I dag skjer det ting i Sandnes. Ja, hele helga skjer det faktisk ting.
For i dag begynner nemlig Blinkfestivalen 2015.
Bildet er googlet Blinkfestivalen har blitt et av de store høydepunktene i byen om sommeren. Da kommer kjente og ukjente fra fjern og nær, for å delta i folkefesten.
For de uinvidde, så er altså Blink en skifestival på sommerføre. Sandnes kan ikke skryte av spesielt godt skiføre på vinteren, men som en sommeraktivitet, er det genialt. På rulleski vel og merke 😉
Det kommer kjente skiløpere både fra Norge og det store utland. Nå er ikke jeg så veldig ski eller sportsinteressert, men noen navn kjenner til og med jeg igjen. Selv om jeg kanskje ikke kjenner dem igjen om jeg møter dem på gata.
Bildet er googlet Det kommer også noen kjente utenlandske skiløpere, uten at jeg skal våge meg på å huske hvem 😉
Det er over 1000 deltakere under årets blinkfestival. Alt fra barn, ungdom og voksne, og kjente og ukjente. I tillegg er det masse som skjer utenom løp også. Festivalområde med boder og stort festivaltelt. Konserter og kjekke ting for barna. De fleste løpene er TV-Sendte på NRK.
Konsertene pleier å være gratis. Og årets konsert er på fredag, Bjørn Eidsvåg, gitt av Sandnes Sparebank, og på lørdag, Morten Abel, gitt av Østerhus.
Stort synes jeg i alle fall. Og selvsagt skal jeg gå på begge konsertene.
I dag legger også NRK sin Sommerbåt til kai i Sandnes. Og det blir det jo selvsagt også TV sending av. Ettersom jeg har hørt, legger båten til kai klokken 15. Det tenkte jeg at jeg skulle få med meg. I tillegg kommer også en båt jeg har et barndomsminne til, litt senere i kveld, nemlig Riskafjord.
Bildet er googlet Sommerbåten er jo i programmet sommeråpent. Men for meg som aldri ser på TV, så er programmet mest kjent fra omtale jeg har lest. Men det ser jo veldig koselig ut da 🙂 Jeg må kanskje vurdere å se det denne gangen 🙂
Dette bildet av Riskafjord er mitt eget. Det knipset jeg der hvor båten vanligvis holder til. Riskafjord var lokalrutebåt fra 1927 til 1997, strekningen Hommersåk (hvor jeg vokste opp) – Stavanger. Den var da Norges eldste rutebåt. Og da den ble nedlagt til fordel for hurtigbåt var det veldig vemodig for de fleste. Riskafjord var et kjært syn både for gammel og ung. Nå brukes Riskafjord til turer og arrangementer. Riskafjord er forøvrig bygget i 1864. I 2014 ble Riskafjord fredet av Riksantikvaren, som Norges eldste rutefartøy i saltvann. Det var litt historikk. Og den heter altså MS Riskafjord II, om man skal være helt korrekt 🙂
Så i dag skal jeg spenne på meg de gode skoene mine, og spasere ned til Sandnes, og ta byen på Blinkpulsen. Jeg tror faktisk også at jeg skal ta kamera med meg denne gangen. Kanskje det kan bli bilder til mitt neste innlegg 🙂
Må nok bare innse det, formen min er ikke medgjørlig til hagearbeid for tiden 🙁
Her tok jeg bilde før jeg klippet plenen og satte i gang med lukejobben. Som du ser, det trengs. Ovenfor ser du litt av min overbygde terrasse 🙂
Denne her er dessverre ikke noen prydplante, selv om den troner høyt og sterkt i bedet. Bort med den!
Det som derimot virkelig hører hjemme i bedet mitt, er denne rosen, som jeg plantet i fjord vår. Den har vist seg å trives godt 🙂
Epletreet mitt trives også, og er forøvrig det eneste jeg har klart å stelle sånn noenlunde. Jeg er spent på hvor store eplene blir denne høsten, siden været har vært nokså kjølig og solfattig.
Her har jeg fått klippet plenen. Det er en jobb jeg egentlig liker. Men denne sommeren har det vært tungt. Så plenen har ikke blitt klippet så jevnt og trutt dessverre. Nå har jeg også kjøpt litt mosefjerner med gjødsel i. For må nok innrømme at mosen har fått gjort sitt inntog denne sommeren. Men, det tillater jeg ikke for lenge 😉
Og her har jeg såvidt kommet i gang med lukingen 😉 Jeg kom litt lenger. Luket vel 1/4 av bedet innen jeg måtte gi meg. Da gikk jeg på energisparebluss. Og det føltes ikke så bra. Så jeg får fortsette en dag jeg har litt mer energi.
Det er noen som elsker å pusle i bedene sine. De bruker det som meditasjon, terapi eller noe sånt. Men jeg hadde ønsket meg et bed som luket seg selv 😉 For meg er det et ork. Men jeg vil jo gjerne ha det også.
En ting som ødela en del denne sommeren, var alle de tusenvis av sneglene som holdt på å ta helt over. Jeg ga opp. Helt til jeg resolutt bestemte meg for at jeg ikke skulle gi opp helt enda.
Jeg gikk til innkjøp av Ferramol, og strødde det i hele hagen, inkl. i bedet og under busker og alt sammen. Og jeg tuller ikke når jeg sier at det var vanskelig å finne ledig plass å sette bena når jeg holdt på. 3 dager etterpå, var alle sneglene borte. Og siden har jeg kun funnet 1 snegle, og den fikk en omgang med lukespaden. Det er altså 2 sneglefrie uker som har gått. Og det begynner å bli kjekt å oppholde seg i hagen. Nå vet jeg hva som skal til i alle fall 🙂
I går kveld var en av de sjeldne kveldene denne sommeren jeg har sittet ute på terrassen. Det var 14 grader, men ikke spesielt varmt. Jeg pakket meg inn i et pledd, og fant frem boken jeg leser, som er Kakerlakkene, av Jo Nesbø.
Jeg hadde tent det jeg hadde av lys, og fikk en lun og koselig kveldsstemning. Innimellom tappet lett regn på taket, og ga en enda hyggeligere stemning, siden jeg satt der og hadde det varmt og trivelig 🙂
Jeg tok noen bilder. Hadde så lyst å vise deg hvordan jeg har det på terrassen min om kvelden 🙂
Mange levende lys, sammen med vakre planter, gir en lun og trivelig stemning synes jeg 🙂
Planten til høyre for denne lanternen, er en drueranke 🙂 Så langt er det lite druer å hente, men den er jo fin der den slynger seg litt uhemmet rundtomkring 🙂
Jeg fikk dette hjertet i vår, av min svigerinne ♥ Jeg ser at jeg ikke har fjernet taustumpen hvor kortet hang fast. Så det må jeg huske å gjøre neste gang jeg går ut. Men hjertet passer helt perfekt der på veggen. Og jeg kan også se det hele tiden inne fra stuen min, året rundt 🙂 Plantene som står på hyllen over, er jeg for tiden litt usikker på. Men det kan se ut som en form for Aloe Vera. Jeg trodde først det var en Papegøyeplante, men nå ligner det mer på Aloe Vera. Jeg har ikke mindre enn 4 av disse, som jeg har sådd fra en frøpakke fra Gran Canaria.
Jeg har veldig sansen for lykter med store kubbelys i. Og så er jeg veldig glad i Hortensia. Den lille planten til venstre for lykten, er en potterose, som jeg fikk til morsdagen av barna mine. Den var nærmest død etterhvert når våren gikk sin gang, men da jeg satte den ut på terrassen, kom den til live igjen, og nå har den mange knopper som venter på å sprette ut 🙂
Jeg har ikke bare levende lys, jeg har noen lamper også. Som gir ut et mykt og koselig lys.
Møblene, (bortsett fra det lille Ikeabordet til venstre), har jeg laget av paller, som jeg har malt hvite, og stablet og snekret litt på. bordet skrudde jeg hjul på, så er det litt lettere å flytte på. Og på toppen, en gjennomsiktig duk. Sofamadrassen har jeg kjøpt på Jysk, og trukket i dynetrekk fra Ikea 😉 Putene har jeg samlet litt her og der, og forsøker at det i alle fall matcher sånn noenlunde med madrassen 🙂
I tillegg har jeg to ovner, en elektrisk stråleovn, og en gassovn, sånn i tilfelle man skulle ha lyst å sitte ute en kjølig aften 🙂
Kunne du ha trivdes her på min overbygde terrasse? Har du selv et uteområde hvor du liker å sitte?
Det er jo ikke noen gigantby dette her da, men likevel, en fin by, som jeg er stolt av å bo i 🙂
Jeg bor i en av bydelene. Hana. Og for meg tar det ca. 25 minutter å gå ned til sentrum. Enkelte går sikkert fortere, og klarer det på litt kortere tid 😉 Men det går ofte buss forbi, så om man ikke vil gå, og ikke har bil, så går det (nesten) alltid en buss forbi Hana til Sandnes 🙂
I dag fant jeg ut at jeg skulle rusle ned til Sandnes. Ikke for å gjøre noe spesielt annet enn å kikke litt, og lufte meg litt. Jeg har vært utrolig slapp og sløv i det siste, og nå måtte jeg virkelig ta meg i nakken, og komme meg ut.
Jeg angrer på at jeg ikke tok med kamera. Men det skal jeg gjøre en annen gang. Jeg hadde jo med mobilen, så den fikk duge 🙂
På min vei inn til sentrum, må jeg gå et stykke rundt fjorden. De terrasseformede bygningene som du ser på bildet øverst til høyre, må jeg passere på min vei. Selv bor jeg rett på andre siden av fjelltoppene 🙂 Svanene har jeg vist frem i et innlegg før, men da et annet bilde. Det ser ut som at flokken holder seg der i munningen som fører ut i Gandsfjorden. Jeg tror jeg har talt 23 svaner der på en gang, tidligere 🙂 De to bildene nederst til høyre viser at det jobbes iherdig med å gjøre klar til Blink Festivalen som starter på torsdag. Den blir forøvrig også sendt på TV, en av NRK kanalene tror jeg. Så er du i alle fall informert om det. Der kommer skiskytterstjerne fra inn- og utland, for å konkurrere om gjeve hederstitler 😀 For et par år siden tok jeg et fint bilde av Ole Einar Bjørndalen, mens han drev og trente 😉 Men det har jeg ikke med her i dag 😉 Da Blink ble arrangert for første gang, for en del år siden, var min datter, Amalie, med i NRK sin intro til sine Blink sendinger, rett foran Ole Einar Bjørndalen. Først et glimt av Amalie, som stabbet seg avgårde på rulleski, deretter et glimt av Bjørndalen, som var en god del mer elegant 😉 Bildet i midten til høyre, viser også litt av Kulturhuset og Biblioteket, som tidligere var en del av Kamgarn fabrikken. Nå heter det Sandnes Garn, og er flyttet ut på landet 🙂
I Langgata, som er byens eneste gågate, finner vi Lanternen. Det er en konstruksjon, hvor torghandlerne får stå under og fallby sine varer 🙂 Det er ikke så mange torghandlere nå til dags, men det er noen faste som i alle fall står der i helgene 🙂 At det henger sykler til pynt, er fordi Sandnes regner seg som en sykkelby. Og i hele Langgata kan man komme forbi sykler som er dekorert på forskjellig kreativt vis, som litt av gatebildet. Langgata er visstnok (i alle fall for noen år siden) Norges lengste gågate. Men akkurat nå er den under oppgradering, og et lite vakkert syn. Men jeg leste i avisen at en del av byggene i gaten restaurerer fasadene til sånn som de så ut for litt over 100 år siden. Så jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet.
Sandnes Kirke har jeg faktisk ikke studert så veldig i løpet av de årene jeg har bodd her. Men da jeg i dag valgte å gjøre akkurat det, fant jeg ut at jeg må komme tilbake hit ganske snarlig, med kamera. For det var mye pent å se på kirkeområdet 🙂
Jeg synes spesielt kirkedøren var vakker. Tenk at jeg har gått gjennom denne døren et par ganger i mitt liv, og aldri lagt merke til hvor vakkert det var 😮
I Sandnes finnes flere hoteller. Men et av de sikkert mest personlige og sjarmerende, er dette (dette er ikke inngangsdøren altså). På Gamlaværket er det også en fin restaurant, hvor jeg spiste buffét nå sist 17. mai, sammen med mamma 🙂 Gamlaværket er tidligere potteri og teglverksfabrikk. Og interiøret i restauranten i alle fall, bærer preg av akkurat det. En fin presentasjon av gammel historie. Det sies at det spøker på noen av værelsene. Men jeg vet ikke, for jeg har aldri bodd der 😉 Og bare for å ha det sagt, Sandnes store fortrinn før i tiden, var teglproduksjon og garnproduksjon. Og senere også sykkelproduksjon (DBS, om du husker det merket).
I et annet av Kamgarns gamle bygg, finner vi kjøpesenteret Vågen33. Det heter vel Amfi Vågen nå. I en del av bygget ligger restauranten Big Horn. Og med samme kjøkken, men mer en lunsjplass og om kvelden bar og pub, ligger På Siå. Der inntok jeg dagens lunsj/middag. For første gang gikk jeg alene og spiste på restaurant. Enda en gang gikk jeg altså ut av min komfortsone, og gjorde noe jeg syntes var skummelt.
Fra menyen valgte jeg Club Sandwich. En av mine favorittlunsjretter 😉 Og jeg hadde spist det tidligere en gang her, så jeg visste den var god 🙂 Til dessert hadde jeg Kaffe Latte 🙂 Å spise alene på restaurant var en overraskende hyggelig affære. Til å begynne med kjente jeg at jeg “stresset” litt. Men ganske fort falt jeg til ro, og kunne nyte maten i fred og ro. Og samtidig betrakte det som ellers foregikk i restauranten 🙂 Jeg er jo en betrakter, så det var jo helt på sin plass 😉
En veldig vellykket tur til sentrum ble dette. Og 3,5 timer etter jeg forlot hjemmet mitt, var jeg tilbake, mett og tilfreds 🙂
En annen gang skal jeg ta med meg kamera, og ha min egen lille Sandnes-foto-safari 🙂
Livet er ikke en dans på roser, det har jeg forstått. Ikke for alle i alle fall. Kanskje det er det for noen, hva vet vel jeg?
Jeg har slitt med nattesøvnen i flere år. Noen ganger er det verre enn andre ganger. Akkurat nå har jeg en ille periode. Jeg kan enten ligge grulenge før jeg sovner, eller jeg sovner fort, og våkner grutidlig, eller jeg sovner “normalt”, men våkner 25 ganger i løpet av natten, uten å nå den dype og gode kvalitetssøvnen.
Men, jeg har hatt sånne perioder før. Og det kan vare lenge. Så jeg er ganske rutinert i grunnen 😉
Det er jo en del av min helseproblematikk, en del av stoffskiftet mitt, som tuller med søvnrytmen. Og nå, når jeg i tillegg sliter med enda mer utmattelse enn jeg gjorde for 5-6 år siden, så hjelper det i alle fall ikke når man ikke får nok søvn.
Noen dager er så ille, at jeg må sove noen ganger i løpet av dagen også, for i det hele tatt å klare å se sånn noenlunde normal ut. For å klare å holde ut, rett og slett. Problemet er jo bare det, at jeg ikke sovner. Jeg får det ikke til. Men jeg forsøker å hvile, i det minste. Og da kan jeg duppe av i korte perioder.
Denne siste uken har jeg slitt med å få sove. Jeg kan legge meg i 23 tiden, og sovner kanskje ikke før i 4-5 tiden. Så sover jeg 3-4 timer, og forsøker å sove noen timer til, uten særlig resultat. Et par netter har jeg forsøkt å holde meg oppe til langt på natt, i håp om da å kunne sovne når jeg legger meg. Men nei, ikke særlig resultat det heller, jeg våkner jo etter noen få timer likevel.
Jeg er så lei av det.
Og når jeg ligger sånn, og ikke får sove, så begynner jo tankene etterhvert å melde seg. Og de siste nettene, er det akkurat som å skru på en bryter når jeg legger meg. Jeg har kanskje ikke tenkt en tanke hele dagen, men med en gang hodet lander på puta, så starter elendigheten. Akkurat som at hodet sier at “nå er det fred og ro, nå kan du tenke”. Det var nemlig ikke sånn når akkurat denne søvnproblemperioden begynte. Da tenkte jeg lite og ingenting. Ikke mer enn normalt. Men så baller jo ting gjerne på seg litt. Og nå har jeg en tankebank som er uutømmelig kan det virke som.
Faktisk så voldsomt, at nå siste natten, gråt jeg meg i søvn.
Jeg begynte nemlig å ta et lite resymé av alt som har skjedd så langt dette året. Noe må man jo gjøre for å få tiden til å gå, ikke sant? 😛
Jeg tenkte gjennom den utviklingen jeg selv har hatt, på det mentale planet. Utviklingen i meg selv, hvor jeg gang på gang har gått utenfor min egen komfortsone, og vært med på ting som jeg tidligere vegret meg for. Og nå snakker jeg om sosiale ting. Det å gå på arrangementer, bli kjent med nye mennesker. Det å faktisk finne at jeg har en god styrke i meg selv til ikke å være så himmla sjenert som jeg ellers tidligere alltid har vært. Det er jo positivt, men også veldig slitsomt!
Det å gå på sosialen og be om hjelp, fordi jeg ikke hadde noen form for inntekt i flere måneder, det var også en måte å gå utenfor komfortsonen på. Det å stå med lua i hånden, og trygle om noen få slanter sånn at jeg i alle fall kunne betale noen av regningene som hopet seg opp. Og der og da må man jo godta å bli sett ned på, å ydmyke seg selv foran fremmede mennesker. Det er faktisk noe av det tyngste jeg noen gang har gjort tror jeg.
Men så ordnet ting seg etterhvert, og nå er jeg tilbake på arbeidsavklaringspenger. Det er så utrolig mye bedre.
Det har vært et lite slag i magen, eller nederlag om man kan kalle det for det, at helsa mi, som jeg oppriktig trodde skulle få en løsning, fortsatt holder meg nede, og gjør livet mitt trippeltungt i perioder. Jeg tenkte jo som så, at når noen ting endelig ordnet seg, så ville jeg bli bedre. Men lykken var kortvarig. Og egentlig visste jeg jo det. Jeg har jo hatt gode perioder før, for så å falle pang ned i en dårlig periode igjen ganske så snart. Det er en evig runddans. Men jeg er jo optimist da 😀
Jeg hev meg jo også på forelskelseskarusellen. Noe som jo ga meg en god periode, eller kanskje fordi jeg hadde en god periode. Jeg er litt usikker på akkurat det når jeg tenker på dette resyméet 😉
Men akkurat nå, er jeg enda mer tynget ned, når jeg tenker på min mamma som er syk, og ikke kommer til å bli frisk igjen. Det har liksom kommet på toppen av alt sammen. Jeg har jo lenge visst at hun har vært syk. Men det er ikke før nå, de siste par månedene, at vi virkelig har fått føle det på kroppen. For sykdommen har eskalert, og hun har blitt kraftig forverret de siste ukene.
Broren min og familien hans er på ferie, og når de kommer hjem på søndag, har de vært borte i 4 uker. Det har jammen vært litt småskremmende å være “alene” om “ansvaret” for mamma disse ukene, når hun forverrer seg fra dag til dag. Jeg har noen ganger vært veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre? Heldigvis har hun en venninne som har vært “medhjelper” for meg. Pluss at søsteren, min tante, også har vært på besøk to ganger denne perioden. Når hun kommer, så er det jo overnatting, for det er litt langt å bare dra på dagstur.
Det har gitt meg litt “fri” når hun har vært her med sin samboer. Men de er jo like sjokkerte de, over utviklingen.
Jeg gjorde i går noen grep, som i alle fall skal gjøre at vi kan føle det litt tryggere for mamma, og vi selv kan slappe litt mer av, ved å vite det.
Men, jeg henger snart ikke sammen lenger 🙁
Det hjelper jo ikke at ovenpånaboen er bortreist på ferie. Ungene mine er også langt borte på ferie, og broren min er enda ikke kommet hjem fra ferie. Det er liksom utrolig tomt og stille rundtomkring. Heldigvis har jeg en venninne som ikke er på ferie. Så vi har jo gjort kjekke ting sammen 🙂 Og selv om det også sliter på, så sitter jeg igjen med å være sliten på en god måte av akkurat de tingene.
Men de stundene jeg er alene, føler jeg at jeg holder på å falle sammen. Samtidig som det er godt å være alene også. Da får jeg hvile. Men kroppen klarer ikke helt å hvile. Den vil så gjerne, men er i konstant helspenn.
Jeg har hørt (fra kristent hold) at Gud ikke gir oss mer enn vi kan tåle. Nå er ikke jeg religiøs. Og jeg vil påstå at de som sier dette, tar feil. For det har da skjedd tilfeller, hvor mennesker har valgt en vei ut av livet, fordi de ikke orket mer.
Jeg er sliten i hver eneste knokkel, hver eneste muskel, hver eneste celle. Det gjør fysisk vondt. Og jeg lurer på hvor mye mer man skal måtte orke? Jeg har jo ikke nevnt halvparten for deg som leser her engang. Og når jeg tror at det ikke kan skje noe mer negativt, at nå vil det bare gå bedre, så skjer det noe likevel. Det tar aldri slutt!
Det sies jo også at av motgang blir man sterk. Ja, da vil jeg påstå at jeg antakelig snart er blant Norges aller sterkeste mennesker. For motgangen ser ikke ut til å ville ha noen ende på lang tid enda.
Så da er det vel bare en ting å gjøre da: Å bite tennene hardt sammen, og stå på videre litt til, til man rett og slett faller sammen av utmattelsen. Og dit er jeg på god vei!
Men jeg må prøve å holde meg oppe, i alle fall til Mai neste år er overstått. For da er det konfirmasjon. Og den har jeg ikke planer om å skulke unna 😉 Gleder meg jo til det 🙂 Det er jo sånne ting som er drivkraften min. Det som gjør at jeg sleper bena med meg litt til, og kjemper videre med alt jeg eier av rest-energi ♥
Håper bare det nytter å ha bestemt seg for akkurat det. Men jeg er jammen usikker.
I går hadde jeg en skikkelig sløvedag. Jeg trengte det. Første dagen på veldig lenge, hvor det ikke var en eneste ting planlagt, og hvor jeg kun hadde meg selv å ta hensyn til.
Jeg sto opp litt sent, fordi nå om dagen sover jeg veldig urolig, og våkner mange ganger om nettene. Kvalitetssøvnen uteblir for det meste.
Siden jeg ikke hadde noen planer, fant jeg ut at jeg skulle ha en make-up-fri dag. Jeg pleier nemlig alltid å sminke meg, all den tid jeg er veldig lys, og trekkene mine (øynene spesielt) forsvinner litt uten sminke.
Det var til og med litt sol denne dagen…Så innimellom skyene, gikk det faktisk an å sole seg. Så det tok jeg meg tid til 🙂 Og ellers leste jeg ut en bok jeg hadde holdt på med i løpet av dagen.
Da kvelden kom, hadde jeg funnet frem en ny bok jeg nylig kjøpte meg, “Den ene pluss en” av Jojo Moyes. Jeg har gledet meg til å begynne å lese den, helt siden jeg leste den forrige suksessboken hennes, “Et helt halvt år”.
Den boken var utrolig gripende og god å lese. Og jeg regnet jo med at denne boken var i samme gaten.
Så det skulle bli min sengelektyre denne kvelden. Jeg skulle lese et kapittel, eller kanskje to.
Men før jeg visste ordet av det, hadde jeg lest over 100 sider!
Da jeg ble obs på dette, ble jeg ganske så forskrekket. Jeg skulle jo bare lese litt. Ikke mye….
Men boken er som den forrige, utrolig gripende og lett å lese. Og det er faktisk vanskelig å legge den fra seg.
Etter å ha gjort unna dagens plikter, og jeg fant ut at jeg ikke orket å besøke Gladmatfestivalen denne dagen likevel, så krøllet jeg meg i sammen i godstolen, og fortsatte å lese. Joda, jeg fant på mange gode unnskyldninger for å kunne gjøre akkurat det. Og nå er jeg over halvveis i boken 😀
Jeg kan virkelig anbefale disse to bøkene av Jojo Moyes. Hun skriver så godt, at man bare må la seg rive med. Man får oppriktige følelser for karakterene i bøkene, og følger med på reisen, i tykt og tynt.
Her er litt av bokens handling:
♥
Omtale: Den ene pluss en
Livet til Jess er virkelig kaotisk: Med to jobber, to barn og en stinkende hund forsøker hun å gjøre det beste ut av hverdagen. Plutselig får datteren hennes en fantastisk mulighet av sorten som bare kommer en gang i livet, men hva hjelper vel det når Jess slett ikke har råd til å gripe den?
Inn i livene deres kommer den kjekke Ed Nicholls – en mann som tilsynelatende har alt: Ed er rik, suksessfull og i Jess sin øyne, ekstremt arrogant.
På overflaten lever de to vidt forskjellige liv, men Ed vet utmerket godt hva det vil si å være alene med tøffe utfordringer. Han har tid og lyst til å hjelpe Jess, men kan han det, når hans eget liv nylig ble snudd på hodet og han selv går en høyst usikker fremtid i møte?
Den ene pluss en er en svært rørende, morsom og fengslende historie om den kjærligheten og vennskapet som kan oppstå under de mest usannsynlige omstendigheter – skrevet av Jojo Moyes, forfatteren bak bestselgeren Et helt halvt år.
♥
Jeg regner med at jeg har lest ut boken om ganske kort tid 😉
I dag har vært en kjekk dag 🙂 Og jeg følte meg også i ganske god form da dagen begynte.
Planen var å dra til Stavanger, på første dagen denne Gladmatfestivalen, sammen med en venninne 🙂
Vi bestemte denne dagen, fordi det så ut til at den i alle fall skulle ha bra vær. Og det hadde den.
Vi tok toget fra Sandnes til Stavanger. Og gledet oss til duftene, smakene og folkelivet.
Vel fremme i Stavanger måtte vi først gå på shopping, for begge to hadde glemt igjen solbrillene hjemme. Dermed ble det nye solbriller på oss, selv om det var litt overskyet.
Men, skyene forsvant stort sett etterhvert, og solen kunne sende sine varmende stråler over oss. Vi ruslet langs alle matbodene, innimellom kjøpte vi små lekkerbiskener til å erte ganen vår med. Etter å ha blitt rimelig forsynt, bestemte vi oss for å sette oss ned en plass i solen, og nyte et glass hvitvin. Vi fant plass på terrassen på en restaurant som heter HallToll. Og mens vi satt i solen der, og forsøkte å få en anelse farge i ansiktet og på armene, gjorde det godt med en kjølig hvitvin i glasset ♥
Etterpå ruslet vi for å finne noe søtt å spise. Jeg endte opp med en sitronterte, og min venninne koste seg med belgisk vaffel og is.
Jeg tok ikke så veldig mye bilder denne dagen. Det er litt mye folk, og ikke alltid noe sted å sitte ved et bord. Men matgleden, den var god. Så jeg får heller bare be dere stole på meg, når jeg sier at det både så ut, og smakte, fortreffelig 🙂
Men noen bilder ble det jo, tatt med mitt mobilkamera 🙂
Vi ankom heldigvis tidlig på dagen, da var ikke folkemengden blitt så stor enda. Og forhåpentlig varer godværet til festivalen er over 🙂
Nå er jeg vel hjemme, godt plassert i godstolen, sliten som bare det. Jeg slapper av med et lite glass vin 🙂 Dagen har tatt på, men det har vært en flott dag, som jeg ikke ville unnvære for noen pris 🙂
Det er rart med det, men av og til føler jeg at internett vet akkurat hva jeg tenker på, og ønsker meg. Det er skikkelig dårlig gjort noen ganger. Og litt skummelt også!
En eller annen plass på internett, kom jeg over en reklame for et abonnement på Elle. Og siden jeg er inne i en litt dårlig periode nå, så vet jeg at det å lese er sunt. Nå leser jeg jo bøker. Men magasiner kan være en fin variasjon. Så jeg hev meg på et korttidsabonnement, hvor svarpremien var en palett med øyenskygger i akkurat de fargene jeg bruker.
Ja, selvsagt var det øyenskyggepaletten som gjorde utslaget. Ikke bare var den meget kostbar, men også lekker. Og enda mer fristende fordi jeg snart er tom for min egen palett. Og så var jo prisen billig. Jeg er lett å friste altså 😉
Men nå er det veldig mange år siden jeg sist abonnerte på magasiner, så jeg føler at dette kunne jeg gjøre med god samvittighet.
Og så vet du, rett etterpå at jeg har sendt inn bestillingen, så er jeg innom facebook en liten tur. Og hva skjer der sånn helt plutselig? Jo, reklame, fra sånne bladkompanier både inne i selve feeden, og i høyremargen 😮 Hvordan i alle dager kan det ha seg? Det har jo ikke vært der før…..
Da kan man virkelig se hvor mye google får med seg. Jeg har jo lest om det. Man kan snart ikke gjøre noe, uten at google vet det. Ingen hemmeligheter lenger.
Så har jeg da brukt ledige stunder i kvelden, til å lese blogg. Og jeg bet meg merke i reklamen, den som vi er pålagt å godta for å slippe å betale for bloggen. Se bare her:
Maikensnattblogg skrev selv om reklamens makt i dette innlegget da jeg besøkte hennes blogg. Det handlet om en reklameplakat på et treningssenter. Men reklamen som kom opp da jeg åpnet bloggen, handlet om magasiner. Så nå blir jeg innhentet av magasinreklamer over alt hvor jeg befinner meg på nettet.
Reklamen som dukket opp da jeg åpnet KjerstiSandnes sin blogg, den handlet om dating for eldre. Og da begynte jeg å analysere. For Kjersti skriver en del om dette å være “gammel”, og jeg har jo bedrevet litt dating en periode. Så da lurer jeg på om det rett og slett er hentet ut av den konteksten, eller om det kun handler om meg og dating, og det faktum at jeg kun er 3 år fra å fylle 50? Jeg tenker nok at resultatet er det siste, men likevel en artig kombinasjon. Og spesielt siden jeg faktisk ofte ser akkurat den reklamen når jeg åpner hennes blogg 🙂
Når man da snakker om alder, så er det jo litt ironisk, at når jeg åpner bloggen til BforB, som jeg assosierer meg en god del med, så dukker det opp en reklame for blogg.no’s jentepanel. Jeg var en gang innom der og kikket, for å se hva det handlet om. Og for å si det sånn: Det handler ikke om oss bloggere fra 40+. Tvert imot. Det handler om bloggere fra 20-, eller noe sånt. Med andre ord, jeg er aaaaaalt for gammel for Jentepanelet. Så da lurer jeg jo på hva akkurat den reklamen gjorde der? Må være litt misforstått akkurat det der 😉
Samme hvor man beveger seg, så er det jo reklame. Og facebook og google ser det meste vi holder på med. Og derav, reklame som er myntet på akkurat den interessen vi selv har. Det er jo ganske sprøtt synes jeg. Men også ganske skummelt. Det beviser jo bare at vi er overvåket, hvor vi enn snur oss. Og det beviser alt som kan gjøres på nettet, for dem som virkelig vet å utnytte det. Og for min del, oversvømmes jeg av datingreklamer. Forskjellige nettdatingsider, osv. Må si at det ikke frister så veldig akkurat nå. De burde virkelig ha fått med seg det synes jeg, at jeg er veldig anti-dating akkurat nå. Men så smarte er de visst ikke…..enda! Så de ser ikke absolutt ALT….Heldigvis 😉
Jeg har en liten, og sikkert ganske irriterende noen ganger, forkjærlighet for sånne tullete tester på facebook. I perioder altså 😉 Det er forbløffende resultater noen ganger. Og med det mener jeg at noe stemmer foruroligende godt, mens andre ting er jo bare helt borti natta på viddene.
At det kan være irriterende for noen, er vel når jeg har en sånn periode, hvor jeg gjerne tar 3-4 tester om gangen og publiserer. Kan tenke meg at noen sikkert synes det er irriterende spam, når jeg fyller opp feeden deres med dette 😉
Men jeg er jo ikke alene om å gjøre det. Noen har jo allerede gjort det selv, og dermed finner jo jeg testen, og klikker på den, for å se mitt resultat. Det er jo underholdning. Intet annet. Og tidsfordriv, selvsagt 🙂
Så da tenkte jeg at jeg skulle vise dere her inne noen av resultatene 😉 Sikkert til irritasjon for noen, og til latter for andre 🙂
11. juni tok jeg denne testen: Hva sier ditt profilbilde om deg?
Den gir jo et resultat som jeg jo allerede kjenner, at jeg har et flott utseende 😀 Hehe…Neida. At jeg er pålitelig! At utseendet mitt er så flott og fantastisk, der er jeg litt mer i tvil. Tror det må være en robot som har gitt svar på denne testen rett og slett 😛
8. juli:
Denne testen her er jo litt snål. At mitt mannlige navn er James. Jaja…James er jo et tradisjonsrikt butlernavn føler jeg 😉 Men det finnes også en James med etternavn Bond. Uansett, jeg er nok ikke noen fan av de gode gamle dager. Jeg verdsetter min historie og mine røtter, men jeg liker at verden har en utvikling 🙂
7. juli fikk jeg dette resultatet:
Stemmer skremmende godt gitt. Ja, igjen, utseende, det er jo relativt. Men utmattet? Wow. Jeg får vel ta meg en blund. Vi sees om 100 år, når drømmeprinsen dukker opp 😉
7. juli på denne også: Hvilken legendarisk sang beskriver livet ditt best?
Hvor har de det fra? Ja, jeg er en optimist, som regel. Og jeg fokuserer på det som er positivt. Det er kanskje ikke noen hemmelighet. Så jammen stemmer det godt dette her altså 🙂 Og denne sangen er en av mine favoritter, som sikkert kommer til å følge meg i noen år 🙂
Gi slipp! Du tenker godt om fortiden og velter deg i minner. Titt inn i fremtiden, noe vakkert venter der for deg! Som det sies: når en dør lukkes, åpnes en annen!
Ja, her er det bare å velte seg, i alle fall i fisk. Men ja, stort sett tenker jeg godt om fortiden. Tror jeg har greid sånn noenlunde å lukke den døren, og kanskje, om jeg er heldig, vil en annen dør åpne seg snart 🙂
1. juli How good are you at reading people?
“You?re incredibly observant. You are very alert and have strong instincts. You are able to read people?s emotions and make sense of the way they are feeling in an instant. You don?t miss a beat and it is hard to get much past you! Have you ever thought about working as a detective?”
I mine sene barndomsår, hadde jeg lyst å bli detektiv. Men tror ikke den tanken er så veldig reell nå til dags. Selv om jeg liker å lese krimbøker og sånt 🙂
Praktisk og nyttig kan noen ganger være altfor mye. Noen ganger er det bare mye viktigere å nyte livet og glemme alle bekymringer. Du elsker sola og vinden, som forklarer hvorfor du som oftest er å finne på en landevei.
Jo takk, en Porsche hadde jo vært kjekt å cruise rundt i, men jeg tror jeg ville blitt stresset av å måtte være så forsiktig og påpasselig, med tanke på at den bilen ikke er en billig sak. Det er nok like greit at jeg bare kjører rundt i en 2001 modell Toyota Corolla. Men om jeg nå skulle vinne noen millioner, så kan det jo hende at en Porsche ville komme i mitt eie 😉
28. juni:
Mystiske og uforsiktige menn! Du er tiltrukket av menn, som du egentlig ikke kan lese til å begynne med og som ofte er et mysterium for alle andre også. Hans mystiske og karismatiske tilstedeværelse forhekser deg. Han er ikke interessert i overfladiske forhold, men ha ser etter ekte kjærlighet og lykke til evig tid. Hadde vi rett?
Litt ekkelt dette her, men stemmer i grunnen nokså godt.
12. juli er det kysseferdighetene som skal testes:
Muuaahh
Dette kan jeg jo faktisk ikke si så mye om, annet enn at jeg en gang ble fortalt at jeg kysser som en gudinne. Og jeg kan love, at den der kommentaren har jeg tatt med meg, og gjemt i mitt hjerte. Det er i alle fall en ting jeg er god til i dette livet 😛 Men hvordan i alle dager en sånn test kan gi et sånt godt resultat, uten at det er foretatt noen fysisk test, det er utenfor min forståelse? 😉
13. juli, denne synes jeg i grunnen var ganske artig 😉
Det må rett og slett ha vært en talentspeider eller noe sånt i barnehagen da jeg jobbet der, som da har i skjul, spilt inn når jeg sang med barna, og gitt det ut, uten min viten. Tokyo er jo da min hemmelige adresse 😉 Ikke engang jeg visste om den 😉
14. juli, When will you get married?
Ifølge denne testen her, skal jeg gifte meg på min sønns 25 årsdag. Og så skal jeg ha hvetebrødsdagene i Dubai, i 30 dager 😀 Akkurat det sier jeg jo ikke nei takk til. Ser frem til de 30 dagene 🙂
18. juli:
Denne her er jeg veldig skeptisk til altså. For en ting er å gifte seg, og dra på ferie til Dubai, men skal jeg liksom gjøre det med en som er 20 år yngre enn meg???? Nei, jeg er ikke helt der altså. Det får da være grenser. Jeg tror jeg unner meg en som er litt nærmere meg selv i alder 😉
15. juli, Hva skjer inni hodet ditt?
Dette her er helt i tråd med sannheten for tiden. Merkelig i grunnen. Hvordan kan disse testene vite sånt?
18. juli:
Sånn i tilfelle du ikke visste det, så er jeg veldig heit noen ganger. Og det kommer nok av at jeg har en del feber. Veldig ofte faktisk. Ikke veldig høy feber, men likevel feber. Så at jeg kan bli gjenfødt som et varmeapparat, er jo ikke så veldig ulogisk 😛
Og sånn helt til slutt, så tok jeg en test i går kveld, i all kjedsomhet. Den har jeg ikke lagt ut på facebook. Den er eksklusiv for mine lesere her på bloggen 😉 Jeg synes jo denne var ganske fin da, selv om mennesker som smiler, slett ikke er skumle 😉 Så det får være dagens nyhetsbombe 😉
Det er litt artig med disse testene, all den tid resultatet jo må være hentet et sted fra. Alt kan ikke være tilfeldig. Men det beviser vel hvor mye vi overvåkes i vår adferd på internett. Google vet omtrent alt om oss. Og det i seg selv er jo en skremmende ting. Men det er ikke lett å være internettfrelst, uten at Google snapper opp ett og annet iblant.
Og så er det jo avslørende da, hvor hektet jeg er på disse testene….Eller hvor mye tid jeg har til overs kanskje? Tid som kunne blitt brukt til noe annet enn å sitte foran PC’en!
Jaja…Sånn er livet akkurat nå. Alt er perioder eller kapitler.. Og snart startes kanskje en ny periode og et nytt kapittel i livet.
Men om du nå leste gjennom alt her, så vet du i alle fall litt mer om meg….enten det er fleip eller fakta 🙂
I 2 år har jeg vært singel. I 2 år har jeg ikke hatt tanke for menn eller forhold. 2 år tok det meg, å bli ferdig med spøkelsene etter forrige forhold.
Jeg er faktisk litt usikker på om jeg fortsatt er helt ferdig. Men jo, jeg tror egentlig det.
Det jeg egentlig nå styrer med, er vel fadesen etter oppvåkningen. Det å forelske seg, for så å mislykkes i forsøket. Han har jo fått seg kjæreste nå. Så han er glad og lykkelig, regner jeg med.
Selv er jeg i grunnen nokså fornøyd også. Fornøyd fordi han antakelig ikke var rett mann for meg da, og jeg slapp billig unna. Han var nok kanskje ikke verdt min kjærlighet (det forsøker jeg å trøste meg med i alle fall). Ikke annet enn vennskapelig kjærlighet 🙂 (Og som venn, betyr han jo fortsatt veldig mye, selv om vennskapet kanskje er litt anstrengt akkurat nå).
Fy søren det har gjort vondt, denne prosessen. Men jeg har da klart å jobbe meg ut av det ganske så effektivt. Men det gjør fortsatt vondt hver gang jeg ser bilder på facebook f.eks. Og det irriterer meg, at det skal føles så vondt. Men det er bare fakta. Sånt gjør vondt, og det tar tid å komme over det. Jeg er ikke den første som har opplevd sånn smerte.
Normalt, ville jeg sikkert dømt alle menn nord og ned nå. Det gjorde jeg før. Men denne gangen gjør jeg ikke det. Jeg har bare blitt farlig likegyldig.
Jeg satt her en dag, og gjorde opp regning med meg selv og mine tanker ang. menn og forhold.
For tidligere, ville jeg sverget på at jeg aldri skulle forelske meg igjen, at ingen mann noen gang skulle få gjøre sin inntreden i mitt hjem, og bli betydningsfull for meg. Det er jo et løfte som er umulig å holde. Og det er i grunnen idiotisk også. For jeg har jo ikke lyst å bli en bitter og gretten gammel dame, bare fordi jeg ikke tillot noen å erobre mitt hjerte. Eller å forsøke….!
Så da har jeg landet på at jeg i grunnen faktisk er klar jeg. Klar for kjærligheten igjen. Noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle bli igjen. Og det til tross for at jeg er vraket, såret og lei meg nylig, pga. en mann.
Men den flørten jeg har hatt med han, har nok gjort meg godt, selv om det ikke førte til noe videre. Det vekket meg opp. Jeg følte meg levende og verdifull igjen. Og jeg følte meg sett. Det ga meg livsgnist. Det lærte meg, at kanskje finnes det en for meg. En som er ment bare for meg.
Tidligere i livet, kunne jeg fort bli betatt og forelsket. Men jeg kjenner at det skjer ikke i særlig grad lenger. Jeg kan godt kaste et blikk på en mann, og tenke: “Han var jammen kjekk og flott.” Men likevel så uteblir den der betatte følelsen, som jeg garantert hadde for 4-5 år siden. Nå må det sterkere krutt til, for at jeg skal forelske meg. Jeg må se dypere enn kun overflaten.
Jeg regner med at alle erfaringene mine, positive og negative, har formet meg dit, at jeg har blitt veldig kresen. Og med det tenker jeg at jeg kanskje går glipp av en god kar også. Rett og slett fordi jeg ikke ser han.
Men så er det noe med det, at det muligens er en mening med det også. Det som skjer, skjer nok av en grunn. Jeg er ikke religiøs, men jeg tror likevel at ting skjer etter et mønster som er laget for hver enkelt av oss. Noe ubestemmelig, som vi ikke skal forstå, men som vi likevel pent er nødt til å følge med på.
Det er nesten så jeg forventer at den dagen den rette står foran meg, så vil jeg vite det, uten å gå rundt å fundere så veldig. Bare fordi det er meningen at det skal skje.
Men, tiden vil vise. Jeg er ikke på jakt. Jeg er veldig avslappet til det hele. Jeg trenger min tid til å diskutere med meg selv. Og det som skjer, det skjer 🙂 Det er min foreløpige konklusjon 🙂
