SISTE DAGEN I MAI BØD OGSÅ PÅ SYDENVÆR

Nå er det bare litt over en time til vi avslutter Mai 2020, og været er fortsatt upåklagelig. Jeg har storkost meg med sol og varme, og gjester.
Sånn midt om dagen kom Pål på besøk, og vi fikk pratet litt. Han er svært travel for tiden, så det er ikke så ofte vi sees.

Så fikk jeg solt meg litt også, og sanket nødvendig tilskudd av D-vitaminer 🙂

Jeg kan forsikre om at jeg fikk nok sol i dag, for jeg ble forsiktig brent. Solen var mye sterkere enn jeg trodde.

Litt senere på dagen fikk jeg besøk av et vennepar. Og de kom også kjørende i en stilig bil, som en stund sto og prydet gårdsrommet mitt 🙂

Denne gangen var det en svart MG 🙂 Stilig bil ja 🙂

Vi satt på terrassen og pratet, drakk kald drikke, og spiste frukt og chips 🙂

Så dette har til nå vært en veldig sosial helg, med mye besøk. Og tenk, hele to ganger har flotte biler prydet gårdsrommet denne helgen. Først ut en rød Corvette, og nå i dag en svart MG. Kan det bli flottere? 😀

Veldig koselig har det vært, og jeg har virkelig hatt behov for dette. Det er noe med det, selv om jeg er nokså nedkjørt, så gir det en god følelse å få besøk 🙂 Og det ER LOV å komme på besøk til meg, selv om jeg ikke alltid er i min beste form.

I morgen skal jeg på familieutflukt. Og det blir i Flekkefjordstraktene, eller deromkring. Det gleder jeg meg veldig til. Blir kos å få en tur og piknikk 🙂

Nyt resten av pinsehelgen ♥

MORGENSTUND

Morgenstund har gull i munn, og spesielt i disse dager, hvor solen skinner fra tidlig morgen til sent på kveld, og terrasselivet nytes hele dagen.

 

En kopp te, og en god bok passer fint før solen blir brennvarm.

 

Pus nyter også det flotte været, og tar seg et lite morgenstell mens solen luner.

 

Og så er det bare å nyte dagen, akkurat som den kommer 🙂

Ha en fortsatt nydelig pinse ♥

SYDENFØLELSE I EVAS OASE

I dag har altså vært en helt fullkomment nydelig dag. Nesten som i Syden. Manglet bare svømmebassenget og stranden.

Det er strender nok her på Jæren, men det var ikke min prioritet nå, for jeg har jo min egen oase, som jeg trives veldig godt i.

Og dette været, det gjør at alle vondtene reduseres litt. Og jeg merker at kroppen fungerer bedre, selv om jeg egentlig er ganske så utmattet og trøtt etter gartnerarbeidet mitt i går. Men når ikke vondtene er så fremtredende, så blir jo humøret og opptimismen så mye bedre 😀

 

Og min oase er en stor terrasse i 2 plan. På øverste planet er mesteparten av terrassen overbygget, og i høst fikk jeg også satt på foldedører. Da kan jeg bruke terrassen store deler av året. Noe som er bra for meg de dagene jeg ikke orker å gå tur og sånt.

I dag åpnet jeg foldedørene helt, for første gang etter de kom opp. Det var jo skikkelig ørkentemperatur inne i oasen, og det hjalp litt å lukke opp dørene. Men med over 20 grader ute i skyggen, så er jeg svært lykkelig, og klager overhodet ikke ♥

 

Om ettermiddagen fikk jeg besøk av et vennepar. De ankom i dette gliset, som vakte litt oppmerksomhet i nabolaget 🙂 Veldig stas det, og flott bil, spesielt fargen ♥

 

Vi plasserte oss på terrassen, på det nederste planet, for å nyte ettermiddagssolen direkte. De hadde med seg bobler, og jeg ordnet alkoholfri drikke, frukt og snacks.
Dette var virkelig dagens høydepunkt for meg, pluss litt til 😀

 

De hadde til og med gave til meg, selv om det enda er noen uker til jeg har bursdag. 3 uker til faktisk, når jeg tenker over det. Men det er virkelig mye omsorg i gode venner ♥ Man blir jo rørt og glad over sånt ♥

Vi satt på nederste terrassenivå helt til solen forsvant bak huset, og så flyttet vi opp i terrassestuen.

Dagen har vært helt perfekt, og jeg har storkost meg. Ble ganske trøtt på tampen, og da var det litt vanskelig å henge med, men så lenge vi ikke var så veldig mange, så gikk det godt ♥

Nå i kveld har jeg gjødslet plenen, og vannet godt. Så nå er jeg klar for en god natt 🙂

Og jeg gleder meg til en ny soldag ♥

Hva har du gjort i dag?

STEINBEDET ER FERDIG

Egentlig så bør jeg jo ta det med ro. Jeg har jo lovet meg selv det. Og jeg lover, nå skal jeg gjøre det fra nå av.

Dagen i dag gikk med til å lage steinbed. Gjett om jeg skal få kjenne det i morgen? Uff og huff! Jeg har allerede begynt å kjenne det så klart. Men jeg var ikke i stand til å gi meg før jeg var ferdig. For det er noe med det at det som er uferdig stresser meg, og gir meg ikke fred. Så da ble det ferdig.

Jeg hadde mange pauser så klart 🙂

 

Det eneste som mangler er stein til å dekke med. Og det er jeg lovet å få, men om det blir i år er jeg usikker på. Og nå, når det ikke er ugress der, så er det jo fint som dette også 🙂

Ikke godt å si om alt dette vil overleve sommeren og vinteren, men jeg får rett og slett bare se. Er vel mest usikker på lavendelen helt bakerst. Men jeg kan ikke mer enn å prøve 🙂 Og går det ikke, så får vi plante noe nytt og mer hardført. Jeg satser jo også på at disse plantene vil vokse litt utover, og bli mer teppedannende. Tror jammen det vil bli flott 🙂

 

Når jeg står oppe på terrassen så ser det sånn ut.

 

Jeg hadde en gammel knust krukke, som jeg husker jeg fikk i gave fra ene jobben min, for sånn cirka 100 år siden. Den kunne jo fint benyttes. Det kalles jo for gjenbruk 🙂 Og de runde glatte steinene har jeg samlet i årenes løp, og de er funnet på Jærstrendene 🙂 Gamle de også, for det er mange år siden jeg hentet siste steinen der 🙂

 

Litt frodig, selv om det akkurat er nyplantet. Viktig med fine farger. Gleder meg til alt dette vokser til 🙂 Og til de andre plantene også begynner å blomstre litt 🙂

Da er jeg ett steg videre til drømmehagen min. Og sakte men sikkert blir det litt mer miljø 🙂

Nå er jeg utmattet så det holder. Håper jeg orker å gå og legge meg. For det blir nok ikke så veldig lenge til. Men først må jeg ha en dusj, og spyle av meg hagerestene 🙂

Ha en herlig pinsehelg ♥♥♥

DET ER FORTSATT RUSSETID – LA RUSSEN FÅ FEIRE

Normalt, alle andre år, slutter russetiden med 17. mai som finale. Men i år er jo alt helt annerledes. I år kom covid19 og ødela for russen. De har jammen tatt det pent synes jeg. Alle arrangementene de skulle på ble avlyst. De fikk ikke være sammen med vennene sine, de fikk ikke ha fester eller kos i større grupper. Alt som kunne gå galt, gikk galt, når covid19 kom og ødela. Og russen, de har stort sett vært eksemplariske. Noen unntak vil det jo alltid være da.

 

 

Da det var russedåp her like før 17. mai, så var jo noen av tiltakene opphevet, men likevel kunne jo ikke alle på skolen samles. Da ble det gjort puljevis med kun 50 russ samlet. Og politiet holdt seg i bakgrunnen og passet på. Likevel, gjensynsgleden var jo stor, og det ble både klemmer og alt, og avstand ble stort sett glemt.

Datteren min og ene nevøen min er russ selv, så jeg følger litt med i alt dette her. Og siden skolen var stengt, så så man jo svært sjelden noen russ. Ikke alle gadd å begynne å bruke russeklærne engang. Og samme hvor man var, så var det magert med russ.

På 17. mai brukte de russeklærne sine, de jeg så 🙂 Og jeg kjente på nasjonalfølelsen den dagen, da jeg så et par russ. Og samtidig kjente jeg på følelsen av tap. Tap for russen altså. Men også for oss andre, som jo tross alt er vant til russ på den årstiden. Det er jo et høydepunkt for så mange, for både voksne og barn. Og man har jo tolerert både høy musikk, og mengdevis av russ som finner på sprell. Vel og merke før 17. mai!

 

 

I år har russen fått forlenget russetiden sin, frem til 15. juni, tror jeg det var, sånn cirka i alle fall 🙂 Jeg vet ikke om det gjelder i hele landet, men her er det sånn.

Men så hører jeg om folk som blir fornærmet på russen, og fnyser av dem. Og sier at 17. mai er jo over, så russetiden er slutt. Men de har nok ikke fått med seg at den er forlenget. Og når russen da samles, og spiller høy musikk, så kommer klagene inn til politiet. Dette skjer jo gjerne da i helgene, hvor russen samles på store parkeringsplasser med biler, og har sosialt lag så langt det lar seg gjøre i disse tider. Da blir det god stemning, høy musikk, og godt humør. Enn så lenge har de ikke gjort noe alvorlig galt, ikke noe hærverk, ikke slåsskamper, ikke ødelegging av andres eiendom. I alle fall som jeg har hørt om. Det eneste som har vært, har vært litt forsøpling. Og når politiet da blir tilkalt, fordi sure folk har klaget, så er russen samarbeidsvillige og greie. Det bør jo ikke utvikle seg, selv om de skulle få lov til å feste litt.

Jeg tror ikke noen av russen i min familie har vært med på disse sammenkomstene. De er av det rolige slaget.

Og så har jeg hørt om flere russ som ikke har lyst å bruke russeklærne nå, fordi folk skuler så stygt på dem. Folk som ikke skjønner at det fortsatt er russetid. Og det føles jo beklemmende for russen.

Jeg var ute og gikk tur i går, og da så jeg 1 russ. Han gikk forbi meg, med russedress og det hele. Jeg og min venninne diskuterte akkurat dette da, at det er så leit russen skal bli så fryktelig kuet i år. Vi har begge russ i barneflokken, og vi har begge stor medfølelse for corona-russen.

Det som er leit, er at selv om russetiden er utvidet, så er det lite de kan få gjort likevel. Det er litt sånn til ingen nytte, og lite de får igjen for det.

De bør få lov til å feire litt, uten at folk skal bli sure. De har virkelig fortjent det nå når ting åpnes opp igjen. De kan jo aldri bli russ igjen, det er jo NÅ i år de er russ. Den tiden kommer aldri tilbake. 

Jeg synes folk bør holde seg for gode til å bli sure og klage på den måten. De vet jo like godt som alle andre hva årets russekull har gått glipp av. Kan de ikke unne dem noen uker med festligheter nå? Hvorfor skal de være så utrolig kjipe?

Jeg vil i alle fall si til årets russ, corona-russen, dere har vært knallflinke, og dere har gått glipp av mye. Ta tiden til dere, og ha det kjekt nå på tampen av våren. Nyt tiden, ta igjen litt av det tapte, og kos dere masse. For dere er fortsatt russ ♥ Og det må dere være stolte av ♥ Feir med måte, og fortsett å oppfør dere pent 🙂
Gratulerer så mye til dere ♥ Vel overstått videregående skole ♥

 

IKKE HELT I VATER

For tiden er jeg ikke helt i vater. Dvs, helsa krøller en del, samtidig som jeg vil så mye. Og så har jeg i den siste tiden grublet veldig mye også, noe som ikke akkurat bidrar positivt.

Så jeg føler meg litt sånn utenfor meg selv. Og det igjen forsøker jeg å snu til noe positivt 🙂 For når jeg er utenfor meg selv, så kan jeg jo selvsagt betrakte meg selv fra utsiden, altså fra en annen vinkel, noe jeg har gjort litt i dag, og som jeg skal gjøre litt fremover. Gå i meg selv, og få meg selv til å snu noe negativt til noe positivt, og noe positivt til å bli til positivt på en annen måte, og få meg selv til å se hva jeg kan gjøre bedre, og mer fornuftig.

En av tingene jeg har grublet litt på, er at jeg i vinter fikk et par ekstra diagnoser. Dette fikk jeg vite var diagnoser stilt ut i fra situasjoner jeg har vært i, en gang i livet for noen år siden. Og kanskje det aldri ville skje igjen siden det var så lenge siden.

Og så er det da sånn nå for tiden, at jeg føler jeg er på et lite vippepunkt, hvor jeg må trå forsiktig. Det handler altså om at jeg gjør mer enn jeg bør. Jeg er for aktiv. Solen skinner, jeg har lyst å gå tur. Solen skinner, jeg har lyst å lage steinbed i hagen. Solen skinner, jeg har handlet mye av det jeg trenger til steinbedet. Solen skinner, jeg blir rastløs og vil nyte livet. Og da begynner det å ligne litt på det jeg gjorde en gang i livet for noen år siden. Og jeg ønsker jo ikke å ha det igjen, for det har bidratt til at jeg ble dårligere.

For jeg har jo ME. Og et av symptomene på ME er anstrengelsesutløst sykdomsforverring, det kalles PEM. Altså, hvis jeg anstrenger meg, så blir jeg sykere. Anstrenger jeg meg bare litt en dag, så blir jeg gjerne sengeliggende dagen etter, anstrenger jeg meg mye og lenger, så kan jeg bli permanent eller langvarig dårligere. Og en anstrengelse trenger ikke å være fysisk. Den kan også være psykisk, f.eks. psykisk stress.

Og jeg lurer på om jeg har kommet dit igjen, som jeg var for noen år siden? Der hvor jeg ignorerte at jeg var syk, der hvor jeg var fast bestemt på at mye tur og positiv tenking skulle gjøre meg frisk. Jeg holdt det gående i over et år sånn som det. Jeg hadde the time of my life. Og så gikk jeg på en ordentlig smell etterpå. Og ble mye dårligere, og det er jeg fortsatt, flere år etterpå. Den gangen visste jeg ikke at jeg hadde ME, jeg hadde ikke fått diagnosen. Jeg trodde bare at jeg hadde kronisk utmattelse, den man kanskje kan jobbe seg ut av. For det var jo det alle sa. Også legen min. Han jeg hadde den gang. Han syntes nok ikke noe om disse nymotens sykdommene. Det var en eldre kar.

Så jeg byttet lege, og ble henvist videre, og fikk diagnosen ME. Der hvor jeg må vite hva jeg gjør, og ta hensyn til meg selv, sånn at jeg ikke skal bli sykere.

Jeg fikk nylig (i februar) diagnose på den aktive tilstanden jeg hadde for noen år siden. Og disse to diagnosene jobber mot hverandre. Den nyeste diagnosen skader ME diagnosen ytterligere.Tenk om jeg hadde visst det på et tidligere tidspunkt. Sånn at jeg ikke hadde gjort det jeg gjorde den gangen, når jeg absolutt skulle trene meg frisk. Da hadde jeg kanskje hatt det bedre i dag.

Men det nytter jo ikke å tenke sånn. Nå må jeg finne det som er positivt i livet, og det er jo mye, selv om jeg er syk. Og så må jeg konsentrere meg om å ikke ta helt av når jeg har lyst å leve som alle andre. For det går jo bare ikke. Hjernen kan omstille seg, i en periode, og ignorere kroppens signaler. Men det må bare ikke skje. For jeg har ikke noe ønske om å bli dårligere enn det jeg er nå.

Og siden jeg nå føler at jeg er på vei inn i det sporet, så ropes et stort “varsku her”! For nå må jeg holde tunga bent i munnen. Jeg har mye å gruble på for tiden, og det fører ikke til noe godt. Og når jeg grubler, så vet jeg at det å gå mye tur, og være aktiv, tar tankene bort. Men så er det jo sånn at når jeg går mye tur, og er aktiv, og ikke klarer å la være, så vil jeg gå på en smell når det går over. En langvarig forverring av ME’en.

Og her er det viktig å se litt innover i seg selv. Være litt bevisst på meg selv, på tankene min, på helsa, hva jeg bør og hva jeg ikke bør.

Men herlighet så vanskelig det er!

Jeg vet ikke om det hjelper å tenke seg fra dette. Altså å være bevisst. Men hvis det gjør det, så er jeg kanskje ikke så hardt rammet med den siste diagnosen jeg fikk. For den kan jeg få medisiner for, mens jeg helst vil jobbe meg ut av det selv. Jeg synes jeg svelger nok tabletter i løpet av en dag. Jeg trenger ikke flere, hvis jeg kan unngå det.

Så her jobber jeg nå hardt med meg selv, for ikke å gjøre noe jeg ikke bør gjøre.

Turer, jeg elsker det jo. Og spesielt i det fine været vi nå har fått innvilget. Men det er også andre ting å jeg må gjøre i hverdagen. Jeg kan ikke gjøre alt på samme dag, som andre folk kan gjøre. Og her må jeg bli veldig bevisst. Jeg må være forsiktig. Jeg må tenke meg nøye om, og avstå fra fristelser. Også tur-fristelser. Korte turer av og til er bra. Lengre (etter min standard) turer holder med en i uka, maks. Så dette må jeg innprente i meg selv 🙂 For jeg kjenner at jeg er i ferd med å havne i ei viss felle. Og det at jeg har blitt bevisst på det, er veldig positivt. For det betyr at ikke alt håp er oppbrukt 🙂 Jeg skal klare dette. Jeg skal klare å ta det med ro. Jeg MÅ klare å ta det med ro. Jeg vil klare å ta det med ro 🙂

Hjelp meg gjerne med å minne meg på det 🙂 Jeg blir ikke fornærmet 🙂 Jeg er jo glemsk, det følger også med et par av diagnosene jeg allerede har. Og jeg har lett for å glemme at jeg må ta det med ro. Veldig viktig å bli minnet på det, for jeg er også sta, og har en kraftig livsvilje 🙂

 

Nå fikk jeg minnet meg selv på dette, og dette skal jeg klare. Det har jeg bestemt 🙂

 

MANGE FUGLER SMÅ

I går gikk jeg en fin tur sammen med to venninner. For tiden forsøker vi å få til en tur i uka sammen, siden vi alle er hjemmeværende av ulik årsak akkurat nå.

Det var ikke noen hard tur. Men det var i terreng, og langs sjøen. Vi hadde med oss lunsj, og fant oss en fin plass å spise lunsjen vår.

Og mens vi satt der, ble vi etterhvert obs på noen fugler som hadde det travelt og hektisk. De bar på mat i nebbet sitt, så vi gjettet de hadde rede med sultne babyer en plass i nærheten.

 

Jeg har ikke veldig kunnskap om hvilke fugler jeg ser sånn til hverdags, men etter å ha googlet litt, fant jeg at dette er Linerler. Korriger meg hvis jeg tar feil 🙂 De driver ivrig å trasker rundt med mat i nebbet, oppå og ved en trekasse som sto like i nærheten av oss. Selv satt vi på en danseplatting, like ved et St.Hansbål som var under oppbygging. Vi lurte på om vi kanskje satt på redet, at redet kanskje var under plattingen?

Vi reiste oss, og begynte å granske rundt oss om vi faktisk forstyrret dette paret, at vi kanskje hadde uforvarende lagt beslag på familien deres.

Med det samme vi reiste oss, flyttet de seg litt lengre bort. Helt klart følte de det truende da vi reiste oss. Vi ble jo litt større da.

Av nysgjerrighet løftet vi lokket på kassen også, for å se hva som lå oppi der, og det viste seg at det lå en teltpaviljong der.

Men ikke bare det….for se her:

Her lå barna til Linerleparet. Da vi løftet lokket på kassen gapte nebbene, sultne og forventningsfulle. Men når det ikke kom mat, lukket de nebbene igjen, og lå musestille. Vi talte 5-6 små nebb. Men vi var raske, og lukket lokket igjen, sånn at det ikke skulle bli for kaldt, det var nemlig en kjølig trekk etterhvert.

Så gikk vi tilbake til plattingen, og satt i et par minutter til, mens vi observerte Linerlene som var på plass igjen for å fø opp sine søte små.

Etterhvert pakket vi sammen og gikk hjemover igjen, sånn at den lille familien skulle få helt fred 🙂

Vi så litt større fugl også, utenom måker. Vi så Hegre. Men der var jeg for treg med kameraet, så fikk ikke noen bilder.

Dette var en fin naturopplevelse, som jeg sent vil glemme ♥

KVELDSTUR

Denne dagen har krevd sin kvinne. Sliten og med en intens hodepine. Men jeg fikk da klippet plenen, og ryddet litt skrot som skal kjøres på søppla.

Nå i kveld besluttet jeg å gå tur. Ikke at jeg struttet av energi akkurat, men med et intens tankekjør, så kunne det være godt å få en liten pause. Og det gjorde godt 🙂

Jeg gikk over fjellet her, Hanafjedle, og svingte av ved kirka, og gikk ned Rovik. Ved sjøen fikk jeg et avslappende skue 🙂

 

Her er kirka, eller dvs portalen og inngangen til kirka 🙂 Jeg synes den er så fin 🙂

 

Nede ved sjøen svømte svanene fredelig omkring.

 

Solen er på sin ferd ned, og om ikke lenge er det solnedgang.

 

Stemningsfullt for en sliten dame 🙂

Vel hjemme igjen kjenner jeg at hodepinen har lettet litt, så det gjorde godt med en tur 🙂

Nå blir det litt serie og strikking, så håper jeg at formen er bedre i morgen 🙂

Ha en god natt ♥

 

STELLER LITT I HAGEN

Jeg har ikke spesielt grønne fingre. Og jeg har ikke helse til å lenger holde hage og sånt i orden. Men i dag gjorde jeg et lite forsøk. Må gjøre det når jeg får ånden. Og akkurat nå om dagen har jeg behov for en tankeflukt, og da er kanskje kroppsarbeid tingen? Jeg fikk i alle fall litt andre ting å tenke på, enn det som kjennes vondt og vanskelig og ensomt akkurat nå.

Jeg var ute og handlet litt planter i dag. Har lyst å lage et lite steinbed. Jeg får gjøre det på enklest mulig måte, og håpe at jeg får det til og at det ikke blir helt mislykket. Og så får jeg bruke litt tid på det.

 

Dette kjøpte jeg i dag, og da har jeg jo litt å begynne med. Jeg har ikke bestemt meg helt hvordan jeg vil ha det, så det blir nok til litt etter litt.

 

Jeg kjøpte disse 3 også i dag. Og de har jeg allerede plantet. Må jo få orden på det bedet jeg har før jeg begynner på et nytt 🙂
Jeg kjøpte en løytnantshjerte, og en vintergrønn busk jeg ikke husker navnet på. Og Astilbe. Så får vi se om disse tingene vil trives i bedet her. Det er et litt fuktig bed, men jeg håper at disse 3 vil klare seg uansett 🙂 Det var spesielt fuktig etter det kraftige regnet vi hadde de foregående to dagene. Men det sto kun 2 planter her da, hvor den ene ble spist opp av noe. Så kanskje disse 3 kan være med å opprette en eller annen fuktighetsbalanse 🙂

 

Her er hele bedet. Må ordne resten også, men blir sikkert ikke noe nyplanting videre. Bare legge på litt mer bark og sånt 🙂

Og dette lille her, har slitt meg helt ut i dag, og nå er jeg faktisk helt på gråten. Sliten og lei meg, men fornøyd med dagens arbeid 🙂

Håper jeg klarer å få gjort litt i morgen også. Men tiden vil vise 🙂

Liker du hagearbeid?

DILLA PÅ POLDARK

I perioder har jeg dilla på serier. Og det har vært Netflix som har stått mitt hjerte nærmest. Men i det siste har jeg også funnet at serier på NRK er verdt å se.

Og den serien som akkurat nå er vanskelig å rive seg løs fra, er serien Poldark på NRK.

 

Poldark begynte jeg å se nede i kjellerstuen, og siden man ikke har egen bruker, så kan jeg ikke fortsette å se på serien på TV’en oppe i stua, for da vil jeg komme helt ut av hvilken episode jeg var kommet til. Så derfor fortsetter jeg å se den nede i kjellerstua. Oppe i stua ser jeg serien Et sted å høre til.

Men det er så utrolig koselig å sitte nede i kjellerstua. Jeg rigger meg til med noe å drikke, og gjerne noe å knaske på også, og strikketøyet. Så sitter jeg der, avskjermet fra resten av verden, og lever meg helt inn i 1700-1800 tallets Cornwall i England. Så jeg kan jo da bekrefte at kjolen som jeg strikker på, snart er ferdig, uten at jeg omtrent har sett på arbeidet mens jeg har strikket. Fordi øynene mine er klistret til TV-skjermen, flotte kostymer, spennende karakterer, dramatisk landskap og historie.

Jeg er godt i gang med sesong 4, og jeg klarer ikke å rive meg løs.

Poldark er en historisk familiesaga fra gruvemiljø i  Cornwall i England. Den starter med at Ross Poldark kommer hjem i 1783, etter å ha vært i den amerikanske frigjøringskrigen. Han finner at faren er død, og gruvedriften er satt på vent etter å ha blitt dårlig drevet. Hus og hjem er i vill uorden. Men Ross lengter etter kjæresten Elizabeth.

Ting går selvsagt ikke etter planen, og han finner at alle trodde han var død, og at søskenbarnet Francis skal gifte seg.

Og derfra er det dramatikk i mange år fremover i kjærlighet, familiefeider, gruvedrift, politikk, krig….osv. Aldri et kjedelig øyeblikk.

Det er nesten sånn at jeg lengter etter kvelden, hvor jeg kan trekke meg tilbake og gå ned i den lille hulen min og fordype meg i Poldark og all dramatikken. Et aldri så lite høydepunkt 🙂

Enkelte serier med mange sesonger blir jeg lei av, men denne her har jeg så langt ikke klart å bli lei av. Det kan kanskje ha med historikken å gjøre, og det at det foregår i en for lengst svunnen tid.

Man lærer jo litt av å se sånne historiske dramaer, selv om fortellingen i seg selv er basert på fiktive karakterer og handlinger.

Jeg kan absolutt anbefale denne serien om du liker denne tidsepoken, historie og drama.