Jeg er så utrolig glad for muligheten til å scrolle forbi når det kommer noe opp på Facebook som jeg virkelig ikke har interesse av. Eller når det kommer alle disse kjedebrevene, eller hva jeg nå skal kalle dem for.

Det er nå en gang sånn, at det postes ganske mye kjekt på Facebook. Det er veldig kjekt å følge mine venner der ♥ I medgang og motgang. Med statusoppdateringer, og bilder. Og det er kjekt å dele ting selv også. Og veldig kjekt med muligheten til å få være litt sosial. Spesielt for meg, som ikke alltid har energi til å gå ut å være sosial.

Men noen ganger kommer det opp ting jeg finner forstyrrende. Av og til er det formet som advarsler. Hvor det advares mot hackere eller folk som angivelig kan gjøre stor skade. Andre ganger er det oppfordring om å dele innlegg som handler om sykdom eller tilstander. Og så formuleres det som at du skal få dårlig samvittighet hvis du ikke deler.
Alt dette er jo kjedebrev. Eller på godt nytt norsk: Spam/søppel.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og så kan man jo lure på hva som er formålet med å dele alt dette her?
Ja, jeg er blant dem som har blitt rammet av kreft i nær familie. Jeg synes kreft er grusomt. Noe av det verste som finnes. Men hva hjelper det meg, eller kreftpasienter, å dele et sånt innlegg om å vise medfølelse, på Facebook?
Hvis alle da deler dette innlegget, blir jo feeden helt oversvømt, av akkurat det samme innlegget.
Ja, da er det jo noen som har fått viljen sin da, å lage litt rot og frustrasjon, og så vil de sitte å le av alle som gikk på limpinnen.

Jeg synes det blir feil. Jeg har medfølelse for alle som rammes av kreft selv eller i nær familie. Selv om jeg IKKE deler et sånt innlegg.
Så har jeg i alle fall sagt det 🙂

Det er svært sjelden jeg hiver meg på “masse-deling”. Da skal det jammen være noe veldig spesielt det handler om.

Men hvis det er noe spesielt, noe som trenger et ekstra søkelys, eller kanskje en konkurranse, eller lignende, da kan jeg dele. Men da er det en håndgripelig grunn til delingen. Et formål med saken. Og noe, som antakelig tar slutt etter en viss tidsperiode.

Jeg er så glad for muligheten til å scrolle forbi 🙂
Det er jo opp til hver enkelt å dele hva enn det skulle være.

Men please, ikke forsøk å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke liker, ikke deltar, og ikke deler.
Kjedebrev har jeg svært liten interesse for.

Jeg er ikke gretten eller noe sånt i dag, selv om det sikkert virker sånt 😉 Jeg hadde bare lyst å sette litt søkelys og en tankevekker på temaet, som jeg vet opptar mange 🙂

Jeg er blant dem som elsker Facebook. Facebook har faktisk vært en god trøst og støtte for meg, når jeg har vært veldig dårlig. Og jeg har fått veldig mange nye og gode venner gjennom forskjellige grupper på Facebook.
Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten den sosiale siden?
Men hadde sikkert overlevd uansett 😉

Jeg fortsetter å kose meg der. Og her på blogg også 😀
Jeg leser litt iblant, og koser meg med det når jeg har energi til det. Og kommenterer når jeg er enda mer ovenpå enn vanlig.
For meg har blogg også vært en god redning.
Jeg elsker å få bli kjent med folk, å få et innblikk i deres liv, gleder og sorger. Jeg lærer ofte noe nytt, og får av og til masse inspirasjon. Akkurat som på Facebook.
Så disse to kanalene, kommer jeg til å holde fast ved, til den dagen jeg er 119 år gammel, og har mistet både syn, hørsel og bevegelighet 😉

God klem til alle, samme hva dere velger å dele her og der ♥

PS. Alle bildene her i innlegget har jeg lånt fra Google.