Jeg tenker jo av og til at ukene mine ikke er så mye å skryte av. Jeg er inne i en utmattet periode nå, og orker svært lite, ergo så skjer det lite i livet.

Men når jeg begynner å tenke gjennom uken, så har det jo skjedd en del likevel, innimellom 🙂

For det er jo ikke sånn at jeg bare ligger der, på sofaen, eller i senga, og føler meg dødssliten. Selv om jeg gjør en del av det også. Men innimellom så er jeg jo med på ting også.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det blir så som så med husarbeid for tiden. Været har jo virkelig vist seg fra sin beste side, og både hus og hage har fått være i fred fra meg. Når det ikke er overskudd og energi, sorterer jeg sånn at energien blir brukt på ting som ikke handler om jobb. Heldigvis har jeg en datter som hjelper til litt. Og som da gir meg muligheten til å gjøre andre “viktige” ting, som å gå tur, og være sosial. Sønnen min er ikke hjemme, ellers skulle han også fått tatt i et tak.

Forrige helg var jeg ute med Venneklubben. Det resulterte dessverre i at jeg skadet en fot. En dansefot 😛 Ja, for jeg danset litt. Og det burde jeg nok ikke gjort når jeg er i denne formen. I alle fall ikke med vin innabords, og da danse med en annen som også hadde alkohol innabords. Tror jeg får holde meg borte fra dansegulvet i sånne perioder.

Foten fikk hard medfart da min dansepartner brått slapp taket i meg, og jeg snublet og falt overende. Så sikkert urkomisk ut. Men det så ikke ut som noen la merke til det engang. Men i ettertid fikk jeg i alle fall et meget stort blåmerke på leggen. Det dekker halve leggen faktisk. Og har gjort skamvondt, både å gå, og når noe kom borti. Faktisk så vondt, at jeg ikke har kunnet ha på skikkelig bukse. Så jammen godt det har vært shorts- og skjørtevær de siste dagene 😀 

Det å gå tur, fikk jeg jo da 2 grunner til ikke å gjøre. Den ene var den vonde foten, den andre var den totale mangelen på energi. Likevel karret jeg meg ut på tur på onsdag, da varmen kom. Da følte jeg behovet for å bevege meg igjen. Men formen var elendig.

Jeg bestemte meg for å ta turen til Ulvanuten, 15 minutters gange fra hjemmet mitt.

På den turen merket jeg tydelig at når jeg er skikkelig utmattet, sø føles det som at jeg ikke har beveget meg på flere år. Da blir jeg tungpustet selv om jeg går på flat vei, og høres ut som jeg løper maraton omtrent. Skikkelig ille. Mens når jeg har en bedre dag, så er det jo ikke noe problem å gå i oppoverbakke i timesvis. Det ville jeg altså ikke klart denne dagen. Det holdt med de 15 minuttene.
Jeg brukte forresten litt mer enn 15 minutter denne gangen. Faktisk måtte jeg ha hele 3 pauser underveis. Også helt unormalt. Og forteller veldig om hvor dårlig dag jeg hadde.

Egentlig burde jeg sikkert ikke gått. Men, det er ikke alltid at fornuften tar til vettet.

Så lenge jeg tok meg god tid, så gikk det greit. Men da jeg kom til toppen, var bena mine som gelé. 
Men på toppen venter jo Store Ulf. Og der er det benk og det hele. Og jeg satt lenge og bare beundret utsikten, lot tankene flyte, og hvilte godt ut 🙂

Samme dagen hadde jeg en annen plan også. Jeg skulle på VG lista i Stavanger. Været var flott, humøret var godt, til tross for den slappe formen. Og jeg fikk til og med solt meg litt, innen vi skulle dra.

Slapp, men i godt humør, skulle jeg ha med datteren min, som skulle møte en venninne. De skulle gå for seg selv på konserten. Jeg skulle møte en venninne selv.

Jaja….Parkeringskaos deluxe. Heldigvis liker jeg å kjøre bil, og heldigvis lar jeg meg ikke stresse av rygging og trange forhold. Men hva hjalp det, når det var omtrent umulig å oppdrive parkeringsplass? Jeg slapp datteren min av, så hun kunne møte sin venninne, mens jeg selv dro videre for å lete etter egnet parkeringsplass. Ikke en lett oppgave.
Min venninne tipset meg på telefon om et parkeringshus, hvor hun hadde sett det var flere ledige parkeringsplasser da hun kjørte forbi. Selv hadde hun parkert en annen plass. Dette parkeringshuset har ikke de mest romslige parkeringslommene. Men det lar jeg meg ikke stresse av. Det jeg lot meg stresse av, var tiden. For nå var jeg virkelig sent ute.

Jeg fikk parkert, la parkeringsbilletten i en trygg lomme i vesken, og hastet meg avgårde.

Og mens jeg hastet avgårde, fisket jeg opp mobiltelefonen min, og satte i gang for å finne ut hvor alle “mine kjære” var hen. Datteren min og venninnen hadde funnet seg en kremplass, heldigvis. De klarte seg fint. Jeg fant en fin plass selv også, litt langt bak, men med fullstendig utsikt til scenen.

Så ringer jeg min venninne. Men i folkevrimmelen er det umulig å finne hverandre, så vi blir stående på hvert vårt sted, og se konserten.

Men hva oppdager jeg når jeg har snakket med min venninne?
Jo, parkeringsbilletten er borte fra sin trygge lomme!!!!! 😮

Et lite øyeblikks panikk griper meg, og stressnivået sendes til uante høyder.
Men ganske fort klarer jeg å roe meg ned med at verste konsekvens er at jeg får en saftig bot jeg ikke har råd til. Og den vil jo føye seg inn i rekken av andre ting jeg ikke har råd til. Men men….Det ordner seg nok. Litt stress og styr. Men likevel…Det går nok bra.

Jeg har kamera med meg, og den beste medisin for å jage bort stress, er å bruke kamera. Og forholdene her er jo bare magiske.
15 000 mennesker utenfor Stavangers storstue, konserthuset, en scene jeg har god utsikt til, sjøen i bakgrunnen, og solen som stråler fra skyfri himmel. Da mangler bare energien jeg gjerne skulle hatt. Men det går jo greit. Jeg gleder meg til konserten.

Legg merke til hvordan menneskemengden speiler seg i glassveggen på konserthuset 🙂

Her nytes “En godt stekt pizza”

Det var en kjekk og varm konsertopplevelse.

På vei tilbake til parkeringshuset, skulle jeg møte datteren min på et avtalt sted. Og mens vi gikk, funderte jeg på dette med parkeringsbilletten. For jeg kan ikke fordra å ringe, og i alle fall ikke til noe annet enn venner og familie. Så dette var noe jeg gruet meg til.

På vei inn i parkeringshuset ser jeg det ligger en parkeringsbillett på bakken, rett utenfor bommen. Inni meg spirer et lite og lysegrønt håp. Kan det være min billett? Den hadde blitt overkjørt noen ganger, men så ut til å være i fin form. Og vi besluttet å gjøre et forsøk på å mate den inn i betalingsautomaten. For klokkeslett og alt så ut til å passe.
Og da kom endelig dagens hell til meg. Det var min billett. Den gikk inn, og opp kom et beløp, som jeg gladelig betalte. Og vi kunne kjøre ut lettet og glade.

Dagen etter gikk jeg tur igjen. Formen var litt bedre denne dagen. Fortsatt utmattet, men likevel ørlite bedre enn dagen før. Da valgte jeg å gå rundt Stokkelandsvannet, som er min favorittrute. Jeg må kjøre et stykke for å komme dit. For det ligger i en annen bydel. Men det er det verdt.

Turen rundt vannet pleier å ta ca. 45 minutter. Denne dagen var intet unntak. Men jeg kjente at jeg slet godt, og ble ganske anpusten. Noe jeg normalt ikke blir på denne runden. Men det var fint vær, og jeg nøt turen 🙂

Dette skulle vise seg å bli årets varmeste dag, hvor temperaturen kom opp i hele 30 grader i skyggen hjemme hos meg, senere på dagen.

Om kvelden, reiste jeg og datteren min inn til Stavanger igjen, for å rusle litt, og ta oss en forfriskning på Starbucks.

Uterestaurantene hadde godt belegg denne kvelden 🙂

I går hadde jeg og datteren min jentedag. Vi dro til Kvadrat kjøpesenter, og senere til Stavanger for å shoppe og kikke. Og i Stavanger endte jeg opp med en ny kjole.

Etterpå gikk vi på Egon, for å spise 🙂 Det var datteren min sitt valg, og jeg er ikke vanskelig å be 😉

Om kvelden skulle jeg og min venninne en tur ut på uterestaurant i Sandnes. Hun skulle kjøre, og jeg var sliten, men hadde behov for å komme meg ut litt likevel. Nyte det vi hadde av sommer. Det er jo sånn denne sommeren, at når det endelig er litt sol og varme, må vi oppleve den til fulle, for det er ikke sikkert resten av sommeren byr på sånt vær.

Jeg iførte meg min nye kjole for anledningen.

Det var hyggelig og beroligende med en tur ut. Vi forflyttet oss 3 ganger, og det ble 3 glass vin på meg. Og vi dro hjem leeeenge før midnatt 😉 Akkurat passe for meg og min form om dagen 🙂

Nå i helgen er det avslapning på gang. Har vært på litt shopping i dag også. Men det var mest for kos, og fordi det er helg 🙂

Jeg tar en dag om gangen. Legger svært få planer, og nyter de små øyeblikkene hvor jeg orker å komme meg ut, og hvor det faktisk er litt sol og varme 🙂

Ønsker alle en fortsatt god helg ♥