På Karmøy, på vår vei hjem fra Skudeneshavn for noen uker siden, stoppet vi innom Olavskirken, eller Avaldsnes kirke som det heter nå.

Det var jo jeg og kjæresten som var på tur denne gangen. Men i barndommen kjørte vi ofte forbi denne kirka, da vi skulle besøke bestemoren min i Haugesund.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har muligens vært innom kirka en gang i barndommen, men jeg klarer ikke å huske det. Så det har vært noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, gå innom og besøke kirka, og synåla 🙂

Kirken er en middelalderkirke, og historien rundt den er jo mange.

Men et fakta er at den bl.a. ble brukt til første runde av valgene til Riksforsamlingen i 1814. Og sånt skal man ikke kimse av.

På Karmøy er det masse historikk helt fra svært gammelt av, hvor en del av landets viktigste hendelser har foregått lenge før vår tid.

For meg er denne bautaen, som kalles Jomfru Marias Synål trekkplasteret. Du ser den også på det øverste bildet. Jeg har minner av den helt fra barndommen av, da mine foreldre ofte pleide å fortelle når vi kjørte forbi, at den dagen nålen treffer kirkeveggen, kommer verdens undergang, noe jeg ble fortalt var gammel overtro.

På et infoskilt ved kirka sto det at i gamle dager, da nålen la seg mer og mer mot kirkeveggen, ble det jobbet iherdig for å hindre møte med veggen, hvor da noen ble sendt opp for å meisle av biter av bautaen, sånn at den ikke ville komme i konflikt med veggen. Det var deres måte å omgå sagnet om undergang. Dette er jo en teori. Jeg regner med det finnes flere teorier.

Jeg fant litt forskjellig info og teorier på Wikipedia, som du kan lese her: Jomfru Marias Synål.

Du kan også lese litt historikk om kirken hvis du titter innom her: Avaldsnes kirke.

Som vi ser, er ikke nålen av den minste sorten. Det skal store sytøy til for å bøte med denne nålen 😉

Det er mulig å se at det er hugget biter av bautaen, eller at de har falt av av seg selv. Det er jammen ikke godt å si.

Et fascinerende skue 🙂

Ellers på kirkegården rundt kirka var det gravstøtter fra flere epoker. Og jeg synes personlig sånne kors som her på bildet er veldig talende og spesielle. Ingen tvil om at religionen sto sterkt den gangen. Og kontrasten til moderne og industrielle installasjoner som i bakgrunnen på bildet her, er stor. Virkelig to helt forskjellige verdener, side om side.

Jeg er ikke selv religiøs på noen måte. Jeg er vel heller der at jeg stiller en del spørsmål om sannhetsgehalten i forskjellige ting som blir fortalt. Men historikken, kirkene og utsmykningen liker jeg å se nærmere på. Og når det er ordentlig gammelt, så kan jeg fort drømme litt, og forsøke å se tilbake i tid, hvordan verden og tilværelsen var for menneskene den gangen for enormt lenge siden.
Og til slutt konkluderer jeg med at jeg er veldig fornøyd med å være født i vår tid, og ha muligheten til å få et innblikk i all den gamle historien.

Jeg synes det er bra at det gamle blir tatt godt vare på, for ettertidens generasjoner ♥

Liker du gamle bygg og historie?

#avaldsneskirke #olavskirken #karmøy #avaldsnes #jomfrumariassynål #synål #historie  

I går kveld la jeg meg tidlig. Jeg var totalt utkjørt, og smertene jaget i kroppen. Jeg håpet å få sove, lenge.

Jeg sovnet i 21 tiden, og våknet i 01 tiden. Og det var det. Da var ikke smerter og sånt samarbeidsvillige lenger, og jeg lå og vred meg, og duppet litt av innimellom.

Jeg skulle grytidlig opp også, og kjøre sønnen min til Stavanger, da han skulle operere ut en visdomstann.
Det var ikke vanskelig å stå opp til klokka, for å si det sånn. Da hadde jeg jo vært våken i flere timer allerede.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi reiste til Stavanger kl. 07 i morges, operasjonen var kl. 08, og kl. 09 var han ferdig.

Så var det hjem å få datteren min til skolen, og så innom apoteket og handle smertestillende på resept.

Etter det ble det litt mat og noen timers hvile, hvor jeg duppet litt av, og etterhvert satte jeg meg til å strikke litt.

Jeg strikker Mariusgenser til datteren min. Den skulle egentlig bli ferdig til bursdagen hennes, men så ble jeg syk….

Jeg forsøkte å lese litt blogg, men måtte gi opp. Øynene gikk i kryss, alt for mange bokstaver. Alt for lite søvn mange netter på rad, og jeg blir litt sånn zombie-lignende 😉

Mens jeg satt og strikket, kom en mld fra en venninne, hun lurte på om jeg ville møte henne på kjøpesenteret Kvadrat og ta en kaffe og en prat. Og det takket jeg ja til. Jeg tenkte det var godt å komme seg litt ut 🙂 Smertene river godt i dag, men litt periodisk, og når jeg da er blant mennesker som kjenner meg ut og inn, slapper jeg godt av, og klarer å overse smertene litt. Og så var det jo en stund siden sist vi hadde møttes.

Det var koselig å sitte på en trivelig plass og prate. Vi satt der i halvannen time 🙂 Jeg følte det akkurat passelig da, en god stol å sitte i, og smertene tok litt ferie mens vi slappet av.

Det ble noe godt å spise og drikke da vi satt der, og det gjorde veldig godt, selv om det ikke er spesielt sunt 😉

Til slutt tok vi en runde i et par butikker, før vi satte kursen hjemover igjen. Da fikk jeg kjøpt meg en fin genser, og et par fine vår-sko 🙂 Capsen på bildet kjøpte jeg ikke, men jeg måtte prøve den, og sende bilde til Pål (kjæresten min). Han har brukt caps omtrent siden han var født, eller noe sånt, og jeg forsøker å vende han av med det 😉
Synes du jeg kler caps?
Jeg synes ikke det. Men på solrike dager kan det absolutt være praktisk for meg som er lysømfindtlig 🙂

Jaja, det skal en ganske flott caps til før jeg handler det må jeg innrømme 😉

Vel hjemme igjen ble det en litt sen middag til oss to som faktisk kan spise. Pasienten hadde ikke matlyst, og var ikke fristet av å spise via sugerør. 

Nå venter jeg på en liten visitt av Pål. Det er koselig å få noen klemmer og få si ordentlig god natt 🙂

Blogger får jeg nok forsøke å lese i morgen heller. For en ting er å skrive, det går av seg selv (beklager hvis det er skrivefeil i dag), en helt annen ting er å lese.

Ønsker alle sammen en fin kveld videre, og en god natt ♥

#shopping #kafé #kjøpesenter #tannlege #strikketøy #mariusgenser #caps  

Når en bok fenger meg så mye som Sarah Jio sin Fioler i mars, da kan jeg like gjerne glemme resten av verden, og lese i vei.

Og det gjorde jeg nesten også. Spesielt nå siste natt. Jeg pleier gjerne å lese litt på sengen før jeg sovner. Og det gjorde jeg jo i går kveld også. Jeg var kommet litt over halvveis i boken. Og jeg leste, klokken tikket, og jeg leste. “Bare en side til….”

En side ble til resten av boken. Jeg klarte ikke å stoppe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Boken handler om Emily Wilson som drar til sin tante Bee i barndommens paradis etter en lei skilsmisse.
Hos tanten skal hun være i en måned, mens hun skal komme over bruddet. Og mens hun er der skal hun også forsøke å starte skrivingen av en ny bok.

Oppholdet på øya hvor tanten bor blir mer innholdsrikt enn hva Emily forventer. Hun finner en dagbok fra 1943, med ukjent eier. Dagbokens handling fengsler Emily, og hun leser hvert lille ledige øyeblikk, samtidig som hun gjør oppdagelser på øya og i storbyen, som sammenfatter med dagbokens innhold.

Emily er en pen dame, og mennene på øya fatter interesse for henne, så blir det litt dating også 🙂

Hvem er den ukjente eieren av dagboken? Og er det egentlig en dagbok, eller er det utkastet til en roman?
Emily prøver å nøste opp trådene i dagboken, og setter i gang med sin egen lille etterforsking. 

I denne boken vever Jio inn historie, kjærlighet og mysterium. Og boken blir vanskelig å legge fra seg.

En lettlest og fengende bok, som jeg virkelig anbefaler 🙂

Boken har et lettfattelig persongalleri, og en historie som man selv kan sette seg inn i, og da blir det ikke innviklet og tunglest. For meg var dette en perfekt bok akkurat nå for tiden.

Bokens handling, Cappelen Damm: 

Da Emily Wilson var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare.

Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv.

Bli gjerne med i min Facebookgruppe Leseglede for flere boktips og omtaler, og kanskje du selv har lyst å bidra der med bokomtaler eller annet 🙂

#sarahjio #bok #bokglede #roman #fiolerimars #leseglede 

Det har vært ganske tøft å ha bronkitt og halsbetennelse, for jammen tok det sin tid å bli kvitt det. Å være syk i 3 uker er ingen spøk. Og spesielt ikke når man ikke kan gå tur i alt det fine været vi har hatt i løpet av disse 3 ukene.
Men endelig følte jeg at jeg kunne driste meg til å gå en lenger tur enn bare rundt et bittelite tjern 🙂

I dag inviterte jeg Pål med på tur i Rogaland Arboret.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Føret var litt isete, men det var trygt og godt å gå der sammen med en stødig kjæreste ♥

I arboretet er det små vann og tjern, og disse hadde litt isdekke, og mer blir det nok de neste dagene, da temperaturene er meldt til å synke kraftig.

Is på isen var det også, så det ble jo et interessant skue om man begynte å studere litt 🙂

Men isen er ikke trygg, så da var det godt å vite at hjelpen var nær om man skulle være uheldig 😉

På stien var det også is, og is har jo mange former….og her fant jeg også et hjerte ♥ Kan du se det?

♥

Og om man går litt utenfor stien og kikker, er det fine isformasjoner der også 😀

En flink fotograf tok bilde av selveste Isdronningen 😉 Eller mulig det er meg på bildet, når jeg tenker meg om 😉

Det er mange små broer som går over små og litt større bekker i Arboretet. Ganske idyllisk ♥

Her synes jeg også at jeg skimter et hjerte, eller i alle fall en del av et hjerte ♥

Vi gikk gjennom Rhododendrondalen, men på denne tiden av året er buskene bare grønne. Og det er jo det som er fint med disse, at de jo er grønne, mens det meste annet er nokså brunt og fargeløst i kulden 🙂

Kaféen er åpen om søndagene, så vi tok oss en tur innom, så klart. Det ble vaffel, og varm sjokolade for min del, og Pål valgte kaffe istedet for sjokoladen 🙂

Her er fornøyde meg, med en vaffel jeg syntes smakte riktig så godt 😀
Jeg merker meg at jeg begynner å bli litt rund i kantene. Har jeg det for godt mon tro?
Rett og slett har det nok noe med at jeg knapt har rørt meg på månedsvis. Så dette vil nok gå seg til når turene begynner å bli litt oftere og mer stabile 😀 

Ut i kjølen igjen ruslet vi litt videre, og kom over dette treet med noe som antakelig er sykdom. En ganske stor klump faktisk.

Og så dette lille tjernet med det lille vannfallet, det synes jeg er så vakkert, året rundt ♥

Og til slutt noen bilder av Turtelduene ♥

Dette har vært en knallfin søndag. En god tur, uten å ta hardt i, og bronkitten merket jeg nesten ikke. Det lover godt. Så nå håper jeg å få gå noen flere turer etterhvert, uten tilbakefall eller sånne dumme ting 🙂
Og jeg gleder meg alltid til å få gå tur eller gjøre andre kjekke ting sammen med Pål. Vi har det veldig kjekt sammen ♥

Så selv om det er kaldt, og kaldere skal det bli nå til uka, så gjør det ikke noe når man er forelsket 😉

Ønsker alle en fin uke når den begynner 🙂

#tur #turglede #rogalandarboret #sandnes #natur #is #vann #søndag #kaféliv 

Et konsept min datter gjorde meg oppmerksom på for noen uker siden, var appen TooGoodToGo.
Jeg lastet den inn på mobilen, fast bestemt på at dette kunne være noe for meg.

Det handler om matsvinn. Butikker og restauranter og caféer og lignende får ikke solgt alt av ferskvarer som brød, kaker, mat osv… Og istedet for å kaste det ved stengetid, legger de ut på appen det de har til overs, med en prislapp på, som er langt under den vanlige fullprisen. Så kan man gå inn og bestille, betale, og så får man et hentetidspunkt. Eller hentetidspunktet står uansett, for det er jo rett før stengetid ofte 🙂

I dag besluttet vi å forsøke dette, så vi gjorde en bestilling i formiddag, og hentetiden var mellom 17.30 og 18. Dette var fra en kafé på et kjøpesenter. Vi visste ikke hva vi ville få, så vi var veldig spente og nysgjerrige.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Prislappen var kr. 49,- for en pose med gode bakervarer i.

Vi ankom omtrent 17.45, og fikk utdelt en papirpose full av spennende saker da vi viste kvitteringen på at dette var bestilt og betalt 🙂

I posen lå 3 croissanter, 1 påsmurt croissant med ost og skinke, 1 sjokoladecroissant, 1 skillingsbolle, 1 wienerbrød, og 1 kakestykke 😀 Om man hadde gått i åpningstiden for å kose seg på kaféen, ville man jo ha betalt mer enn 49,- for én av disse tingene 🙂

Så dette her kommer jeg til å benytte meg mer av. Heller det enn at de skal kaste det som ikke blir solgt i løpet av dagen. Jeg synes det er et fantastisk konsept 😀

Ved å gå inn i appen, får man en oversikt over de stedene der du ser dem som er med på konseptet, og hvor mange enheter de evt. har igjen som man kan kjøpe.
Fint for å spare litt, og bra for miljøet at det ikke blir så enormt mye matsvinn.

Så her blir noe puttet i fryseren, mens noe skal vi kose oss med nå i kveld 😀

 Gleder meg ♥

PS: Dette er IKKE et sponset innlegg!

#toogoodtogo #matsvinn #restemat #bakervarer

Ha en god dag!

Måtte denne dagen
Bli en spesielt
god dag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Måtte dagen
åpne seg slik mot deg
at det gode
berører og beriker deg,
at du kjenner en dyp glede
over å leve
i en stor sammenheng.

Ta inn daglige doser glede
og spre dem omkring deg.

Ragnhild Bakke Waaler fra boken Gode Ønsker.

#godeønsker #dikt #poesi #dennedagen #glede 

Jeg prøvde å gå en bitteliten tur i dag.

Jeg skulle hente min datter på skolen, hun går på Sandnes Videregående Skole.
Skolen ligger like ved et tjern som heter Gisketjern.

Solen var nydelig, og fristelsen ble stor da jeg var litt tidlig ute, så jeg besluttet å tusle rundt tjernet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kan jo nevne at jeg har fått beskjed om å ta livet med ro, så jeg tenkte at en rusletur rundt det lille tjernet ikke kunne være noen stor anstrengelse.

Men jeg kan fortelle at bronkitten har jeg fortsatt. Det kjente jeg etter den lille turen. For det rev og slet i brystet. Utrolig hvor lang tid det der skal ta da?
Jaja, så har jeg noe halsvondt også, som har kommet etter betennelsen. Legen fortalte meg at jeg måtte huske på at jeg nå er svak og nedkjørt etter mye sykdom, og da er immunforsvaret litt dårlig.

Men likevel er jeg glad for den lille turen. Det var ikke mange minuttene. Det gjorde godt med litt sol i ansiktet ♥

Det var litt is på tjernet, så fuglene hadde funnet en åpning hvor de koste seg og bruste med fjærene 🙂

Svanene pusset ivrig fjærdrakten sin. De gjør seg nok klar til vår og sommer 🙂

Den lille turen gjorde godt, og den fortalte meg også at jeg ikke er i form til noen stor tur enda. Så her gjelder det å smøre seg med tålmodighet, været til tross.

Jeg håper været varer en stund til. Det synes jeg vi har fortjent 😀

#turglede #tur #tjern #gisketjern #svaner #fugleliv #sandnes 

Det er mye kjekt på Facebook. Det må jeg jammen innrømme. Facebook har vært min kontakt med omverdenen i mange år når jeg har vært for dårlig til å komme meg så mye ut selv. Så dem som ser ned på meg for det, de får prise seg lykkelige at de er friske og raske i alle fall, og ikke har så mye behov for Facebook som kontaktarena 🙂

Det skjer jo stadig noe nytt på Facebook. Oppdateringer av alle slag. Noen er flotte, andre er mindre flotte, og noen er faktisk ganske irriterende.

Det siste jeg har oppdaget, er noe som irriterer meg, dessverre. Og jeg sier dessverre, fordi det egentlig er noe positivt, men likevel irriterer det, for jeg oppfatter det som tigging og masing, og ikke minst, stressende.

Saken det handler om er muligheten til å holde innsamlinger.

Dette er jo i utgangspunktet en flott funksjon, men i likhet med reklamen i postkassen, så blir dette her også en smule masete, i mine øyne.

Det finnes 1000-vis av flotte saker å støtte. Og også mange personlige saker. Men jeg har faktisk mine saker jeg støtter. De sakene har jeg selv valgt, av personlige årsaker.

Så er det jo sånn da, det siste nye, at når du f.eks. fyller år, så kan du opprette en innsamlingsaksjon på Facebook, til en god sak, istedet for å gi en personlig gave.
Kjempeflott 😀

Men…..

Det sendes jo ut invitasjon til venner og kjente (jeg vet ikke om det er etter eget valg, eller om det er til alle på vennelisten).
Det er da jeg begynner å undre meg…..?
Har vi pleid å gi hverandre gaver før?
Mest sannsynlig ikke!
Hvorfor skal vi begynne nå?
Det vet jeg ikke svaret på!

Jeg synes faktisk det er påtrengende. Beklager altså.

Jeg har i mange år faktisk sultet i perioder. Fordi jeg selv ikke hadde nok penger, og likevel hadde jeg jo regninger som skulle betales. Da valgte jeg å sulte, for å kunne klare meg økonomisk. Jeg har som nevnt også mine saker, som jeg selv har valgt å støtte, når jeg har hatt råd til det. Jeg synes kanskje andre sine saker også er gode, men jeg kan ikke støtte alle. Så derfor blir dette her veldig masete.

I tillegg får man en påminnelse når tidsfristen begynner å nærme seg. Med andre ord: dobbeltmasete!

Jeg vet ikke om det går an å bare invitere noen få, eller om det går an å kun legge det ut på egen Facebookside, sånn at man kan scrolle forbi når man får det opp på feeden? Men om de mulighetene finnes, så vil jeg anbefale det.
Å invitere kreti og pleti av folk du aldri har utvekslet gaver med, det blir ikke riktig synes jeg. Da er det bedre at jeg ser det på feeden og kanskje på den måten får lyst til å gi et bidrag, uten mas og forventninger.

Jeg har etterhvert fått flere sånne invitasjoner, og det er litt forstyrrende, og også støtende. For når jeg da velger at jeg ikke vil eller har råd til å støtte, så får jeg jo dårlig samvittighet, for jeg er jo invitert, tross alt.
Og dermed blir dette en slags byrde på mine allerede nedtyngede skuldre. Jeg er ikke sorten som så veldig lett klarer å overse ting, og ikke bry meg. Men her er jeg bare nødt til det. For dette går bare ikke.
Derfor synes jeg dette er påtrengende, på en måte. Og tigging. Og det stresser meg.
Vit at jeg er sliten nok fra før av, om jeg ikke skal tynges ned av dette også.

Ja, nå tenker du nok på å fortelle meg at det jo bare er til å overse det. At ingen forventer noe. Men jeg har akkurat forklart hva dette gjør med meg. At jeg er lite flink til å overse sånne ting. Så jeg får rett og slett se på dette som en øvelse i det å si nei. Noe jeg har øvd meg på i mange år, i mange forskjellige anledninger.

Så om du inviterer meg til å støtte, og jeg ikke støtter, så er det fordi jeg faktisk har klart det mesterstykket å si nei 😉 Da er det mestring for meg 😀
Men aller helst vil jeg foretrekke at du ikke inviterer meg, men heller legger det ut på feeden, sånn at jeg kan ta et valg selv og gå inn og kikke, uten forpliktelser 🙂

Enten det, eller så må jeg forminske vennelisten min på Facebook noe helt vanvittig, for å unngå så mye av de tingene.

Man kan dessverre ikke like alt. Og jeg skulle veldig gjerne støttet alle gode saker, helt uten oppfordring. Men det går jo ikke, samme hva.

Og vi er jo alle forskjellige, noen velger å gjøre dette å starte en innsamling, av godt hjerte. All ære til dem for det ♥ Dessverre synes jeg det er litt masete og påtrengende.
Beklager det 🙁

Uansett, lykke til med innsamlingene, jeg synes ikke det er en dårlig ting, i utgangspunktet. Og jeg ønsker alle gode saker gode inntekter, av hele mitt hjerte 🙂
Så har jeg i alle fall sagt det 🙂 

Jeg arvet noen bøker etter mine foreldre, de var begge glade i å lese, og hadde en ganske stor samling bøker, som jeg og min bror delte oss i mellom.

En av bøkene var en bok jeg syntes er litt søt, og informativ på en måte.

Merkedager og gamle skikker.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I boken står en del om forskjellige dager i hver måned, og hvilke konsekvenser dette ville medføre i gamle dager.

I dag fant jeg frem boken, for å se om det sto noe om 22. februar?
Og det gjorde det!
Bare se her:

Ref. fra boken:

22. februar – Peters stol (lat.: Cathedra Petri apostoli)
Denne dag ble apostelen Peter – stifteren av pavestolen – gjort til kirkens overhode. Dagen ble på folkemunne også kalt Per Varmestein/heitstein.
Etter påvirkning fra kontinentet ble dagen mange steder regnet som første vårdag, selv om det nok var lenge før noe vårtegn viste seg. Dagen kunne varsle været i tiden som kom: solskinn ville bety en varm sommer og et godt år. Primstavtegnet var en nøkkel (Peters/Pavens tegn), eller en sten.
St. Peter var som kjent fisker, og måtte altså mislike det vinterlige isdekke over vannet. Man tenkte seg da at han kastet varme stener i vannet slit at is og tæle gikk. Fra nå av la ingen ny is seg, og skip som hadde ligget innefrosset heloe vinteren, ble hugget fri. Isen var nå høyst usikker, ikke engang reven våget seg utpå. sa man på kontinentet.
Som for Mattismesse var ingen pliktig til å hjelpe dersom noen gikk gjennom isen, og på Sørlandet regnet de dette jevngodt med selvmord. De som druknet etter å ha gått gjennom isen på Peters stol, risikerte å få sin grav i uviet jord utenfor kirkegården.
Grisen som generelt ble betraktet som en representant for fruktbarheten, hadde betydning nå når våren kom, og noen steder spiste man svinekjøtt på Petersdagen. Bena ble etterpå knust og lagt i jorden hvor man skulle så. Andre steder ble åkeren vekket opp av vinterdvalen ved klokkeklang, børseskudd og svøpeknall.

Etter å ha lest dette, håper jeg virkelig på solskinn i dag, og akkurat nå i skrivende stund dukker solen opp mellom skyene, og skinner inn på skjermen og tastaturet her hvor jeg sitter i godstolen og skriver 🙂 Så da kan jeg altså håpe på en varm sommer ♥ Noe jeg virkelig har ønsket meg i et par år nå 😀

Kanskje er det noe i gammel overtro?

Jeg ønsker alle en solrik dag i dag i alle fall, sånn for sikkerhetsskyld ♥

#overtro #gamledager #bøker #skikkogbruk #merkedager 

I disse tider hvor det å lese husmorporno har blitt så populært, og omdiskutert, så har jeg endelig klart å pløye meg gjennom alle de 4 bøkene om Calendar Girl av Audrey Carlan.

Bøkene handler om Mia Saunders som ser seg nødt til å jobbe som eskortepike for å betale farens gjeld, mens faren ligger hardt skadet på sykehuset, nettopp fordi han ikke klarte å betale gjelden sin selv.

Mia har helt fra hun var 10 år gammel tatt seg av sin 5 år yngre søster da moren deres besluttet å reise sin vei og faren døyvet sorgen i alkohol og spillegalskap. Og når da faren plutselig har en gigagjeld han ikke klarer å betale, blir han banket opp, og døtrene får i oppgave å betale skyld og gjeld for å unngå enda mere ubehag.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mia får via sin tante, en eskortejobb, hvor hun tjener et stort beløp hver måned, og skal da ha betalt ned gjelden i løpet av et kalenderår.

Jobben bringer henne til rike og berømte mennesker, som har leid henne for en måned, av ulike grunner. Sex er ikke en del av avtalen, men for et ekstra beløp kan også dette ytes om tiltrekningen er der. 
Mia er en jente som er glad i intimlivets gleder, og går ikke av veien for å tiltrekkes litt ekstra. Men en av kundene viser seg å etterhvert bety en god del ekstra, og med komplikasjoner spinner en romanse seg sammen, og hvordan dette ender får man jo etterhvert følge med på uti de siste bøkene.

Historien, eller plottet da, er greit bygget opp. Mia er en vakker ung kvinne, og tiltalende personlighet. Men i mine øyne alt for sta og for lite villig til å ta imot hjelp. Og skal jeg se helt ærlig på det, så ville nok historien mistet litt om hun hadde vært mottakelig for all hjelpen hun ble tilbudt underveis.
På den annen side, alle sexscenene i boken…hvis man hadde klippet dem ut, og satt dem sammen, ville de alene fylt en av de 4 bøkene. Og det blir nokså kjedelig synes jeg. For variasjonen i dette var veldig liten. Og ikke særlig “tennende”. Sett bort i fra sexscenene, var det helt grei flyt, og man blir godt kjent med Mia og hennes nærmeste krets.

Dette er ikke en bokserie jeg jubler over. Men helt greit å ha lest den. Holder likevel en knapp på Fifty Shades of Grey bøkene som er bittelitt mer spicy, om man liker å lese litt mer intimitet enn standarden. Noe jeg synes er greit en gang i blant, men det ble litt mye i 4 bøker 😉

“Elsket” er fjerde boken i Calendar Girl serien.

Vaskeseddelen forteller dette om bøkene:
 Årets bokfenomen ? romanen hele verden snakker om! 

Mia Saunders trenger penger. Mye penger. Hun har ett år på seg til å betale farens spillegjeld til gangsteren som har banket opp faren hennes og fremdeles truer ham på livet. For å være nøyaktig trenger hun én million dollar. Oppdraget er enkelt. Hun skal jobbe som eksklusiv eskortepike i tolv måneder, og betale ned på gjelden underveis. Hver klient leier henne for en måned av gangen. Jobben går ut på å være selskapsdame ? sex skal kun skje frivillig og er ikke en del av kontrakten. Å tilbringe en måned med en rik kjekkas hun ikke trenger å ha sex med hvis hun ikke har lyst? Høres ut som lettjente penger. Mia har aldri vært typen som gir opp, og denne utfordringen tar hun på strak arm. Planen er å ta jobben, stenge alle følelser ute, tjene pengene og så vende tilbake til sitt gamle liv. Men ting går ikke helt som planlagt … 

Anbefalt aldersgrense 18 år.

For min del, helt grei lesing som en variasjon til andre romankategorier jeg leser mye av.
Bøkene er utgitt av Cappelen Damm.

#bokomtale #calendargirl #roman #bokserie