I RAMPELYSET

I dag er dagen helt rar, og deler av den har vært litt vanskelig og vond. Jeg våknet grytidlig i morges, etter et mareritt. Og så fortsatte dagen på litt følelsesladet vis, hvor både gråt og latter har vært helt i utakt.
Tenk om jeg hadde kommet på å sjekke postkassen i dag morges, da tror jeg gråten hadde uteblitt faktisk.

For i dag er jeg i rampelyset, bokstavelig talt!

På forsiden!

Jeg visste jo at jeg skulle komme i avisa en dag. For jeg fikk en henvendelse, og ble intervjuet i forrige uke. Men å se det sånn på trykk, på forsiden, det gjorde såpass inntrykk på meg, at jeg helt glemte å åpne for å se hvordan det så ut inni.

Det gikk litt langt på dag før jeg orket å gå ut for å se etter avisa i dag. Noen dager er bare sånn, litt vanskelige. Men så kom jeg jo på at det var avisdag, og da er det alltid koselig å sette seg ned å lese litt. I alle fall denne avisa, som er min by sin avis. Den abonnerer jeg på, og det har jeg gjort i flere år. Elsker å kunne lese nyheter som er av lokal karakter. Det er så mye lettere å forholde seg til, enn de store verdensnyhetene som jeg sliter med å holde oversikten over.


Og da jeg endelig fikk åpnet avisa, så var det ikke bare en liten halvside som jeg forventet, men TO hele sider!
Det var litt surrealistisk rett og slett. Og veldig, veldig gøy.

Og artikkelen var oversiktlig og god, med de tingene jeg ønsket å få frem. Den handler om meg og helsen min, hvordan det begynte, og med alle årene i uvisshet. Artikkelen forteller også om at jeg blogger, og at bloggen har vært som medisin og terapi for meg. Og i tillegg forteller artikkelen om at det er viktig for meg å være åpen om helsen, for å spre informasjon, og å begrense stigmatisering og usanne rykter.
Og et kjempepluss har avisen også tatt med faktabokser om diagnosene ME og MS, som er mine diagnoser.

Dette var så bra, at jeg føler meg enda rarere nå enn hva jeg gjorde tidligere i dag. Men akkurat nå føles det som om jeg har fått juling.

Og det er jo noe av det jeg opplever veldig sterkt, nemlig at alt går inn på meg. Dvs. det får konsekvenser i form av utmattelse, smerter, eller annet. Og akkurat nå, så handler det om at jeg ble både overrasket, overveldet og oppgiret over denne artikkelen. Så har jeg da gått noen runder rundt meg selv, og forbrukt et lass med energi. Før jeg nå endelig satte meg ned og lot dette synke litt inn.

Og det var jammen verdt det!

Nå blir jeg sikkert ikke til å være i hus med resten av dagen, lamslått som jeg er 😉
Joda, det går nok bra 🙂 Foreløpig er det bare jeg og de to kattene mine som er hjemme, og hun ene forsøker seg som linselus på bildet over her 😉 Senere kommer barna mine hit, så da må de nok tåle noen divanykker denne kvelden i alle fall 😉

Så har dette vært en innholdsrik og fin dag, alt i alt ♥ Jeg er fornøyd ♥

 

 

8,5 KILOMETER

I dag har jeg virkelig overgått meg selv. For i dag har jeg gått…..langt! Til meg å være da 😉

En venninne ringte og spurte om vi skulle gå en tur. Og jeg er jo der at å ha følge med noen på tur er det tryggeste og beste for meg for tiden. Så selvsagt takket jeg ja til det ♥

Det var Sandvedparken som fikk besøk av oss i dag. Sist jeg gikk tur her var på bursdagen min for snart 3 måneder siden. Turantrekket mitt var også lignende som det jeg hadde sist. Da hadde jeg kjole, i dag hadde jeg skjørt.

Været var litt kjølig da vi begynte å gå, men fint var det likevel. Og ettersom vi gikk, ble temperaturen varmere.

Jeg synes denne paviljongen her er så fin, men det var for kjølig å sette seg inn dit i dag. I alle fall når jeg var såpass tynnkledd.

Idyllen råder her hvor det er små fine broer over elven.

Ikke fullt så idyllisk på dette partiet hvor parken går under motorveibroen.


Ved enden av parken ligger en butikk, så dit gikk vi inn og kjøpte oss is, og jeg kjøpte også en ismocca. Så fant vi oss en benk på en lekeplass, hvor vi nøt det fine været og godsakene.

Men finest av alt er å gå og suge til seg av inntrykk som naturen langs parken gir.

Det ble 8,5 kilometer. Faktisk ganske langt til meg å være. Og jeg kjenner det jo. Er jo godt sliten nå. Men det gjør godt å vite at jeg har fått gått litt, for det handler om å ta vare på helsa. Selv om jeg blir veldig sliten, så vet jeg at jeg styrker kroppens muskler og funksjon. Og det er jo viktig.

I morgen blir det mest sannsynlig ikke tur. For da skal jeg inn på sykehuset og få påfyll av bremsemedisin. Jeg har ikke den største erfaringen med det enda, for dette blir min andre gang. Men forrige gang var jeg kvalm i halvannen uke etterpå. Jeg satser på at kroppen er mer tilvendt nå 🙂 Tiden vil vise, men det skal jammen bli godt å få det unnagjort i alle fall.

Ha en deilig kveld ♥

MASKINISTENS LUNGER

I dag er det søndag. Og det kjenner jeg. Jeg kjenner litt sånn “dagen derpå” tendenser. Og jeg har ikke vært på fest engang!
Dagens form er konsekvensen av en innholdsrik uke.
Jeg klager ikke altså, for det har absolutt vært verdt det ♥ Så her sitter jeg, det lakker og lir mot kveld, og jeg kjenner at jeg gleder meg til jeg skal legge meg. Og det er ikke så lenge til kan jeg love. Klokken er 17.25 i skrivende øyeblikk. Så hvis jeg plutselig blir borte og du ikke får svar, så er det fordi jeg har lagt meg mest sannsynlig.

Selv om formen i dag er litt ugrei, valgte jeg likevel å gå en tur. Det har blitt litt lite tur dette året. Kun 90 turer så langt. Til sammenligning hadde jeg 176 turer på dette tidspunktet i 2019. Så skal jeg klare å ta igjen det, så må jeg henge i. Men det er ikke målet mitt. Målet mitt er å gå de turene jeg klarer, selv om jeg må presse meg til noen av dem. Og dem jeg presser meg til er oftest dem jeg går alene. Og i dag var en sånn tur.

Turen i dag la jeg til Stokkelandsvannet. Det er lenge siden jeg har gått her. Ikke siden i vinter når vi hadde 15 minusgrader. Dette skiltet kan jeg ikke si at jeg har lagt merke til før. Så det måtte jeg jo selvsagt avbilde 🙂

Fuglefredingsområdet gjelder nok måkene også. Denne satt her så fredfullt, og brydde seg ikke om meg som herjet både med mobil og kamera. Og her kan man tydelig se at nå er det høst.

Det er så vakkert her ved vannet, en plass for å gjenvinne balansen i den travle hverdagen.

Det var mye spennende å se på runden rundt vannet i dag.

Noen har lagt sin kreative sjel i hagedekor.

Nyt øyeblikket, og det er jo akkurat min filosofi. Men de to bak der da, hva holder de på med?

Denne her figuren husker jeg, men jeg kommer ikke på navnet. Er det noen som vet? Het den Muldvarpen, eller noe sånt?

Noen har en liten jolle liggende klar.

Enda flere fugler. Det er et yrende fugleliv i dette området, og mange fugler jeg ikke engang vet navnet på. Men jeg er ikke så observant at det gjør noe, så oftest legger jeg ikke så godt merke til dem, de små som ikke trakter etter brødsmuler og annet.

Denne steinen så litt lei seg ut. Kan det være fordi sommeren er over? Jeg er i alle fall litt lei meg for det. Jeg føler meg ikke helt ferdig med sommeren enda. Men høsten er jo vakker den også, så jeg skal nok passe på å nyte den og alle dens vakre farger ♥


Siden dette er et populært turområde, og det er viktig å ta godt vare på lungene sine, er det kanskje derfor denne skulpturen er plassert her? Sånn bare for å bli oppmerksom på helsegevinsten på en måte 😉
Denne skulpturen heter Maskinistens lunger.
På Kulturavdelingen i Sandnes Kommunes Facebookside står følgende om disse lungene:

I går var det endelig avduking av skulpturen «Maskinistens lunger» av kunstneren Markus Bråten.
Bråten har tatt utgangspunkt i historier fortalt om Ådne Skjæveland (1899-1985) som hadde en hytte på odden hvor verket er plassert, like ved Stokkelandsvatnet. Den knytter seg dessuten opp mot Stokkelandsvannets historie og bruksområde, naturen og fuglelivet.
Natasja Askelund har vært kunstkonsulent for prosjektet.

Dette var altså 28. august 2020.

Så har jeg jammen fått med meg både natur og kultur på denne turen. Det er jammen ikke verst.


Litt dyreliv fikk jeg også med meg på tampen av turen. Så da ble det jammen mange inntrykk i dag. Turen var på 5,1 kilometer, så jeg er stolt over at jeg klarte å gå denne turen i dag når formen ikke er på topp. Gøy var det uansett, og godt å få frisk luft 🙂


Vel hjemme igjen ble det mye kos med ett av mine egne dyr, lille Leia. Og nå er det øyeblikk kvelden for hele gjengen her i huset. For nå føler jeg meg ferdig med denne søndagen. Det er på tide å lade opp batteriene til en ny og relativt småtravel uke, med litt ting jeg ikke har lyst til, men som jeg må, for min egen helses skyld.
Det går nok helt fint, og uken blir garentert flott.
Ha en herlig søndagskveld, og en god uke når den starter ♥

 

DET GODE LIV

For meg har det blitt viktig å nyte livet, å finne gledene i tilværelsen, små og store. Viktig å ikke la helsa tynge, og å grave seg ned i det som kan være negativt. Det er best å holde fokus på det som er godt og positivt i tilværelsen.

Det gode liv, handler om å leve i nuet er min tanke. Det å være bevisst på at ingen kjenner morgendagen. Legg gjerne planer for fremtiden, men ha i bakhodet at ting kan skje som du ikke hadde kontroll på, og dermed kan fremtiden plutselig inneholde helt andre ting enn de planene du la.

Mine fremtidsplaner ble helt anderledes enn hva jeg hadde planlagt. Ikke visste jeg at jeg skulle bli skilt, ikke visste jeg at alvorlig sykdom skulle ramme meg.
Men når disse tingene skjedde, som jeg ikke engang hadde drømt om i mine verste mareritt, så har jeg likevel kommet dit at jeg nå feirer livet….og det gjør jeg mye sterkere enn tidligere.

For tidligere, så tok jeg livet som en selvfølge. Nå har jeg lært at livet er en gave. Det er ikke opp til meg alt som skjer i livet, men jeg kan velge å leve det. Og det valget har jeg nå virkelig tatt. Jeg vil leve livet, som best det er mulig.

Jeg har strevd for å komme dit jeg er i dag. Motgangen har vært nokså tøff. Men etter jeg fikk diagnosen MS (Multippel Sklerose) i januar, har jeg vært skikkelig i tenkeboksen. Vil jeg fortsette å streve og legge mye oppmerksomhet på det som ikke er så bra, eller vil jeg ha det så bra som det er mulig i min situasjon?
Nå synes jeg at jeg har vært flink å ikke fokusere for mye på det negative tidligere også. Men inni meg har jeg nok grublet ganske så mye, og det har ikke vært så lett å se utenpå. Og gruble kan jeg fortsatt gjøre. Men nå er grublingen mer i positive baner.

Å få diagnosen MS var skremmende, og jeg undrer meg og frykter litt av og til for hva fremtiden vil bringe? Men frem til den dagen kommer, har jeg tenkt å utnytte alle gode dager på mest mulig positivt vis. Jeg vil leve og feire livet. For jeg elsker livet og alt det gode det inneholder, og det er ganske mye. Nå har jeg blitt så tøff at jeg faktisk unner meg ting jeg ikke ville gjort tidligere. Kanskje jeg har blitt litt mer ego?
I alle fall har jeg nok mye mer igjen for det, enn å være et ja-menneske på fulltid, som jeg var tidligere. Det er viktig å ta vare på seg selv. Det har jeg lært på den tøffe måten. Og samme hva, så ville jeg nok fått MS uansett. Men når situasjonen faktisk er sånn, og jeg har de utfordringene jeg har, så må jeg leve deretter. Det handler om balanse, om å aktivitetsavpasse, om å ta vare på de gode stundene, om å være med dem jeg er glad i, om å nyte stundene alene, og å omfavne kjærligheten jeg er omgitt av ♥

Jeg skulle gjerne vært foruten en alvorlig diagnose. Jeg skulle gjerne vært i stand til å ha en jobb, jeg skulle gjerne så mye. Men jeg har min diagnose, og jeg skal leve godt med den. Jeg velger å leve godt med den. Da tar jeg hver dag som den kommer, og tilpasser meg etter det. Og nyter alle gode ting som dagene inneholder, enten det er gode dager eller dårlige dager. Alle dager har noe godt i seg, uansett. For jeg lever jo ♥

Jeg sier som mitt forbilde Marilyn Monroe:

 

Sånn velger jeg å se på det nå ♥

2 GODE VENNER

Nala og Leia har blitt gode venner.
Det er jo aldri noen garanti når man får seg et nytt kjæledyr i tillegg til det ene man har, at de skal gå sammen og finne en god tone. Men disse to pusekattene har det gått veldig godt med ♥♥

Nå finner vi dem ofte sammen når de hviler sammen. Og det er en glede å se. Nala som er eldst, har tatt på seg oppgaven som reservemamma/adoptivsøster.

De slåss og leker en del også. Og det kan virke litt røft av og til, men når vi studerer dem, så ser vi at de bytter på å erte hverandre. Og i neste øyeblikk kan vi finne dem hvilende side om side i fredelig harmoni.
De er en fin duo de to, rett og slett 2 gode venner, og en glede å ha i hus ♥♥

Det er fint med kjæledyr. Og selv om jeg er allergisk, så går det bra med disse to, bare jeg passer på å vaske hendene hver gang jeg har vært borti dem. Og skulle jeg måtte ta et valg, så ville jeg beholdt dem for den mentale helsen sin skyld. Det er noe helt spesielt og en god trøst med kjæledyr. Jeg mener det er sunt. Det er et ansvar, men med katt er det ikke så travelt og hektisk, siden de er ganske selvstendige dyr. Så da passer det godt for meg med min helse, sånn bortsett fra allergien da. Men igjen, så lenge jeg er forsiktig, og vasker meg ofte, så merker jeg ikke så mye til allergien, annet enn at jeg kan bli litt tett i nesen. Utenom det så er det alltid kjekt å få kos og varme fra sånne små og myke venner ♥

Liker du dyr, og har du kjæledyr selv?

HELG OG UKEN SOM HAR GÅTT

Så har det jammen blitt helg igjen. Og jeg sier det hver fredag: hvor blir dagene av?

Men egentlig skal jeg ikke gruble så mye på det. For uken min har vært veldig fin, og litt uvanlig.

Jeg koser mye med kattene mine. Og det er ikke så uvanlig. Her er det Leia som ville være med på et bilde ♥

Uken har bestått seg av å møte mennesker. Både kjente og ukjente. De kjente er jo familie og venner. Og jeg føler meg rik som har så mange som er glad i meg, og som jeg elsker å være med. Det har blitt både turer, shopping og kafébesøk. Akkurat de to siste der er jo med litt bismak i munnen, all den tid pandemien har en oppblomstring og mine antistoffer ikke er så mange. Og nå skal jeg jo snart få påfyll av bremsemedisin igjen, så da blir jeg nok sikkert enda mer utsatt. Men jeg er forsiktig når jeg er ute blant folk. Jeg bruker munnbind når jeg ser at det tetner til med mennesker. Og jeg kan love deg, det er ikke mange som bruker munnbind nå om dagen, dessverre 🙁 Alle føler seg så trygge, uten å være klar over at noen av oss kan være fullvaksinerte, men ikke så godt dekket likevel. Så frykten for å bli syk er stor hver dag. Men til nå har det jammen gått bra. Og det er kanskje fordi jeg har bittelitt antistoffer, og er veldig forsiktig.

En ting som har vært veldig uvanlig denne uken er at byens stolte og fine avis, Sandnesposten, tok kontakt en dag og lurte på om de kunne få skrive en artikkel om meg? Jeg følte meg litt som en kjendis da jeg fikk det spørsmålet 😉 Fikk nesten klump i magen. Det er artig å stikke seg frem litt, men i en avis så blir det jo plutselig så veldig mye mer synlig.
Det de ønsket å skrive om var min historie med sykdommen og hvordan jeg lever med den. Og siden jeg skriver mye om det i bloggen min, og fronter det ofte, så tenkte jeg at en avisartikkel blir som en forlengelse av det jeg skriver om i bloggen. Så etter å ha tenkt bittelitt på det, takket jeg ja. Og her forleden dag kom en journalist og gjorde intervjuet og tok bilder.
Det ble jo mye om historien frem til nå, og det å stange hodet i helsekorridorenes vegger, men likevel, når jeg fikk lese artikkelen, synes jeg det ble ganske bra. Skal lese den et par ganger til før jeg tar kontakt med journalisten igjen. Sånn at hun kan gjøre den ferdig til publisering. Spennende synes jeg 😀

Og ellers har jeg hatt kjoleuke denne uken. Det vil si at jeg har brukt kjole hver eneste dag. Nå har jeg jo gjort det hele sommeren da. Jeg elsker å gå i kjole, og spesielt når det er varmt og jeg slipper å ha strømpebukse på. Jeg er jo en frysepinn, så bør helst ikke fryse. I dag er det denne kjolen jeg har på meg. Den kjøpte jeg for et par år siden, og den er superbehagelig å ha på. Løs og lett, selv på varme dager.
Og i tillegg driver jeg på med vekttap. Jeg tok av noen kilo for en lang stund siden, men så stoppet det opp. Nå har det løsnet igjen. Siden midten av juni har jeg tatt av 5-6 kilo. Og det er jeg meget stolt av ♥ Ikke fordi jeg MÅ ta av, men trivselsvekta har ikke vært helt perfekt. Nå nærmer jeg meg veldig 🙂 Bare denne uken har jeg tatt av 2 kilo. Ja, nå kan det jo hende at ett av de kiloene kommer på igjen, litt sånn på og av før det fester seg ordentlig i nedre skala 🙂 Men det kan jeg leve med. Jeg synes det er fantastisk.
Og når man tross alt sliter med fatigue som jeg gjør, så blir jo alt så mye lettere når ikke kiloene er så mange. Så det er absolutt en vinn vinn situasjon!
Og på toppen av det hele, så har jeg fått en nydelig rosebukett også ♥ Det var en fin oppmerksomhet det ♥ Den har jeg satt i terrassestuen min, for det er der jeg er mye nå om dagen.

Har du hatt en fin uke? Og kanskje du har kjekke planer nå i helgen?
Min helg blir rolig. Nå er tanken at jeg øyeblikk skal legge meg. Lørdag og søndag har jeg ingen planer, og tenker bare å gå en tur eller to, og resten hvile, lese og strikke. Jeg er helt alene. Eller ikke helt alene da, jeg har jo mine to kattepuser her ♥♥


Leia og Nala ♥♥

Så gjenstår å ønske alle sammen en riktig god helg ♥
Ta godt vare på hverandre ♥

LETTLURT?

På det store nettet lurer mange farer. All slags type svindel, og andre lurendreierier.
I tillegg finnes også nett troll. De er kjent for mange bloggere og andre som våger å stikke seg frem litt. Jeg har så langt vært forskånet for dem, heldigvis, og bank i bordet!

Svindelforsøk er vel det de fleste av oss utsettes for rimelig ofte. Og det skjer enten man stikker seg frem eller ei. Det gjelder å være våken for dette, og ikke la seg lure. Men selv det mest oppegående menneske kan bli lurt. Det forekommer jo flere og flere metoder for å lure intentanende og godtroende mennesker.


Jeg føler meg ikke så lettlurt.

Det mest vanlige har vel vært å appellere til kjærligheten. Og akkurat det er det vel vi kvinner som er mest offer for. Velkjent er vel scenariet med amerikanske menn som gjerne er i forsvaret eller noe annet tøft. Og hvis man ikke er våken da, så skjønner man ikke at den amerikanske offiseren mest sannsynlig er en person av en helt annen opprinnelse, stasjonert i et helt annet land, som er ute etter å få deg på kroken, for deretter å lure masse, masse penger av deg.

Da dette var nokså nytt, bet jeg nesten på. Jeg var i en sårbar posisjon, og veldig sulten på oppmerksomhet og omsorg. Og jeg var i kontakt med folk fra hele verden. Det var mitt nettverk den gangen. Jeg kom meg ikke ut på noe, jeg var låst hjemme i min egen slitne verden, og da var nettet min arena for å ha kontakt med mennesker. Og når man er såpass utadvendt som jeg var da, så er det lett å bli forsøkt lurt av lurendreiere.

Mannen som den gang tok kontakt, var angivelig britisk, og stasjonert i en eller annen jobb i Afrika en plass. Samtalen var jo hyggelig, som den har vært med folk flest jeg har hatt kontakt med.
Plutselig en dag tok han kontakt, og fortalte at det hadde vært innbrudd på hotellrommet hans. PC, mobil, lommebok, alt var stjålet. Og så lurte han på om jeg kunne hjelpe ham til han hadde fått ordnet betaling fra firmaet? Om jeg kunne sende ham noen penger rett og slett….

Nei, det kunne jeg ikke. Og ikke ville jeg det heller. For min første tanke var at om jeg hadde vært på jobb, og noe sånt skjedde der jobben hadde plassert meg, så var det arbeidsgiver som skulle hjelpe med sånt. Sånn fungerer det jo tross alt nokså godt hos oss i vårt land. Så dette sa jeg til ham.
Og så kom en lang utredning om hvorfor arbeidsgiver ikke kunne bistå med øyeblikkshjelp.
Ganske fort var det en liten stemme i mitt indre som sa at dette måtte være forsøk på lureri.

Og på den tiden hadde jeg ikke hørt om dette før, så jeg visste ikke noe om at dette skulle bli en farsott av stor skala.

I ettertid da jeg ble oppmerksom på at det ble mer og mer av dette, så har jeg i alle fall funnet ut at jeg ikke er spesielt lettlurt.

Det siste nye er forespørsler om å bli sugar babes.

Jeg holdt på å le meg ihjel da første meldingen dukket opp på Instagram for en tid tilbake. Jeg, godt voksen, 53 år gammel, som sugar babe? Ja, du kan tro….. Jeg skulle få betalt 5000 dollar i måneden. Og jeg trengte ikke å sende nakenbilder eller andre ting med intimt innhold. Jeg skulle bare være en god venn og samtalepartner.

Jo, jeg skulle mer enn gjerne tjent 5000 dollar i måneden. Men det er noe som heter “easy come, easy go”. Og i dette tilfellet er nok det så absolutt tilfellet 🙂 Jeg tipper at pengene hadde forsvunnet fra min konto, istedet for å gå inn på min konto. Så best å holde seg på den sikre siden, og ikke gå på sånne ting som virker for godt til å være sant. For oftest er det akkurat sånn, for godt til å være sant!

Til dags dato har jeg enda ikke blitt lurt. Men alle meldingene jeg får på Instagram forteller meg at det er mange som gjerne vil forsøke å lure meg. Heldigvis kan man la være å åpne dem, og aller helst slette dem så fort som råd er.

Noen går dessverre i fella deres, og det er uhyre trist, for det betyr bare at det er marked for dem som holder på med sånt.
Menn får sikkert helt annen type henvendelser og forsøk på å bli lurt kan jeg tenke meg. Så det er en trist verden sånn sett.
Det gjelder å være våken og bruke sunn fornuft i dette nettverket av alt mellom himmel og jord.

Har du blitt lurt eller forsøkt lurt noen gang?

BOBLER FOR ALLE PENGA

Forrige helg var jeg på hyttetur på det blide Sørlandet. Nærmere bestemt Farsund-området.
Sammen med to venninner, la vi igjen alle problemer hjemme, for å ha et hyggelig gjensyn på hyttetur.

Hytta ligger i et nydelig område med flott utsikt og vakker natur. Helt perfekt sted for å lade batteriene i slitne kropper.

Nytt av året på hytta er et flott utendørs boblebad ♥ Det er et høydepunkt for meg med min slitne og vonde kropp å kunne stige ned i det, legge seg tilbake i et hjørne, og bare nyte den velgjørende varmen.


For anledningen med et glass bobler som seg hør og bør når damer er på tur 🙂

Noen små komplikasjoner kan det også være der for en liten dame som meg, da karet er dypt og med seter og fordypninger som gjør at jeg fort kan miste balansen når jeg flytter litt på meg. Og spesielt når jeg har et glass i hånden.

Når man da skal gjøre seg klar til en liten photo shoot, og skal finne riktige stillingen og sitte på rette plassen, da kreves tunga bent i munnen og full konsentrasjon mens man finner ut av dette 😉

Og ubalansert som jeg er, også med begge bena trygt plantet på bakken, så er det ikke så merkelig at også i vann kan dette være litt av et kunststykke. Og enda jeg ikke engang har smakt på boblene i glasset, så mister jeg balansen, og strever for å ikke gå under, mens jeg samtidig også bakser for at ikke noen dråper i glasset skal gå til spille 🙂 Og samme hva som hadde vært i glasset, enten det var vann, brus eller vin, så er jo dette en refleks man gjør helt ubevisst. Det fant jeg ut da dette hendte. For mens jeg slet med å ikke gå under (har et snev av vannskrekk og hater å få vann i ansiktet på dypt vann), var tankene mine overhodet ikke på glasset.
Så litt balansekunst har jeg tydeligvis, da glasset var like fullt når jeg gjenvant balansen 😀


Endelig var balansen gjenvunnet og jeg kunne posere på ordentlig vis.

Denne kvelden endte vi med å sitte i boblebadet i nesten 5 timer. Vi var ganske vasstrukne etterpå, så tror ikke det var det sunneste. Men koselig var det i alle fall, med god prat, og både latter og tårer. Stillheten og fargene i vannet skaper fin stemning. For min del var dette god mental-terapi.

Det ble bobler for alle penga denne kvelden ♥

BØENSBAKKEN I FARSUND

Denne helgen har jeg vært på hyttetur til Farsund sammen med to venninner. Målet var å kose oss, og det gjorde vi jo.
Så jeg begynner med siste dagen først. For da skulle vi gå tur i Bøensbakken.

Bøensbakken var den første kjøreveien mellom Farsund, Lista og Herad. Den var åpen for trafikk fra 1904 til 1965. Nå er den kun i bruk for gående, og enkelte hyttefolk. Og er et populært turmål.

Her står vi, trekløveret ved skiltet til Bøensbakken. F.v. Wenche, meg selv og Kristine. To supre venninner å gå tur med dette her ♥♥

 

Jeg lar de fleste bildene tale for seg selv. En vakker tur var det i alle fall, først nede langs vannet, og så bar det oppover etterhvert.

 

 

Denne broen er en svingebro.

 

Våre skygger fulgte oss på mesteparten av veien.

 

Hyttefolket har laget seg fine uteplasser i strandkanten.

 

 

Nypene er klare.

 

Fjellveggen er bratt opp på ene siden, og bratt ned på andre siden.

 

Og utsikten er upåklagelig.

 

 

Vi hadde med oss litt kos til nistemat også. Lapper og litt annet godt 🙂

 

Vel nede igjen tok vi inn over oss den vakre idyllen før vi vendte nesen tilbake mot hytta 🙂

Det er veldig kjekt å gå turer der man ikke så ofte ferdes. Så mye flott å se på, og litt inspirasjon til fremtidige turer 🙂

Dette ble avslutningen på en veldig kjekk helg ♥
Tusen takk for turen dere to venninnene mine ♥

HELG

Da er jeg jammen klar for helg igjen jeg. Dagene flyr avgårde, og jeg kan liksom ikke helt skjønne hva de har flydd bort i, for jeg har f.eks. ikke blogget så ofte, så det er ikke det som tar all min tid. Men noe av det som tar tiden min er mye hvile. For det er et ubestridelig faktum, jeg har ikke så mye energi. Jeg må bare innse det. Og da må jeg prioritere litt hva jeg gjør, og hvor jeg skal bruke den lille energien jeg har. Og for å kunne gjøre det, må jeg hvile mye.

Nå er det ikke sånn at jeg ligger til sengs hele tiden. Men jeg er mye i ro. Jeg lengter etter fine turer hver dag. Men det går bare ikke. Ikke alene i alle fall.
Jeg har gått tur denne uka, et par små turer. Og det gjør like godt hver gang. Så jeg klamrer meg til de små turene jeg får til.

Nå om en times tid, reiser jeg bort. Jeg etterlater to katter og to voksne unger her hjemme, og så tar jeg meg et par dagers husmorferie på Sørlandet sammen med to venninner.

Da skal det bli mye prat, og i alle fall minst en fin tur. God mat og drikke. Og boblebad.
Jeg gleder meg til det. Det skal gjøre godt for en sliten sjel ♥ Og været er meldt strålende. Hva mer kan man ønske seg på sensommeren?

Så gjenstår å ønske alle mine følgere og alle andre i dette land, en riktig god helg.
Har du kjekke helgeplaner?