KOSELIG BLOGGTREFF PÅ MIN EGEN ARENA

Jeg er en sosial person. Og jeg hadde egentlig tenkt å legge det sosiale på hylla en stund, for å ikke bli så enormt sliten og dårlig hele tiden. For dessverre er en kveld med sosial omgang like slitsomt som en lang joggetur for meg 🙁

Men så er det jo flere ting som skal henge sammen her på helsefronten. Jeg kan ikke bare ta hensyn til de fysiske plagene og mangelen på energi. Jeg må også ta hensyn til den mentale biten. Og dessverre er det jo sånn at disse to slett ikke klarer å samarbeide.

Den mentale biten trenger påfyll av positiv art for å klare å ikke gå i kjelleren. Mens det samme påfyllet som den mentale biten trenger, er noe av det som sliter ut kroppen og den fysiske biten. Så det er jammen meg en hårfin balansegang den helsen min.

Så da har jeg kommet frem til at selv om kroppen er sliten og har mye vondt og trenger mye hvile, så har den det likevel best når psyken har det godt 🙂 Så da får kroppen bare lide litt ekstra, så lenge andre gode ting skjer 🙂

For noen søndager siden fikk jeg møte Connie aka Fruensvilje. Hun var på besøk hos søsteren sin, som bor i samme by som meg ♥

Connie er blogger, som meg, og bloggen hennes er fylt med mye kjekt, turer, håndarbeid, mat, hjemmedyrket, ja rett og slett mye variert. Og jeg liker veldig godt å lese hennes blogg. Jeg har funnet mange kjekke tips der 🙂
Og på toppen av det hele, så viser det seg at hun er en akkurat like flott, lun og god dame som bloggen hennes reflekterer.


Her er vi i Langgata i Sandnes, ved en av de mange fargerike stolen som er plassert i gata.
Langgata er gågate, og selv om det var søndag, var det fint å rusle der, prate og bli kjent 🙂


Denne blå stolen er plassert under Lanternen, som er et litt rart bygg i Langgata. Under her foregår konserter, torghandel, og andre ting som skjer i åpningstiden.


Og heldigvis viser det seg at Connie også liker å fotografere, akkurat som jeg gjør 🙂


Langgata har blitt grundig pusset opp, og fremstår i ny drakt på bakkeplanet. Nye stener, flotte kumlokk og annen dekor preger gata. Og det ble lagt merke til av den observante damen som besøkte byen 🙂

Og været var også fint, litt kjølig, og helt perfekt for en omvisning 🙂


Helt klart måtte vi jo også ha oss kaffepauser 🙂 Og her er det Kanelsnurren som har fått besøk av oss. Her satt vi lenge med hver vår kakebit og varm drikke, og praten gikk lett og livlig 🙂 Ikke et eneste kjedelig øyeblikk.
Vi fikk pratet om mangt og meget. Alt fra oppvekst og familie, til daglige gjøremål og blogg, og hva vi liker å gjøre 🙂


Siden det var søndag, så passet det også å besøke kirka. Men vi nøyde oss med å være utenfor.


Sandnes kirke er en flott kirke synes jeg. I alle fall utvendig. Jeg må nok innrømme at jeg ikke er noen kirkegjenger, så innvendig har jeg vel bare vært en eller to ganger i mitt liv i denne kirka. Utvendig er den kledd med teglstein, noe som fra gammelt av har vært Sandnes’ varemerke. Og jeg kan si såpass at mitt hjem er bygget på leirgrunn, og jeg kunne helt sikkert ha levert nok ren leire til å lage mye fint av både stein og annet 😉 Og de røde steinene på kirka gjør bygget til et vakkert skue 🙂


Oppetter kirkeveggen vokste det eføyplanter som viste seg i sin beste høstskrud, og det måtte vi jo så klart også forevige 🙂


Vi valgte å gå Salomonsmauet for å komme tilbake til Langgata igjen. Salomonsmauet er litt kunstnerisk preget, og nisjebutikkene her er vel kanskje ikke de mest besøkte. Noe som sikkert har med beliggenheten å gjøre.


En av veggene i Salomonsmauet er en blikkvegg, dekket av et stort veggmaleri. Maleriet viser motiv fra Sandnes i gamle dager. Det er jo streetart det, rett og slett 🙂 Og her måtte vi til med en selfie, for å illustrere størrelsen på maleriet 🙂


Så ruslet vi ned til Vågen for å se på et yrende fugleliv og hva som ellers befinner seg der. Det var en del svaner, og andre fugler. Vågen er et av Sandnes midtpunkter. Der ligger kulturhuset, og der bygges det nye rådhuset, bare for å nevne noe 🙂


Svanene trives godt, og på det meste når jeg har gått mine turer, har jeg sett 21 svaner samlet.


Etter Vågen, ønsket vi å sette oss ned igjen. Og vi valgte da Gamlaværket. Gamlaværket er fra gammelt av et teglsteinverk. Her ble det produsert stein og annet av leiren i byen. I byvåpenet, det som vi fortsatt foreløpig har, er det en leirgauk. Og den har de her brukt som tappekran på Gamlaværket 🙂


Vi valgte derimot noe søtt og varmt i glasset, og det kom nok ikke fra tappekranen 🙂 Det smakte godt, og vi koste oss med enda mer lun og god prat 🙂
Legg merke til den nydelige kofta Connie har på seg. Nydelig fargesammensetning ♥
Jeg har aldri strikket sånne type jakker før, men det fristet når jeg så den 🙂


Typisk nok når man har det kjekt, så går tiden alt for fort, og også denne dagen fikk en ende. Her er en siste selfie før vi legger turen tilbake til Connie sin søster. Der fikk jeg hilse på Connie sin ektemann, hennes svoger, og en niese 🙂 Men det har jeg ikke bilder av 🙂

Har du lyst å se mer av vårt treff i Sandnes, kan du besøke Connie HER!

Det er alltid kjekt å treffe bloggere for første gang. Det å se om inntrykket fra bloggen stemmer er spennende. Og inntrykket mitt av Fruensvilje stemmer veldig godt. En virkelig koselig dame som er lett å prate med. Jeg håper veldig vi får treffes i flere anledninger etterhvert.
Tusen takk for at du ville treffe meg Connie, og takk for noen veldig hyggelige timer sammen. Det gjorde virkelig godt for meg 🙂  

 

 

 

#bloggere #bloggtreff #venner #vennskap #omvisning #turist #tur

   

NÅR GLIDELÅSEN BLIR EN IQ-TEST

Heisann alle sammen. En liten oppdatering fra min kant er på tide nå 🙂

Det er mye som surrer i hodet mitt for tiden. Noe av alvorlig karakter. Og bedre blir det ikke, når jeg en dag tar på meg en jakke, og plutselig ikke skjønner hvordan glidelåsen fungerer.

Det forteller meg i grunnen at det har toppet seg litt. Det er et tegn på at det er på tide å skru ned tempoet, som ikke akkurat er særlig høyt fra før av heller. Det forteller at jeg ikke egentlig har det så bra.

Joda, jeg er blid og fornøyd som alltid jeg. Men jeg må innrømme at smilet sitter litt langt inne av og til for tiden. Og jeg blir bekymret når sånne småting som man jo tar for gitt plutselig blir et hinder.

Da begynner jeg å gruble for alvor.
Og det er ikke egentlig så greit det heller. Det blir en ond spiral etterhvert, og jeg har en lang vei å gå.

Jeg har lenge vært sånn at når jeg er skikkelig sliten og utmattet, så kan jeg virke forvirret/forfjamset, mens jeg samtidig forsøker å henge med etter beste evne.
Hukommelsen er også helt bortinatta forsvunnet til tider. Ja, ganske ofte egentlig. Det er ikke noen god følelse. Men jeg har jo begynt å bli vant til det. Rart hva man blir vant til.

Så når den dagen kom, og jeg skulle ut en tur med kjæresten min, og ikke fikk glidelåsen i jakken min til å stemme, ja det var faktisk en skremmende opplevelse!

Glidelåsen var selvsagt helt i orden den. Men i mine øyne manglet en del. Jeg klarte ikke å koble at alle delene var der, og hvordan de skulle brukes.

Jeg hentet meg inn etter nærmere et halvt minutt, da jeg endelig så at jeg tenkte helt feil. Og det var faktisk flaut. Jeg lo det bort, men inni meg var det faktisk krise akkurat da. Det var skremmende og ubehagelig.

Dette er jo ikke en dagligdags opplevelse, men det er sånt som kan oppstå når jeg er ganske på bunnen. Når jeg er så sliten at jeg omtrent stuper, og samtidig er så sta at jeg bare ikke skal gi meg.
Og der har jeg enda noe å lære.
For saken er jo den, at jeg kan bare ikke få med meg alt lenger. Jeg må bare snart klare å innse det.

I morgen kveld, og torsdag kveld skal jeg i venninneforeninger.
Dette er noe som i mange år har vært høydepunkter for meg, da jeg har vært mye hjemme alene uten voksent selskap. Jeg er jo en sosial person, med behov for venner.

Men nå må jeg nok trappe ned litt på min sosiale agenda. Jeg merker at jeg ikke henger med så godt lenger. Og det er også vondt og vanskelig. Jeg føler meg litt mislykket. Jeg vet at det er tullete tanker. Jeg er ikke mislykket, jeg er bare litt hemmet av sykdom (ME). Og det føles av og til bitende urettferdig.

Men til og med det begynner jeg å bli vant til. Selv om jeg enda har mye å lære om sykdommen min.

Så nå i kveld sitter jeg her, alene (og det er ikke negativt), og lader opp til i morgen og forening sammen med 4 venninner.
Tiden vil vise hvor langt jeg kommer.

I dag fikk jeg forresten bekreftet plass på et kurs på Lassa. Det kurset starter i slutten av mars, så det er lenge til enda. Det handler om mestring blant annet 🙂

Og i mellomtiden skal jeg forsøke å gå litt turer også. Det kan faktisk gå på bekostning av sosiale aktiviteter. Men det får bare bli sånt. Turene trenger jeg, selv om de ikke alltid er så lange. Jeg kan ikke få med meg alt. Jeg er nødt til å prioritere, dessverre.

Så håper jeg at alle mine venner, både her på blogg og ellers i tilværelsen, har det strålende, og nyter flotte høstfarger og stormende vær 🙂
Beklager at jeg er litt bortevekk av og til.

Og til vi sees igjen, ha en god tid

 

PS: Bildene er mine. Det øverste viser inngangsportalen til Hana kirke, som er kirken i min bydel. Dette bildet tok jeg i morges da jeg gikk tur. Det nederste viser Skippergata, en av hovedgatene på Hana :). Vakkert med høstfarger akkurat nå 😀

 

#helse #hukommelse #svikt #utmattelse #sliten #ME   

OG VINNEREN ER……..:

Jeg beklager forsinkelsen, men helsa satte meg ut av spill en liten stund.

Men nå, endelig, er det på tide å presentere vinneren av fotokonkurransen Kontraster 😀

Det var en overveldende deltakelse i forhold til tidligere, og tusen takk til alle som har avgitt stemmer. På den måten er det nå mulig å kåre en verdig vinner 😀

6 bilder fikk stemmer, og ett av disse fikk overlegent flest stemmer.

 

Vinneren er Ivar (Herr Utifriluft), med sitt bilde som bærer tittelen “Bestefar og Sofie”.

Er ikke dette et nydelig bilde? Kontraster, generasjoner, hjertevarme, og mye mye mer utstråler dette bildet. I sannhet en veldig god vinner. Gratulerer så mye ♥

Ivar vil få en liten premie/oppmerksomhet i posten. (Send meg adressen på epost eller på bakrommet her inne). 

——————-

I mine øyne er alle verdige vinnere. Det å gjøre seg bestrebelsen med å finne frem et bilde man tror og håper har vinnersjanse er i seg selv en veldig positiv ting. Noe jeg verdsetter enormt, og som gjør at konkurransen blir levende. Jeg elsker bilder, det gjør livet rikt 🙂

Og nå vil jeg selvsagt presentere alle de andre bildene også, med tilhørende navn og link til dem som har blogg. Alle fortjener ros for herlig innsats og strålende bilder ♥


Annebe.blogg.no

cof
Atlelundhaug.no


Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no


Frodith.blogg.no


Fruensvilje.blogg.no


Grete Nordhagen


Maikensnattblogg.blogg.no


Natheless.blogg.no


Robert Fossum


Rpandda.blogg.no


Siv Heigre

dav
Solliv.blogg.no


Tecla Christin Wevle Sæthre


Utifriluft.blogg.no


Zhuo.blogg.no

 

Gratulerer så mye til dere alle for vel gjennomført konkurranse. Jeg er en stor beundrer av dere alle. Og deltakerne er en variert gruppe mennesker, bloggere og bloggløse fra inn- og utland 🙂
Veldig kjekt det 😀

 

Jeg håper du har kost deg med konkurransen, enten som deltaker eller tilskuer, og så håper jeg på like god oppslutning neste gang jeg arrangerer konkurranse, for ja, det kommer til å bli flere konkurranser 😀

♥ Tusen takk til dere alle ♥ 

 

#fotokonkurranseresultater #fotokonkurranse #resultater #vinner #foto