Da har dagen gått en del fortere enn jeg kunne ane…og jeg har ikke fått gjort alt jeg skulle. Siden jeg valgte å dra på adventsbesøk til min mamma 🙂
Men, litt av pynten har kommet på plass, uten at det er overpyntet, men akkurat sånn at man ser forandringen 🙂
Kjøkkenvinduet er behørig pyntet….delvis for å skjule så allverdens innsyn. Men synes det er kos med silkepynt som barna laget da de gikk på barneskolen. Gardinene har jeg arvet fra min mamma. Hun har ikke vindu som passer til de gardinene i leiligheten sin.
Da skriver vi første søndag i advent, og jeg har bakt årets første julekakesort. Valget falt på kokosmakroner. Og jeg fant en oppskrift en plass, lurer på om det kan ha vært i facebook gruppen Mat fra bunnen, men skal ikke si det sikkert. For jeg noterte ned oppskriften i full fart. Sånn at jeg ikke skulle glemme det. Men mye finner jeg der inne i den gruppen. Kjempemye godt som deles av andre matglade mennesker. Så jeg tenkte jeg ville dele videre denne oppskriften på kokosmakroner, som er helt forskjellig fra de jeg har laget før, men disse hadde smak og konsistens akkurat som jeg elsker det ♥ Litt seige og saftige 🙂
6 eggehviter 4 dl sukker 8 dl kokosmasse (jeg brukte mer, så man kan si så mye at du får den konsistensen og “kornete” massen du selv liker)
Eggehvitene vispes i varm kjele. Sukkeret vispes inn, deretter kokosmassen. Varm opp massen under omrøring, til den er seig og sammenhengende. Sett topper på bakeplate. Jeg bruker alltid bakepapir. Og av denne oppskriften fikk jeg ca 40 stk.
Da har jeg holdt på en stund ute i boden. Og gravd frem julepynten. Etter litt rydding og organisering, kom jeg frem til kroken der hvor julepynten er pakket ned. Det var litt jobb. Men desto kjekkere når jeg kunne åpne julepynt eskene, og på ny oppdage hva jeg har. Og det er jo alltid artig når man ser ting man hadde glemt man hadde. F.eks. så har jeg to julestjerner. Fant den ene først. Og stusset litt. For kunne ikke huske at det var en sånn stjerne jeg hadde. Den må være gammel. Så rotet jeg litt mer nedi eskene, og der fant jeg den jeg trodde jeg hadde brukt i fjord. Så i år blir det vel to adventsstjerner her. Får unngå å ha dem på samme vegg i alle fall 😉
Jeg har plukket frem litt adventspynt, og litt julepynt. De tingene som ikke er alt for julete sånn med det samme.
I fjord pyntet jeg veldig lite. Føler på meg at det blir litt mer i år. Har i alle fall begynt friskt 😉 Er ikke helt i julestemning kjenner jeg. Men planen om å bli det er jo klar. Så kanskje når litt av pynten er på plass, vil den indre følelsesstemningen også komme?
Jeg har enda sommerblomster på trappen, men de er for fine til å settes bort enda…Men, om noen få dager tror jeg at jeg skal ta dem inn, sånn at de kan få hvile frem til neste sommer 🙂
Jeg får bruke søndagen til å pynte. For nå er det lørdagskvelden, og jeg er for trøtt 🙂
Og kanskje blir det litt bakst også…..etterhvert. Gode dufter i huset. Mmmm 🙂
Jeg har nå blitt ferdig med lueprosjektet. Lua ble god og varm, og passer veldig godt til det vindfulle været vi har her nå. Det er ikke egentlig kaldt når man kan se 8 plussgrader på gradestokken. Men vinden gir likevel en bitende kald følelse. Og da var det godt med en lun og varm lue.
I anledning at jeg prøvde den nye luen, kom jeg på å finne frem den forrige luen jeg strikket for flere år siden. Den har jeg brukt enormt mye om vinteren. Og den er jeg også veldig fornøyd med.
Her viser jeg frem begge to, den nye mørk lilla, og den gamle rosa 🙂
I dag har jeg vært på julehandel igjen, sammen med moren min. Men, jeg brukte ikke et eneste øre selv. Det var hun som handlet.
Men da jeg kom hjem, kom jeg på at jeg faktisk har svidd av flere tusenlapper likevel. For jeg har fått meg ny bærbar PC. Endelig. Har lånt penger til den, men det var det vel verdt. Så nå skal det bli bedre (varmere) tider for meg, å sitte på PC på kalde dager, siden jeg nå kan ha den med i stua, hvor det som regel er varmt og godt 🙂
Og sånn ellers, så er feberen tilbake. Så nå begynner det å bli litt for ofte. Kan ikke gå rundt med feber igjen i flere år. Det ødelegger bare tilværelsen min. Og siden jeg skal til legen snart, skal jeg høre om å få pencillin. Det hjalp i forrige omgang, selv om ikke noen infeksjon ble påvist de 3 årene jeg hadde den feberen sist. Denne gangen venter jeg ikke i 3 år, det holder med 4 måneder!
Min venninne hadde flere luemønster å by på…så det ble nesten valgets kvaler, men denne, som er grå på bildet, likte jeg godt. Og passet til det garnet jeg hadde med meg 🙂 Men har funnet et par andre luer jeg også har lyst å strikke, så her er det bare til å sette i gang 😉
I kveld skal jeg i forening sammen med 4 venninner ♥
Vi har holdt sammen i mange, mange år nå, og har opplevd mye kjekt sammen i løpet av disse årene. Vi har vært på turer sammen, både i inn- og utland. Og vi har gjort hobbyprosjekter sammen.
Men alt det er lenge siden. Helt til hun som skal arrangere kveldens forening lurte på om vi ikke skulle lage noe denne gangen?
Hun hadde to forslag: Korkreinsdyr, eller Kari Traa lue.
Jeg stemte for lua. Julepynt har jeg alt for mye av, og bruker ikke 1/4 av det engang.
Så i dag har jeg vært og kjøpt garn. Planen var å strikke en fargerik variant, ala disse her: Bildet er googlet.
Men jeg klarte ikke å bestemme meg for farge, og så plutselig så jeg en veldig dyp lilla, og endte opp med den: Er dessverre ikke så god fargegjengivelse, men det er veldig mørk lilla, nesten sort.
Så håper jeg at jeg blir ferdig i kveld, og kan pryde meg med ny lue om været skulle være litt kaldt i morgen 🙂
Jeg har de siste dagene jobbet hardt for å redde en god del bilder fra en bærbar PC som hadde sagt takk og farvel. Og i den forbindelse kom jeg over noen gamle bilder som jeg har scannet og lagt inn på den stasjonære PC’en. Dette er bilder tatt før den digitale tidsalder 😉 Var godt å se igjen disse bildene, og tenke på årene som har gått, og alle de gode minnene man har 🙂
Bilder fra min tidlige barndom, som viser meg sammen med min nærmeste familie. Isjbjørnen er ikke i familie, men den var spennende nok for en skeptisk liten pike 😉 Dåpen husker jeg jo selvsagt ikke, men er et fint bilde synes jeg. Bunad har jeg alltid elsket. Og denne bunaden som min mamma har på seg, skal min datter arve 🙂 Og lillebror, Tom, har jeg alltid vært veldig, veldig glad i ♥ Mormor besøkte vi ofte, og jeg savner henne veldig.
Da jeg var liten bodde vi nordpå, på Skjold i Troms. Pappaen min jobbet i Kløvkompaniet. Der fikk jeg mine første skritt på ski, jeg som overhodet ikke er født med ski på bena. Jeg fikk også ri på hest. Men, jeg synes hestene var litt vel store, så klarte aldri å bli fortrolig med dem. Da var det bedre med hunden vår, Lady 🙂 Og da vi flyttet tilbake til Sandnes, så brifet jeg jo overfor vennene der hvor flink jeg var til å gå på ski 😛 Hehehe 😀 Bursdag var alltid kjekt, og jeg husker faktisk denne bursdagen ganske godt, da jeg fylte 9 år mest sannsynlig. Fikk kasettspiller med opptaksfunksjon. Måtte jo intervjue gjestene da 😉
Ungdom og ung voksen. Vi var ofte på tur med pappaen vår, da vi dro på militære aktiviteter. Pappa var i Heimevernet, og var instruktør for Heimevernsungdom i helgene. Det er virkelig gode minner. Vi var også på sykkeltur til Danmark, jeg og pappa. Men fant ikke noe fullgodt bilde, annet enn meg ved det bittelille teltet 😉 Pappaen min gikk bort for 12 år siden. Så alle bilder av han bringer tilbake gode minner ♥ Jeg var på språkreise til Hastings i England. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg koste meg hvert eneste minutt de 3 ukene. Min første bil var en splitter ny Citroen 2CV. Den var jeg mektig stolt over. Dro ofte på tur sammen med venner i det røde gliset 😀 Og ellers var jeg på campingtur til Kristiansand med to venninner også en gang. Utrolig gode minner, som jeg tar godt vare på i hjertet mitt.
Jeg har så utrolig mye bilder, men dette lille knippet får holde for denne gang 🙂 Den gang jeg var ung og…. Ja, det kan da være det samme 😉 Hyggelig å mimre litt uansett 😀
I går, på lørdagskvelden, tok jeg meg en liten tur ut på en av byens pub’er, for å høre på musikken, og se litt på livet. Jeg hadde 38,2 i feber da jeg gikk ut. Men jeg hadde bestemt meg, ut skulle jeg. Jeg ankom pub’en i 22 tiden, sammen med en venninne. Det var allerede ganske fullt der, men vi fant et ganske stort bord, som vi satte oss ved. Et par andre kjente var der også. Blant annet en av kveldens musikere, og hans kone.
Min venninne gikk i disken for å kjøpe noe å drikke til oss. Og ikke før var hun gått dit, så kom det 2 kvinner og 1 mann, og satte seg ved bordet. Alle 3 så ut til å ha vært ute en vinternatt før. Og jeg tipper de var i alderen 55-60 år gamle, og så litt “slitne” ut, for å si det pent 😉
Den ene kvinnen satt rett overfor meg, og hadde kort, krøllete hår, som antakelig var farget, i et tappert forsøk på platinablond farge. Hvis ikke det var farget, så må det ha vært en parykk. Men det var ikke sånn at jeg dvelte ved spørsmålet. For kvinnen begynte å prate med meg. Og med hes “Whisky” stemme spurte hun meg: – Kjenne du han Frank? Siden vi var på pub, og hun var litt brisen, lot jeg som jeg tenkte meg om, hvorpå jeg svarte at jeg kjenner et par Frank’er, men sannsynligvis ikke den Frank’en hun mente 🙂 Og så smilte jeg høflig til henne 🙂 Jeg er jo en høflig sjel, og hun var jo ikke på noen måte ufin mot meg. Hun kikket litt på meg, før hun fortsatte med den hese stemmen: – Han e her i dag, han Frank, han sidde udenfor på terrassen! Farmen Frank altså! Jeg utbrøt da min overraskelse over at det var Farmen Frank hun mente. – Ja, eg kjenne han eg, sier hun, og ser stolt ut. Jeg nikker, og smiler til henne, og svarer at han kjenner ikke jeg, mens jeg samtidig tenker at jeg har ikke noen overveldende lyst til å kjenne han heller. Men unnlater å informere henne om dette faktum.
Min venninne kommer tilbake med vin og vann. Og kvinnen snur seg mot vennene sine og prater med dem. Jeg føler meg trøtt og sliten, og har ikke ork til å mingle, så derfor får jeg ikke pratet med min andre venninne som er der med en av kveldens musikere. Men jeg sitter i sofaen der og ser på livet, prater med min venninne jeg er ute med, lytter til det gode bandet, “Sånne som oss”, og koser meg og slapper av.
Plutselig idet jeg tar et glimt mot inngangsdøren til pub’en, ser jeg en media kjent profil dukke opp. Farmen Frank! Han kommer inn, og støter hele tiden på folk som hilser på, og vil prate med han. Ingen tvil om at fyren soler seg i glansen av sin kjendisstatus. Men etter litt, har han klart å jobbe seg lengre inn i lokalet, og frem til disken. Men fortsatt blir han oppholdt av starstruck mennesker som vil hilse på han.
Bildet er fra aftenbladet.no, og han hadde på seg det samme hodeplagget da jeg så han i går.
Kvinnen som med sin hese røst tidligere fortalte meg at hun kjenner han, kikker på meg når hun oppdager at han har ankommet innsiden av pub’en. Liksom for å forsikre seg om at jeg har fått det med meg. Så reiser hun seg opp, løper bort til han, og kaster seg om halsen på han, som om at han har vært lenge sårt savnet og elsket. Jeg kikker på opptrinnet med lattermild interesse 😉 Så står hun der i et lite minutt og ler og prater med han…og jeg er så fascinert av opptrinnet, at jeg glemmer å se på han. Jeg ser bare på henne. Men jeg registrerer at gjensynet muligens ikke var like gledelig gjensidig 😉 Men jeg kan ta feil. Han har jo mange han skal konsentrere seg om som kjendis.
Til slutt klarer han å vri seg løs fra hennes favntak, og så åler han seg frem til disken….endelig. Kvinnen kommer tilbake til bordet, og ser på meg, sprekkferdig av stolthet. Jeg smiler til henne, fremdeles lattermild. Tror hun følte seg lykkelig over at jeg fikk med meg at hun faktisk kjenner han. I alle fall tilsynelatende 😉
Farmen Frank kom med jevne mellomrom inn i pub lokalet for å hente mer drikke. Og jeg fikk da rikelig anledning til å få med meg hvordan det ser ut å være omstridt Farmen kjendis. Han var aldri alene, ikke et eneste skritt kunne han ta uten at noen skulle hilse på. Og jeg tenker at det sikkert på facebook og flere sosiale medier, i dag skrytes over at de har hilst på Farmen Frank.
Vel, jeg kan ikke skryte over å ha hilst på han, men jeg kan skryte av at jeg har sett han, og pratet med ei som kjenner han 😀 Hehe (rister lattermildt på hodet og flirer)
På facebook var det en av mine venner som en av dagene denne uken, hadde lagt ut en youtube video som viste byen min sett fra luften.
Dette syntes jeg var så utrolig stilig, at jeg besluttet å dele den med dere som følger bloggen min 🙂
Jeg fant ut da jeg så videoen, at deler av den må ha vært laget når jeg var rett i nærheten av kameraet. Så det var ikke mye om at jeg også hadde vært med på videoen 😉 Men i det hele, så vises mest bylandskap, og ikke så mye mennesker 🙂
