg holdt på å bli gal av det kvinnemennesket.
Jeg var litt nervøs for hvem som ville komme inn. Og fryktet en utenlandsk storfamilie. Vel, det kom inn en utenlandsk familie. De flyttet inn i månedskiftet desember/januar.
Familien er fra Litauen. Et ungt par med en liten babydatter.
Til tross for at det er flere lyder fra dem, på dagtid, så er det i alle fall stille om nettene. Og det har vært en STOR forbedring for meg som sliter med utmattelse og diverse. De er samarbeidsvillige, og vi har snakket om å legge inn lydisolasjon mellom leilighetene. Den dagen ser jeg frem til. Men sliter ikke så enormt nå, som jeg gjorde da det bodde en enslig gal dame der 😉
I påsketider reiste de hjem til familien sin på besøk, og skulle være borte i ca. 5 uker. Det har vært så stille, at det nesten ble litt ensomt.
Og i morges, så tidlig at jeg ikke orket å se på klokken engang, registrerte jeg at de kom hjem. Så nå er det slutt på freden.
Men, jeg gleder meg likevel jeg. For nå tenker jeg at jeg skal bli litt kjent med dem, og kanskje få et godt naboskap, endelig 🙂
Jeg foretrekker normale familier med babyer som gråter, enn eldre damer som drikker og herjer på 😉
Så nå er det tilbake til dagliglivet 🙂
#naboskap #fred #ro #stillhet #bråk #uro #baby #leilighet
Det å bo i leilighet er jammen på godt og vondt 😉 Her er jeg enig med deg i at det er jo bedre det er litt “dagligbråk” enn på natta. Når man sliter med nattesøvn finnes det jo ikke noe verre enn at man blir utsatt for bråk utenfra!
Så bra at du ser positivt på de nye naboene, og vil bli kjent med dem. Det blir jo en helt annen stemning av det, og kanskje lettere å si fra om det er noe som plager deg?
Nyt dagen fine du <3
Fruemmel: Ja, daglig bråk er noe helt annet enn det nattlige. En liten periode måtte jeg holde ut med babygråt om natten. Men det ble jeg vant til. For det er en naturlig lyd på en måte. Og i tillegg var det godt å vite at babyen ikke var mitt ansvar 😉
Jeg gleder meg til å bli kjent med naboene mine jeg. Vi må nesten det, for å kunne ha et godt samarbeid om huset 🙂 Og de virker hyggelige og greie. Så tror helt sikkert at det skal gå bra 🙂
Nyt dagen du også, kos deg med det du har <3
Den dama som bodde der før hørtes slitsom ut ja. Og når det ikke går an å snakke til de heller så blir det helt håpløst.
Hørtes mye bedre ut med de nye ja og nattero 🙂 Vi har bare hyggelige og rolige naboer og ikke tilegg 1,7 mål tomt. Vi har bygget oss inn med vegger, busker og trær, så vi er veldig skjerma 🙂
Ha en fortsatt riktig fin dag 🙂
Helt enig, jeg kan tåle en del på dagen, selv om NOEN gjør mer ut av seg da også enn andre…Og det kan være LITT slitsomt…Men når folk lager bråk på natta blir jeg helt fortvilet,for det går ikke uten søvn.. Og tydelig at det er folk som ikke tenker på andre, når man sier fra og ting ikke endres. Men nå får du vel en fin familie der da. Men sikkert lurt med isolasjon 🙂 Men det gjør vel en hus-eier? For du eier ikke den ene delen? 🙂 Ha en fin dag <3 klemmer <3
Åse Helen: Ja, det ble ytterst slitsomt etterhvert. Og spesielt på slutten. Det hender jeg møter henne i butikker, og da later jeg som jeg ikke ser henne. Og det til tross for at hun skylder meg nesten 1500,- også. Jeg orker bare ikke den dama der. Vurderer å benytte meg av fri rettshjelp, men man skal jo liksom være litt våken og opplagt da også. Og jeg er ikke helt der enda 😉
Høres godt ut å være litt skjermet. Både fra mennesker og vær og vind 🙂 Da er det bare å nyte 😀
Ha en fortsatt strålende dag du også <3
frodith: Ja, bråk og uro på dagen kan også være sjenerende. For som du sier, noen gjør mer av seg enn andre. Men i mitt tilfelle nå, går det nok i normalen 🙂
Og jeg eier min leilighet, jeg og banken 😉 Men mest jeg 😉 Så derfor ligger det ansvaret om isolasjon på meg. Men tror vi kanskje skal komme til en overenskomst etterhvert. For min del mangler jo den økonomiske biten. Men når den er i orden, så skal det nok bli bedre tider 🙂 Gleder meg til det 🙂
Ha en super dag fortsatt du også <3
Klemmer godt <3
Jeg har bare bodd i leilighet en kort periode i livet, mens jeg jobbet i Asker på slutten av seksti og begynnelsen av sytti tallet. Vi hadde sokkeletasjen, og huseier bodde over oss. Han var danske og kjempetrivelig. Men den fela han aldri lærte å bruke, den glemmer jeg aldri. 🙂 Jeg håper det blir en ordning for deg, for det må være slitsomt å bo på den måten. 🙂 Lykke til og ha en fin ettermiddag 🙂
ojoj …Ikke noe morro og oppleve slikt, heldigvis bor vi i eget hus, naboer jepp, men roligt, takk og pris 🙂 Lykke til med nye naboer 🙂
dedicat: Hehe….en sånn fele har heldigvis jeg sluppet å stifte bekjentskap med. Men finnes jo mye annet fælt også 😉
Er helt klart greiest å bo i eget hus. Misunner deg der må jeg si 😉 Men alt går, det gjelder bare å tilpasse seg i de fleste tilfellene 🙂
Tusen takk, og en fin kveld til deg 🙂
rundtomkringtrorjeg: Nei, det er ikke like idyllisk alltid, men går nå greit på det jevne. Eget hus skulle jeg gjerne hatt, men det er jo ikke alltid at naboene er så greie likevel. Men i de fleste nabolag er det nok fred og fordragelighet tenker jeg 🙂 Tusen takk for det 🙂