SÅRBART

Jeg har jo nevnt i flere innlegg, at jeg er medlem av en Vennegruppe på Facebook. I denne Vennegruppen, er det også en singelgruppe. en turgruppe, en fotogruppe, osv. Jeg er medlem av de også.

Innimellom arrangeres det aktiviteter. Enten en tur på byen, kino, middag, tur, fotokurs….ja, forskjellige ting i de forskjellige gruppene.

Jeg har jo etterhvert blitt kjent med flere andre medlemmer av disse gruppene. Siden jeg faktisk er med på ting iblant. 
Noen av disse er gjerne folk som har en eller flere ekser i gruppene også. For det er virkelig kjekke grupper å være med i. Veldig sosialt og givende.

Men så blir det litt sårbart da, hvis man har en eks som også er med. Eller en man har funnet der, og så brutt med igjen. Sånne tilfeller.

For forholdene i gruppene er jo såpass små, at man risikerer jo å møtes igjen, eller i alle fall å se hverandre igjen. Fordi man gjerne går på de samme arrangementene. Og da blir det fort litt sårt, kanskje ikke for begge parter, men ofte for den ene. Helt til tiden har gått såpass langt, at man har kommet over smerten.

Noen ganger har jeg kjent på den følelsen. At jeg ville gå på et arrangement, og håpet at den og den vennen også kunne være med. Men så viser det seg at noen av vennene ikke kan være med på akkurat DET arrangementet, fordi eksen deres har meldt seg på først, og da vil det bli for sårt og umulig. Fordi de har avtaler kanskje, om ikke å gå på de samme arrangementene.

Tanken slår meg da, som veldig trist. Fordi mine venner tapte kappløpet om å melde seg på arrangementet. Og dermed var det eksen deres som bestemte for dem hva de ikke kunne gjøre og være med på.

En tanke grusomt synes jeg. For takhøyden bør være god nok til at begge skal kunne gå på enkelte ting samtidig, uten å risikere å måtte sitte ved siden av hverandre. Det er jo ikke alle arrangementene som er små. Det er jo noen store også.

Men litt av greia er vel at den ene ikke orker å se at den andre flørter med noen, osv. Fordi ting kanskje er så ferske enda. Så akkurat den har jeg jo forstått. Men trist likevel. For noen ganger har jeg da følt at eksen til mine venner, også bestemmer over meg, siden mine venner ikke kunne være med akkurat da.

Men sånn er det jo bare.

Jeg hadde jo i grunnen aldri forestilt meg at jeg skulle komme i en sånn situasjon selv. For jeg har jo ingen eks der.

Men jammen har jeg kommet i en lignende situasjon, som er rimelig ubehagelig likevel synes jeg. Og nå får jeg merke på kroppen hvor sårbart ting faktisk er i de små miljøene. Jeg kunne ønske meg at flere var med på arrangementer. Men de fleste medlemmene er sofaslitere. Det er noen faste som pleier å gå ut og være med på arrangementer. Og da blir det jo ikke så mange, at man kan gjemme seg i mengden på en måte.

Ikke at jeg føler behov for å gjemme meg. Men etter en samtale i går, fikk jeg absolutt et behov for å overhodet IKKE være med på arrangementer på en stund. Jeg føler meg litt latterliggjort faktisk. Og det er ikke noen god følelse. Og det er fordi forholdene er så små og oversiktlige, og sårbare.

Det skulle faktisk være to arrangementer denne kommende helgen, som jeg hadde lyst å være med på. Og med litt godvilje, gikk det an å få med seg begge. De er begge på fredagen. Det ene var et arrangement med middag, og det andre var ut på byen.

Jeg hadde lyst å gå på middagen, fordi det da er en anledning for meg å spise, og jeg spiser gjerne litt bedre når jeg er i hyggelig lag. Hjemme alene, blir det så som så med inntaket av mat. I tillegg så er jeg nettopp alene denne helgen, og så det som en gyllen mulighet til å komme meg ut.

Men så dukket noe annet opp, avslutningen for Videregående, og jeg tenkte at det måtte jeg jo få med meg, siden min sønn er avgangselev. Og det krasjet med middagen. Dermed meldte jeg avbud til middagen.

Så var det jo det neste arrangementet, som ikke var så tidsbundet. Der tenkte jeg at jeg kunne gå etterpå. Hvis jeg var i form til det. Det er et arrangement for single.
Etterhvert som jeg har fått tenkt litt, fant jeg ut at jeg ikke egentlig hadde lyst å gå. Pga. han jeg liker så godt, også skal være der. Ikke at DET er noe problem. Vi har et helt godt og avklart vennskap. Men mine følelser er der jo enda. Og det å se han, kanskje sammen med en annen dame, visste jeg ville gjøre vondt. Og jeg så at et navn sto på gjestelisten, som jeg forbinder med han. Og dermed ble lysten til å være med, redusert til at jeg kanskje stikker innom døra en liten tur, bare for å hilse på alle sammen. 

Den tanken hadde jeg, helt til i går.

Da fikk jeg vite ting som var blitt sagt om meg, når jeg var i mitt mest forelskede modus. Og ikke klarte å skjule det.

Jeg kjente at den sved. Og momentant fant jeg ut at jeg IKKE skulle gå overhodet på det arrangementet. Ikke før alle har glemt hvem jeg er.

Jeg er veldig lett å såre. Det er min hemsko i livet. Og nok en gang, takker jeg for at ærligheten banket på min dør. Sånn at jeg fikk vite om det. Da vil jeg i alle fall slippe å være i fokus som “hun stakkars, som ble vraket“, med alle flirene det medfører.

Så nå er det plutselig jeg som sitter der, som den sviktende vennen, som holder seg borte fra arrangementer, fordi noen andre er der som jeg ikke har lyst å møte på. Fordi jeg er feig. Fordi jeg er sårbar. Fordi jeg ønsker godt for alle, men ikke vil risikere noe vondt for meg selv.

Jeg burde jo heve meg over det. Men jeg er såpass lei meg, at jeg vet jeg ikke er sterk nok enda. Ting er for ferske.

Greia mi er ikke at jeg ikke orker å se han, eller han og en annen. Jo, det svir litt, det skal jeg innrømme. Men likevel så er ikke det så vanskelig som det kan høres ut. Det som er vanskelig, er møte på dem som hvisker og tisker. DET vil jeg ikke takle så bra. For jeg aner jo ikke hvem det er. Jeg har ikke bedt om navn. Det spiller ingen rolle hvem det er. Rykter sprer seg jo fort.

Så da blir det hjemmehelg på meg 🙂

Jeg er glad jeg kan være venn med han. Men det er ikke alle sammenhenger det vil passe like godt for meg å være tilstede i, selv om vi er gode venner. Så da velger jeg å trekke meg ut. Så er jeg i alle fall ikke i veien 🙂

Men faktisk, helt siden i går, har jeg grublet på om jeg like gjerne skal gjøre kort prosess, og melde meg ut av hele sulamitten? Da vil jo ikke dilemmaene melde seg overhodet.
Så det skal jeg gruble på videre, til over helga. Så får jeg ta en veloverveid avgjørelse da tenker jeg 🙂 Jeg tror faktisk ikke jeg vil bli særlig savnet heller, om jeg ikke er med på noe. Så sånn sett spiller det jo liten rolle. Alle er så utadvendte og har det så kjekt. Kjenner så mange. Mens jeg er den rolige, som ikke kaster seg for langt frempå, og ikke blir lagt merke til så veldig. Bortsett fra når jeg forelsker meg. Og det vil jo ikke skje igjen på ekstremt lenge. Der er jeg i alle fall ganske så sikker! For noe sånt vondt og vanskelig gidder jeg ikke å ha en reprise på. Det tåler jeg ikke 😛

Ha en god natt 🙂 

 

#sårbar #rykter #forelskelse #smerte #brudd

12 kommentarer
    1. Noen ganger er det greit “å sove på det”. Jeg kjenner meg så igjen i den “nå trekker jeg meg ut av alt sammen”- følelsen. DEN har jeg hatt noen ganger gjennom livet. Det er gjerne ikke DA man skal ta drastiske avgjørelser eller oppgjør. Kanskje ser du annerledes på det om noen dager – kanskje ikke. Uansett så har du da gitt det litt tid.
      Vi er vare på å bli snakket om alle sammen. Av og til bør man vurdere om det er riktig å være Den Ærlige Budbringeren. Enkelte ganger kunne jeg godt ha tenkt meg å sluppet å få høre det om har “blitt sagt” om meg. Det har nok vært velment, men det har ofte gjort mer skade enn gagn. Jeg tror de aller fleste av oss en eller annen gang har “snakket om” en annen. Egentlig bør vi jo ALDRI snakke OM noen…. med mindre det er udelt positivt,men det tror jeg ytterst få klarer.. Noe å tenke på for oss alle. Det er dine tanker om situasjonen som avgjør hvor sårende den vil oppleves. Jeg skjønner at det er vanskelig å se det akkurat nå. Ønsker deg ei God Natt! 🙂

    2. Så vondt det er å være så sårbar… Men dette er jo fine deg <3 Dette er dine tanker og følelser, og det er vel aldri lurt å ta beslutninger når man er såret. Baksnakkingen slipper man dessverre aldri unna, men som du sier, det går jo over, og da er det noen andre det gjelder.
      Hva med å vente til alt det vonde er over før du melder deg ut av gruppene? Det virker jo som om disse gruppene gir deg noe godt <3

    3. Jeg har ingen veldig gode råd å gi deg, men du behøver vel ikke melde deg ut av ‘sulamitten’, men ta en pause til du føler at du er klar til å delta på noe igjen 🙂 De som virkelig savner deg tar sikkert kontakt, hvis ikke, da er det vel ikke så viktig for dem eller deg. Hvordan vet du at du blir baksnakket? Den som eventuelt har fortalt deg hva andre har sagt er ingen god match for deg nå, og vedkommende har kanskje laget en fjær til fem høns osv..Å møte ekser med ny dame er vanskelig, ikke for han, men for deg, men sånn er livet. Vi har jo kommet i den alderen at det kan bli mange ekser etter hvert, men i vår vennekrets takler de det utmerket, moderne gjeng, det er nesten verre for oss gifte som skal holde styr på alle nye navn 🙂 Ønsker deg en fin dag og nyt sommeren hvis du har den, her er det meldt 24 grader i dag og jeg har fri, solsenga neste 😀

    4. Du vil helt sikkert bli både savnet og er ønsket Eva. Men at du føler deg sårbar er det mest naturlige her syns jeg….du har bydd fram det vakreste du har. Og du gjør det igjen, det er jeg helt sikker på…for du tåler det. Når tiden er der. Nå skal du videre og bli hel etter denne opplevelsen.
      De som “hvisker og tisker” kan en ikke få kontroll på…og gjør de det, så er de egentlig ikke noe å bry seg om. Men veit det ikke er en lett tanke og gjøre til realitet. Men det er ingen ting å tiske om, jeg blir bare oppgitt.
      Leit etter det som er godt for deg, om det er slik eller slik, for det er det du trenger nå. Se etter det vakre, kast vekk tankene som bygger deg ned.
      God klem til deg <3

    5. Man har lett for å bry seg om hva andre sier og mener ..dessverre…og du er vel kanskje ekstra sårbar etter det jeg forstår…
      Jeg fatter uansett ikke hvorfor enkelte skal “slærve”negativt om andre..og man trenger ikke fortelle alt man har hørt til den det gjelder om det ikke kan komme noe positivt ut av det 🙂 Som flere her sier..la det bero litt og finn ut om du vil slutte eller fortette å være med på disse sammenkomstene…Men jeg er sikker på at du vil bli savnet om du ikke er der…du har nok mer betydning for andre enn du tror selv :)) Klemmer <3

    6. karidansen: Ja, jeg har jo gjort såpass mange erfaringer i livet, at jeg vet jeg må gi det litt tid, sove på det en stund. Fort gjort å gjøre noe overilt når man står midt oppi det. Så ja, gir det enda litt tid. Og det har gått greid, helt til i dag. For jeg landet på at jeg kan være der, og være med på noe, men for det meste være passiv.
      I dag er jeg igjen der at det kanskje er lurest å forsvinne derfra. Men…det er selvtilliten min som snakker. Og den er ikke så veldig høy.

      Jeg er jo veldig glad for at vedkommende var ærlig jeg. Jeg synes jo det er ok å vite sånne ting. Men klart, det setter jo en stoppe for enkelte ting. Og jeg vil heller det, enn å plutselig stå i en situasjon, og finne det ut på den måten.

      Jeg vet at jeg er lett å såre. Samtidig, så synes jeg det er viktig på en måte, å gå videre. En vakker dag slipper det jo taket. Men så handler det også om hva slags type situasjon det handler om. Her snakker vi om hjertet mitt. Og det er nok det mest dyrebare jeg har. Jeg har så og si lukket det nå, for alle som skulle være interessert. Og det er jo der jeg sliter så veldig. For hvis jeg lukker det helt, så vil jeg ikke la meg såre så lett. Men jeg ønsker å ha følelser fortsatt. Jeg ønsker ikke å bli kald. Det har jeg vært alt for lenge, før jeg åpnet opp. Nå er jeg iferd med å bli det igjen. Men som jeg sliter med å komme meg ovenpå med helse og alt annet i livet, så sliter jeg med å beholde følelsene 🙂 Så da får jeg heller bare la meg såre 🙂

      Og tingene går sin gang. Akkurat som en vanvittig Berg og Dalbane 😉

      Håper du har en fin helg 🙂 Ønsker deg en flott lørdag <3

    7. Fruemmel: Ja, det er grusomt å være sårbar. Og samtidig så viser det bare at man har følelser, noe jeg jo gjerne vil ha 🙂 Men som du sier, ikke noe lurt å ta beslutninger når man er såret. Så det gjør jeg heller ikke, denne gangen.
      Gruppene har gitt meg mye godt. Men det er jo på en måte litt overfladisk også, det fikk jeg en følelse av i går. Så jeg vurderer situasjonen fortløpende 🙂

      Ha en superfin lørdag <3

    8. Siss: Nei, jeg melder meg ikke ut av “sulamitten” riktig enda. For jeg vet nok at mye vil bli et savn om jeg skulle melde meg ut. Men likevel så er livet en skikkelig rollercoaster for øyeblikket, og jeg vingler veldig med om jeg skal melde meg ut eller ikke. Men tar ikke noen avgjørelse tror jeg, før jeg har stabilisert følelseskarusellen littegranne.

      Den som fortalte meg disse tingene, regnet nok ikke med at det skulle gjøre sånt inntrykk på meg. Så det ble sagt i all uskyldighet. Og jeg smilte og lo da det ble fortalt, men inni meg sved det. Men jeg er jo glad for å vite sånt. Jeg synes ærlighet er noe man kommer lengst med.

      Nå kom han jo ikke så langt som til å bli min, så da er han heller ingen eks. Men det svier jo like godt uansett. Og ikke vet jeg om hun er ei han dater eller kun er venn med. Men akkurat nå sliter jeg med tankene om akkurat det. Det å ikke vite, og det at jeg så gjerne skulle ønsket ting litt annerledes. Men på sikt vil det nok gå greit. Da skal jeg nok takle det. Samme hvilket utfall det vil få.

      Ja, jeg kan tenke meg at det sikkert kan være litt forvirrende når det blir så mange nye å forholde seg til. I min vennekrets har det vært svært lite med det. Et par stykk som er skilt og gift eller samboere på ny. Det er JEG som er den som ikke har funnet noen å slå meg til ro med. Og sannsynligvis ser det ikke ut som at det vil komme til å skje heller. Det er alt for mye rot og vas i mitt liv ser det ut som 😉

      Ja, her har vi hatt 20 grader i går, var nydelig. Kunne gå uten jakke til langt utpå kvelden.

      Kos deg masse videre, og nyt hver sommerstråle som ankommer 🙂

    9. BforB: Jeg er vel nokså usikker på akkurat det. Men joda, jeg vet at det er min selvtillit som snakker. Og den er ikke alltid spesielt høy. Når livet butter imot, så blir jeg uvesentlig og uviktig.

      Jeg er i ferd med å lukke meg igjen. Men jobber veldig for å ikke gjøre akkurat det. Så tvinger meg selv ut. Føler ikke tilhørighet noe sted for tiden. Det er kjempevondt. Føler at jeg lever utenfor, samme hvordan jeg snur på alt sammen. Men jeg har i alle fall barna mine. Der vet jeg at jeg hører til 🙂 Selv om de begynner å bli store, og løsriver seg litt 🙂

      Hvisking og tisking kan man ikke gjøre noe med nei. Man får aldri kontroll på det. I mitt tilfelle er kombinasjonen med en evt. ny dame, det som gjør hviskingen og tiskingen så vanskelig. Men ellers så får de si hva de vil. Jeg får heve meg over det, når jeg har kommet meg litt ovenpå igjen. Det er fristende å være med på ting. Men jeg MÅ tenke på meg selv akkurat nå. Jeg MÅ være litt fornuftig. Så da er det bedre å bare møte noen få om gangen, eller en og en. Da blir jeg mindre sårbar, og mer “viktig”.

      Så jeg sliter fryktelig nå. Men det er som det er 🙂

      Tusen takk for klemmen, og gir en god klem tilbake <3

    10. annebe: Jeg har vært sårbar helt siden mine barndomsår, da noe skjedde, som nok har formet meg en smule i følelsesveien.

      Ja, det er alltid noen som skal snakke om andre. Vi er jo sånn vi mennesker. Når vi ikke har noe positivt selv, så passer vi på å snakke negativt om andre. Kan i alle fall virke sånn. Så jeg tipper det bunner ut i misunnelse og sjalusi, det som har skjedd her. Ofte er det nok sånn.

      Jeg tror av og til at det beste hadde vært om jeg ikke var med i noe, og heller murte meg inne hjemme. Men, jeg er jo her, og vil jo også ha et liv 😉 Men om andre enn familie ville savne meg, det er jeg faktisk litt usikker på ja.

      Tusen takk for innspill. Travel dag i dag, så må svare flere kommentarer senere 🙂
      Ha en herlig lørdag 🙂 Klemmer tilbake <3

    11. Takk for det! Ja, i perioder har vi behov for å stenge av. Akkurat nå har du det, og det er forståelig, men det er ikke noe som vil vare evig. Jeg har begynt å komme dit at jeg er i ferd med å åpne opp bittelitt igjen. Jeg ønsker ingen kjæreste nå, men jeg ser at jeg ikke har godt av å isolere meg og være Den Ensomme Ulven i så stor utstrekning som jeg har vært. Det er “trygt”, men det er også en viss stagnasjon i det. Jeg begynner å kjede meg litt…og det velger jeg å ta som et godt tegn. 😉 Ønsker deg ei riktig god helg! Jeg skal snart på jobb, og gleder meg. Koselig å jobbe i bolig på en lørdagskveld. Da steller vi til litt ekstra! Klem! 😀

    12. karidansen: Vi trenger alle, gode følelser. Både å få og gi. Og det er jo der jeg selv sliter nå, med ikke å lukke helt igjen. For det er ikke sånn at jeg ønsker meg en kjæreste på død og liv. Men jeg har ikke lyst å stenge ute absolutt alle muligheter heller.
      Og det er godt å ha noen å dele med, om muligheten skulle by seg. Så jeg har jo kjent ganske mye på den der “kjede seg” følelsen. Den man får når man er alene, alltid.
      Og det å isolere seg for mye, det kan man sikkert bli litt sær av. Og det er jo heller ikke så bra 😉

      Så koselig det høres ut, med jobben din. Det gir noe å lage det trivelig for andre 🙂

      Ha en fortsatt fin lørdagskveld 🙂 Og god klem tilbake 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg