GAMMELT VENNSKAP BLIR SOM NYTT

Jeg har alltid elsket å fotografere. Et av mine aller første solnedgangsbilder ble forstørret til posterstørrelse i flere eksemplarer av mine foreldre. Da var jeg 12 år gammel, og hadde nettopp fått mitt første kamera i bursdagsgave.

Etter det fotograferte jeg ivrig, med spesiell forkjærlighet for studioportretter. Men kunnskapen var ikke så stor, og den digitale alderen var ikke ankommet, så det ble kostbart med all prøving og feiling.

Etterhvert som jeg ble eldre, og skulle ta et yrkesvalg, var foto et høyt ønske. Men på den tiden var det kun 12 studieplasser i landet i akkurat den retningen jeg ønsket meg. I alle fall som jeg kjente til. Og jeg kom ikke inn.

Jeg søkte på en lærlingplass, hvor jeg måtte levere inn eget arbeid som skulle vurderes. Jeg kom faktisk til intervju hos fotografen. Han likte bildene mine, de var gode, men jeg var for ung for den jobben han trengte folk til. Han la sterk vekt på at han ønsket at jeg skulle søke igjen året etter.

Det gikk ikke sånn, livet tok en annen retning.

Årene gikk, jeg ble småbarnsmamma, og da var det familiebilder som ble knipset, med kompaktkamera. Enkelt og greit. Jeg glemte aldri interessen min, men den ble så lite forprioritert, at jeg mistet piffen.

Så kom dagen da ungene var blitt store, jeg og mannen hadde skilt lag, og jeg fikk tid og anledning til å sette meg inn i gamle interesser igjen. Jeg kjøpte meg et speilreflekskamera.
Jeg hadde lyst å investere i flere objektiver, og gjerne også fotolys til studiobruk, og så forsøke å studere meg frem selv til den fotografrollen jeg sårt ønsket meg før i tiden.

Men sånn gikk det ikke heller. Det er jo dyrt, og helsen begynte å trøble.
Så da er det sånn at jeg hverken har energi til å studere, ikke har jeg hukommelse til det, og heller ikke plass.

Istedet ble det veldig kjekt å gå turer og ha med kamera da. Og jeg ser naturen på en helt annen måte etter jeg aktivt begynte å bruke kamera på turene mine.

Men….det ble tungt. Jeg begynte å slite med skuldrene. Så kameraet har mye blitt liggende hjemme.

Nå har jeg tatt en bestemmelse. Jeg har investert i en god kamerastropp, tror jeg har skrevet om den før, og skuldrene har blitt litt bedre, så nå tar jeg sjansen og setter igang igjen med vennskapet med kameraet ♥


Meg og min beste venn, Canon EOS 600D ♥


Stroppen som jeg investerte i går på skrått over brystet, sånn at tyngden ikke belaster skuldrene mine som før.

Jeg har også en fjernkontroll til kameraet, og den har jeg hengt på stroppen, sånn at jeg alltid har den med meg 🙂


Så er det bare å knipse i vei når det dukker opp noe spennende 😀 Jeg er spesielt glad i solnedganger.

Mobiltelefonen min tar veldig gode bilder. Så den vil fortsatt være mye i bruk. På en måte vil de to vennene mine utfylle hverandre godt. For det er sånn at av og til synes jeg mobilbildene blir hakket finere enn kamerabildene. Men det er kanskje en smakssak. Jeg har uansett lyst å investere i et par objektiver til nå. Sånn at jeg har noen flere muligheter, alt etter hva slags fotojakt jeg er på.

Dette er en hobby. Det var nok en mening med at jeg ikke ble fotograf. Jeg har ikke tekniske finesser når det gjelder kamera, jeg knipser litt på lykke og fromme, og det jeg har av erfaringer. Hadde jeg gått den veien for lenge siden, hadde jeg nok vært en dreven fotograf nå. Men mange års pause, og etterpå skrantende helse, har ødelagt de gjenværende planene jeg hadde.

Men da er det supert at jeg fortsatt kan ha den som en av mine veldig kjekke hobbyer 😀 Jeg tror det er til det beste.

Tar du mye bilder?
Mobil eller kamera?

 

13 kommentarer
    1. Det var lurt med skikkelig stropp! Jeg fikk systemkamera for ca to uker siden og tester det ut. Kjekt med ordentlig kamera. Du har jo ett veldig bra!

    2. en superfin hobby ,vi er nok mange med den hobbyen nå som vi blogger hi hi ,ja jeg tok masse bilder før jeg begynte å blogge også,og jeg har stor glede av alle minnene jeg kan se tilbake på,det er det beste synes jeg,for jammen glemmer vi fort om vi ikke har bildene ,flott investering du har gjort og jeg gleder meg til ennå flere fine bilder fra Sandnes og omeng

    3. Så smart at du fikset det. Jeg bærer ofte mitt kamera foran og lar stroppen over brystet til ryggsekken holde det, om du skjønner. Det ser sikkert dumt ut for andre, men jeg orker ikke ha den tyngden rundt halsen. Å fotografere er kjempegøy og kreativt for alle. Kos deg massevis med det videre, for det skal jeg også. Klem 🙂

    4. Herlig. Bilder er moro. Lurt. For det er litt drass. Så derfor blir det mobil. Men jeg har kamera jeg også 🙂 skal bli flinkere…Kos deg med kvelden.

    5. Den stroppen var super, og hadde hvert perfekt for meg som ikke kan ha kamera hengende rundt nakken. Hvor har du kjøpt den, og hva ga du for den??

      Jeg hadde også lyst til å bli fotograf, men kom ikke inn på skolen pga mine dårlige karakterer på ungdomsskolen. Interessen for å ta bilder var dalende en periode, men har definitivt tatt seg opp igjen. Jeg har et Nikon speilreflekskamera, men pga en dårlig nakke kan jeg ikke bære det rundt halsen. Kjøpte meg derfor et Olympus Pen EPL9, og diverse linser til det. Et kamera som tar like gode bilder som speilrefleksen, og som er lettere å ha med. I tillegg tar jeg mange bilder med mobilen, for den ligger jo alltid i lommen 😊

      1. Jeg har vurdert et lettere kamera med mulighet for å bytte objektiver. Men er jo veldig glad i EOS’en da 🙂

        Den stroppen kjøpte jeg på Japanfoto. Og jeg betalte rundt 600 kroner for den. Den har stål inni, sånn at den skal være vanskelig å kutte hvis noen vil forsøke å stjele kameraet ditt. De har forskjellige priser og typer, så du kan for eksempel gå på nett og sjekke det. Jeg er veldig glad i den, og den er behagelig å bruke 🙂

    6. Veldig smart med den stroppen. Om fotointeressen ikke resulterte i at du ble profesjonell fotograf, så har du i alle fall glede av å ta bilder. Jeg har jo lært litt av deg. Ting jeg ikke tenkte over – f. eks vinkler! Jeg knipser jo litt sånn i hytt og pine, men litt mer bevisst har jeg blitt! 🙂

      1. Veldig kjekt at jeg har kunnet lære fra meg noen triks 🙂 Det er jo smådetaljer som løfter bildet. Det skal ofte ikke så mye til 🙂

    7. Så koselig at du har gjenoppfrisket vennskapet…. her går det mest i mobil, men…….. snart blir det en Oslo-tur og innkjøp av et nytt Nikon speilløst kamera……. juhuuuuuu <3

      1. Åhh, det blir jo kjekt 😀 Jeg har jo mest brukt mobilen det siste året. Den er jo knallgod den 🙂 Men kjekt med litt større greier også 😀
        Klem ♥

    8. Smart med stroppen!
      Da jeg brukte speilrefleks gikk jeg med det i fotovesken over skulderen, men det ble tungvint å dra det opp hele tiden, og ikke syntes jeg at jeg klarte å ta like bra bilder med det som med mobilen… så da ble kameraet oftere og oftere liggende hjemme, dessverre.

      Lurer på om jeg må ta det frem igjen og forsøke litt til. Fotografering er jo så gøy!

      Og som du skriver, – man ser naturen på en helt annen måte når man er ute etter gode motiv. Det gjør dagen god når jeg klarer å være ute på tur en dag 🙂

      1. Ja, det er viktig å ha riktig bæremåte med stort kamera, både for tilgjengelighet, og belastning.
        Det er lenge siden jeg har hatt mitt kamera med på tur. Det blir sjeldnere og sjeldnere. Jeg vurderer å kjøpe nytt, et mindre og lettere kamera med lignende muligheter.
        Når jeg går tur knipser jeg så og si alltid ett eller flere bilder. Det er en viktig del av turen for meg 🙂 Så som du sier, fotografering er jo gøy 😀
        Har blitt lite turer siste halvåret, men forsøker å få til flere turer i uka, om mulig 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg