LEGEBESØK

Ja, jeg vet det, det er lenge siden jeg har vært her nå. Jeg har vært så fryktelig trøtt denne uka her. Fullstendig uten ork til hverken å gjøre noe fornuftig eller å tenke noe fornuftig. Noen ganger er det bare sånn. 

Og så skulle jeg til legen i går (fredag). Noe jeg selvsagt hadde glemt, for jeg trodde det var neste uke. Men heldigivs har jeg påminnelse og alarm på telefonen. Så jeg kom meg da opp, og nådde legetimen. I full fart skriblet jeg ned en huskeliste mens jeg satt på venteværelset. Det var nemlig mange ting jeg skulle ta opp. 

For jeg hater å gå til lege, så jeg unngår det etter beste evne. Noe som selvsagt er dumt all den tid jeg er i den situasjonen jeg er i.

Da jeg kom inn fikk jeg vite at sist jeg var der var 14. mars. 

Og jeg ramset opp lista mi…om utmattelse, vonde muskler, feber, dårlig hukommelse…osv. Jeg følte meg som en hypokonder der jeg satt, for ingenting av mine ting synes utenpå.

Legen forbandt flere av tingene sammen. Han har jo hørt hele lista før, bortsett fra hukommelsen. Og flere av tingene mener han har sammenheng. Han ville henvise meg (for 2. gang) til spesialist. Første gang fikk jeg et brev fra spesialisten, hvor jeg fikk beskjed om å skrive i en mail til dem, om hva jeg trodde de kunne hjelpe meg med? Jeg kollapset meget fort, og fikk aldri skrevet noen mail. Dette fortalte jeg legen, og han nevnte episoden i henvisningen. Og håpet at jeg ville få det til denne gangen. Dette er en klinikk hvor de har spesialisert seg på stress lidelser og ME. Og legen har tidligere nevnt ME for meg, og har en liten teori om den saken. Men uansett er jo stressmomentet i livet mitt så stort, at om det er det ene eller det andre, så ser jeg frem til å få litt hjelp og kunnskap om ting.

Det med hukommelsen har de siste par ukene alene stresset meg. Jeg glemmer de mest underlige ting. Som at jeg har bestemt hva vi skal ha til middag, har lagt kjøttet til tining i mikroen, fordi det kom litt brått på. For så å glemme hele kjøttet, og lage noe annet. Og deretter finner ungene kjøttet i mikroen flere dager senere, når de selv skal lage noe. Hukommelsen min har de siste månedene forverret seg veldig. Og for et par uker siden begynte det å bekymre meg. Fordi faren min hadde Alzheimer, og plutselig kom jeg på om det kunne være veldig arvelig? 

Men jeg fikk spurt legen om det, og han mener at min hukommelse henger sammen med utmattelsen. Kropp og tanker fungerer tregt, og det samme vil jo hukommelsen gjøre når man er i den leia. Så da roet jeg meg med det. Legen sa også at sånt vil de uansett lytte til og sjekke ut når jeg kommer til klinikken. 

Og selvsagt: Husker jeg hva klinikken heter???? Neida. Jeg gjør jo ikke det. Jeg glemmer det meste for tiden. Beklager det.

Men altså, lavt stoffskifte har jo ofte tilleggsdiagnoser. Så dit er jeg på vei ser det ut til 🙁

Så sånn startet helga mi 😛

 

#legebesøk #lege #syk #stoffskifte #ME #stresslidelse #helg

FEBER….IGJEN!

I 9 måneder fikk jeg være frisk. Dvs. frisk som normale folk. Frisk, i den forstand at man kan godt ha en forkjølelse og litt feber, men det går i det minste over etter en stund. 9 måneder…et helt svangerskap faktisk.

Jeg er jo ikke frisk da. Jeg har lavt stoffskifte, og største plagen med det, er at jeg har ekstremt lite energi. Til tider null energi. Men det er til å leve med, så lenge jeg slipper feberen og sydkommen som herjet kroppen min i nesten 3 år. Sykdommen jeg endelig ble kvitt sist oktober, etter en heftig pencillinkur. Da infeksjonen endelig ble påvist.

De siste 9 månedene har vært fantastiske. Så utrolig herlig å føle seg frisk, å kunne måle tempen, å se at den var normal (ja, jeg gjorde faktisk det flere ganger, den største gleden av alle). Å kunne planlegge å være med på ting, fordi jeg mest sannsynlig ikke hadde feber og følte meg syk. Det eneste som ødela, var utmattelsen jeg til tider har. Og den var jo også mye verre da jeg hadde feber hele tiden. Så det å ikke ha feber lenger, var en fantastisk gave.

Men……

…… Jeg tror feberen har kommet tilbake. Ikke at jeg skal rope ulv ulv, men noe mystisk og velkjent er i ferd med å skje med kroppen igjen. Og jeg liker det ikke! Det fyller meg ikke akkurat med glede. I går gråt jeg. Jeg gjør ikke det så ofte. Men jeg gråt, i fortvilelse over akkurat det. Litt over 1 uke, hvor 4 dager har vært preget av feber. Ikke høy feber, men lett feber, akkurat nok til å gjøre at jeg føler meg slapp og syk. Jeg brygger ikke på noe. Da ville jeg hatt en annen følelse i kroppen, hvis man snakker om forkjølelse og sånne ting. Og i dag….feber igjen. Ikke noe vondt noe sted…bare feber, og veldig slapp. I tillegg til den vanlige trøttheten jeg alltid har. Sånn hadde jeg det i nesten 3 år. Feber gjennomsnittlig 20 dager i måneden. Og jeg unner ikke engang min verste fiende å ha det altså. Og nå ser det ut som jeg kanskje får en reprise?

Men denne gangen har jeg ikke tenkt å godta særlig lenge at legen ikke får utslag på infeksjon i alle de prøvene han sikkert kommer til å ta. For det ER en infeksjon. En skjult infeksjon mest sannsynlig. I alle fall var det sånn sist. Og tilslutt kom den for en dag, og gjorde meg veldig syk og totalt satt ut.

Jeg skal bestille time hos legen. Men vil vente å se noen dager til, om forløpet er likt, sånn at jeg har noe å slå i bordet med. Så får vi se hvordan det ender 🙂 

Wish me luck 😀

 

 

#feber #helse #sykdom #frisk #gave

SOL, SOL KOM IGJEN, SOLEN ER MIN BESTE VENN

I dag hadde jeg faktisk planlagt å sole meg. Noe som hadde passet godt i går, hvis jeg hadde hatt tid. Men det hadde jeg ikke.

I dag derimot, har jeg god tid. Men hvor er solen????

Fint vær likevel, og det har vært utrolig fantastisk med denne solrike sommeren. Mulig jeg har blitt litt bortskjemt?

Uansett…i dag, trøtt og slapp, orker ikke noe. Mye jeg burde gjort. Men det må bare vente. Når jeg har sånne dager, så nytter det rett og slett ikke. Jammen godt jeg er hjemme, og ikke trenger å ringe inn en sykemelding noe sted. I dag passer det best å gjøre svært lite. Da hadde solen vært en god ledsager. Men, den glimrer med sitt fravær 😉

Jeg får heller hvile innimellom å jobbe litt med bilder, og blogge litt. Det går greit, er ikke noe tidspress, og svært få forventninger.

Håper på en bedre dag i morgen 🙂

 

 

 

#sol #trøtt #slapp

 

Muskelbetennelse

Da har jeg fått avklart hva smertene i hodet kommer av. Betennelse i musklene i nakke og skuldre. Det forklarer jo også feberen jeg har slitt med de siste par dagene. Men nå har jeg i alle fall en plan for hvordan jeg skal få det bort. Jeg kom nemlig på det at jeg har en Aloe Heat Lotion stående. Ikke så mye igjen i tuben, men jeg kjøpte den pga nettopp muskel smerter, som jeg har slitt mye med, spesielt i føttene.

Så jeg fant den frem, og smurte den i nakken og på skuldrene, masserte forsiktig, til jeg hadde fått det meste av kremen absorbert.

Da jeg kjøpte kremen, fikk jeg vite at dens egenskap bl.a. var å varme opp musklene hvis de var slitne eller man hadde litt strekk. Men at den også hadde en egenskap av at hvis det var en infeksjon, så ville den virke kjølende. Man merker det når man tar den på. Får man en varm følelse når den har blitt påført, er det stive muskler det handler om. Og får man en kald følelse, er det en infeksjon.

Da jeg smurte på, fikk jeg en iskald følelse. Det ble så intenst kaldt, at jeg forsto det var ille. Og jeg har smurt på jevnlig flere ganger i løpet av dagen. Det lindrer, samtidig som det også heler. Så jeg er overlykkelig for at jeg kom på den tuben der. Føler jeg jevnt over bedre nå. Hodepinen er der, men den er til å leve med…og ikke så enormt intens lenger.

Jeg takker veldig for gode oppfinnelser 🙂

 

#muskler #smerter #betennelse #muskelbetennelse #aloe 

TENK OM…….

Tenk om magemusklene mine var like stramme som de stressede skulder og nakkemusklene mine?
Da ville jeg hatt vaskebrett mage akkurat nå! 

Intens hodepine på 3. dagen. Har ikke hatt et sekunds hvile siden den ankom. Så nå er jeg utslitt. Men likevel….life must go on.

I dag er det bursdagsfeiring i Egersund. Min gamle onkel fyller år, og tradisjonen tro reiser vi alltid dit for å feire ham. Det blir kos uansett, hodepine eller ei 🙂

God helg!

 

 

#muskler #magemuskler #nakkemuskler #vaskebrett #mage #hodepine #hvile #bursdag #kake

GODVÆR = LABER BLOGGING

Nå tror jeg at jeg begynner å bli rimelig bortskjemt. Så mye fint vær vi har hatt denne sommeren, så langt!

Først var det flere måneder med fint, men ikke spesielt varmt vær. Sol og litt vind stort sett, men i alle fall tørt.
GLEDE!

Og så begynte skoleferien, og en del aktiviteter. Jeg fortsatte med prosjekter utendørs, og prioriterte ikke så mye hverken PC, blogg eller facebook.


Et av mine utendørsprosjekt, palle salong 🙂

Så dro jeg til Bergen. Sammen med min mamma. Og der gikk tiden fort, vi koste oss i lånt leilighet. Tenkte å blogge litt om den turen ved en senere anledning.


Min mamma og meg på Bryggen i Bergen.

Så kom varmebølgen. Og jeg nyter solen og varmen. Jeg er ikke noen strandløve, og hater å sole meg…men nyyyyyter varmen og solen like fullt. Gjerne fra et skyggefullt sted 😀 Men i bunn og grunn, har jeg fortsatt å jobbe litt utendørs, før det ble for varmt, og på tide med siesta 🙂 


Tid for siesta.


Påfølgende senkveld.

Og nå, denne helgen, får jeg besøk…helt fra Trondheim 🙂 Og gjesten blir værende såpass mange dager at vi faktisk vil nå å gjøre ting og se oss omkring 😀 Og jeg gleder meg 🙂 Et brudd i de daglige rutinene, og ikke minst voksent selskap, det vil gjøre godt. Og gjesten, er en venninne 🙂

Og når hun reiser hjem igjen, kommer barna mine hjem fra ferie sammen med sin pappa. Og det gleder jeg meg også veldig til. Og ikke lenge etter det så er det ferietur sammen med dem.

Tror dette er en flottere sommer enn den forrige…Men, jeg lever jo i nuet, så alt kjekt som er nå, er jo flott, uansett 🙂

Det kommer litt forsinkede blogginnlegg etterhvert, når været kjølner og jeg ikke er fullt så opptatt.

Ha en flott sommer så lenge 🙂 

 

#sommer #sol #ferie #aktiviteter #bergen #pallesalong #temperatur #varme #glede 

BLIR VI NOEN GANG FORNØYD?

Jeg sitter her, svetten pipler, og det er såvidt jeg orker å røre meg. Værgudene har endelig sjenket oss en god og varm sol. Akkurat som i Syden. Men hva skjer?
Jo, vi begynner med en gang å klage. Klage på at det er for varmt. Klage på at det er trykkende.

Akkurat nå skulle det vært deilig med en paraplydrink eller to. Eller en STOR leskende smoothie. Joda, kan lage smothie selv. Eller iskaffe, iste. Eller noe annet svalende. Men det er jo så varmt. Orker ikke å røre på meg.


Bildet er googlet.

Akkurat nå skulle det vært deilig med et badebasseng i hagen. Et stort et, sånt som på hotellene i Syden. For å kjøle seg ned litt, og la kroppen få hvile fra den nådeløse sola. Men, jeg har jo vannspreder. Kan jo sette på den. Ungene liker jo det i det minste. Men….orker ikke. Det er for varmt.


Bildet er googlet.

Aircondition hadde vært supert akkurat nå. Sånn at jeg kunne gå inn, og kjøle meg ned litt. Da hadde jeg kanskje orket å lage meg en smoothie. For kjølen i seg selv ville være motivasjon.


Bildet er googlet.

Men, så er det dette her da:
Hvor ofte har vi sånt et vær?
Det er særdeles sjelden.
Hvor ofte har vi kaldt og surt vær?
Jo, det er rimelig ofte, mesteparten av året faktisk.

Og da klager vi, vi klager over regnet, vi klager over vinden, vi klager over kulden.
Og vi ønsker oss sol og varme, akkurat som i Syden.

Og hva skjer når vi endelig blir bønnhørt?
Jo, vi klager helst enda mer.

Det er trist i grunnen.
Så jeg klager ikke. Jeg vet av erfaring hvor livgivende solen er. Og nå vet jeg at jeg vil gå en frisk og fin vinter i møte. Den kan bli så mørk og sur den bare vil. Men jeg har fått min dose sol og varme, og den skal jeg leve lenge på ♥ 

Håper at varmen varer lenge. Så lenge at jeg når å bli lei av den 😀

 

#sol #varme #hetebølge #paraplydrinker #svømmebasseng #aircondisjon.#klage #syden #smoothie 

LITE ENERGI

Nå om dagen har jeg en periode med svært lite energi, og en god del ting jeg burde ha gjort.


Bildet er googlet.

Min stoffskiftesykdom er skylden i energimangelen, men heldigvis er det periodisk når det er så ille som nå. Det er ikke sånn hele tiden. Jeg mangler alltid energi, men klarer likevel å få gjort litt i løpet av dagene. Men ikke så mye som det man ville kalle vanlig. Jeg må bare melde pass altså, og kommer til kort sånn generelt sett.

Jeg trener også, det skal jo gi energi. Men ofte etter en treningsøkt, så har jeg ikke mer igjen. Da blir resten av dagen flat, men kroppen er i godt humør likevel den 🙂 Og hvis jeg venter med trening, til ettermiddag kveld, så blir det ikke trent…for da orker jeg ikke. Da er jeg tom for energi, til en så stor fysisk utskeielse.


Bildet er googlet.

Jeg merker jo det at livet mitt blir litt på vent på en måte. Jeg står opp om morgenen, og håper at energien skal komme. Men den gjør aldri det. Ikke sånn som hos de fleste andre.

Noen dager er bedre enn andre. Noen dager kan det virke som at jeg er proppfull av energi. Men som regel er den energien kortvarig.Det er vel mer humøret som gir inntrykket. Humøret, og lysten til å gjøre noe. Og så kan jeg gjøre noe, og når det er gjort, er jeg pumpet…totalt. Noen ganger har jeg faktisk energi, litt mer enn til vanlig. De dagene er også humøret som regel absolutt på topp. Det har sikkert en sammenheng.


Bildet er googlet.

Tidligere ble jeg fryktelig frustrert over disse supertunge dagene, når kroppen omtrent ikke orker å røre seg. Men negativiteten og depresjonen er omtrent borte. Jeg har merket en stor forskjell der. Og om den kommer og tar tak i meg, så er det som regel veldig kortvarig, et par timer eller noe sånt, ikke mer. Og når det har blitt såpass mye bedre, så lures i alle fall min hjerne til å tro at livet er herlig, selv om kroppen ikke er helt enig.

Men, livet er faktisk herlig akkurat nå. Jeg nyter hvert sekund. For energien mangler, men jeg er jo kvitt evig feber og sykdom sånn ellers. Og da kan man ikke annet enn å være glad 😀 Det er bare muskler og ledd som knirker og skaper seg. Men det er jeg jo vant til, det også.

I går manglet jeg totalt energi. Skulle støvsuge hele etasjen, og satte i gang. Men måtte gi meg etter to rom. To små rom. Da gikk jeg og la meg på sofaen, og sovnet, mens datteren min så på TV, og TV’en durte i høy lyd og høyt tempo. Jeg var for trøtt og sllten til å registrere det, og til å irritere meg over det.


Bildet er googlet.

Nå sto jeg opp for snart en time siden, og satser på at energien vil finne meg, en kort stund i alle fall 🙂 Men…venter fortsatt 😉

Det blir nok en god dag likevel 🙂


Bildet er googlet. 

 

 

#energimangel #energi #trøtt #humør #trening #stoffskifte

SØVNEN SOM ALDRI KOM

Sitter her og kjenner at søvnen truer med å ta over dagen min. Men det er kanskje ikke så rart etter en søvnløs natt.

Jeg la meg rett over midnatt, så trøtt at jeg visste jeg kom til å sovne fort. Men neida….når jeg endelig har krøpet godt under dyna, finner jeg det for varmt der. Jeg stikker en fot ut, men det hjelper ikke. Jeg tar dyna halvveis av meg. “Sånn ja, det var bedre!” Helt til et par minutter senere, da ble det for kaldt. På med dyna igjen. Og sånn holdt jeg det gående.


Bildet er hentet fra Google.

Og når man først kjemper en kamp mot dyna, så sniker andre ting seg på i samme slengen. Tankene begynner å vandre, bekymringene kommer som perler på en snor, og irritasjonene, ja de er ikke til å beskrive engang. Trøttheten min var påtagende. Jeg var jo segneferdig. Men fikk jeg sove? Nei!

Akkurat i det jeg følte at søvnen skulle overmanne meg, kom følelsen av at en liten tur på toalettet hadde gjort seg først. Man vil jo ikke våkne av å måtte ha et presserende ærend på gang. Og da skjer jo det uunngåelige. Med en gang man trør ut av senga, våkner man litt opp igjen. Og vel tilbake, begynner samme kampen på ny.

Til slutt ga jeg opp kampen en liten stund. Fant ut at jeg skulle ta meg et glass rødvin. Det ville sikkert roe kroppen såpass ned at Ole Lukkøye ville finne veien. Jeg valset inn på kjøkkenet, unngikk å skru på lys, helte opp et glass vin, og sank ned i godstolen. Vinen varmet godt, gjorde meg døsig i hele kroppen. Og jeg så lyst på de nærmeste timers fremtid.


Bildet er googlet.

Så fant jeg veien tilbake til senga. Men dessverre. Vinen fristet ikke Herr Lukkøye, og jeg fortsatte kampen. Til slutt, sånn i 6 tiden i morges, klarte jeg endelig å sovne…bare for å våkne rett over klokken 7. Så en time søvn var visst det jeg fikk denne natten. Det var ikke min tur til å sove tydeligvis.

Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal bekjempe trangen til å sovne, eller om jeg rett og slett skal prøve meg på en ny date med dyna?
Skal tenke noen minutter til 🙂

Ønsker alle mine venner her en strålende dag 🙂 

 

 

#søvnløshet #lukkøye #rødvin #trøtthet #natt