Så kom dagen da vi skulle forlate San Francisco.

Ikke med fly, men med leiebil.

Og for ei som er vant til snill norsk trafikk, så var det ikke bare, bare å hive seg ut i amerikansk bytrafikk med en bil man aldri har kjørt før.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Men denne dama her er ikke redd for mye. Hun kaster seg ut i det ukjente, med ben i nesen og en mage som slår krøll på seg.

Bilen er en Chevy, eller en Chevrolet som er det korrekte navnet. Modellen heter Equinox. En god bil å kjøre, stor og trygg, og plass til all bagasjen 🙂 Og selvsagt automatgiret 🙂

Stor bil, norsk dame, amerikansk trafikk.
Litt av en kombinasjon.

Og trafikkreglene er ikke helt som hjemme. Det er enkelte forskjeller som jeg hadde lest meg frem til på forhånd.
Jeg var også forberedt på at det er noen flere filer enn hjemme. Og joda…det er 7-8 filer på det meste, enkelte partier.

Og alt det er helt flott. Helt til man ligger i en fil litt langt borte fra den man bør ligge i når man skal til høyre eller venstre. Det er da det gjelder å ha is i magen. For når jeg, som høflig norsk bilist, blinker, for å vise hvor jeg skal, og forsiktig begynner å legge meg over, da er det som om amerikanerne trår på gassen og gjør sitt ytterste for at jeg ikke skal få komme meg ut dit jeg har tenkt meg. Selv om de i utgangspunktet er langt borte. Jeg har til og med opplevd en som lå bak meg, og begynte å blinke ut samtidig med meg, presset seg opp og frem, for å komme foran meg, sånn at jeg ikke nådde å bytte felt.
Fy søren så slemme de er!
Og da var det ei norsk dame som slapp ut noen lite hyggelige gloser i denne Chevyen altså 😉

Men etterhvert, de ukene som har gått, har jeg lært meg den amerikanske trafikkmoralen ganske godt, og nå trenger de søren ikke å yppe seg 😉

Men så var det denne første kjøreturen da. Den skulle i utgangspunktet gå fra San Francisco, til neste overnattingssted oppe i fjellene. Og på veien dit, skulle vi ha en viktig stopp, nemlig Golde Gate Bridge.

Vi skulle kjøre over broen uansett, men vi hadde planlagt å stoppe før broen, på et utkikkspunkt, for å knipse litt bilder.
Men det var en av avkjørslene vi misset.
Jaja, sånn kan det gå.
Men vi visste det gikk an å kjøre ut på andre siden også, selv om det ikke ville bli like fine bilder fra den kanten.

Vi fikk likevel fine bilder, som blant annet viser at broen er sterkt trafikkert 🙂
Det går an å sykle over, det er mange som gjør det. Det går å leie sykkel. Men da anbefaler jeg å ha på godt med klær, for det var kald vind og bitende kaldt, i alle fall denne dagen. Og San Francisco har ikke det varmeste Californiaklimaet, noe vi ikke var klar over på forhånd.

Men vi kjørte jo bil, så over broen frøs vi ikke.
Det ble en del kaldere da vi skulle ut av bilen og knipse bilder. Bitende kald vind. Men vi er jo vestlendinger, og vestlendinger er vant til sånt vær 🙂

Idyllisk her på bildet, men man kan ikke se toppen av broen, fordi et tåketeppe ligger der. Og sånn er det visst ofte, har jeg forstått.

Her er et glimt av meg også gitt, med broen i bakgrunnen 🙂
Det er jo sånn man skaper beviser på at man har vært der, med å få tatt et bilde av øyeblikket 🙂

Og her et glimt av bilen, mens den enda er ren og pen, før ferden vår videre 🙂

Neste stopp på turen vår, kommer i neste innlegg. Det blir ganske grønt, for da besøker vi en av nasjonalparkene 🙂

#goldengatebridge #goldengatebroen #goldengate #ferie #biltur #trafikk #amerika #usa #california #leiebil #chevrolet