TANKEFULL

Man blir litt tankefull på en dag som i dag. 22. juli.

Jeg holder på å skrive et blogginnlegg fra ferien, men så har jeg noen tanker jeg bare må få litt orden på, så da gjør jeg det først.

Jeg husker veldig godt den dagen da så utrolig mange mennesker ble rammet av en syk manns handlinger. Ja, for sånne handlinger er syke.

Jeg kjente ingen selv som ble rammet, men jeg føler med alle sammen likevel, for alle var mennesker med stor verdi og en hel fremtid foran seg. Men sånn gikk det ikke.

Så dagen i dag blir automatisk tung.

Min dag er ekstra tung fordi jeg har en del tanker jeg sysler med.

Det er jo sånn at jeg stadig leter etter gode måter å håndtere min hverdag på. Jeg har jo perioder hvor jeg forsøker ting, for å se om det kan gi meg noe mer.

Jeg sliter veldig med å klare å ta hensyn til meg selv. Det er nesten håpløst. Jeg mestrer det dårlig. Jeg kjører på, som om dette var siste dagen i mitt liv, og så blir jeg så utrolig sliten etterpå. Og likevel står jeg på. Til jeg omtrent segner om noen ganger. Men så hviler jeg jo innimellom. For der er jeg litt flink synes jeg, at jeg klarer å passe på at aktivitetene mine samsvarer med hvilen jeg trenger. Eller…..tja, av og til i alle fall 😉

Nå når jeg var 3,5 uker på ferie i USA, så skjønner sikkert alle at det ikke var hvileferie. Men likevel har jeg hatt mange dager som var viet hvile mens vi var der. Og så sliter jeg litt nå når jeg har kommet hjem, med tanker om ting vi ikke fikk gjort, fordi jeg trengte å hvile. Så har jeg en sånn ensom og tom følelse inni meg. Helt merkelig altså. Ikke noe gøy. Dette var jo helt nødvendig, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg sitter og straffer meg med sånne tanker. Jeg vet jo at jeg er syk. Jeg vet jo at jeg MÅ hvile. Og da vil enkelte ting ikke være mulig å gjennomføre, med mindre man flytter bort dit i en periode.

Vi kom hjem på tirsdag, for snart en uke siden. Og jeg kjenner det godt. Jeg hadde egentlig ikke lyst å reise hjem, og samtidig var det veldig godt å komme hjem.

Vel hjemme har jeg hvilt og vært impulsiv. Jeg har kjent på det å kunne gjøre ting som passer der og da, for min kropp og min helse. Det ble en tur på Gladmaten. Det angrer jeg ikke på. Joda, sliten ble jeg jo, men det var en fin dag i sammen med gode venner, stille og rolig, og veldig koselig 🙂 Jeg hadde ikke ventet at det skulle bli så bra 🙂 

Og i går var jeg i bursdagsfest hos en venninne.
Og i dag sliter jeg virkelig helt vanvittig. For nå er jeg helt nedkjørt. Nå har jeg faktisk brukt meg opp. Men jeg hadde det kjekt i festen da. De neste festene må jeg ta det mer med ro. For ja, det kommer flere fester. Er mange av mine venner som fyller rundt tall i år, og da blir det mer selskapelighet enn normalt.

I det siste har jeg tenkt en del på tiden fremover.
Jeg skal gjøre et par endringer på prioriteringslisten min.
Jeg er veldig sosial, synes det er kjekt å være sammen med mennesker, men det er utrolig slitsomt også. Forrige perioden var det min sosiale agenda som hadde prioritet, og det slet på, og jeg ble mye syk og kunne ikke gå så mye tur. 
Nå fremover skal tur få prioritet. Så får jeg heller trappe ned litt min sosiale agenda. Det blir noen fester fremover, med mye folk i. Og der sliter jeg veldig akkurat nå, med å mentalt forberede meg på dette. For meg vil det nok passe best med små forhold….sammenkomster med ikke fullt så mange mennesker. Eller helst bare et par stykker.
Jeg er jo redd jeg skal bli litt ensom, fordi jeg kanskje bevisst eller ubevisst tar litt avstand. Men jeg bare MÅ prøve dette også, for å se hvordan jeg vil klare meg, og hvordan dagene mine vil bli.

Jeg har jo kjæresten min, Pål. Han skal få mye av min tid ♥
Jeg har ungene mine, som jeg også må få tid med. Men disse sliter ikke like mye på som festlige sammenkomster med mange mennesker, som kanskje til og med er fremmede.

Det er en hårfin balansegang. Og noen av mine månedlige aktiviteter kommer jeg til å kutte ut. I alle fall en periode.

Og så har jeg lyst å reise litt, når muligheten byr seg. Jeg liker å se og oppleve. Det er litt av livet. Godt å komme seg utenfor sin egen hjemmesone, selv om det kan gi store smerter og sliten kropp. Så da gjenstår det å vente og se hvordan ting blir.

Ferien jeg var på, kommer aldri til å bli glemt. Det var en opplevelse fra A til Å 🙂 Absolutt verdt alle smertene og den urslitne følelsen jeg har nå. Jeg aner ikke om jeg vil klare en sånn tur en gang til, men jeg håper jo at det kan være mulig en vakker dag 🙂

Nå skal jeg ta en veldig tidlig kveld. Det MÅ jeg. Kroppen klarer knapt å holde seg oppe i sittende stilling. Og øynene er også trøtte, så kanskje det er mulig å sove denne natten? Det er i så fall veldig bra, da søvnløshet er litt mer normalt her hos meg.

Da sier jeg god natt, og håper søvnen finner alle etterhvert som kvelden siger på og natten ankommer.

 

 

 

#helse #prioriteringer #tanker    

 

 

 

12 kommentarer
    1. 22. juli er en dag som er brent inn i hjertene våre <3 høres lurt ut å prøve å ta mer hensyn til seg selv - jeg er så fryktelig dårlig til det..... dessverre......... prøver jeg også! Lykke til - jeg skal prøve å følge ditt eksempel. Mange gode klemmer <3

    2. Ta vare på deg selv 🙂 Uansett setting, sosiale eller tilfeldige, så glem aldri deg selv og dine behov 🙂 Gode tanker og takk for en flott og god beskrivelse i kveld 🙂 Klem <3

    3. Det var flott at du klarte å gjennomføre turen, sjøl om du ikke fikk gjort alt du syntes du skulle.:D Jeg tror det var en magisk opplevelse både du, Amalie og Daniel vil tenke tilbake på med glede! Det var moro å følge dere på turen via innleggene dine!
      Jeg har jo etter hvert fått tilbake “normal” energi og klarer å jobbe nesten fullt. Så må jeg innrømme at det sosiale livet mitt blir veldig begrenset. Det handler jo en del om at jeg nesten bare jobber kveld, men også litt om at jeg ikke orker så mye sosialt utenom jobben, som er ganske krevende. (Ikke så fysisk krevende , men mentalt.)
      “Festing” er noe som er ganske tappende. I alle fall hvis det er veldig mange mennesker, høy musikk og mye støy. Jeg trives også best i små grupper, og orker ikke at det skal “Skje noe” hele tida.
      Noen blir tilsynelatende aldri “mette” av å ha mange folk rundt seg, men slik har jeg aldri vært. Jeg liker å trekke meg litt tilbake. Det gjelder å finne balansen som passer for en sjøl – og våge å si nei når en kjenner det er nok! <3

    4. Jeg har noe av samme følelsen innimellom selv i arbeidshverdagen. Jeg orker ikke gjøre noe annet enn jobb. Er sjelden sosial i tillegg, i hverdagen. Men jeg er jo ikke syk da, er jo annerledes da. Men kjenner meg bunnsliten av og til. Nå derimot er det skikkelig oppladning 🙂 Prioritere det du mener er viktigst, og dropp andre ting. Det må man gjøre 🙂

    5. frodith: Ja, kan godt tenke meg at du har noe av samme følelsen. Det tar på å jobbe, pluss alt man må gjøre i hus og hjem. Og når man da endelig skal ha litt fritid, så blir det jo ikke overskudd til så mye annet.
      Jeg kan ikke se for meg en jobb i tillegg. Den gangen jeg jobbet, før jeg ble helt sykemeldt, jobbet jeg 2,5-3 timer pr dag, og da orket jeg ikke noe etter jobb. Da ble det en lynrask tur på butikken, og lage middag hvis jeg hadde ungene. Ellers var jeg helt oppbrukt. Når ungene ikke var hos meg, så laget jeg ikke middag. Da ble det en brødskive, og så resten avslapning.
      Nå fordeler jeg dagens ting på en litt annen måte, og passer på at hvilen inneholder både glede og hvile. Dvs. at jeg setter meg med strikketøyet eller noe annet som ikke sliter på. Så føler jeg at ikke hele dagen er bortkastet liksom 🙂

      Men ja, prioritering er veldig viktig. Det gjelder nok egentlig alle i større og mindre grad <3

    6. karidansen: Ja, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver her. Og med en jobb som din, så får du jo mye “sosialt” også, i det at du jobber med mennesker. Jeg ser den veldig tydelig. Sånn var det for meg da jeg jobbet i barnehage også 🙂 Veldig slitsomt, men også veldig givende. Men jeg hadde ikke sånt superbehov for sosial omgang etter jobb den gangen.

      Det er jo noen som er supersosiale. Jeg har alltid vært sosial, men til en viss grense. Nå når jeg er mye hjemme, og knapt ser andre folk, så øker jo det behovet litt. Men samtidig må jeg ha en balanse der også 🙂

      Festing er superslitsomt. Mye på grunn av høyt lydvolum. Jeg er lydsensitiv så det holder. Da jeg hadde min egen fest, var det ikke så veldig høy lyd, det var ikke behov for det 🙂 Folk pratet og koste seg uten å måtte rope til hverandre.

      Reisen var magisk ja. Og jeg skal få hele ned på blogg også, etterhvert. En fin dagbok på en måte 🙂

    7. dedicat: Det er veldig sant, man må aldri glemme seg selv og egne behov. Av og til har jeg hatt lett for å glemme det. Noe som visstnok er ganske vanlig for dem med min sykdom.
      Og like viktig for alle sammen, enten de er friske eller syke 🙂
      Klem <3

    8. Margrethe: Ja, den dagen blir aldri glemt <3 Viktig å huske historien og alt.

      Ja, det er lurt å ta hensyn til seg selv, enten man er frisk eller syk, ung eller gammel. Så jeg krysser fingrene for at du klarer det litt bedre etterhvert <3

      Gode klemmer til deg <3

    9. Forstår godt du er sliten nå… tar på med en sånn tur… men minnene kan du ta frem igjen og kose deg med… ha en god ny dag!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg