I 2 år har jeg vært singel. I 2 år har jeg ikke hatt tanke for menn eller forhold. 2 år tok det meg, å bli ferdig med spøkelsene etter forrige forhold.
Jeg er faktisk litt usikker på om jeg fortsatt er helt ferdig. Men jo, jeg tror egentlig det.
Det jeg egentlig nå styrer med, er vel fadesen etter oppvåkningen. Det å forelske seg, for så å mislykkes i forsøket. Han har jo fått seg kjæreste nå. Så han er glad og lykkelig, regner jeg med.
Selv er jeg i grunnen nokså fornøyd også. Fornøyd fordi han antakelig ikke var rett mann for meg da, og jeg slapp billig unna. Han var nok kanskje ikke verdt min kjærlighet (det forsøker jeg å trøste meg med i alle fall). Ikke annet enn vennskapelig kjærlighet 🙂 (Og som venn, betyr han jo fortsatt veldig mye, selv om vennskapet kanskje er litt anstrengt akkurat nå).
Fy søren det har gjort vondt, denne prosessen. Men jeg har da klart å jobbe meg ut av det ganske så effektivt. Men det gjør fortsatt vondt hver gang jeg ser bilder på facebook f.eks. Og det irriterer meg, at det skal føles så vondt. Men det er bare fakta. Sånt gjør vondt, og det tar tid å komme over det. Jeg er ikke den første som har opplevd sånn smerte.
Normalt, ville jeg sikkert dømt alle menn nord og ned nå. Det gjorde jeg før. Men denne gangen gjør jeg ikke det. Jeg har bare blitt farlig likegyldig.
Jeg satt her en dag, og gjorde opp regning med meg selv og mine tanker ang. menn og forhold.
For tidligere, ville jeg sverget på at jeg aldri skulle forelske meg igjen, at ingen mann noen gang skulle få gjøre sin inntreden i mitt hjem, og bli betydningsfull for meg. Det er jo et løfte som er umulig å holde. Og det er i grunnen idiotisk også. For jeg har jo ikke lyst å bli en bitter og gretten gammel dame, bare fordi jeg ikke tillot noen å erobre mitt hjerte. Eller å forsøke….!
Så da har jeg landet på at jeg i grunnen faktisk er klar jeg. Klar for kjærligheten igjen. Noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle bli igjen. Og det til tross for at jeg er vraket, såret og lei meg nylig, pga. en mann.
Men den flørten jeg har hatt med han, har nok gjort meg godt, selv om det ikke førte til noe videre.
Det vekket meg opp. Jeg følte meg levende og verdifull igjen. Og jeg følte meg sett. Det ga meg livsgnist. Det lærte meg, at kanskje finnes det en for meg. En som er ment bare for meg.
Tidligere i livet, kunne jeg fort bli betatt og forelsket. Men jeg kjenner at det skjer ikke i særlig grad lenger. Jeg kan godt kaste et blikk på en mann, og tenke: “Han var jammen kjekk og flott.” Men likevel så uteblir den der betatte følelsen, som jeg garantert hadde for 4-5 år siden. Nå må det sterkere krutt til, for at jeg skal forelske meg. Jeg må se dypere enn kun overflaten.
Jeg regner med at alle erfaringene mine, positive og negative, har formet meg dit, at jeg har blitt veldig kresen. Og med det tenker jeg at jeg kanskje går glipp av en god kar også. Rett og slett fordi jeg ikke ser han.
Men så er det noe med det, at det muligens er en mening med det også. Det som skjer, skjer nok av en grunn. Jeg er ikke religiøs, men jeg tror likevel at ting skjer etter et mønster som er laget for hver enkelt av oss. Noe ubestemmelig, som vi ikke skal forstå, men som vi likevel pent er nødt til å følge med på.
Det er nesten så jeg forventer at den dagen den rette står foran meg, så vil jeg vite det, uten å gå rundt å fundere så veldig. Bare fordi det er meningen at det skal skje.
Men, tiden vil vise. Jeg er ikke på jakt. Jeg er veldig avslappet til det hele. Jeg trenger min tid til å diskutere med meg selv. Og det som skjer, det skjer 🙂 Det er min foreløpige konklusjon 🙂
#forhold #kjærlighet #sorg #glede #flørt #forelskelse #kjærlighetsjakt
Ja, så kom det kanskje noe godt ut av det som har kjentes litt vondt også! At du så at du kunne forelske deg og at disse følelsene ikke var helt “døde og begravet”. Så får tida vise når det dukker opp en ny mann. Jeg sier NÅR, for jeg tror at det er veldig sannsynlig at det gjør det, sjøl om det trolig er greit å bare ta det som det kommer uten å gå så aktivt inn for å lete. Jeg innser at jeg ikke er klar, men det vet jeg jo ikke når jeg knapt nok omgås menn. Jeg føler i alle fall ikke noe for det nå. Det er jobb og flytting som opptar meg mest for tida. Innen ett-to år regner jeg ned at jeg bor på et nytt sted. HVOR det blir, og HVA det blir vet jeg ikke, men spennende er det. Litt spennende at alt er åpent når det gjelder menn også synes jeg! Det er fordeler og ulemper med både singlelivet og parforholdet! Klem! 😀
De som ikke BLE er ikke meningen, sånn tenker jeg … 🙂 Jeg tror enkelte ting er forutbestemt på et vis. Og det er en spesiell som er ment for deg 🙂 Han har bare ikke kommet ennå 🙂 Kanskje han kommer med hvite tennis-sokker, som Fruenmel forklarte i dag, men da er det ment sånn 🙂 Koselig at du er klar igjen om noe skulle skje 🙂 Klemmer <3
Åja, jeg tror at når du møter ham, så vet du det liksom bare….tror jeg. Det er i hvert fall en fin tanke at det kan være sånn. Men du har jo blitt både klok og vis med dine erfaringer da, og sånt skal man ta med seg. Høres ut som du er på et godt sted, klar for det meste, men ikke på jakt, det som skjer det skjer, absolutt et godt sted å være. For man må jo elske seg selv før man kan ødsle sin kjærlighet på andre, hehe. Ha en strålende lørdag kjære du, og takk for at du delte av dine erfaringer. 🙂 klemmer<3
karidansen: Det er absolutt fordeler og bakdeler med både singelliv og parforhold. Det kan nok de fleste av oss skrive under på 🙂 Så får man veie opp hva som føles viktigst der og da 🙂
Det var en god erfaring, det å kjenne at jeg ikke er helt død på følelsesfronten. Så det tar jeg med meg videre i livet, og ser hvor det bringer meg 🙂
Jeg omgås en del menn. Det blir jo naturlig når man er med i en Venneklubb, og når man går en del ut innimellom. Og jeg er veldig glad for det, for det gir meg et avslappet forhold til det. Jeg tror det er derfor jeg ikke føler at jeg trenger å lete. For jeg har sett at det finnes så utrolig mye forskjellig. Jeg er nok klar, på samme tid som jeg er lukket, og holder en armlengdes avstand til alle. Det må føles riktig, før jeg slipper noen nærmere 🙂
Det er jo en spennende fase du er inne i da, med flytting og det hele. Mye arbeid innebærer det også. Du skal se at akkurat det er veien til kjærligheten for din del 🙂 Selv om du ikke er klar nå, så kan sånt forandres over natten. Det har jo jeg opplevd 🙂
Men uansett, viktigst å ikke fokusere på akkurat det, men heller fokusere på det som er målet, nemlig flyttingen, og alt det innebærer 🙂
Og jeg følger deg spent på veien 🙂 Klem <3
frodith: Hehe…Ja, jeg flirte godt da jeg leste fruemmels innlegg om deres møte. Og det ga meg en liten vekker også 🙂
Ja, det er det jeg også har landet på, at de som ikke ble, var ikke meningen. Enkelt og greit 🙂 Selv om det kan smerte.
Og du skal jo selv i bryllup i dag har jeg forstått, og bevitne noen som skal markere sin kjærlighet <3
Jeg ønsker deg en kjempekjekk opplevelse 🙂
Klemmer <3
Min matgale verden: Ja, akkurat nå føler jeg at mye er ganske greit. Det er godt å ikke ha sånne livlig rivende følelser i kroppen også. Det å kunne roe seg ned, og se hele verden, og ikke bare akkurat den ene retningen 🙂 Så da er jeg åpen for at det som skjer, det skjer.
Huff, elske seg selv er jo kanskje ikke så lett i det store og det hele. Men man må jo bare forsøke på det også 😉 Spennende å se fremover i alle fall 🙂
Ha en deilig flott lørdag du også 🙂 Klemmer <3
(Jeg skrev en kommentar til deg i gårkveld, men det skjedde et eller annet , antar at du ikke fikk den. Men jeg har bare så lyst å kommentere deg på dette.)
Først og fremst, takk for at du deler…. Det høres ut som du trives best i parforhold, så jeg håper at den rette dukker opp snart….Nå er jo du flink å komme deg ut og omgås menn, men ville du ikke prøvd noe annet, nettdating f.eks? Er i allefall stor sjanse for å treffe noen interessante der, om man leser litt mellom linjene og gir seg litt tid. Jeg snakker av tidligere erfaring, skulle bare ønske jeg gav meg litt bedre tid ……
maiken: Hmm….den kommentaren i går kveld har nok kommet bort, for den har jeg ikke sett. Tror av og til det skjer merkelige ting her inne.
Ja, jeg må jo dele litt. Er jo kjekt å få litt tilbakemeldinger og andres tanker om det jeg selv tenker, pluss at jeg sorterer når jeg skriver, og får tankene mine litt mer ryddige 🙂
Nettdating har jeg forsøkt. Og det var ikke bra. De nettstedene jeg har vært på, inneholder tydeligvis mest kåte mannfolk som er ute etter kun en ting. Noen er jo ok også, innimellom. Men jeg er veldig skeptisk etter mine forsøk på sånne steder. Pluss, han som jeg brukte 2 år på å kommer over, møtte jeg via nettdating. Så “been there, done that”. Tror ikke jeg forsøker på det igjen. Den tiden jeg var inne på nettdating, klarte jeg å få mer og mer avsmak for menn, og til slutt trodde jeg at alle var sånn, simple, rett og slett. Men kan hende var jeg bare uheldig. Jeg hadde laget meg stor flid med profilen min. Men fikk kun sex henvendelser i retur. Sånt er ikke mye kjekt.
Og så er det også sånn at nå leter jeg ikke. Og da har jeg ikke noe på en nettdatingside å gjøre i grunnen.
Og ja, jeg trives i parforhold. Det er absolutt noe for meg 🙂
Jeg tror jeg slapper helt av, og fokuserer på det jeg allerede har i livet mitt nå. Og så får det skje, det som er ment å skje 🙂
Å hjølpes, her kjente jeg meg veldig godt igjen! Og når jeg endelig innså hvor fint jeg hadde det som singel (jeg var jo absolutt ikke ensom), så var han bare der! Alt stemte og han gav alt av seg selv for å gjøre meg trygg. Han var alt jeg ikke hadde sett etter tidligere, og han er alt jeg noensinne har ønsket meg <3
Derfor bare VET jeg at prinsen din dukker opp når du ikke venter det 😀
Mona: Jeg har hatt perioder hvor jeg har følt meg veldig ensom. Spesielt i sammenhenger hvor man er sammen med flere par f.eks. Selv om jeg var i et selskap, med mange par og noen single, så følte jeg meg ytterst alene og superensom. Rart i grunnen.
Nå kjennes det ikke sånn lenger. Jeg har klart å jage bort de vonde skyggene 🙂
Jeg leser alltid med stor glede hos deg. Den jobben du gjør med deg selv og livet ditt. Og ikke minst kjærligheten du og TT har. Det er fantastisk godt å lese om. Og ja, klart at sånt motiverer jo litt, og sender mine egne tanker om ting i en bane med litt mer balanse 🙂
Om prinsen dukker opp eller ikke, føles ikke så viktig akkurat nå. Men om det skulle skje, så er det vel en bonus, tenker jeg 😀