MORS GAVER

Til jul fikk jeg mange fine gaver. Og fra min bror er det som oftest en bok med i gavehaugen.


Denne julen fikk jeg boken “Mors Gaver” av Cecilie Enger.

Og som vanlig gikk jeg i gang med å glede meg til å lese den.

Bokens handling:

Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.

Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om lengselen etter å holde tiden fast.

En varm og personlig beretning om å se en av sine nærmeste forsvinne inn i den store glemselen.

For meg selv er denne boken dagsaktuell, siden også jeg er midt oppi dette med en gammel mor som er syk og mister hukommelsen. Så jeg var spent da jeg satte meg til å lese.

Jeg hadde ikke lest mange kapitlene før jeg kjente at boken ble for tøff for meg. For jeg kjente igjen ting så alt for godt, og jeg sliter med disse tingene selv. Så jeg måtte rett og slett ta en pause, og lese en annen bok først. På den måten var jeg forberedt da jeg satte i gang igjen med denne boken for andre gang

.

Boken handler jo om disse listene med gaver som ble utvekslet hver jul. Nøye nedskrevet, og som bringer tilbake minner av mange slag. Og dette synes jeg var veldig koselig lesning. Jeg begynte sågar å tenke helt tilbake til min egen barndom, og hva som var i pakkene vi selv utvekslet.

Men imellom alle minnene som blir berettet, får vi også et innblikk i nåtiden, hvor Cecilie besøker sin mamma, og hennes opplevelser av det. Og der presset tårene seg på hos meg hver gang det emnet kommer opp. For jeg kjenner igjen tankene og følelsene. Og jeg er jo midt oppi det selv, og det er utrolig tungt.
F.eks. er det en episode hvor Cecilie reagerer med irritasjon og oppfører seg litt urasjonelt overfor sin mor. For det er jo tross alt sånn, at de gamle og demente, kan jo ikke noe for sin tilstand. Så man kan jo ikke la seg irritere over det. Men likevel så er vi jo bare mennesker, og noen ganger får følelsene styre litt mer enn nødvendig.

Denne opplevelsen her måtte jeg lese flere ganger. For jeg har ikke selv enda sprukket og blitt sint, men det har vært nære på. Jeg klarer å bite det i meg. Men den følelsen å lese at Cecilie hadde den reaksjonen jeg selv har holdt på ha, var ganske tøff å lese. Jeg måtte ta en pause etterpå, for å la det hele synke inn.

Jeg forsto henne jo, Cecilie. Impulsiviteten. Og hun tenkte jo på det etterpå, at det slett ikke er noen vits å reagere sånn. Og det er jo det jeg også tenker. Men der og da, i en situasjon hvor den gamle kan provosere, da tenker man ikke alltid så rasjonelt.

Vi er jo bare mennesker. Vi har alle følelser. Og vi reagerer forskjellig i gitte situasjoner.

Når jeg da for andre gang begynte å lese boken, klarte jeg fint å fortsette. Jeg var forberedt. Og boken byr på en stor hjertevarme og omsorg. Og gode minner om et liv som er forbi. Man kan fort la seg berøre av følelser og minner. Og ens egne minner kommer gjerne også frem når man leser Cecilies minner. Det er en gjenkjennelsesfaktor med disse gavene som bringer tilbake det man selv har opplevd, på godt og vondt.

En bok jeg gjerne kan anbefale 🙂

 

 

#bokanbefaling #bokglede #leseglede #minner #gaver #demens #alzheimer #lister #gammel #alderdom #liv

14 kommentarer
    1. Anne Grethe/FotoSeljordslia: Denne boken var god og vond å lese på samme tid for meg som er midt oppi det selv. Min mor er også på skjermet avdeling. Og noen ganger må jeg virkelig trekke pusten dypt inn før jeg lukker opp døren og går inn. Jeg beundrer virkelig dere som jobber med disse beboerene. Dere er jo vant til det, men likevel er det helt klart veldig utfordrende. Og alle de gamle er jo så forskjellige i sin sykdom også. Jeg er så takknemlig for dere som tar dere av våre foreldre <3
      Boken er en god skatt og lese, og beretter om situasjonen som pårørende 🙂

    2. Takk for tips! ja det er nok tungt når man er midt oppe i det..men samtidig kanskje greit å lese og se at andre føler og gjør som deg.. og ja, vi er er bare mennesker…Vi er dag ofte sinte og irriterte på barna våre…men vi vet de ikke alltid kan noe for det..men det er lett å være etterpåklok.. Det er menneskelig å feile litt.. Føler med deg! ikke en lett periode for dere!

    3. Har hørt om den boken , men ikke lest den….kan være vanskelig å lese om ting en har for tett innpå seg..men bra du fikk latt det “synke litt inn ” og fikk lest den ferdig…Fin beskrivelse av boka..:) Har du bytta profilbilde…fint :)) Klem og fin uke videre <3

    4. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det er tungt når man står oppi sånne vanskelige situasjoner, Og du har helt rett, det var litt greit å lese…man finner litt trøst i det å ikke være alene.

      Menneskelig å feile, absolutt. Vi hadde vært roboter hvis vi ikke hadde feilet litt i ny og ne….

    5. Etdiktomdagen: Hei 🙂

      Tusen takk 🙂 Ja, det er tunge tider. Og ikke så lett å takle alltid. Men jeg holder ut. Har jo støtte i mange som er glad i meg 🙂 Og det var godt å lese den boken, når jeg var ferdig med den 🙂

      Takk for klemmen…klemmer tilbake <3

    6. annebe: Ja, jeg måtte ta en time out. Det var viktig. Og lurt 🙂 Veldig fin bok 🙂

      Ja, tok et bilde med mobilen i dag, fant ut at det ville passe å bytte det vinterlige bildet, med et litt mer vårlig og lyst bilde 🙂 Tusen takk 🙂

      En herlig uke videre til deg også 🙂 Klem <3

    7. En vakker og personlig bokanmeldelse! Det er en sorg når mor og far blir demente og vi føler at vi “Mister” dem. Man blir sliten av de evige gjentagelsene, og følelsen av makteløshet og håpløshet tar sikkert overhånd i blant….Jeg har ikke opplevd dette sjøl med mine foreldre, men jeg har jo vært bort i andre som har vært demente! Klem<3

    8. karidansen: Ja, det er en sorg. det er helt sant det. Og jeg sørger nå, og vet at det vil komme enda en sorg…..Men det gjelder å glede seg over de gode dagene, og takle de dårlige 🙂
      Det er godt du ikke selv har opplevd det med dine foreldre. Det er vanskelig.
      Klem <3

    9. Hørte om den boka før jul og den var liksom beskrevet litt sånn som du sier her. Jeg så intervjuet med forfatteren på Godmorgentv og det var også fint. Nei, det er ikke lett å lese om noe man selv er midt oppe i, men det kan kanskje hjelpe deg til å se ting fra en annen side. Ha en vakker kveld 🙂

    10. natheless: Jeg ser sjelden TV og leser sjelden nyheter 😉 Så jeg hadde faktisk ikke hørt om boka. Men jeg har nå i ettertid hørt om mange som har lest den, og sier det er en fin bok. Og det stemmer 🙂 Og du har så rett i det, at selv om boken var tøff å lese for meg, så hjalp den meg til å se ting fra en litt annen synsvinkel 🙂

      God natt til deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg