SAUER OG ANDRE DYR

Det ble noen dyr å hilse på også da vi var på husmorferien vår. Både når vi gikk tur, og som kom på besøk på hytta.

 

Den ene turen vi gikk var like ved Lista Fyr, nærmere bestemt Kyststien. Og området heter Steinodden Dyrefredningsområde. Her møtte vi på sauer og lam. Og her er et par lam som gresser fredelig med fyret i bakgrunnen. De var så søte ♥

 

Vi fikk til og med stifte et distansert bekjentskap med en gjeng lamaer. Her er to av de mest nysgjerrige 🙂

 

Og på hytta kom denne pusekatten på daglige visitter. Den virket sulten, og nærmet seg mer og mer, etterhvert som at vi ikke jagde den bort eller noe sånt. Til slutt var den så nært at den satt og stirret lengselsfult på oss da vi satt og spiste. Og den ble skikkelig vennlig da jeg satte meg på huk for å hilse på. Den strøk seg rundt meg og malet høyt, akkurat som pusekatter gjør.
Vi var litt usikre på om den var gjenglemt fra hytteområdet. Men det er ikke godt å si.

Så da ble det jo litt koselig med sånne inntrykk også, fine dyr, alle sammen ♥

HUSMORFERIE MED VIN OG BOBLER

Ja, som nevnt i mitt forrige innlegg HER, var jeg på en liten ferietur nylig. Faktisk var det tidligere denne uken, som vi enda er i (i dag er det søndag). Ferieturen hadde jeg sammen med min gode venninne, Kristine.

Turen gikk til en hytte i Farsund, ca. 2 t og 15 min kjøring fra meg.

Når man er på ferie, så er det jo for å kose seg. Og vi to, som er hjemmeværende, unnet oss denne ferien som en liten husmorferie. Vi la igjen alle bekymringer og gjøremål hjemme, for å kunne senke skuldrene og slappe ordentlig av.

 

Som seg hør og bør i en husmorferie, så er god drikke, god mat, og noen kjekke aktiviteter en viktig ingrediens. Og her starter jeg oppholdet i Farsund med et godt glass rosé vin. Det er jo ikke alle som drikker vin, eller alkohol i det hele tatt, man kan like gjerne kose seg med brus og vann, eller en god kopp kaffe. Men vi unnet oss vin 🙂

 

Utsikten var upåklagelig. God vin, flott vær, og fantastisk utsikt. Hva mer kan man ønske seg?

 

Vi delte en flaske vin, og vi drakk ikke fort. Litt senere på kvelden hadde vi fortsatt vin igjen i flaska, og den nøt vi i varmen foran utepeisen.

 

Kristine sørget for påfyll til oss begge disse dagene.

 

Og det var riktig trivelig i solveggen også om kvelden når solen gikk ned.

Til maten hadde vi vin for smakens og kosens skyld, og cola for å skylle ned maten med 🙂

 

Utover kvelden var det riktig koselig å sitte der og lytte til skogens lyder og nippe til vin og cola. Vi satt og hørte på ugla som fløy rundt og markerte sitt område.

 

Bobler hadde vi også med oss. Og det ble jo med ett litt mere stas 😉 Fint og lett å drikke på. Rosé bobler i denne fine flasken.

 

Ikke så feil dette i den vakre naturen.

 

Vi hadde til og med bobler med ned til sjøen en av dagene.

 

De nøt vi sammen med en bedre lunsj/piknik. Vi hadde med litt rester etter en middag, pluss spekemat. Det smakte fortreffelig sammen denne dagen. En vellykket utflukt 🙂

Med masse god vin (4 flasker til sammen disse dagene), så høres vi nesten ut som alkoholikere. Men det er vi jo ikke. Det er ikke hverdagskost å kose seg med sånne ting. Det er sånt som skjer kun en gang i blant. Og det var vel fortjent. Søvnen ble god disse nettene med et par glass vin innabords. Og utover dette, hadde vi jo både vann, cola, og te som vi koste oss med. Så ingen fare 😀
Ferien er til for å nyte det man ellers ikke har tid og anledning til 🙂

 

EN SMAK AV AMERIKA

Her om dagen hadde jeg meg en liten ferietur til Amerika sammen med en god venninne, Kristine ♥

 

 

Ja, ferieturen til Amerika var ikke lang. Den varte i et par timer 🙂 Vi spiste lunsj og shoppet 🙂

 

Og det var ikke det ekte Amerika heller. Men en liten smak av Amerika på Lista, nærmere bestemt Vanse.

For egentlig så var vi på hyttetur i Farsund området. Og vi er begge glad i det amerikanske, så da var det naturlig for oss å ta en liten svipptur innom mini Amerika på Vanse ♥

 

Første stopp var å besøke Larsen’s Bakery for å spise lunch 🙂 Og hvis du lurer på det freshe  antrekket, så har vi altså gått tur ute ved Lista fyr før vi ankom Vanse og Brooklyn Square.

 

Larsen’s Bakery er innredet som en amerikansk diner, og hadde vel det meste av hva en diner skulle ha. Det var is og smoothies, det var alle slags bakverk og litt varm mat.

 

Og selvsagt hadde de noe av det mest amerikanske jeg vet om, nemlig pancakes. Her servert med smør og bacon. Og på bordet sto lønnesirupen, bare til å helle over. Og det gjorde jeg jo også, etter bildet var tatt 😉 Kan ikke røpe hvor mye vet du 😉

 

For syns skyld skal du få se litt likevel 😉 Men etter min smak kunne det vært litt mer bacon 🙂

 

Dessert måtte vi også ha når vi først var der ♥

 

Her er det Kristine som gleder seg til å smake gode bakverk.

 

Ja, jeg også ♥

 

Etter lunch var det shopping som sto for tur. Og da er Trunken målet. Jeg må ærlig talt si at jeg ikke helt vet om Vanse har flere butikker, for det er denne butikken jeg selv elsker å gå i, og den er mitt hovedmål hver eneste gang jeg er der i grenda 🙂
Trunken har ting og tang, amerikating, 50-talls kjoler, og andre amerikanske klær, møbler og interiør av forskjellig slag. Noen typisk amerikanske matvarer har de også, sånne ting med lang holdbarhet.

 

For eksempel har de blant annet typisk amerikanske skilt. Jeg har mang en gang stått og kikket på om jeg skulle kjøpe ett skilt. Men har ikke klart å bestemme meg.

Denne gangen kjøpte jeg blant annet en kaffekopp med sånn type 50-talls motiv. Jeg hadde en fra før av som jeg også hadde kjøpt der. Og nå kjøpte jeg enda en som matchet, men ikke samme motivet.
I tillegg kjøpte jeg en liten portemoné til å ha småpenger i. Den hadde bilde av Marilyn Monroe, mitt store idol ♥ Og så kjøpte jeg en flaske sjokolade sirup til å ha i forskjellige kaffedrikker. Kristine shoppet også. Det var en fin trøst i det 😉 Og så kjøpte vi en gave til dem vi lånte hytta av ♥

Og der endte vårt Amerika-besøk 🙂 Men ferien den fortsatte vi på hytta. Og det skal jeg skrive litt om en annen dag 🙂

FRØKEN NALA

Her i huset er det ei lita frøken som forsøker å tilegne seg sjefsrollen. Og jeg, jeg kjemper iherdig med oppdragelsen til denne lille frøkenen. For det er JEG som er sjefen her i huset. Det er jeg som betaler for alt, og dermed har jeg enerett på sjefsrollen 😉

Men selv om vi to kjemper om sjefsrollen, så er vi også veldig gode venner, og glade i hverandre ♥

Da jeg fikk mitt illebefinnende i romjulen, var Nala på plass hos meg på sekunder. Hun skjønte at her var noe galt fatt, og kom ilende til for å trøste. Dessverre måtte hun være hjemme alene i 5 døgn, til jeg kom hjem igjen. Men da kom mine to barn innom på besøk til henne flittig, sånn at hun skulle få mat og kos ♥ Jeg som lå på sykehuset fikk ikke lov til å få besøk.

 

Nala vil være med på alt som skjer. Og spesielt spennende er det selvsagt med vann som renner. Og når min datter vasker håret mitt, så vil Nala også være med. Hun følger nøye med på prosessen og alt som skjer.

 

Neste uke fyller Nala 9 måneder. Foreløpig er hun innekatt, siden retningssansen visstnok ikke er ferdig utviklet før katten runder året.

 

Men nå har vi begynt å smake litt på utelivet. For det er mye spennende der ute, som også føles skummelt. Så litt ute av og til, i bånd, er riktig spennende. En sakte tilvenning 🙂

 

Nala får ofte besøk. Denne her er den som er oftest her. Han, regner med det er en han, er over dobbelt så stor. Så jeg tenker vi venter litt med et fysisk møte 😉

Denne er litt mindre, men er også innom en gang i blant, og vil gjerne hilse på. Jeg er litt usikker på om jeg tør å slippe Nala ut noen gang, med alle disse svære kattene rundt omkring 🙂 Det er flere også. Men har ikke fått bilde av dem. Mye katter her i strøket.

 

Tryggest er det nok uansett foreløpig med meg. Jeg har ikke så skarpe klør, og er heller med på leken, av og til. I alle fall hvis formen er grei.
Og når formen ikke er grei, så er det veldig koselig med selskap som denne lille frøkena, lille Nala gir ♥

Hun er nå for tiden en liten rebell. Men snart roer hun seg nok. Sånn er det jo å være barn 😀

Jeg er veldig glad i denne lille pusen, så angrer ikke på at hun kom i hus ♥

 

MIN VAKSINE-TUR

I dag var det min tur å vaksineres. Og jeg må innrømme at jeg hadde litt sånn usikker følelse før det hele satte i gang. Usikker, fordi jeg er redd for alt som sprøytes inn i kroppen. Men også redd for tabletter og annen type medisin. Redd for hvilke komplikasjoner eventuelle bivirkninger kan utløse. Pluss at jeg er redd både for nyrene mine, og leveren. Pr. i dag, så har jeg faste medisiner jeg må gå på livet ut. Og så i tillegg har jeg da også fått MS, som gjør at jeg må få sterke medisiner (en form for cellegift) hvert halvår. Og det vrir seg i meg ved tanken. Men sånn er det. Man må vite å prioritere riktig. Så gjelder det å krysse fingrene og håpe at de fleste bivirkningene holder seg borte.

 

Jeg valgte å gå ned til vaksinasjonsstasjonen. Og jeg synes det er så fint her når solen skinner fra rette vinkelen, mønsteret i porten speiler seg så fint i asfalten.

 

Her sitter jeg skrekkslagen og venter på at nåla skal komme og stikke meg i armen.
Jeg er ikke redd for sprøyter. Ikke redd for blodprøver eller noe. Ikke redd for stikket. Har aldri vært redd for sånne ting. Frykten her gjenspeiler egentlig bare usikkerheten i det som skal sprøytes inn i armen. Det vi kjenner veldig lite til så langt. Men gleden over at jeg nå skal bli hakket tryggere i kampen mot Corona, seirer absolutt over frykten og usikkerheten. Denne kampen skal, må og vil vi vinne ♥

 

Etter å ha sittet 20 minutter til observasjon etter sprøyten var satt, kom jeg ut her. Og jeg må virkelig si at den vaksinasjonen var en ordentlig effektiv samlebåndsordning. Jeg er imponert. Og samtidig, uten å snakke med noen andre der, satt jeg der og så folk komme og sette seg på henviste plasser, og jeg følte virkelig jeg var med på en massemønstring, jeg var en del av noe stort.

 

Etterpå gikk jeg en tur på apoteket, og så en tur på Egon, hvor jeg unnet meg en kaffe mocha, og en pommes frites. Det ble dagens “middag”. Og så gikk jeg hjem igjen, opp alle bakkene. Og det var for meg mestring. Det er første gang i år jeg har gått ned til Sandnes sentrum etter alt jeg har opplevd i løpet av siste halvår. What doesn’t kill you, makes you stronger! Det var følelsen jeg satt med i dag. Men guri hvor sliten jeg er nå. Da jeg kom hjem var jeg ganske skjelven, akkurat sånn som jeg har vært etter alle anstrengelser de siste månedene. Men jeg klarte det, og jeg er så stolt 😀

 

Sliten og fornøyd. Fornøyd både med gåing og at jeg har gjennomført 1. vaksinasjonen. Litt rødsprengt i ansiktet her etter turen 😀

Nå er det 3 uker til neste dose. Normalt 6 uker, men siden jeg tar immundempende medisiner, må jeg komme tilbake om 3 uker. Godt hva som er gjort.

Kanskje vi snart kan begynne å leve normalt igjen ♥ Jeg gleder meg til det ♥

 

VÅRLIG TUR I ROGALAND ARBORET

På den ukentlige venninneutflukten gikk vi i dag til Rogaland Arboret. Det er vår, og vi har nettopp unnagjort årets til nå, varmeste dager, hvor det også gikk an å sole seg. Men dagen i dag, var det å iføre seg full ullhabitt igjen, for det var bitende kaldt. Og til og med når jeg var vinterkledd frøs jeg. Men jeg begynner å lure på om noe har skjedd/endret seg, for jeg fryser mye lettere nå enn tidligere virker det som. Det gir liksom ikke mening at jeg skal fryse mer i dag enn jeg gjorde i vinter, med samme type klær på.

Turen i dag var fin uansett ♥ Vi koste oss blant blomstrende kirsebær og blomstrende rhododendron, og turen ble 2,8 km lang. Jeg gjør som kroppen min sier, tar det med ro. Det hjelper også at venninnene mine minner meg på at jeg skal ta det med ro. For jeg kan lett bli litt ivrig.

 

Det er et vakkert syn når vi kommer til de blomstrende kirsebærtrærne. De er ikke i full blomst enda, men delvis, og det rosa skjæret er magisk å bivåne der vi går og ser. Her er det Kristine og Monica som beundrer synet.

 

Og med den temperaturen vi hadde i dag, 6 grader og nordavind, så var det nesten litt surrealistisk å se all denne vakkerheten i blomst ♥

 

Det var i utgangspunktet bare rhododendronen vi forventet å se i blomst. Ikke alle, men et par stykker. Og ja, det var et par stykker som hadde begynt å blomstre. Fikk ikke alle med på bildet her, men et vakkert skue uansett ♥

 

Herr og Fru And feiret også våren, men jeg tror de også syntes det var i kaldeste laget denne vårdagen.

 

Vi gikk på med friskt mot, og så på det som var å se, mens vi skuttet oss mot den kalde vinden.

 

Vi kom til et syn vi ikke forventet, nemlig en kløvd stein. Er det den tøffe vinteren sitt verk, eller er det gjort med menneskevilje? Det fant vi ikke ut av. Men faktum er at det skal bygges et nytt bygg i arboretet, så teorien var om denne steinen var i veien? Ikke at jeg klarer å se hvorfor den skulle måtte kløyves uansett? Fasinerende var det i alle fall.

 

Disse nakne trærne var også fasinerende, med sine bleke trestammer.

 

Måtte jo ha en selfie der må vite 😉

 

Da vi hadde gått langt nok for dagen, rigget vi oss til under tak på kafébygget. Kaféen er bare åpen om søndagene. Og jeg tror nå under pandemien at det helst har vært helt stengt. Men vi trengte jo ikke den åpen for å spise vår lunsj 🙂

 

Min lunsj var et rundstykke, en salat, og et par potetlomper, pluss noe varmt i koppen så klart 😉

 

Mette og gode, og litt kalde, var det på tide å gå mot bilen og komme seg hjem. Her er et ganske tøft vedlager. Og det fristet å fyre i ovnen i dag kan jeg love.

 

Bilen viste seg å være “nedsnødd” av barnåler. Men det var jo ikke akkurat noen krise, de blåste av når vi begynte å kjøre likevel 🙂

Det var en fin tur, selv om den var kald, og jeg takker så mye for laget med dere to, Kristine og Monica ♥ Gleder meg allerede til neste tur i neste uke, og forhåpentlig er det litt varmere da, eller i alle fall litt mindre kald vind 🙂

DØREN TIL PARADIS

På onsdag gikk jeg og mine to faste turvenninner, Monica og Kristine, tur i Paradis.
For å komme oss til Paradis måtte vi passere denne døren her. Den var utfordrende, og godt låst. Men vi klarte det til slutt ♥

 

 

Nå var det jo heldigvis sånn at vi ikke måtte gjennom døren, vi måtte ikke engang åpne den. Men vi måtte passere den 🙂
Og Paradiset, heter altså Bakernes Paradis. Jeg har skrevet om stedet tidligere også et par ganger.

 

Bakernes Paradis er et landsted som i riktig gamle dager var et feriested for Bakerlauget i Stavanger. Hvis jeg nå husker dette riktig da. Nå er stedet tatt vare på av Kronengruppen, som har laget til selskapssted, kafé, og gjestgiveri.
Det er et vakkert sted med store grønne gressplener og hytte- og turområde like ved.

 

Vi satte kursen mot turområdet, og derfra fikk vi god utsikt over stedet.
Turen ble ikke så lang, jeg må ta hensyn til at formen min er ganske dårlig for tiden. Og da snakker jeg om helsen. Men helt klart, turformen blir jo også kraftig redusert når turene er på et minimum. Men det var fint vær, så vi ruslet sakte avgårde, på grusvei, og i utmark. Men da vi kom til en bratt nedstigning, satte mine venninner foten ned. De så vel ikke syn på å kanskje måtte bære meg opp igjen. Så vi ble enige om å snu.
Jeg har bilder fra terrenget, men har ikke lastet dem ned fra mobilen enda. Så da viser jeg kun frem idyllen ved paradiset.

 

På veien langs fjorden oppdaget Monica niser som boltret seg i sjøen. Jeg var selvsagt for sen med kameraet, så det ble kun bilder av ringene i vannet, delvis skjult bak treet. Men vi så nisene helt tydelig i korte glimt.

 

Tilbake i paradiset kikket vi oss litt rundt, og fant denne store hånda som ga oss en liten pust i bakken.

 

Og så fant vi veien opp til kaféen, som kun har åpent i helgene i sommersesongen. I alle fall har det vært sånn før. Der sto et bord med benker, som vi fritt kunne benytte til å spise vår medbragte lunsj. Og jeg ble så lykkelig da jeg så at en av benkene hadde ryggstøtte. Og da jeg satte meg ned der, kjente jeg at turen jammen hadde vært anstrengende nok, selv om vi ikke gikk langt.

Vi spiste vår lunsj, og pratet og strikket. Og koste oss. Men det var en kjølig trekk, som gjorde at vi ikke satt der så lenge som vi normalt ville ha gjort.

 

Så ble det et siste glimt av sjøen for denne gang, før vi begynte å gå mot bilene. Denne gangen gikk vi ikke ned til sjøen. Men det er veldig fint der også. I sannhet et paradis, hele dette stedet ♥

Vel oppe ved bilene sto vi og pratet bittelitt til før vi skulle kjøre avgårde. Jeg var så heldig at jeg var passasjer. Og det viste seg å være veldig fornuftig. For mens vi sto der og pratet, begynte hele verden å gå rundt for meg, og jeg gikk ned i knestående. Jeg husker ikke egentlig så mye. Men la merke til etterpå at jeg også hadde bitt meg i leppa i fallet, for jeg hadde plutselig et lite sår der som jeg ikke hadde hatt før fallet.
Venninnene mine fikk meg inn i bilen til Monica, som var en stor taxi. Jeg husker at jeg skalv som et ospeløv. Kan ikke huske at jeg har vært så skjelven noen gang før.
Så fikk jeg en jakke over meg, for at jeg ikke skulle fryse.
Mye er helt borte fra denne hendelsen. Men da vi kom hjem, fulgte Kristine meg inn, og var med meg til jeg følte meg litt bedre.

Jammen godt jeg ikke var alene der når dette skjedde. Og så gikk det jo veldig bra da. Ingen ambulanse denne gangen 😉

Etter dette har jeg ikke gått noen turer, bortsett fra en liten strandtur i dag sammen med datteren min. Og den var veldig liten også. Det endte med at vi heller gikk og kjøpte softis 😉

Jeg gleder meg til sesongen begynner og de åpner kaféen i Bakernes Paradis, for der har de mye godt. Og så håper jeg at ikke corona ødelegger for mye. For det å kunne dra på sånne utflukter er gull verdt ♥
Og så gleder jeg meg sykt til jeg kan begynne å gå tur på ordentlig, uten disse nye konsekvensene. Jeg klarer meg helt fint med de konsekvensene jeg hadde tidligere, som var store nok.

Herlig vær denne helgen, i hele landet visstnok.
Håper du har gjort noe kjekt ♥

 

NY GENSER HAR KOMMET AV PINNENE

Endelig, etter egentlig nokså lang tid, har jeg blitt ferdig med denne genseren som jeg har gledet meg veldig til. Jeg har strikket flere prosjekter innimellom, hvor denne genseren da ble nedprioritert. Men nå når våren endelig er her, så passer det helt perfekt å bli ferdig med denne ♥

 

Genseren heter Lydia, og er et Vikinggarn design. Genseren er strikket i Viking Bambino, som er en blanding av bomull og bambus.

 

Tynt garn og tynne pinner, gjorde også at det tok tid. Men jeg liker tynne gensere. De er behagelige å ha på, og jeg føler meg ikke tykk og klumpete i dem. Jeg liker så godt dette mønsteret på bærestykket. Fin kontrast med blått og hvitt.

 

Raglanfelling først, og deretter rundfelling. Det ble et fint resultat og fin passform.

 

Genseren er helt lik bak og fremme, og dermed kan jeg jo bruke den hvilken vei jeg vil 🙂
Det passer fint for meg med kraftig hjernetåke til tider. Jeg trenger ikke å fundere hvilken vei som er den rette når jeg skal kle på meg 😉

Det eneste jeg følte kunne være hakket bedre, var ermelengden. Den kunne vært et par centimeter kortere. Men det var litt vanskelig å beregne, tydeligvis 🙂 Jeg har ikke så enormt lange armer, men strikket ermelengden tilsvarende størrelse liten. Men til og med det ble for stort 😀 Resten er strikket i medium. Et par små skjønnhetsfeil et par steder synes ikke så godt. Så jeg er fornøyd 😀

 

Nå er jeg selvsagt i gang med noe nytt. Det skal bli en topp, og strikkes i Tynn Line fra Sandnes Garn.

Men også den må vente litt innimellom, fordi jeg har 2 andre prosjekter som også skal ferdigstilles ganske så snart. Men å strikke er yoga for meg, så da strikker jeg når jeg kan og når jeg trenger det 🙂

Tynn Line passer fint å strikke med ute når solen har begynt å varme litt. Den toppen bør bli ferdig til sommeren begynner 😉

Men uansett, stor glede i å strikke. Så lenge jeg har et strikketøy for hånden, er lykken gjort.

SÅ ER JEG I GANG IGJEN

Det ble en 2-ukers pause fra turgåing på meg. Helt ufrivillig. For egentlig var planen at jeg skulle gå turer og kose meg i påsken. Men istedet fikk jeg en betennelse i hofteområdet, som satte meg ut av spill. Og som om ikke det var nok, så havnet jeg på sykehuset med blålys igjen også. Jeg hadde jo en sånn tur 2. juledag, og lå inne 5 døgn. Nå fikk jeg en sånn tur igjen 2. påskedag. Men denne gangen slapp jeg unna med 2 døgn.

Så har jeg lovet både i øst og i vest at jeg skal begynne turgåingen igjen forsiktig. Veldig forsiktig. Og jeg grublet fælt på hvor jeg da skulle gå tur, uten at det ble kjedelig?

Svaret ga seg selv da jeg skulle kjøre sønnen min til universitetet i morges. Turen bare MÅTTE bli i Stavanger botaniske hage, som ligger rett ved universitetet. Det er år og dag siden jeg var der sist. Og selv om våren har hatt en tung start, så tenkte jeg at det helt sikkert var noe som var begynt å spire i den botaniske hagen.

Og jeg fikk rett ♥

Det ble noen bilder fra denne turen. Og jeg beklager at min hukommelse på alle plantenavnene er så og si fraværende. Men vakre er de likevel 🙂
Bare se her

 

Disse her er jo ikke helt nyutsprungne. Det er jo juleroser. Sånne har jeg hatt til pynt på vinterstid på trappa mi selv. Men ikke denne vinteren da. Nydelig farge på dette eksemplaret her ♥

 

Det var flere eksemplarer av Rhododendron som var i full gang.

 

Denne her har jeg sett på hagesentrene i alle fall, men jeg vet ikke hva den heter. Den er allerede i en fin rosa knopp.

 

Innimellom var det også et yrende fugleliv. De er travelt opptatt nå om dagen, fuglene 🙂

 

Fine benker var det også stilt opp noen plasser. Her ser det fint ut å ha med lunsj og spise 🙂 Jeg var jo litt tidlig da, så jeg måtte hatt med frokost 🙂 Og solen var ikke kommet til akkurat dette punktet så tidlig på denne dagen 🙂

 

Det var også mange benker langs veiene, hvor man kunne ta seg en liten hvil, og bare nyte landskapet.

 

Og landskapet er et vakkert skue, selv på denne tiden av året 🙂

 

Sukk….vakre farger ♥

 

Og se på denne skjønnasen her da ♥ Det løp flere sånne rundt omkring. Ja, noen sov fortsatt, mens andre var i full sving med dagens aktiviteter.

Søte, ikke sant?

 

Ser man godt etter, vokste det mye fint imellom visne blader fra forrige året.

 

Disse syntes jeg også var så vakre. Vet ikke hva de heter. Men det så ut som de allerede var begynt å visne, så kanskje dette er noe ala julerose det også?

 

Disse kjenner jo alle. Nydelige og gule, og et sikkert tegn på en vår som er godt i gang 🙂

 

Disse her er i samme familie. En sort Narsisser. De var litt kule synes jeg 🙂

 

Denne her, som jeg tror heter ett eller annet med Timian, har jeg selv i hagen min. Jeg ble imponert når jeg så hvor stor denne på bildet er. Håper min også blir så stor en gang 🙂

 

Denne her skjønnasen her var ikke helt våken enda. Den våknet først når jeg forsøkte å gå helt innpå. Da hoppet og spratt den raskt avgårde.

 

En paviljong fant jeg også. Og den kan være fin å søke ly inni hvis været ikke er på sitt beste.

 

Her er jeg mot slutten av turen. Nå har solen begynt å komme over lia.

 

Jeg synes disse skiltene her var så fine. De står plassert ved de forskjellige inngangene til hagen.

 

Jeg ruslet litt oppover skogsveiene også. Bare for å kikke litt, og få litt friluftsfølelse. Men etterhvert kjente jeg at nå var det på tide å runde av og kjøre hjem. For jeg hadde jo lovet å starte opp igjen forsiktig.

 

Turen opp i skogen ble belønnet med enda et syn jeg ikke ser hver dag. En hakkespett. Ja, jeg vet det finnes forskjellige. Men jeg er ikke noen fuglekjenner. Og denne røpet seg med hakkingen i denne stolpen. Så da er det en hakkespett av en eller annen sort. Og for meg ble det i grunnen toppen på en eksotisk opplevelse. Det å få se dyr og fugler jeg ikke vanligvis ser ♥ Veldig gøy var det. Zoomet maks inn på denne, som jeg ikke hadde lagt merke til hvis det ikke var fordi den hakket iherdig på stolpen, og det ga gjenklang i lia 🙂

Så var dagens tur over, og jeg kan si meg vel fornøyd med det. Jeg koste meg med å se at våren begynner å få farge. Det var jammen på tide.

I dag har det vært nydelig vær. Og sånn skal visst så og si resten av uka bli også. Enn så lenge. Så her nytes hver solstråle maks ♥

Har våren kommet til deg?

Ha en herlig fin uke ♥

 

 

LIGGENDE PÅSKE

Jeg tror det begynner å bli tradisjon at i høytidene, da skal alle planer endres sånn at jeg blir alene, og så skal jeg havne innom en eller annen helseinstans.

Ja, jeg må jo bare le altså. Det er galgenhumor dette, og ikke noe sutring.

Opprinnelig skulle påsken tilbringes på hytta sammen med min datter, og min bror og hans familie. Men sånn gikk det jo ikke, siden pandemien nyter å stikke kjepper i julene for alle sosiale planer 😉

Så da ble det hjemme-alene-påske på meg.

Og jeg er så heldig å ha gode venner, som har forsynt meg med påskeegg ♥

Men så er det denne skjebnens ironi da, at siden det er høytid, og jeg er alene, så må det jo skje noe, som det gjorde i julen. For i julen havnet jeg på sykehuset, det har jeg skrevet om tidligere.
Denne gangen, nå i påskehøytiden, klarte jeg i det minste å holde meg borte fra sykehuset. Men en tur innom legevakten måtte jeg, dessverre.

Om kvelden på Skjærtorsdag fikk jeg fryktelig vondt i venste side i hofteområdet. Og det kom brått og plutselig, og ble skikkelig ille i løpet av kort tid. Etter råd fra min datter (som kjenner sin mamma godt), så ringte jeg legevakten. Jeg hadde tenkt å vente til dagen etter. Men jeg er glad jeg ikke ventet. Datteren min kjørte meg dit, og støttet meg inn. Undersøkelsen hos legen var grundig, og han konstaterte betennelse i en slimpose. Jeg fortalte at dette kom veldig brått. Og legen svarte at ja, det er helt normalt at en sånn betennelse kommer brått.

Denne slimposen er en støtdemper mellom ben, sener og muskler, og da legen spurte om jeg hadde falt, eller sittet på veldig hardt underlag, måtte jeg si at jeg har sittet veldig mykt og behagelig, og jeg har gått turer, men har ikke falt. Han kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne ha fått denne betennelsen, som vanligvis utløses av de to nevnte tingene. Jeg kunne jo da fortelle ham at det er helt normalt at jeg får en haug med rare betennelser som ikke er av logisk opphav. Men at det er lenge siden sist.

Han skrev ut betennelsesdempende. Og så fikk jeg beskjed om å holde meg i ro i en ukes tid, og helst ikke sitte. Hvis jeg ikke var på bena, skulle jeg helst ligge. Eller sitte på den gode siden, altså høyre side. Men det har jeg funnet ut gjør at jeg overbelaster litt, og ryggen blir vond hvis jeg sitter sånn for lenge.

Så da ble det en liggende påske for meg 😀

Og jeg har da ligget og hvilt, jeg har strikket litt (men det ga jeg fort opp), og jeg har lest en del.

Og så har jeg hatt en del besøk. Og da har jeg sittet, på den gode siden 🙂

Og jeg begynner nå å føle meg bedre. I dag har jeg ikke behøvd å ta smertestillende. Men jeg er flink å ta betennelsesdempende.
Jeg koser meg jeg, selv om jeg ligger mye. Må jo være luksus for dem som liker det 😉 Men jeg kunne veldig gjerne ønsket meg å gå noen turer. Men dem får jeg ha til gode 🙂

Været er rufsete akkurat nå, men vi har hatt fine dager også, hvor jeg har kost meg på terrassen.

Jeg har hatt besøk alle dagene til nå. Veldig koselig. Så kanskje dette egentlig er en av de beste påskene jeg har hatt?

Jeg skal ikke klage i alle fall, for her er det aldri tid til å kjede seg ♥

 

Kos på terrassen ♥

 

Fint, lunt og gult om kveldene ♥

 

Og så håper jeg du også har en fin påske ♥ At du koser deg masse, at du er frisk og rask, og får gjøre de tingene DU har lyst å gjøre ♥ Jeg unnet meg gule roser til påske ♥