Min sønn, Daniel, ble nettopp 19 år.

Dagen før bursdagen, bestemte vi oss for at vi skulle ta en tur til Prekestolen.

Daniel hadde aldri vært der før, og jeg var der for første gang sist sommer.

Dagen opprant, og så ikke så aller verst ut. Men jeg ønsket meg at det var litt mer sol. Men det ønsket ble aldri oppfylt. Likevel for sikkerhetsskyld, smurte jeg solkrem i ansiktet. For her på denne kanten av landet, må vi være forberedt på det meste når det gjelder været.

For å komme til parkeringsplassen til Prekestolen, har vi en god kjøretur foran oss. Og vi må en kort fergetur også.

Vel fremme, fikk vi parkert, og gjorde oss klare til å gå.

Vi hadde pakket med nistepakke, litt kjeks, masse vann, og litt brus. Og sitteunderlag hadde jeg også husket å pakke med. For ikke å snakke om kameraet. Turen måtte jo foreviges og dokumenteres.

Forrige sommer, brukte jeg og en venninne 2 timer på turen opp. Og 2 timer ned igjen.

Bildet her viser at det er det som er normalen, 2 timer hver vei. Det viser også anbefalt skotøy 😉 Og ikke minst, hva som ikke er anbefalt 😉

Prekestolen ligger i Ryfylke. Og som du ser av bildene på tavlen, er det flere dramatiske naturperler i dette området.

Vi er endelig klare, og følger skiltet, som viser retningen bort fra parkeringsplassen.

Langs hele veien er det merket med røde T‘er, og etterhvert også avstand frem og tilbake. Så vet man hvor langt man har gått, og hvor langt det er igjen.

Veien går mye oppover. Det blir litt klatring, litt opp og litt ned, men mest opp.

Det fine med å gå til Prekestolen nå de siste årene, er at det er laget til trapper på de verste partiene. Tidligere var ikke denne trappen her. Da var det bare en smal sti opp en steinrøys. Men flinke Sherpaer fra Nepal, har bygget en bred og fin trapp, for å gjøre det lettere for den store massen av mennesker å ta seg oppover og nedover.
En artikkel om Sherpaenes jobb med trappene, kan du lese HER. 

Noen av trappetrinnene er ganske høye, noe som gjør det litt tyngre for meg, siden jeg ikke har så lange ben. Men likevel er høye trappetrinn å foretrekke, fremfor en ujevn steinrøys.

Her er et parti uten trapp. Men det var ikke så vanskelig å forsere.

Enkelte plasser var det litt flatere grunn. Gjerne over myrområder. Men her er bygget en sti, sånn at man kommer seg tørrskodd over. Her fant vi ut at noen hadde kastet ned mynter (1-kroner).

På dette tidspunktet hadde det begynt å regne. Men vi hadde regnjakke med, og var gode og varme etter en del klatring.

Noe av løypa går også over berg. Og her og der var det bygget små varder.

Her kan vi se hvor langt vi har gått, og hvor langt vi har igjen.

Etterhvert smalner stien, og vi kommer til flotte utsiktspunkter.

Magisk utsikt ♥

Et av utsiktspunktene viser at noen har slått opp telt og campet rett ved et stort stup. Og på bildet her er det også en person helt ytterst på kanten. Ikke 10 ville hester, eller 10 millioner kroner, skulle fått meg til å campe akkurat der. Eller jo, kanskje 10 millioner kroner. Men under sterk tvil!

På enkelte steder er stien så smal, at det er laget gangbro for at det skal være trygt å komme seg over. Det er ikke for folk med høydeskrekk dette her altså….Men konstruksjonen er sterk, og boltet fast, så det kan i grunnen ikke være tryggere noe sted tror jeg 🙂

Nå er vi ikke langt unna målet. Det ser smalt og utrygt ut, men føltes ikke så ille da vi gikk der selv.

Endelig er vi i mål ☺

Det er ganske mektig å se klippen, både på bilder, og ikke minst i virkeligheten. Og jeg følte stolthet over at jeg klarte å ta turen, nok en gang. Og det aller beste, jeg merket stor fremgang. Ikke bare er jeg maaaange kilo lettere, men jeg er også mye mer fysisk trent. Og turen opp tok 1 time og 40 minutter. Altså 20 minutter kortere enn sist sommer.

Veldig fornøyd med å bli avfotografert foran Prekestolen for andre gang i mitt liv ♥

Og med den mektige Lysefjorden i bakgrunnen, ser det nesten ut som at vi står foran et stort maleri.

Vi var tross alt heldige med været. Det kunne vært mye verre. Litt regn på deler av turen, men god temperatur. Vi merket likevel at da vi satte oss ned på platået, for å spise, så ble det litt kjølig. Men det er kanskje ikke så rart, når man plutselig sitter stille etter nesten 2 timers bevegelse i jevnt tempo, hvor vi har opparbeidet en god del varme og svette 🙂

Det er omtrent 600 meter ned til fjorden.

Til slutt en liten mor og sønn selfie 😀

På nedturen igjen fryktet jeg at jeg skulle få veldig vondt i knærne. Men like før vi satte i gang, kom jeg på at jeg hadde tatt med Ibux. Og jeg valgte å ta en som forebyggende.
Nå vet jeg ikke om det var den som gjorde utslaget, eller om det er vekttapet som gjorde det, eller kanskje en kombinasjon, men jeg klarte å gå ned uten å komme i det totale smertehelvete. Jeg kjente jeg hadde knær, men smertene var minimale.

Og vel nede, kunne vi konstatere at turen tok 1 time og 20 minutter. Nesten ikke til å tro. For forrige sommer brukte vi omtrent 2 timer på den samme turen. Men da hadde jeg jo mye større smerter, og trengte mange flere pauser. Dette er en forbedring så stor, at jeg nesten ble litt svimmel av resultatet. Og det var gøy å sammenligne de to turene. 

En annen ting som var gøy, var at sist sommer da jeg gikk turen, ble vi stadig forbigått av andre. Hele tiden faktisk. Denne gangen opplevde jeg at det var vi som gikk forbi. Ok, noen gikk forbi oss også. Men vi gikk forbi flest 🙂 Det hadde jeg aldri trodd før vi startet. Og det var veldig kjekt å oppleve det også. Selv om det i seg selv ikke var noe mål. Målet var en fin tur, samme hvor fort det gikk.
Og det hadde vi.
Mor og sønn er begge glade og stolte over at vi tok oss tid til denne opplevelsen sammen.

 

Har du vært på Prekstolen?
Kunne du tenke deg å gå dit?

 

#prekestolen #preikestolen #tur #fjell #utsikt #klatring #trapper #sherpaer #utfordring #fysisk #ryfylke