I dag våknet jeg så tidlig, at jeg besluttet å gå en tur ned til sentrum. Jeg hadde noen ærender, og det var greit å få dem gjort i butikkenes lørdagsåpningstider. Kroppen var tung og dorsk, etter alt for lite søvn de siste ukene, men ut ville jeg likevel.
Planen var klar. Jeg skulle finne et sted i Langgaten (byens gågate) og sette meg ned og nyte at været var varmt og godt, samtidig som jeg skulle innta noe godt.
Og så skulle jeg innom en fotobutikk, for å handle noe stæsj til kameraet mitt.
Langgaten er et stadig tema for diskusjon her i byen synes jeg. Den er nylig oppusset, og er veldig staselig og fin. Men byens borgere, som det er over 70 000 av, finner lettere veien til kjøpesentrene og Stavanger.
Jeg er i alle fall flink å bruke Langgata, da jeg forsøker å gå tur ned dit en gang i uken minst. Noen ganger handler jeg, andre ganger kikker jeg bare.
Første stopp for meg i Langgata i dag var en café ved navn Kanelsnurren. Der har jeg hatt meg noe søtt og godt å spise før, og det er fint å sitte utendørs i god temperatur.
Her har jeg satt meg godt til rette utenfor Kanelsnurren, og kikker på folk som går forbi, og de vakre bygningene som er gamle og fine 🙂
Det ser ut som at det er gråværsskyer på himmelen, men det har ikke regnet i dag. Temperaturen derimot har vært veldig behagelig. 23 grader på det meste 🙂
Valget mitt falt på en bolle jeg har spist der før. Jeg klarer ikke å huske hva den heter. Men den er hul inni, og fylt med vaniljekrem. Og en liten sjokoladeklatt på toppen. Nammetastisk ♥
Mens jeg satt der og spiste bollen min, satt jeg og kikket rundt, fordypet i tanker. Og tanker er noe jeg har mye av for tiden. Så jeg var litt borte-vekk mens jeg satt der.
Jeg ble oppmerksom på en person som krysset gaten og hadde kurs mot stedet jeg satt og spiste. Jeg kikket raskt på ham, fortsatt fordypet i tanker. Blikket mitt festet seg ikke da, men jeg ble obs på at han så på meg, og smilte. Så jeg kikket tilbake på ham, og fortsatt smilte han til meg. Jeg dristet meg til å smile forsiktig tilbake. Han var jo ganske kjekk også 🙂
Det føltes godt. En fremmed person smilte til meg, sånn helt uten videre.
Hadde jeg vært i det depressive humøret, ville jeg sikkert antatt at han lo av meg. Men der og da, var det et hyggelig smil.
Mannen gikk inn i caféen, og jeg ble sittende der jeg var, mens tankene om mangt og meget kvernet. Helt borte fra der jeg egentlig satt.
Plutselig ble jeg oppmerksom på en stemme som pratet ved siden av meg.
Det var den smilende mannen.
Jeg måtte konsentrere meg, siden jeg antok han pratet til meg.
“Jeg setter meg her jeg“, sa han.
Jeg kan ikke huske om jeg svarte noe.
“Jeg pleier normalt ikke å gå på konditori, men jeg så deg da du satt her og koste deg, og lot meg friste til å gjøre det samme.“
Jeg ble et øyeblikk litt paff, men klarte til slutt å stamme frem at det tross alt var lørdag, og da er det lov å kose seg litt.
Tankerekken min var brutt, og jeg var forfjamset.
Dette var slett ikke hverdagskost. Og jeg satt og funderte på om jeg burde starte en form for samtale, eller om han bare ville sitte i fred?
Jeg klarte ikke å finne svaret. Så jeg ble sittende litt til, knipse et par bilder, før jeg pakket sammen, og reiste meg for å gå.
Jeg vendte meg mot ham, for å si “hadet”, hvorpå han ønsket meg en fin dag videre.
Mens jeg vandret videre bortover Langgata, funderte jeg veldig på dette her. Jeg tenkte at han måtte jo tro jeg var tilbakestående eller noe sånt, siden jeg mistet både munn og mæle. Men sannheten er at dette kom så brått på, og jeg var så langt borte i min egen tankeverden, at sjenansen i meg slo til for fullt.
Egentlig burde jeg spurt om han var på jobb? For det var han sikkert. Og så kunne man hatt en samtale.
Men den sosiale meg var borte vekk der og da, og litt forfjamset var jeg over det uventede, at en fremmed smilte og var hyggelig.
Jeg tuslet videre, og fikk gjort mine ærender. Og den fremmede, han snudde dagen min fra litt mutt og tung, til litt lysere og lettere. Det skal ikke ofte så mye til.
Og det har jeg tenkt på selv også, det å gi et smil til noen, kan gjøre dagen god. Og smiler gjør jeg støtt og stadig, så jammen godt at jeg i alle fall har den evnen 🙂
Siden humøret var stigende, så valgte jeg å gå den tyngste veien hjem. Opp Hanatrappene, som teller 306 trinn. Det ble dagens trim 🙂
Har du opplevd at fremmede kan gjøre dagen din glad med et smil?
#smil #smiltilverden #glad #glede #café #fremmed #initiativ
Det er ikke så veldig ofte. Men så koselig du opplevde det Eva, det fortjener du 🙂 klemmer <3
Så koselig! nei..jeg tror ikke det..eller har nok det..men ikke tenkt over det..ogihvertfall ikke sett den veien da..jeg blir også veldig sjenert om noen fremmede snakker med meg…ikke så sosial jeg heller..hihih.. Men så koselig!! ha en god kveld og natt også!
Å så koselig da! Det var så hyggelig og spennende, ganske så uvanlig vil jeg tro! Klemmer til deg <3
Så hyggelig det var da.. koselig med folk som gir et smil og sier noen hyggelige ord..:)) Men jeg vil helst sitte “i fred”uten å måtte snakke om jeg er på kafè alene..hehe..men jeg smiler og kan si et par ord til noen om det passer seg slik altså :)) Bolla så veldig god ut.. Og du er søt og fin som alltid… flott du fikk en ekstra oppmuntring på dagen :)) Klem <3
Så koselig da..og spennende 🙂 Kan ikke påstå at jeg har opplevd noe sånt..men så er jeg ganske “kald & avvisende” når jeg er ute for meg selv (har jeg fått høre)..og det trur jeg nok folk merker, og og skygger banen, hehe 🙂 Men supert at det ble så positivt for deg…er skikkelig glad på dine vegne =D
Ja det har jeg. Og siden jeg vet hvordan et smil virker på meg og mitt humør, smiler jeg ofte til mennesker jeg møter på min vei. På bussen, langs veien, i butikken og sånn. For en fin historie. Og hvem vet, kanskje du møter han igjen en gang. 🙂 klem<3
frodith: Tusen takk 🙂 Ja, det var en koselig opplevelse 🙂
Klemmer <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Hihi…ja, det er koselig, men man blir litt satt ut. Det er uvant 🙂
Jeg er normalt ganske sosial. Men ble rett og slett litt overrumplet 😉
Sjenansen er til hinder noen ganger. Og det føles godt å ikke være alene om det 😉
Ha en fin dag <3
Margrethe: Ja, dette var uvanlig og hyggelig 🙂 Ikke sånt som skjer hver dag. Opplever det gjerne igjen 🙂 Skal være litt mer forberedt da 🙂
Klemmer til deg også <3
annebe: Tusen takk 🙂 Ja, det var godt med en liten ekstra oppmuntring 🙂
Det er rart med det, når man går ut alene, så har man liksom lagt ann en alene maske 🙂 Og da har man ikke en haug med fiffige kommentarer på lur 😉 Men jeg skal være bedre forberedt til en annen gang. For det var veldig hyggelig 🙂
Klem <3
Helene: Ja, det var veldig koselig. Og uvant 🙂
Man merker det når noen er avvisende ja. Og jeg har ikke tenkt over hvordan jeg selv er. Var liksom ikke forberedt på å prate med noen. Var i alenemodus 🙂 Så jeg skal forsøke å være mer forberedt til en annen gang 🙂
Min matgale verden: Ja, der er du sånn som meg. Ikke at jeg smiler til alle jeg ser. Men passer det sånn, så møter jeg blikk og smiler. Og jeg vet selv at det er veldig hyggelig, og det kan hjelpe hvis man ikke har en god dag 🙂
Ja, kanskje jeg møter han igjen en gang. Jeg vet i alle fall hvor jeg skal gå og se etter ham 😉 Hehe 😀 Kunne veldig gjerne ønsket å si takk 🙂 For det var jeg for overrasket til å komme på der og da 🙂
Klem og et smil til deg <3
Så utrolig gøy da 😀 Er så koselig når fremmede plutselig bare gjøre noe slikt for en ^^ Eller sier noe fint 🙂
Fint med slike gode opplevelser. Smil er undervurdert tror jeg….
Du er virkelig flink å gå trapper!
Søtmonsen ): Ja, det er utrolig koselig. Burde oppleve mer av det 🙂
maiken: Ja, smilet er viktig både for den som mottar det, og den som gir det 🙂
Tungt med trapper, men gir jo litt kondisjon da 😉