I går var jeg helt utslått. Ikke så overraskende, og det kunne vært verre, for jeg kunne vært helt utslått i dag også. Men jeg følte meg bittelitt bedre i dag, etter at jeg gikk og la meg tidlig i går kveld.

Så da bestemte jeg meg for å reise inn til Hommersåk, barndomsbygda mi, for å gå tur. Jeg skulle slå to fluer i en smekk, og ta bort flagget fra mine foreldres grav, og så gå tur fra gravlunden til Hestånå. Etter turen skulle jeg gå og kjøpe en blomst og plante på graven. Men sånn gikk det ikke.

Jeg hadde pakket med meg lunsj, siden dette var i lunsjtiden, og turen var jo ikke spesielt lang eller vanskelig. Faktisk var den lettere enn forventet, da noen hadde laget en vei dit. Så sånn sett var jeg skuffet. Jeg ville jo gå i terreng dit, men nå var det vei.

Det drives en del anleggsarbeid i området, både med boliger, men også hytter. Så mye var forandret fra sist jeg gikk der.

Etter å ha gått fra gravlunden og forbi kirken, kom jeg til dette skiltet. På ene siden av veien bygges boliger, og på andre siden av veien bygges næringspark. Eller industri da, for å si det sånn.
Men jeg skulle jo videre 🙂

Området jeg nå kom inn i er et hytteområde. Hommersåk er nemlig et populært sted å ha hytte. Og vannet her heter Hestånå.

Idyllisk, ikke sant?
Jeg hadde tenkt å finne meg en plass rundt her for å spise min lunsj.

Jeg vurderte å sette meg ned her ved den lille fossen. Fossen er ikke så lett å se fra denne vinkelen, men den renner ned i sjøen rett nedenfor berget.

Men med støyen fra vannfallet, og båttrafikken i tillegg, så fant jeg ut at det ble for urolig for meg. Formen er tross alt ikke såååå god i dag. Og da foretrekker jeg fuglekvitter fremfor fossefall 🙂

Hurtigbåten her går mellom Hommersåk og Stavanger. Jeg har reist med den flere ganger.

Jeg besluttet å gå litt videre langs vannet, for å finne en plass jeg kunne slå meg ned.

Og det er vakkert og idyllisk, så jeg glemte jo å finne en plass, jeg bare gikk og så på alt det fine, og knipset bilder. Her er utsikten over vannet.

Og her er utsikten over sjøen. Stavanger i det fjerne.

Jeg hadde ikke tenkt å gå lenger, så jeg snudde og gikk litt tilbake. Så traff jeg på ei hyggelig dame, og kom i snakk med henne. Hun var på vei videre, og jeg lurte på hvor man kom når man gikk videre innover? Og hun forklarte, og fortalte hvor lang tid det ville ta sånn ca. Og hvis jeg hadde lyst, kunne jeg slå følge med henne et stykke.

Så da besluttet jeg å gjøre det.
Og underveis pratet og forklarte hun om det vi gikk forbi. Og om hytta til besteforeldrene hun hadde pleid å være på som liten, for det var innover samme veien som vi gikk. Selv bodde hun ikke på Hommersåk, hun bodde på Ålgård, men hun var tydelig kjent i turområdet.

Vi gikk forbi mange fine hytter, og så kom vi til Sjølvik, hvor rutebåten har en stopp på vei til Stavanger.

Da vi kom til et skikkelig hyttegrend på Sjølvik, skilte vi lag. Hun skulle videre, og jeg følte jeg hadde gått langt nok. Jeg skulle jo tross alt tilbake, og formen er ikke akkurat den beste. Men det var utrolig flott her, så her ville jeg finne en plass å spise lunsjen min. Og nå var det jo gått ganske langt over lunsjtid.

Jeg gikk over svabergene, og ned mot sjøen. Og da hadde jeg utsikt til flere kanter. Og her er det altså ei ferge som har lagt til kai ved Sjølvik kai. Det ser ut som den bytter hyttesøppelkontainere.

Jeg beslutter at dette er en fin plass å ta en liten rast. Det er litt i le for den lille vinden, og fin utsikt.

Matpakken var omelettruller som jeg laget i morges. Oppskrift på disse kommer senere, eller i morgen 🙂

Det smakte veldig godt med den fine utsikten i det fine været ♥

Det gikk båter forbi, men det støyet ikke så veldig akkurat her hvor det var så åpent.

Stille og fredelig.

Herlig å la blikket hvile på detaljer.

Og så kommer det en båt forbi som ikke støyer i det hele tatt. Sjelden å se en båt hvor vedkommende ror, som på gamlemåten 🙂

Men klokka gikk fort og det var på tide å bevege seg tilbake. Ja, ikke at jeg hadde det travelt, men jeg merket at energien begynte å ebbe veldig ut, og tilbaketuren ville nok bli gjort på reservetanken. Og jeg var jo alene også, og var litt spent på om jeg ville finne veien.

Blid og fornøyd er jeg jo uansett, så jeg rusler tilbake, og stopper litt her og der for å kikke og knipse 🙂 Det gjør godt å hvile litt når formen er såpass dårlig. Så jeg hadde mange pauser på tilbaketuren.

Måtte jo bl.a. knipse bilde av denne fine hytteporten 🙂

Så ble det en siste stopp før jeg beveget meg ut i anleggsområdet igjen, på vei til bilen. Jeg suger til meg alle idylliske inntrykk…bare elsker det ♥

Og da jeg var tilbake ved gravlunden, var jeg så sliten, at det å gå og handle blomst til å plante på graven, det var totalt uaktuelt. Jeg måtte sitte en stund i bilen og hvile før jeg turte begynne å kjøre hjemover.

Og vel hjemme, svir øynene mine av anstrengelse og tretthet. Og allergi. I dag har øynene vært veldig tårefylte. Det er pent vær, og allergisesongen er i full gang. Så nå er det full hvile, helt til i morgen ettermiddag, for da skal jeg på fjelltur sammen med min kjære ♥ Og jeg gleder meg 😀