FRØKEN NALA

Her i huset er det ei lita frøken som forsøker å tilegne seg sjefsrollen. Og jeg, jeg kjemper iherdig med oppdragelsen til denne lille frøkenen. For det er JEG som er sjefen her i huset. Det er jeg som betaler for alt, og dermed har jeg enerett på sjefsrollen 😉

Men selv om vi to kjemper om sjefsrollen, så er vi også veldig gode venner, og glade i hverandre ♥

Da jeg fikk mitt illebefinnende i romjulen, var Nala på plass hos meg på sekunder. Hun skjønte at her var noe galt fatt, og kom ilende til for å trøste. Dessverre måtte hun være hjemme alene i 5 døgn, til jeg kom hjem igjen. Men da kom mine to barn innom på besøk til henne flittig, sånn at hun skulle få mat og kos ♥ Jeg som lå på sykehuset fikk ikke lov til å få besøk.

 

Nala vil være med på alt som skjer. Og spesielt spennende er det selvsagt med vann som renner. Og når min datter vasker håret mitt, så vil Nala også være med. Hun følger nøye med på prosessen og alt som skjer.

 

Neste uke fyller Nala 9 måneder. Foreløpig er hun innekatt, siden retningssansen visstnok ikke er ferdig utviklet før katten runder året.

 

Men nå har vi begynt å smake litt på utelivet. For det er mye spennende der ute, som også føles skummelt. Så litt ute av og til, i bånd, er riktig spennende. En sakte tilvenning 🙂

 

Nala får ofte besøk. Denne her er den som er oftest her. Han, regner med det er en han, er over dobbelt så stor. Så jeg tenker vi venter litt med et fysisk møte 😉

Denne er litt mindre, men er også innom en gang i blant, og vil gjerne hilse på. Jeg er litt usikker på om jeg tør å slippe Nala ut noen gang, med alle disse svære kattene rundt omkring 🙂 Det er flere også. Men har ikke fått bilde av dem. Mye katter her i strøket.

 

Tryggest er det nok uansett foreløpig med meg. Jeg har ikke så skarpe klør, og er heller med på leken, av og til. I alle fall hvis formen er grei.
Og når formen ikke er grei, så er det veldig koselig med selskap som denne lille frøkena, lille Nala gir ♥

Hun er nå for tiden en liten rebell. Men snart roer hun seg nok. Sånn er det jo å være barn 😀

Jeg er veldig glad i denne lille pusen, så angrer ikke på at hun kom i hus ♥

 

MIN VAKSINE-TUR

I dag var det min tur å vaksineres. Og jeg må innrømme at jeg hadde litt sånn usikker følelse før det hele satte i gang. Usikker, fordi jeg er redd for alt som sprøytes inn i kroppen. Men også redd for tabletter og annen type medisin. Redd for hvilke komplikasjoner eventuelle bivirkninger kan utløse. Pluss at jeg er redd både for nyrene mine, og leveren. Pr. i dag, så har jeg faste medisiner jeg må gå på livet ut. Og så i tillegg har jeg da også fått MS, som gjør at jeg må få sterke medisiner (en form for cellegift) hvert halvår. Og det vrir seg i meg ved tanken. Men sånn er det. Man må vite å prioritere riktig. Så gjelder det å krysse fingrene og håpe at de fleste bivirkningene holder seg borte.

 

Jeg valgte å gå ned til vaksinasjonsstasjonen. Og jeg synes det er så fint her når solen skinner fra rette vinkelen, mønsteret i porten speiler seg så fint i asfalten.

 

Her sitter jeg skrekkslagen og venter på at nåla skal komme og stikke meg i armen.
Jeg er ikke redd for sprøyter. Ikke redd for blodprøver eller noe. Ikke redd for stikket. Har aldri vært redd for sånne ting. Frykten her gjenspeiler egentlig bare usikkerheten i det som skal sprøytes inn i armen. Det vi kjenner veldig lite til så langt. Men gleden over at jeg nå skal bli hakket tryggere i kampen mot Corona, seirer absolutt over frykten og usikkerheten. Denne kampen skal, må og vil vi vinne ♥

 

Etter å ha sittet 20 minutter til observasjon etter sprøyten var satt, kom jeg ut her. Og jeg må virkelig si at den vaksinasjonen var en ordentlig effektiv samlebåndsordning. Jeg er imponert. Og samtidig, uten å snakke med noen andre der, satt jeg der og så folk komme og sette seg på henviste plasser, og jeg følte virkelig jeg var med på en massemønstring, jeg var en del av noe stort.

 

Etterpå gikk jeg en tur på apoteket, og så en tur på Egon, hvor jeg unnet meg en kaffe mocha, og en pommes frites. Det ble dagens “middag”. Og så gikk jeg hjem igjen, opp alle bakkene. Og det var for meg mestring. Det er første gang i år jeg har gått ned til Sandnes sentrum etter alt jeg har opplevd i løpet av siste halvår. What doesn’t kill you, makes you stronger! Det var følelsen jeg satt med i dag. Men guri hvor sliten jeg er nå. Da jeg kom hjem var jeg ganske skjelven, akkurat sånn som jeg har vært etter alle anstrengelser de siste månedene. Men jeg klarte det, og jeg er så stolt 😀

 

Sliten og fornøyd. Fornøyd både med gåing og at jeg har gjennomført 1. vaksinasjonen. Litt rødsprengt i ansiktet her etter turen 😀

Nå er det 3 uker til neste dose. Normalt 6 uker, men siden jeg tar immundempende medisiner, må jeg komme tilbake om 3 uker. Godt hva som er gjort.

Kanskje vi snart kan begynne å leve normalt igjen ♥ Jeg gleder meg til det ♥

 

VÅRLIG TUR I ROGALAND ARBORET

På den ukentlige venninneutflukten gikk vi i dag til Rogaland Arboret. Det er vår, og vi har nettopp unnagjort årets til nå, varmeste dager, hvor det også gikk an å sole seg. Men dagen i dag, var det å iføre seg full ullhabitt igjen, for det var bitende kaldt. Og til og med når jeg var vinterkledd frøs jeg. Men jeg begynner å lure på om noe har skjedd/endret seg, for jeg fryser mye lettere nå enn tidligere virker det som. Det gir liksom ikke mening at jeg skal fryse mer i dag enn jeg gjorde i vinter, med samme type klær på.

Turen i dag var fin uansett ♥ Vi koste oss blant blomstrende kirsebær og blomstrende rhododendron, og turen ble 2,8 km lang. Jeg gjør som kroppen min sier, tar det med ro. Det hjelper også at venninnene mine minner meg på at jeg skal ta det med ro. For jeg kan lett bli litt ivrig.

 

Det er et vakkert syn når vi kommer til de blomstrende kirsebærtrærne. De er ikke i full blomst enda, men delvis, og det rosa skjæret er magisk å bivåne der vi går og ser. Her er det Kristine og Monica som beundrer synet.

 

Og med den temperaturen vi hadde i dag, 6 grader og nordavind, så var det nesten litt surrealistisk å se all denne vakkerheten i blomst ♥

 

Det var i utgangspunktet bare rhododendronen vi forventet å se i blomst. Ikke alle, men et par stykker. Og ja, det var et par stykker som hadde begynt å blomstre. Fikk ikke alle med på bildet her, men et vakkert skue uansett ♥

 

Herr og Fru And feiret også våren, men jeg tror de også syntes det var i kaldeste laget denne vårdagen.

 

Vi gikk på med friskt mot, og så på det som var å se, mens vi skuttet oss mot den kalde vinden.

 

Vi kom til et syn vi ikke forventet, nemlig en kløvd stein. Er det den tøffe vinteren sitt verk, eller er det gjort med menneskevilje? Det fant vi ikke ut av. Men faktum er at det skal bygges et nytt bygg i arboretet, så teorien var om denne steinen var i veien? Ikke at jeg klarer å se hvorfor den skulle måtte kløyves uansett? Fasinerende var det i alle fall.

 

Disse nakne trærne var også fasinerende, med sine bleke trestammer.

 

Måtte jo ha en selfie der må vite 😉

 

Da vi hadde gått langt nok for dagen, rigget vi oss til under tak på kafébygget. Kaféen er bare åpen om søndagene. Og jeg tror nå under pandemien at det helst har vært helt stengt. Men vi trengte jo ikke den åpen for å spise vår lunsj 🙂

 

Min lunsj var et rundstykke, en salat, og et par potetlomper, pluss noe varmt i koppen så klart 😉

 

Mette og gode, og litt kalde, var det på tide å gå mot bilen og komme seg hjem. Her er et ganske tøft vedlager. Og det fristet å fyre i ovnen i dag kan jeg love.

 

Bilen viste seg å være “nedsnødd” av barnåler. Men det var jo ikke akkurat noen krise, de blåste av når vi begynte å kjøre likevel 🙂

Det var en fin tur, selv om den var kald, og jeg takker så mye for laget med dere to, Kristine og Monica ♥ Gleder meg allerede til neste tur i neste uke, og forhåpentlig er det litt varmere da, eller i alle fall litt mindre kald vind 🙂

DØREN TIL PARADIS

På onsdag gikk jeg og mine to faste turvenninner, Monica og Kristine, tur i Paradis.
For å komme oss til Paradis måtte vi passere denne døren her. Den var utfordrende, og godt låst. Men vi klarte det til slutt ♥

 

 

Nå var det jo heldigvis sånn at vi ikke måtte gjennom døren, vi måtte ikke engang åpne den. Men vi måtte passere den 🙂
Og Paradiset, heter altså Bakernes Paradis. Jeg har skrevet om stedet tidligere også et par ganger.

 

Bakernes Paradis er et landsted som i riktig gamle dager var et feriested for Bakerlauget i Stavanger. Hvis jeg nå husker dette riktig da. Nå er stedet tatt vare på av Kronengruppen, som har laget til selskapssted, kafé, og gjestgiveri.
Det er et vakkert sted med store grønne gressplener og hytte- og turområde like ved.

 

Vi satte kursen mot turområdet, og derfra fikk vi god utsikt over stedet.
Turen ble ikke så lang, jeg må ta hensyn til at formen min er ganske dårlig for tiden. Og da snakker jeg om helsen. Men helt klart, turformen blir jo også kraftig redusert når turene er på et minimum. Men det var fint vær, så vi ruslet sakte avgårde, på grusvei, og i utmark. Men da vi kom til en bratt nedstigning, satte mine venninner foten ned. De så vel ikke syn på å kanskje måtte bære meg opp igjen. Så vi ble enige om å snu.
Jeg har bilder fra terrenget, men har ikke lastet dem ned fra mobilen enda. Så da viser jeg kun frem idyllen ved paradiset.

 

På veien langs fjorden oppdaget Monica niser som boltret seg i sjøen. Jeg var selvsagt for sen med kameraet, så det ble kun bilder av ringene i vannet, delvis skjult bak treet. Men vi så nisene helt tydelig i korte glimt.

 

Tilbake i paradiset kikket vi oss litt rundt, og fant denne store hånda som ga oss en liten pust i bakken.

 

Og så fant vi veien opp til kaféen, som kun har åpent i helgene i sommersesongen. I alle fall har det vært sånn før. Der sto et bord med benker, som vi fritt kunne benytte til å spise vår medbragte lunsj. Og jeg ble så lykkelig da jeg så at en av benkene hadde ryggstøtte. Og da jeg satte meg ned der, kjente jeg at turen jammen hadde vært anstrengende nok, selv om vi ikke gikk langt.

Vi spiste vår lunsj, og pratet og strikket. Og koste oss. Men det var en kjølig trekk, som gjorde at vi ikke satt der så lenge som vi normalt ville ha gjort.

 

Så ble det et siste glimt av sjøen for denne gang, før vi begynte å gå mot bilene. Denne gangen gikk vi ikke ned til sjøen. Men det er veldig fint der også. I sannhet et paradis, hele dette stedet ♥

Vel oppe ved bilene sto vi og pratet bittelitt til før vi skulle kjøre avgårde. Jeg var så heldig at jeg var passasjer. Og det viste seg å være veldig fornuftig. For mens vi sto der og pratet, begynte hele verden å gå rundt for meg, og jeg gikk ned i knestående. Jeg husker ikke egentlig så mye. Men la merke til etterpå at jeg også hadde bitt meg i leppa i fallet, for jeg hadde plutselig et lite sår der som jeg ikke hadde hatt før fallet.
Venninnene mine fikk meg inn i bilen til Monica, som var en stor taxi. Jeg husker at jeg skalv som et ospeløv. Kan ikke huske at jeg har vært så skjelven noen gang før.
Så fikk jeg en jakke over meg, for at jeg ikke skulle fryse.
Mye er helt borte fra denne hendelsen. Men da vi kom hjem, fulgte Kristine meg inn, og var med meg til jeg følte meg litt bedre.

Jammen godt jeg ikke var alene der når dette skjedde. Og så gikk det jo veldig bra da. Ingen ambulanse denne gangen 😉

Etter dette har jeg ikke gått noen turer, bortsett fra en liten strandtur i dag sammen med datteren min. Og den var veldig liten også. Det endte med at vi heller gikk og kjøpte softis 😉

Jeg gleder meg til sesongen begynner og de åpner kaféen i Bakernes Paradis, for der har de mye godt. Og så håper jeg at ikke corona ødelegger for mye. For det å kunne dra på sånne utflukter er gull verdt ♥
Og så gleder jeg meg sykt til jeg kan begynne å gå tur på ordentlig, uten disse nye konsekvensene. Jeg klarer meg helt fint med de konsekvensene jeg hadde tidligere, som var store nok.

Herlig vær denne helgen, i hele landet visstnok.
Håper du har gjort noe kjekt ♥

 

NY GENSER HAR KOMMET AV PINNENE

Endelig, etter egentlig nokså lang tid, har jeg blitt ferdig med denne genseren som jeg har gledet meg veldig til. Jeg har strikket flere prosjekter innimellom, hvor denne genseren da ble nedprioritert. Men nå når våren endelig er her, så passer det helt perfekt å bli ferdig med denne ♥

 

Genseren heter Lydia, og er et Vikinggarn design. Genseren er strikket i Viking Bambino, som er en blanding av bomull og bambus.

 

Tynt garn og tynne pinner, gjorde også at det tok tid. Men jeg liker tynne gensere. De er behagelige å ha på, og jeg føler meg ikke tykk og klumpete i dem. Jeg liker så godt dette mønsteret på bærestykket. Fin kontrast med blått og hvitt.

 

Raglanfelling først, og deretter rundfelling. Det ble et fint resultat og fin passform.

 

Genseren er helt lik bak og fremme, og dermed kan jeg jo bruke den hvilken vei jeg vil 🙂
Det passer fint for meg med kraftig hjernetåke til tider. Jeg trenger ikke å fundere hvilken vei som er den rette når jeg skal kle på meg 😉

Det eneste jeg følte kunne være hakket bedre, var ermelengden. Den kunne vært et par centimeter kortere. Men det var litt vanskelig å beregne, tydeligvis 🙂 Jeg har ikke så enormt lange armer, men strikket ermelengden tilsvarende størrelse liten. Men til og med det ble for stort 😀 Resten er strikket i medium. Et par små skjønnhetsfeil et par steder synes ikke så godt. Så jeg er fornøyd 😀

 

Nå er jeg selvsagt i gang med noe nytt. Det skal bli en topp, og strikkes i Tynn Line fra Sandnes Garn.

Men også den må vente litt innimellom, fordi jeg har 2 andre prosjekter som også skal ferdigstilles ganske så snart. Men å strikke er yoga for meg, så da strikker jeg når jeg kan og når jeg trenger det 🙂

Tynn Line passer fint å strikke med ute når solen har begynt å varme litt. Den toppen bør bli ferdig til sommeren begynner 😉

Men uansett, stor glede i å strikke. Så lenge jeg har et strikketøy for hånden, er lykken gjort.

SÅ ER JEG I GANG IGJEN

Det ble en 2-ukers pause fra turgåing på meg. Helt ufrivillig. For egentlig var planen at jeg skulle gå turer og kose meg i påsken. Men istedet fikk jeg en betennelse i hofteområdet, som satte meg ut av spill. Og som om ikke det var nok, så havnet jeg på sykehuset med blålys igjen også. Jeg hadde jo en sånn tur 2. juledag, og lå inne 5 døgn. Nå fikk jeg en sånn tur igjen 2. påskedag. Men denne gangen slapp jeg unna med 2 døgn.

Så har jeg lovet både i øst og i vest at jeg skal begynne turgåingen igjen forsiktig. Veldig forsiktig. Og jeg grublet fælt på hvor jeg da skulle gå tur, uten at det ble kjedelig?

Svaret ga seg selv da jeg skulle kjøre sønnen min til universitetet i morges. Turen bare MÅTTE bli i Stavanger botaniske hage, som ligger rett ved universitetet. Det er år og dag siden jeg var der sist. Og selv om våren har hatt en tung start, så tenkte jeg at det helt sikkert var noe som var begynt å spire i den botaniske hagen.

Og jeg fikk rett ♥

Det ble noen bilder fra denne turen. Og jeg beklager at min hukommelse på alle plantenavnene er så og si fraværende. Men vakre er de likevel 🙂
Bare se her

 

Disse her er jo ikke helt nyutsprungne. Det er jo juleroser. Sånne har jeg hatt til pynt på vinterstid på trappa mi selv. Men ikke denne vinteren da. Nydelig farge på dette eksemplaret her ♥

 

Det var flere eksemplarer av Rhododendron som var i full gang.

 

Denne her har jeg sett på hagesentrene i alle fall, men jeg vet ikke hva den heter. Den er allerede i en fin rosa knopp.

 

Innimellom var det også et yrende fugleliv. De er travelt opptatt nå om dagen, fuglene 🙂

 

Fine benker var det også stilt opp noen plasser. Her ser det fint ut å ha med lunsj og spise 🙂 Jeg var jo litt tidlig da, så jeg måtte hatt med frokost 🙂 Og solen var ikke kommet til akkurat dette punktet så tidlig på denne dagen 🙂

 

Det var også mange benker langs veiene, hvor man kunne ta seg en liten hvil, og bare nyte landskapet.

 

Og landskapet er et vakkert skue, selv på denne tiden av året 🙂

 

Sukk….vakre farger ♥

 

Og se på denne skjønnasen her da ♥ Det løp flere sånne rundt omkring. Ja, noen sov fortsatt, mens andre var i full sving med dagens aktiviteter.

Søte, ikke sant?

 

Ser man godt etter, vokste det mye fint imellom visne blader fra forrige året.

 

Disse syntes jeg også var så vakre. Vet ikke hva de heter. Men det så ut som de allerede var begynt å visne, så kanskje dette er noe ala julerose det også?

 

Disse kjenner jo alle. Nydelige og gule, og et sikkert tegn på en vår som er godt i gang 🙂

 

Disse her er i samme familie. En sort Narsisser. De var litt kule synes jeg 🙂

 

Denne her, som jeg tror heter ett eller annet med Timian, har jeg selv i hagen min. Jeg ble imponert når jeg så hvor stor denne på bildet er. Håper min også blir så stor en gang 🙂

 

Denne her skjønnasen her var ikke helt våken enda. Den våknet først når jeg forsøkte å gå helt innpå. Da hoppet og spratt den raskt avgårde.

 

En paviljong fant jeg også. Og den kan være fin å søke ly inni hvis været ikke er på sitt beste.

 

Her er jeg mot slutten av turen. Nå har solen begynt å komme over lia.

 

Jeg synes disse skiltene her var så fine. De står plassert ved de forskjellige inngangene til hagen.

 

Jeg ruslet litt oppover skogsveiene også. Bare for å kikke litt, og få litt friluftsfølelse. Men etterhvert kjente jeg at nå var det på tide å runde av og kjøre hjem. For jeg hadde jo lovet å starte opp igjen forsiktig.

 

Turen opp i skogen ble belønnet med enda et syn jeg ikke ser hver dag. En hakkespett. Ja, jeg vet det finnes forskjellige. Men jeg er ikke noen fuglekjenner. Og denne røpet seg med hakkingen i denne stolpen. Så da er det en hakkespett av en eller annen sort. Og for meg ble det i grunnen toppen på en eksotisk opplevelse. Det å få se dyr og fugler jeg ikke vanligvis ser ♥ Veldig gøy var det. Zoomet maks inn på denne, som jeg ikke hadde lagt merke til hvis det ikke var fordi den hakket iherdig på stolpen, og det ga gjenklang i lia 🙂

Så var dagens tur over, og jeg kan si meg vel fornøyd med det. Jeg koste meg med å se at våren begynner å få farge. Det var jammen på tide.

I dag har det vært nydelig vær. Og sånn skal visst så og si resten av uka bli også. Enn så lenge. Så her nytes hver solstråle maks ♥

Har våren kommet til deg?

Ha en herlig fin uke ♥

 

 

LIGGENDE PÅSKE

Jeg tror det begynner å bli tradisjon at i høytidene, da skal alle planer endres sånn at jeg blir alene, og så skal jeg havne innom en eller annen helseinstans.

Ja, jeg må jo bare le altså. Det er galgenhumor dette, og ikke noe sutring.

Opprinnelig skulle påsken tilbringes på hytta sammen med min datter, og min bror og hans familie. Men sånn gikk det jo ikke, siden pandemien nyter å stikke kjepper i julene for alle sosiale planer 😉

Så da ble det hjemme-alene-påske på meg.

Og jeg er så heldig å ha gode venner, som har forsynt meg med påskeegg ♥

Men så er det denne skjebnens ironi da, at siden det er høytid, og jeg er alene, så må det jo skje noe, som det gjorde i julen. For i julen havnet jeg på sykehuset, det har jeg skrevet om tidligere.
Denne gangen, nå i påskehøytiden, klarte jeg i det minste å holde meg borte fra sykehuset. Men en tur innom legevakten måtte jeg, dessverre.

Om kvelden på Skjærtorsdag fikk jeg fryktelig vondt i venste side i hofteområdet. Og det kom brått og plutselig, og ble skikkelig ille i løpet av kort tid. Etter råd fra min datter (som kjenner sin mamma godt), så ringte jeg legevakten. Jeg hadde tenkt å vente til dagen etter. Men jeg er glad jeg ikke ventet. Datteren min kjørte meg dit, og støttet meg inn. Undersøkelsen hos legen var grundig, og han konstaterte betennelse i en slimpose. Jeg fortalte at dette kom veldig brått. Og legen svarte at ja, det er helt normalt at en sånn betennelse kommer brått.

Denne slimposen er en støtdemper mellom ben, sener og muskler, og da legen spurte om jeg hadde falt, eller sittet på veldig hardt underlag, måtte jeg si at jeg har sittet veldig mykt og behagelig, og jeg har gått turer, men har ikke falt. Han kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne ha fått denne betennelsen, som vanligvis utløses av de to nevnte tingene. Jeg kunne jo da fortelle ham at det er helt normalt at jeg får en haug med rare betennelser som ikke er av logisk opphav. Men at det er lenge siden sist.

Han skrev ut betennelsesdempende. Og så fikk jeg beskjed om å holde meg i ro i en ukes tid, og helst ikke sitte. Hvis jeg ikke var på bena, skulle jeg helst ligge. Eller sitte på den gode siden, altså høyre side. Men det har jeg funnet ut gjør at jeg overbelaster litt, og ryggen blir vond hvis jeg sitter sånn for lenge.

Så da ble det en liggende påske for meg 😀

Og jeg har da ligget og hvilt, jeg har strikket litt (men det ga jeg fort opp), og jeg har lest en del.

Og så har jeg hatt en del besøk. Og da har jeg sittet, på den gode siden 🙂

Og jeg begynner nå å føle meg bedre. I dag har jeg ikke behøvd å ta smertestillende. Men jeg er flink å ta betennelsesdempende.
Jeg koser meg jeg, selv om jeg ligger mye. Må jo være luksus for dem som liker det 😉 Men jeg kunne veldig gjerne ønsket meg å gå noen turer. Men dem får jeg ha til gode 🙂

Været er rufsete akkurat nå, men vi har hatt fine dager også, hvor jeg har kost meg på terrassen.

Jeg har hatt besøk alle dagene til nå. Veldig koselig. Så kanskje dette egentlig er en av de beste påskene jeg har hatt?

Jeg skal ikke klage i alle fall, for her er det aldri tid til å kjede seg ♥

 

Kos på terrassen ♥

 

Fint, lunt og gult om kveldene ♥

 

Og så håper jeg du også har en fin påske ♥ At du koser deg masse, at du er frisk og rask, og får gjøre de tingene DU har lyst å gjøre ♥ Jeg unnet meg gule roser til påske ♥

PÅ DAGER SOM DENNE…..

Når dagene er vonde og slitne, som dagen i dag er, hva gjør jeg da, for å få dagen til å gå?

Ofte er det mandagen som er den dårligste dagen i uken. Men det avhenger litt om jeg er alene hjemme eller ei. Når jeg er alene hjemme, så har det ofte blitt søndagen som er min (faste) nededag. Da bruker jeg meg opp i uken, og så kommer helgen, hvor lørdagen kan være kjempegod, eller hvor jeg kan kjenne at nå har jeg nådd mitt metningspunkt. Og så slår det til med en smell på søndagen.
Når jeg ikke er alene hjemme, så holder jeg ut, som regel,, fordi jeg da vil være der for mine barn som har fri, og tar smellen på mandagen.

Det er jo gjerne sånn at mange kan ha en aldri så liten smell på søndagen. Sånn type dagen derpå, etter en fest eller heftig utelivskveld. Så de gangene jeg har min smell om søndagen, så føler jeg på en måte at jeg er i godt selskap, selv om jeg kanskje ikke engang har rørt alkohol 😉

Alt avhengig av hva som skjer av ting i løpet av en uke, så kan smellen vare alt fra en til 3 dager. Jeg kan også få en smell midt i uka, hvis jeg har brukt meg opp f.eks. på tirsdagen, eller hvis det skjer noe uventet som stresser eller stjeler energien fra meg.

Jeg forsøker å ikke være sengeliggende, selv om det også kan skje. Men så er jeg der at jeg er så livredd for å gå glipp av noe av dagen, at jeg forsøker å hvile mest mulig med å gjøre ting som jeg liker, og som ikke kjennes krevende. Men jeg må også hvile innimellom de tingene, da uten å gjøre noen ting. Rett og slett ha noen time outs.

På dager som denne, som er sliten og vond, hvor mye kjekt har skjedd i uken, så kan en eller flere av disse tingene være aktuelle å gjøre, for å få dagen til å gå, uten å føle at jeg går glipp av dagen, og uten å føle at jeg er totalt nytteløs.

 

Jeg fryser ofte på sånne dager. Og hvis jeg fryser veldig, og er skikkelig dårlig, så er det best å krype under dynen. Men det fungerer også godt å fyre i ovnen, i alle fall i den kalde årstiden. I dag har jeg fyrt i ovnen. Det passet bra da det øseregner ute, og jeg hadde ikke så lyst å tilbringe dagen i senga. Og jeg er ikke såååå dårlig at jeg må holde senga. Uken har vært fylt med mange kjekke ting 🙂 Det er når det skjer mye som ikke er så kjekt, at det sliter ekstra på.

 

En av tingene jeg liker å gjøre er å spille Wordfeud. EvaG68 er mitt spillernavn, hvis du har lyst å spille med meg. På dager som denne, går spillet dårlig for meg. Da klarer jeg ikke å se gode ord, og jeg har ikke energi til å gruble så veldig. Men det kan også gå dårlig på gode dager, så jeg skal ikke kun skylde på helsa 😉 Men jeg liker dette spillet, for det er hjernetrim. Og jeg ønsker å holde sinn og hjerne i form så lenge det lar seg gjøre. Og det ble enda viktigere etter jeg fikk diagnosen MS for et par måneder siden. Det er ikke bare fysisk aktivitet som er viktig da, men også den mentale aktiviteten bør holdes på et visst nivå.

 

Jeg elsker å lese også. Det er litt periodisk hvor mye jeg leser, rett og slett for jeg har perioder som er dårligere, og perioder som er bedre. Jeg har jo vært syk i en del år, så jeg har sett en rød tråd i dette. På veldig dårlige dager er det ikke vits i å lese, for jeg klarer ikke å huske det jeg leser. Men sånn ellers, så er det jo veldig sunt å lese, og det er også en form for hjernetrim 🙂 Jeg leser en del forskjellig. Men er kanskje aller mest glad i krim. Akkurat i dag går det bra å lese.

 

Hvis jeg er i form til det, så er det kjekt å se film eller serie, eller noe annet på TV. Det er ikke alltid formen er der, fordi jeg er både lysfølsom og lydfølsom. Men oftest går det bra, og så er det kjekt å engasjere seg i noe, uten å bruke så mye energi selv. Nå er det påskekrim det går i. Jeg begynte å se serien “Hvem drepte Sara?” på Netflix. Den er mexicansk, og talen er spansk. Så da er jeg glad jeg orker å lese, for jeg kan ikke spansk, og er avhengig av undertekstene. God serie, så langt 🙂

 

Om jeg orker det, så strikker jeg mens jeg ser film eller serie. Men det er ikke alltid at det går. Akkurat i dag er det best å gjøre kun en ting om gangen. Akkurat nå er strikketøyet så stort at jeg ikke trenger å ha teppe på meg hvis jeg fryser litt 😉 Det er en herregenser på pinnene 🙂

 

Måltidene er veldig enkle på dager som i dag. Og også få. Jeg orker ikke å bruke energi på å lage mat. Og da blir det gjerne bare ett, eller kanskje to brødmåltider, og ellers frukt eller annet smått som er lett å finne frem.
Når ungene er hos meg, så lager jeg middag også. Men umulig å lage en ukeplan på middag, for når jeg da får en dag som i dag, så er det ikke noe avansert mat som kan stå på menyen.
I dag får jeg besøk av ungene mine, og jeg lager middag. Men det blir noe enkelt, som jeg omtrent klarer i blinde. Pannekaker og betasuppe (posesuppe). Jeg skal også ha noen pølser i suppa, for å gjøre den mer kjøttrik 🙂
Og så har jeg til og med laget dessert ♥ Men den begynte jeg på i går da. Og i går hadde jeg en bedre dag. Til dessert har jeg laget Basilikumjordbær. Siden vi skal ha pannekaker, skal jeg også lage noen små pannekaker som jeg skal servere med is eller krem, og basilikumjordbær 🙂 Du finner oppskriften på jordbærene HER!

I dag er hukommelsen dårlig, så jeg måtte rett og slett google hva det var som skulle i pannekakene. Jeg visste jo det meste, og kan egentlig oppskriften utenat, da jeg tar det på slump. Men i dag var det tryggest å ikke slumpe for mye 🙂

Det er sjelden jeg skriver blogg på sånne dårlige dager. For det er faktisk litt arbeid. Men i dag hadde jeg inspirasjon, ro og lyst. Og så ønsket jeg å fortelle hvordan jeg får dagene til å gå når jeg er dårlig. Jeg gjør ikke alt dette på en dårlig dag. Det blir kanskje en av tingene, eller at jeg varierer dagen med to av tingene. Så er det formen som bestemmer hvilke av tingene jeg orker å sysle med. Annet blir ikke gjort på sånne dager. Sosiale aktiviteter kan gå greit, hvis jeg f.eks. får besøk. Men da er ikke serveringen mer enn en kopp te eller kaffe, eller lignende 🙂

Men det er utrolig viktig at dagene er lystbetonte, også de dagene som ikke er gode. På den måten føles livet godt, uavhengig av smerter og utmattelse. Jeg nyter livet jeg, uansett dagsform 🙂 Det er viktig å finne de små gleder i det man faktisk har. For de er der, de små gledene, selv om det ikke kan se sånn ut ved første øyekast.

Ta godt vare på deg selv, og nyt hva du faktisk har, her og nå ♥

TERRASSEN ER KLAR FOR ALENEPÅSKE

Jeg satser på strålende fint vær, i alle fall de fleste av dagene denne påsken. For da skal jeg være litt på terrassen min. Nå har jeg nemlig fått oppgradert den bitte litt 🙂

Det har seg nemlig sånn at jeg for mange år siden, da jeg fikk bygget tak over terrassen, samlet noen paller, og bygget pallesofa. Og bord. Jeg malte alt sammen hvitt, og så kjøpte jeg noen billige skum madrasser, og en haug med puter. Alt dette fikk fint trekk, og ga en lun og koselig atmosfære.

Men så gikk årene, og jeg har i flere år nå hatt lyst på ny salong i utestuen min. En salong hvor sittekomforten var mer bekvem. Det har blitt et behov ettersom at kroppen min ikke fungerer optimalt lenger.
Men sånne utesalonger, eller lounge som det heter, er fryktelig dyrt.

 

Her er min palle-lounge, vinterkledd. Med puter i forskjellige fasonger. Jeg begynte å mistrives med dette, og begynte å søke på om jeg kunne finne noen fine sittegrupper litt rimelig. Men det er dyrt ja.

Så kom jeg plutselig til å kikke innom hageputer. I håp om at det skulle være noe der jeg i alle fall kunne bruke som støtte i ryggen. Og da fant jeg jammen meg noe helt nytt. I alle fall var det nytt for meg. Palleputer!
Ja tenk, puter som er laget for å passe til sofaer bygget av paller. For en genistrek. Jeg brukte en natt på å tenke meg om. Tenke på om jeg skulle bruke 3000 kroner på disse putene, istedet for en salong til 12 000?
Valget var ikke så veldig vanskelig.

 

Palleputene var kjempefine. Ryggputene ga god støtte, og det ser veldig ryddig og fint ut ♥ Jeg fikk dem i går, og brukte reserve energien min på å få dem på plass i går. Det var ikke noe alternativ å vente på hjelp.

Jeg fikk besøk av en venninne i ettermiddag, og vi satt der komfortabelt og pratet og koste oss. Solen skinte og det var varmt i utestuen.

 

Etterpå satt jeg der sammen med Nala (nede til venstre i bildet). Jeg strikket og nøt vårværet, spiste jordbær og drømte om sommeren som kommer om noen måneder 🙂

Jeg ser virkelig frem til flere soldager denne påsken, men det skal visst regne litt også. Uansett sitter jeg tørt i utestuen.
Forhåpentlig får jeg litt besøk også. Jeg får jo lov til det, tross alt, siden jeg er enslig og alene hjemme 🙂 Det var ikke det som var den opprinnelige planen nemlig. Men nå er jo tidene sånn, at alle planer man legger, må man ha forbehold om. Det er jeg jo forsåvidt vant til. Sånn har jeg hatt det i mange år.
Men pandemien har jo gjort det enda mer utrygt å legge planer. Det er uansett rart hva man blir vant til.

Så vil jeg nå ønske alle en riktig God Påske. Hold deg trygg, og bruk munnbind og håndsprit når du er i butikken eller andre steder med mange fremmede. Ta vare på hverandre ♥

Gode pandemifrie påskeklemmer sendes til alle som vil ha ♥

KLAR FOR KAMP

Livet har vært en kamp det siste året, på mange måter. Og nå har jeg startet kampen med å gå meg opp igjen. Altså å komme i turform igjen. Sånn at det ikke bare blir en tur hver 14. dag, men helst flere dager i uken.

Jeg fikk jo en ordentlig knekk i julen. Den hadde jo begynt mye tidligere den knekken, flere måneder tidligere. Men spesielt november og desember var kjempetunge å komme seg gjennom.
Og så endte det med sykehusinnleggelse midt i jula.

Jeg har jo skrevet om dette, så ikke så veldig nødvendig å gnage så mye på det. Men etter ny diagnose var i havn, og bremsemedisinen var satt i gang, så fikk jeg enda en knekk. For det tok på kroppen å bryte ned immunforsvaret. Det ble ikke særlig tur da. Da var en liten tur ut i postkassen en giga kamp. Da var jeg skjelven og svett når jeg kom inn i huset igjen.

Nå er det en måned siden jeg startet på bremsemedisiner, og jeg kan kjenne at formen er i ferd med å ta seg opp. Det er en helt utrolig herlig følelse å kjenne at jeg nå faktisk klarer å gå korte turer alene 2-3 ganger i uken ♥ Det har jeg klart denne uken 🙂 Jeg er veldig stolt over det. Det er mestring, rett og slett.
For det har jo vært sånn at jeg helst ikke har orket å gå alene, i frykt for at jeg kanskje trenger hjelp underveis. Og så er det jo noe med motivasjonen og drivet som en turvenn kan bidra med.

Men denne uken har jeg klart å gå flere turer alene. Og det er helt fantastisk. Den ene turen var på nesten 5 km. Og da jeg nærmet meg der hvor bilen var parkert, sånn cirka halvannen kilometer igjen, da begynte jeg å bli litt nervøs. For da var jeg sliten. Veldig sliten. Og det var ingen der. Og jeg kunne ikke ringe etter å få noen til å hente meg. For jeg var jo en plass hvor det ikke var ment for biler.

Men jeg tok meg en god pause, og så klarte jeg den siste halvannen kilometeren ved å stålsette meg kraftig.

 

Turen gikk i Hafrsfjord/Madla området. Og utgangspunktet var ved Sverd i fjell.

 

Jeg ankom sverdene om morgenen, hvor solen såvidt hadde tittet opp etter natten, så dette bildet er en form for avansert selfie, hvor skyggen min vises ned til høyre i bildet 😉
Vannet var stille, det var knapt et vindpust i luften. Utgangspunktet for en flott tur ♥

 

Er det ikke vakkert? ♥

 

Det er et fint område dette her, Møllebukta heter det. Med strand, gressplen, bord og benker, og det er også en kiosk her, som ikke vises på bildet. Fint for familier å være på fine sommerdager.

 

 

Jeg begynte å gå videre i retning Madla. Og det er mye flott å se langs sjøen.

 

Det er laget til fin vei å gå på langs sjøen. Sjø på ene siden av veien, og hus og eiendommer på andre siden.

 

Idyllisk i morgensola 🙂

 

 

Jeg hadde bestemt meg for å gå til endes av denne “brua” her, som er bygget på utsiden av bergveggen.

 

 

Det ser nesten ut som at jeg er ombord på et skip 🙂

 

 

Så var det å vende nesen tilbake igjen. Heldigvis hadde jeg det nydelige været å lene meg på når det begynte å butte imot. Så da gikk det jammen bra. Og jeg tar gjerne den turen flere ganger 🙂

 

Glad og fornøyd over å ha klart dette her altså. Skikkelig stolt ♥

Så nå kan det bare gå fremover. Og jeg satser på at jeg snart er tilbake i den normale ME formen jeg har hatt i flere år. Nå må jeg jo kalle det ME/MS formen, faktisk. Men uansett, går jeg tur, så er det ikke så mye annet jeg får gjort den dagen, på en sånn normaldag. Så her gjelder det å balansere aktivitetene riktig, for å slippe å havne til sengs for ofte.
Og det skal jeg klare ♥