REPARASJONSALDEREN

Ja, tro det eller ei, men reparasjonsalderen har kommet for å bli hos meg. Og jeg er ikke alene om det.
Dere som er unge og friske, nyt de unge dagene av hele deres hjerte. For en vakker dag når årene siger på vil de fleste oppleve slitasjer, feil og mangler hos seg selv.

Jeg vet det av erfaring. For da jeg selv var ung, og vitnet mine foreldre som begynte å slite med forskjellige ting, da tenkte jeg nok ofte at det der opplever nok ikke jeg.

Men her sitter jeg, og skjønner at jeg ikke kan skylde alt på den kroniske sykdommen jeg har.

Og akkurat det lærte jeg da jeg gikk på kurs om ME. At det å ha ME, må ikke bli en hvilepute for alt man har og får som gjør vondt. For selvsagt kan det oppstå andre ting også, akkurat som med alle andre mennesker. ME kan jo ikke ta skylden for alt av dette.

 

Jeg sitter her litt tankefull, og funderer på dette med sykdom og alder. Og jeg kommer frem til at ME nok har vært en aldri så liten hvilepute. For enkelte ting tenker jeg faktisk: “dette er nok ME”. Men jeg har begynt å bli litt mer fornuftig. For enten det er pga ME eller andre ting, så kan det jo være hjelp å få.

Nå har jeg jo lært at det meste med ME må jeg bare akseptere inntil videre. Men jeg har også bestemt at alt det andre, hva det enn er, det må jeg få hjelp til. Og sånn gikk det til at jeg valgte å oppsøke legen for et vondt kne.
Jeg elsker å gå tur. Men kneet har vært trøblete i lengre tid, og turene ble sjeldnere.

Og med kneet har jeg nå vært gjennom røntgen og MR. Og MR viste noe galt. Og det var dette som fikk meg til å tenke på reparasjonsalderen. For det er jo der jeg er akkurat nå. Menisken i kneet er en smule sliten. Den er ikke røket, så jeg trenger ikke operasjon, men den er slitt.

Reparasjonsalderen….jeg er 51, det passer jo godt. Jeg husker jo foreldrene mine og det de måtte få reparert. Og nå er jeg der selv. Tenk, det skjedde faktisk meg også 😮 Det hadde jeg ikke trodd.
Joda, ettersom jeg ble ordentlig voksen, forsto jeg jo at jeg nok ikke var blant dem som kom til å slippe unna. Det er en del ting som etterhvert trenger å repareres. Men kneet er det viktigste.

Konklusjonen er at jeg skal oppsøke fysioterapeut og trene opp lårmusklene. Det vil visst ha en god effekt.
Men orker jeg det da?

Jeg får nå først oppsøke fysioterapeuten og se hva slags treningsprogram jeg skal gjennom. Og evt. tilrettelegge det sånn at det ikke stjeler absolutt alt jeg har av energi. For det er faktisk en reell frykt jeg har, at jeg skal måtte trene noe voldsomt, og så ender jeg opp sengeliggende resten av dagen. Men jeg velger å være opptimist, og tro at dette her nok bare er snakk om enkle øvelser.

Jeg liker ikke denne reparasjonsalderen. Jeg liker å være 51, det gjør meg ingenting. Men at ting i kroppen begynner å bli slitt, den tanken er jeg ikke helt fortrolig med….enda.

Men jeg er jo ikke alene. Dette gjelder veldig mange. Selv om det er en mager trøst. Skulle nok ønske vi slapp litt billigere unna 🙂

Da er det bare til å sette i gang å reparere, for livet er fortsatt verdt å leve, og vi skal ha mange gode år igjen ♥

 

Ha en herlig helg ♥

 

#reperasjonsalderen #helse

TUSEN TAKK TIL DERE

Tusen takk for at du er du, for at akkurat du kommer innom og leser hos meg. Tusen takk for all støtte jeg får i fine kommentarer og tilbakemeldinger. Det varmer så utrolig godt. 

Livet består seg av oppturer og nedturer, men som regel går det jo greit, sånn midt i mellom. Jeg er nok der at jeg skriver om det meste. Kan hende jeg er litt for åpen av og til? Noen vil sikkert synes det, og vegre seg for selv å være så åpen, mens andre synes det er flott og bifaller det. Det er jo uansett opp til hver enkelt hvor åpen man ønsker å være.

Selv har jeg erfart flere ganger at åpenhet skaper forståelse og utelukker misforståelser og baksnakking. Så for min del er åpenhet en viktig greie.

Noen ganger er det litt skremmende da, når man ser hvor mange lesere et enkelt innlegg kan få. Et innlegg hvor jeg har valgt å være åpen. Og samtidig er det så viktig, for åpenhet kan også hjelpe andre i lignende situasjoner. 

Og så har man de gangene hvor mennesker man ikke har møtt på over 20 år kommer bort en dag man tilfeldigvis møtes, og forteller at de leser bloggen min. Det har skjedd flere ganger. Det er veldig koselig, og det varmer. Tusen takk for det ♥

Og så har man de gangene hvor kjæresten får spørsmål om det er han som er kjæresten til Eva? For det har de lest i bloggen min 😀 Tusen takk ♥

Tusen takk til alle som er innom her og kikker. Også de dagene hvor kreftene ikke strekker til og bloggen blir forsømt. Likevel har jeg mange besøk på bloggen. Det varmer ♥

Jeg havner sjelden på Topplisten med kun ett innlegg pr dag. Veldig sjelden med to innlegg også. Men hvilken rolle spiller det? Jeg har mine trofaste lesere, som er innom jevnt og trutt. Som regel lander jeg på 102. plass kanskje. Og dermed synes jeg ikke på lista. Da varmer det ekstra når jeg likevel ser at jeg har over 200 sidevisninger. Det gjør liksom ikke noe. Det å skulle henge med å jage etter en plass på topplista, gjør at bloggen blir en jobb. Og jeg blir fryktelig sliten av det. Det fant jeg ut tidligere i år. Og det er jo en grunn til at jeg ikke har en jobb, det er fordi jeg har ME, og blir sliten av det meste. Jeg blir sliten av stress, av “må”-ting, av travelhet, av for mange aktiviteter på en dag….. Osv. Jeg blir ikke bare sliten, jeg får kroppen full av smerter også. Noen ganger blir jeg sengeliggende. Og jeg blir forvirret og rar, sånn at andre kikker usikkert på meg (det skjedde ved et par tilfeller i går). Rett og slett skal det lite til før jeg faller litt utenfor. Så jeg kan ikke jobbe. Og derfor har jeg landet på at bloggen er et fristed, ikke en jobb. Og da får toppliste være toppliste. Kjekt om man får kikke innom en gang i blant, men ingen krise om man havner utenfor. For de faste leserne kikker innom bloggen likevel, som regel ♥ Tusen hjertelig takk for det til alle dere flotte mennesker ♥ 

Dere er uvurderlige ♥ Og jeg føler meg rik!

 


Bildet er tatt utenfor Tinghuset her i byen i sommer.

Tusen takk ♥

 

#tusentakk #takk #hilsen #beundring #følgere #glede

 

 

I GÅR BEGYNTE KAMPEN MOT VEKTA

Og nå mener jeg min kamp altså 🙂 Ikke noe TV-program eller noe sånt 😉

Jeg har slitt med vekta helt siden jeg begynte med stoffskiftemedisiner for sånn cirka 26 år siden. Og jeg har gjort uendelig mange grep for å gå ned vi vekt, i alle år etterpå. Utallige dietter, for å si det pent. Og eneste konsekvensen var at jeg la på meg mer. 

Så var det en periode for noen år siden, at jeg mistet matlysten, og spiste minimalt av minimalt. Det var så klart ikke sunt, og helt klart litt farlig. Og det var heller ikke bevisst. Men resultatet var at jeg gikk ned 25 kg. Jeg ble bevisst da jeg oppdaget jeg hadde gått ned 8 kg, fordi alle klærne mine var blitt for store. Og da ble jeg bevisst på at jeg i alle fall måtte spise litt, tvinge i meg maten, sånn at jeg fikk litt næring. I tillegg måtte jeg ta vitamintilskudd. Men det er jammen ikke lett å spise, når man ikke har lyst på noe. Når man føler at alt smaker ekkelt, og man får brekninger av luktene. 

Etterpå har ting ordnet seg litt, og matlysten kom litt tilbake. Men fortsatt er den ikke på topp. 

Uansett, når jeg da begynte å spise litt mer tilnærmet normalt, så begynte vekta å øke igjen. Selvsagt. Og jeg presiserer, jeg spiser normalt. Jeg spiser variert, og jeg spiser ikke søppelmat. En gang i blant kanskje, men det er jo normalt det også.

Til nå har vekta økt med halvparten av det jeg tok av. Altså sånn cirka 12 kg. Det er altså så utrolig demotiverende og frustrerende. Og så er det uhyre bekymringsfullt.

Jeg har flere ganger nevnt min bekymring for leger jeg har hatt opp gjennom tidene. Og bekymringene var tidligere mest fordi jeg hadde jo et ønske om å være slank, og å få en bedre trivsel. Og selvsagt er det jo ikke sunt heller å ha så mye ekstra vekt på kroppen. Jeg er ikke så høy, så det blir jo veldig belastende for kroppen.

Nå har jeg jo ny fastlege. Og her for et par måneder siden tok jeg mot til meg, og spurte pent om kanskje han kunne ha lyst til å hjelpe meg? For saken er jo den at jeg er 99,99% sikker på at årsaken til den gjenstridige vekta er stoffskiftemedisinen jeg går på. Og stoffskiftemedisinene er det ikke mange som vil være med å endre på, så lenge det fungerer greit.

Han lyttet til meg, og forklarte at det finnes 3 typer kroppsbygninger, og så forklarte han hvilke disse var, og konkluderte med hvilken jeg tilhørte. Vi snakket litt rundt dette, og jeg fikk etterhvert frem hvor viktig det er for meg å få en lavere vekt. Jeg forklarte om den ubevisste sultekuren min, og resultatet av den. Og et av resultatene var jo at livet var jo så utrolig mye enklere når man ikke har for mye vekt. Å bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet gikk som en lek, å kle på seg var mye lettere, å rydde inn og ut av oppvaskmaskinen var mye lettere, å bevege seg rundt omkring var utrolig lett, og jeg følte at jeg svevde. Jeg sa at sånn som det er nå, så har jeg min dose av helseproblemer. Jeg klarer meg med dem, jeg ønsker ikke flere. Og så lenge jeg med min ME, har det lettere med lavere vekt, så er det en ønskedrøm som er utrolig viktig. Tenk så mye enklere alt ville bli for meg? Bonusen er jo at jeg også vil se smashing ut, ikke sant? 😉 Hehe 🙂

Jeg uttrykte også den store bekymringen og frykten for andre helseproblemer som kan komme ved for mye vekt. Hjerte og kar sykdommer f.eks. Diabetes. Og mye mer. Og magefettet, som jeg sliter veldig med, er jo ekstra farlig også. Det er så mye som er belastende med alt for mange kilo på kroppen. Det hjelper ikke for andre å si at jeg er pen uansett. For det handler ikke om det. Det handler om helsen. Og jeg har jo lyst å leve noen år til liksom. Og immunsystemet mitt er svakt nok som det er, så jeg er jo absolutt i en risikoposisjon.

Legen lyttet til meg, kommenterte litt, og uttrykte at han virkelig forsto hvordan jeg tenkte, og hvorfor jeg tenkte sånn. For det er jo helsefarlig med for mange kilo på kroppen, og belastende for kroppen, og spesielt min kropp, som sliter nok allerede.

Han forklarte meg om stoffskiftemedisinen, om alle stoffene som tilføres via den medisinen, om hvordan de virker, og at det fortsatt er uforklarte elementer som forskningen ikke har funnet ut av. Han forklarte at den medisinen jeg har er den eneste som er i Norge, og at andre medisiner innføres på særskilte vilkår. Litt teit det mener jeg da, for man kan jo reagere individuelt på medisiner. Noe jeg mener er tilfellet for mitt vedkommende.

Og enda så vanskelig tema dette er for en fastlege, så besluttet han at dette skulle vi gjøre noe med, han ville hjelpe meg.

Og når jeg da har sett i diverse stoffskiftegrupper på Facebook, hvor folk påstår hardnakket at fastlegen har ingen kunnskap og ingen interesse av å lære seg disse tingene, så kan jeg si at min fastlege er av et annet kaliber. Han har brukt litt tid nå på å studere disse tingene, lese seg opp på studier, og snakke med og få råd av spesialister, for å kunne hjelpe meg på best mulig måte.

Og i går, 16. oktober, ble merkedagen i kampen mot vekta ♥

Da ble Levaxinen som jeg tar for stoffskiftet endret litt ned i dose, og en ny stoffskiftemedisin (Liothyronin) ble tilført som et tillegg. Dette for å endre på tilføringen av T3. Og det har jeg også nevnt for legen min, at mange har så utrolig greie på disse stoffskiftebetegnelsene T4, T3 osv. Men for meg er det fortsatt helt gresk. Det inneholder tall, og da går det i stå i mitt hode. Og hjernetåke har jeg jo mye av fra før av, så jeg stoler på at legen har kontrollen. Og det har han.  Han har forklart meg hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan de jobber i kroppen. Men å huske om det var T3 som gjorde ditt, og T4 som gjorde datt, eller omvendt, det klarer jeg ikke. 

Så skal jeg begynne forsiktig, og komme tilbake til kontroll med jevne mellomrom. Jeg blir passet godt på. Og jeg føler meg så utrolig trygg. Her blir ikke noe overlatt til tilfeldighetene.

 

Her er den nye medisinen, som jeg skal ta to ganger om dagen, til faste tider. Jeg skal ha en halv tablett om dagen. I to doser. Dvs. en kvart tablett morgen, og en kvart tablett kveld. Og så er denne tabletten så ørliten, at det var en bragd å få delt den opp i dosen jeg skal ha. Og når jeg da legger denne bittelille biten på tunga for å svelge den sammen med vann, så føles det som å svelge en brødsmule 🙂 Så det er jo en fordel da 😉 Det er nesten litt sånn at jeg er redd for at den skal forsvinne inne i munnen og ikke havne dit den egentlig skal. Men det har gått bra til nå. Jeg har tatt tilsammen 3 sånne kvartinger nå, og er spent på hvilke reaksjoner kroppen kan få av dette? Dosen skal økes etterhvert, men viktig å begynne forsiktig, for å se hvordan kroppen reagerer, og få en tilvenning.

Dette vil være en tidkrevende prosess, og det er ikke sikkert at det vil gi ønsket resultat i det hele tatt. Kanskje får jeg bare en haug med bivirkninger istedet? Kanskje vil jeg fortsette å legge på meg? Kanskje vil jeg bli syk? Ingen vet enda. Så tiden vil vise. Dette skal nå gjøres over en periode på et halvt år. Da vil man se om det gir ønsket effekt, og så kan man jo fortsette derfra. Og når jeg da har slitt med vekta halve livet, så klarer jeg å vente i et halvt år for å se om noe endres 🙂

Det er en milepæl for meg dette her. Dette har jo vært kilde til stor bekymring for meg i mange år, så å endelig få gehør, respekt og hjelp for dette, føles så utrolig bra. Så nå lever jeg i håpet, og så kan jeg jo si om det ikke skulle hjelpe, at jeg har nå i alle fall prøvd 🙂

Medisinen er dyr, men jeg fikk den faktisk på blå resept. Har skjønt at mange ikke får det. Kanskje det bare var nå første gang at jeg fikk den på blå resept? Herlig var det i alle fall da jeg var på apoteket i går, og ikke trengte å betale noe (har frikort). Jeg var nemlig forberedt på å måtte punge ut.

Legen sa før jeg gikk: “I dag, 16. oktober, er en merkedag!” Og jeg så på ham at han er veldig spent på dette han også. Så jeg er vel i bunn og grunn en frivillig forsøksperson nå…hehehe 😀 Jeg er definitivt ikke en rutinepasient i denne saken, det er nå helt sikkert. Og jeg ser frem til resultatet, med glede og forventning. Og så lover jeg meg selv at jeg ikke skal bli alt for skuffet. For hvis det ikke går, kanskje finnes det noe annet som kan hjelpe 🙂

 

Man må i alle fall ikke gi opp. Ikke enda. Og enda kan jeg ta fine selfier uten at det synes at jeg har lagt på meg 12 kg. For de fleste kiloene legger seg på magen, foreløpig. Og forhåpentlig stopper vektøkningen opp snart, og kanskje det blir en vektnedgang istedet. 

Tiden vil vise ♥

 

 

#helse #vekt #slanking #vektproblemer

 

 

SVAR PÅ WEEKEND QUIZ OG HVEM ER VINNEREN?

Heisann alle sammen. Her er jeg tilbake. Litt travel dag i dag, da jeg har hatt besøk, og på forhånd bakt kake og greier.

Men det er jo ikke det dere vil lese om nå her hos meg. For nå skal det tross alt handle om quiz’en jeg la ut på fredag. Jeg regner med du er ørlite nysgjerrig på svaret? Og så er du kanskje nysgjerrig på om du kan ha vunnet? 

Bildet jeg la ut er dette:

Det kom inn mange gode forslag til hva dette kan være for noe. Og jeg synes forslagene var gode, og ville nok valgt noe av det selv hvis jeg ikke hadde visst svaret.

Greia var at den første som har svart riktig har vunnet. Og den første som svarte riktig var den andre som la inn kommentar. Flere har avgitt samme svar, men de var ikke like kjappe.

Og da gleder det meg å fortelle at det var Pensjonistgunna som først la inn riktig svar 😀 Gratulerer så mye ♥ Når jeg får adressen din, f.eks. på Messenger, så skal du få tilsendt en liten oppmerksomhet i posten fra meg 🙂

Og svaret på hva bildet viser kommer her:

En glidelås 🙂 Glidelåsen i dette tilfellet er på en toalettveske.

 

Jeg tror nok selv jeg ville tippet noe annet, men glidelås var det likevel. 

 

Gratulerer så mye til vinneren, og tusen takk til alle som deltok og var med og tippet 🙂 Det koster jo ikke noe, hverken arbeid, penger eller fysisk innsats, annet enn litt tankevirksomhet og et par tastetrykk 🙂 Og så er det jo gøy å bryne de små grå litt.

 

Jeg kommer nok tilbake med flere bildegåter en gang i blant. Bare for å engasjere og ha litt gøy.

 

Synes du det er gøy å være med på sånne små uhøytidelige konkurranser?
Vil du være med en annen gang?

 

#konkurranse #premie #quiz #vinner

GRIP DAGEN, DET ER DET DEN ER TIL FOR

Så har vi jammen kommet til siste dagen i uka, søndagen. Og her har søndagen så langt startet med sol og glede. Jeg satt ute i morges, som jeg pleier, og nøt at solen begynte å jobbe seg oppover på himmelen. Den var skjult bak noen skyer, men det gjorde jo ikke noe akkurat da. Etter det har den tittet frem bak skyene titt og ofte i timene etterpå.

 

Natteduggen, eller også kanskje regn, sees på vindusruta 🙂 Men dagen i dag ser lovende ut 🙂

 

Det var fint å sitte ute denne morgenen, for temperaturen er så fin. Jeg aner faktisk ikke hva temperaturen var akkurat da, men jeg følte ikke behovet for å ta på meg tykke klær akkurat.

 

Og nå er jeg i gang med å bake kake. Ostekake. Det er Pål sin favorittkake, og han fortjener den, så god som han er for meg ♥ Jeg håper den stivner og blir klar i løpet av dagen. Hvis ikke får vi sprette den i morgen 🙂 Og så fikk jeg jo så lyst på ostekake selv. Det rumler i magen ved tanken 🙂

 

Men rotet etter baksten er ikke så gøy synes jeg. Det må en solid ryddeøkt til her altså. Men det går fort det. Må bare hvile litt før jeg setter i gang med ryddingen. Det er tvingende nødvendig. Men snart er det skinnende rent og pent her tenker jeg 🙂

 

Dagen i dag, litt sliten som alltid ved ukeslutt, men med veldig godt humør 😀
Det blir en god dag, ganske sikkert 🙂

 

Nyt søndagen du også ♥

Grip dagen, det er det den er til for ♥

 

Har du fine planer for dagen?

 

Og mens jeg husker det, ikke glem å gå inn og kikke på helge quiz’en jeg har. Svarfristen er kl. 18.00 i kveld. Du finner den HER!

 

#morgenstund #dagensplaner #kakebakst #godtesyk

NÅR HÅRVASKEN IKKE BLIR VELLYKKET

Det sies at morgenstund har gull i munn. Jeg føler ikke det akkurat nå denne morgenen. Men jeg har jo enda ikke vært ute og hatt min morgente. Av og til blir det kaffe og da. Hva det blir i dag vet jeg ikke enda, men tanken er å først ta en dusj.

 

Dette bildet tok jeg nå sist vinter, en morgen jeg var ute og gikk tur.

Nå er det langt mellom turene, men jeg håper å kunne øke turmengden litt snart, for er det noe jeg virkelig savner, så er det turene. Og kanskje blir det tur i dag?
Jeg håper det.

Men først må jeg ta en dusj. Og den dusjen er av det irriterende slaget. Fordi jeg dusjet med hårvask i går, uten at jeg klarte å få håret ordentlig rent. Det var rett og slett gørrvanskelig å skylle ut sjampoen etter vask. Vi invisterte nemlig i en ny sjampo her forleden dag. Og begge gangene jeg har brukt den sjampoen, har håret slett ikke føltes rent etterpå. Og det er litt leit når dette var en dyr frisørsjampo.

Men siden sjampoen fungerer fint på min datters hår, kan jeg bare konkludere at akkurat den sjampoen ikke likte mitt hår. Eller håret mitt likte ikke akkurat den sjampoen. Eller kanskje likte det sjampoen så godt, at det ikke ville gi slipp på den? Så nå skal jeg gå og vaske håret med en av de vanlige “billig-sjampoene” jeg ellers har pleid å bruke.

Og det som er enda mer irriterende, er at det krever mye energi å dusje og vaske håret. Så jeg gjør faktisk ikke det hver dag. Vaske håret forsøker jeg å gjøre hver 3. eller hver 4. dag, alt etter som. Og det er hårvasken som krever mest, siden jeg har langt hår, som man ikke bare feier over i en fart. Og når jeg er ferdig med en hårvask-dusj, så er jeg rimelig sliten kan du si. Da må jeg ha en lang pause når jeg kommer ut av dusjen. Og jeg må ha korte pauser underveis mens jeg gjør alt som hører med.

Jaja….så blir jeg gullende ren i alle fall med dusjing to dager på rad. Det er sånn jeg gjerne kunne gjøre før i tiden. Men jeg har funnet ut at håret mitt heller ikke liker å bli vasket hver dag. Det oppfører seg jo skittent mye fortere da. Selv om det ikke er det. Så når jeg har tilvendt håret mitt å vaske det hver 3. dag, så føles ikke håret skittent før akkurat den dagen. Sånn er det med den saken.

Så nå skal jeg hoppe i dusjen, for nå har jeg våknet tilstrekkelig. Kroppen verker, så varmt rennende vann skal i grunnen gjøre veldig godt kjenner jeg.

Ønsker dere alle en herlig lørdag. Håper dere har kjekke planer?
Klem

 

#morgenstund #dagensplaner #lørdag

DET SATT 3 MENN I KJELLEREN

Jeg er ikke så veldig redd av meg. Jeg er ikke mørkeredd, og jeg har ingen frykt for å gå ned i kjelleren. Heller ikke sånne mørke gamle kjellere. Det eneste jeg frykter er edderkoppene. De er jo harmløse, men har man en fobi, så er den frykten reell nok.

Før i tiden, da jeg var gift, hadde vi eget hus som vi fikk bygget da vi var unge og klare for å sette bo. Huset ble bygget på en tomt som var skilt ut i lag med flere fra en gammel gård.

Jeg trivdes godt i huset, både før vi fikk barn, og etterpå. Vi hadde hatt noen episoder av det uforklarlige slaget, som jeg har skrevet om HER. Men utover det, var det bare fryd og gammen å bo der.

Kjellerleiligheten som var en sokkelleilighet leide vi ut i mange år, og det var en kjærkommen ekstrainntekt. Men etterhvert som tiden gikk, og vi fikk barn og følte behov for mer plass, sluttet vi å leie ut, og valgte å lage inngang innenfra til leiligheten, som vi da tok i bruk som en del av huset. Der hadde jeg blant annet hobbyrom, og vi hadde kjellerstue og et ekstra gjesterom. Det var kjøkkenet i leiligheten som ble mitt hobbyrom, for der hadde jeg jo tilgang til god skapplass, vask og rennende vann, og god belysning. Jeg hadde et stort og godt kjøkkenbord der, som ga rom for kjekke hobbystunder både for meg og venner, og for ungene.

Jeg tilbragte mye tid i kjelleren. Jeg hadde mange kjekke prosjekter, og kunne sitte der i timesvis. Jeg hadde mange hobbyer. Det var på en tid hvor jeg fortsatt var frisk og hadde mer enn nok energi til alt jeg hadde lyst å gjøre.

Etter de periodene hvor jeg hadde tatt inn energier og åpnet opp for det, var jeg fortsatt ikke bevisst på dette. Det siste jeg opplevde var den omsorgsfulle, som strøk meg på kinnet. Skremmende nok når det er noe man rett og slett ikke kan forklare. Men det ga meg jo et bilde av at det er mer mellom 4 vegger enn det man kan se.

Å være i krise kan kanskje fremkalle litt av hvert, men stort sett var livet stabilt. Helsen begynte å skrante etterhvert, men jeg hadde ikke forstått det. Og en tid etter min omsorgsfulle ukjente fra den andre siden hadde strøket meg på kinnet noen ganger og jeg hadde begynt å slå meg til ro, var det en dag jeg gikk ned i kjelleren for å sitte på hobbyrommet mitt og kose meg. Da hadde det vært en stund siden sist, siden jeg hadde vært mye dårlig.

Jeg kom ned på kjøkkenet, og skulle inn i boden en liten tur, for å hente noe. Da jeg kom ut igjen var det plutselig iskaldt på kjøkkenet. Det var ikke det like før da jeg gikk inn i boden. Første tanken var at dette var jo kjelleren, og den hadde stått ubrukt en periode.

Men det var likevel rart at jeg ikke kjente kulden da jeg første gang kom inn på kjøkkenet på vei til boden.

Så plutselig følte jeg en maskulin energi. Den føltes irritabel, og jeg kjente ubehag. Jeg var ikke alene der, såpass forsto jeg.

Hjertet mitt begynte å banke hardt og vilt, og jeg fikk lyst til å skyndte meg ut av leiligheten og opp i den trygge hovedetasjen. Men jeg var lammet, bena ville ikke bevege seg. Hjertet slo febrilsk, og jeg var i ferd med å kaldsvette. Inderst inne håpet jeg at jeg snart skulle våkne, for å oppdage at dette kun var et mareritt, men jeg visste jo at jeg ikke sov.

Etter å ha stått lamslått i noe som føltes som timer, sanset jeg etterhvert 3 menn, 3 irriterte menn, som satt rundt kjøkkenbordet. Akkurat der hvor jeg hadde tenkt å sette meg. Akkurat der hvor jeg hadde tenkt å sette fra meg esken jeg hadde hentet i boden. De likte ikke å bli forstyrret. Stemningen var urolig. Jeg så dem ikke tydelig. Jeg bare så at de satt der, akkurat som at det var den syvende sansen min som ga meg bildet av de 3 rundt bordet.

Da jeg endelig så disse mennene, klarte jeg å løsrive meg. Jeg nistirret mot kjøkkenbordet, og sa nærmest “unnskyld for at jeg forstyrrer”, før jeg begynte å smyge meg ut av leiligheten, ganske skjelvende, og med esken i favnen.

Da jeg kom ut føltes det som at jeg hadde holdt pusten lenge. Jeg var helt anpusten og enda mer sliten enn jeg hadde følt meg tidligere.
Jeg gikk opp, og forsøkte å finne en forklaring på det jeg hadde opplevd. Men igjen fikk jeg ingen forklaring, annet enn at disse mennene jeg hadde sett, var fra den andre siden, fra det uforklarlige.

Dette her var en enormt skremmende opplevelse. Vel oppe, var det ingen sånne energier. Den iskalde følelsen ble igjen i kjelleren, og hjertet roet seg. Men tankene kvernet. På toppen av det hele var jeg alene, og ungene lå og sov.

Hver gang jeg skulle i kjelleren etter dette, var det kun for å hente noe, eller sette noe ned. Og hver gang var det iskaldt der i kjøkkenområdet. Hver gang følte jeg ubehag og hjertebank, og etter hvert ble jeg redd for å gå inn i kjellerleiligheten. Jeg følte meg ytterst uvelkommen. Mitt fristed var overtatt av 3 mer eller mindre gretne menn som ingen kunne se. Jeg så dem aldri igjen etter denne første gangen, men jeg følte deres nærvær. Og det var ikke av det behagelige slaget.

Det hører med til historien at jeg etterhvert flyttet ned i leiligheten noen år senere. Men da var uroen borte og temperaturen var blitt normal på kjøkkenet. Så hva som hadde skjedd der i mellomtiden aner jeg ikke.

Jeg har i ettertid fått vite at det tidligere i gamle dager  har stått en stall der hvor huset står nå. Så kanskje det var stallkarene som holdt til der da jeg kom inn og forstyrret? Det er i alle fall den forklaringen jeg støtter meg til nå i ettertid. Dette er mange år siden, og jeg har ikke møtt disse mennene igjen etterpå, ikke som jeg har gjenkjent ihvertfall.

Opplevelser som denne har jeg ikke lyst å ha. Det gir en sånn vanvittig uro i kroppen, og den hjertebanken, den overdøver alle andre lyder. Kanskje var disse mennene vennlige nok, men jeg hørte ikke til der i deres verden, i deres samtale, og det ga de tydelig uttrykk for.
Jeg må innrømme at tanken om å kontakte Åndenes Makt på TV Norge var veldig fristende, men jeg gjorde ikke noe med det. Det ble med tanken. Jeg hadde ikke særs lyst å komme på TV, jeg ville bare ha hjelp.
Flere energier surret rundt i huset etterhvert, men ingen var som den i kjelleren. Jeg ble rett og slett kjellerredd.

Nå er jeg ikke redd for kjellere lenger. Jeg har fått en forklaring, som jeg har slått meg til ro med. Og kjelleren jeg har her hvor jeg bor nå, er eldre enn den jeg dro fra. Og sånn sett kjenner vi ikke historien til hverken huset eller dem som har bodd her i tidligere tider. Men de var naboer med eiendommen med stallen. Så kanskje var en av stallkarene fra eiendommen jeg nå bor på? Det er jammen ikke godt å vite. Men jeg har spennende ting å berette fra her jeg bor nå også, så følg med videre her i min Åndenes makt 🙂

 

#energier #ånder #spøkelser #denandresiden #gjengangere

TETT INNPÅ – HVA ER DETTE? (Weekend quiz)

Hva med en liten weekend quiz? Kanskje blir det en liten premie til vinneren også 😉

 

Reglene er som følger:

  • Motivet er tett innpå, hva har jeg tatt bilde av?
  • Skriv svaret ditt i kommentarfeltet her i blogginnlegget. (Svar andre steder godtas ikke!)
  • Svaret må være avgitt innen søndag 13. okt., kl. 18.00.
  • Den første som avgir riktig svar er vinneren.
  • Løsningen og vinneren kommer i påfølgende innlegg etter at fristen har gått ut.

 

Kanskje synes du det er innlysende hva dette er, eller kanskje synes du det er vanskelig. Kanskje tipper du bare, eller kanskje er du skråsikker. Svaret kommer en eller annen gang i løpet av kvelden på søndag. Men ta sjansen da vel, og foreslå hva dette kan være?

 

Og når vi først snakker om konkurranser, så har Utifriluft også en konkurranse hvor fristen er på søndag. Den må du også få med deg hvis du ikke allerede er med 🙂 Man vinner ikke hvis man ikke deltar, og så er det jo kjekt å være med enten man vinner eller ei ♥ 

Masse lykke til i konkurransene ♥

 

#konkurranse #quiz #helg #weekend

MIN VARME FAVORITTDRIKK

Da jeg våknet i dag kjente jeg at kroppen ikke ville lystre helt. Den fortalte meg at været nok ikke var helt på sitt beste. Jeg har blendingsgardiner, så jeg ante ikke hvilket vær vi hadde. 
Jeg forsøkte å sove litt til, men det var ikke så lett. Ble liggende i litt over en time før jeg ga opp.

Da jeg sto opp så jeg jo at været var som ventet….regn. Men det er likevel ikke den mørkeste regndagen. For innimellom regnbygene truer solen med å bryte gjennom skylaget. Den har så langt ikke klart det. Men det gjør jo at det er litt lysere i alle fall, noe jeg finner veldig positivt.

Jeg tok en dusj og litt egen-spa, og så brygget jeg meg en kopp med min varme favorittdrikk ♥ Jeg tok koppen med meg og satte meg ut på terrassen.

Faktisk var temperaturen ganske bra, så jeg følte ikke behov for å ta på meg masse varme klær. Men jeg la skinnfellen på sofaen, og satte meg godt til rette for å nyte min kaffe mocca ♥

Og da vet du det, hva som er min varme favorittdrikk? Jo, det er kaffe mocca. Jeg bare elsker denne drikken. Jeg drikker den flere ganger i uka, men ikke hver dag. Det får være måte på luksus liksom.

I dag følte jeg behovet for litt trøst. Når kroppen verker og er i ulage, så hjelper det med litt ekstra god oppmerksomhet til meg selv. Det blir en rolig dag. Ingen planer. Kanskje en tur litt senere om jeg får motivasjon til det.

I går gikk jeg en liten tur over haugen på besøk til en venninne. Det gjorde veldig godt.

Nå skal jeg bare kose meg en god stund, finne frem strikketøy, og en god bok. Så veksler jeg litt på å strikke og lese. Og kanskje unner jeg meg en kaffe mocca til ♥

Hvilken varmdrikk er din favoritt?

 

Så med dette bildet ønsker jeg dere alle en fin dag, nå er helgen snart i gang ♥ Klem ♥

NB: Litt senere i dag tenker jeg å komme med en aldri så liten konkurranse med kun et par dagers frist. Følg med, følg med 🙂

 

#morgenstund #kaffemocca #favorittdrikk #kosestund

HVA SKAL JEG FINNE PÅ I DAG?

Så er vi godt i gang med en ny dag. Ganske sliten i dag, men det gjør ikke noe, for jeg har ingen faste planer.

Jeg startet morgenen med en kopp te på terrassen. Lyngen jeg har begynner visst å bli litt bustete, men den er jo sjarmerende også 🙂 Bordet trenger en oppussing. Jeg vurderer i ett sett om jeg bare skal kjøpe et ordentlig bord, eller om jeg skal pusse opp dette pallebordet. Vi får se 🙂
Jeg tente lys. Det var så koselig da det fortsatt var tidlig.

 

I går kveld var vi en tur hos min bror og familien hvor vi hadde spillekveld. Vi voksne spilte Sequence, som er et spill jeg liker godt, og hvor vinnerlykken har stått meg bi tidligere. Men å sitte å spille om kvelden, hvor jeg ofte er alt for trøtt til å tenke klart, det var ikke så enkelt. Men det endte med seier de fleste rundene likevel, og jeg var på lag med min svigerinne. Så jeg er godt fornøyd.

Litt verre var det når vi skulle bytte spill, og spille Amerikaner. Der måtte jeg melde pass. For det er et spill hvor det gjelder å ha litt hukommelse. Og jeg klarer ikke helt å huske hvor min hukommelse har blitt av? Den har forsvunnet med ME-bølgen. Jeg hadde aldri spilt spillet før, men fikk en god innføring av broren min. Jeg fikk tak i det meste, men ble kun sittende og se på hvordan han spilte. Og det var kjekt å se på 🙂
Ungdommene spilte Monopol, og der handlet det om en del millioner 🙂

 

Men i dag er jeg sliten ja, og har vondt i kroppen. Sånn ordentlig sliten-vondt. Så i dag er jeg glad jeg ikke har planer. Har gjort et forsøk på å fylle ut et skjema hos NAV, men måtte kaste inn håndkleet og spørre om litt hjelp. Hodet fungerer ikke helt i dag.

Jeg tror det blir litt strikking i dag. Jeg har fortsatt 1 1/2 genser igjen å strikke som skal være julegaver. Og noen par ullsokker står også på ønskelisten. En lue og et skjerf skal jeg også strikke. Men de tingene haster ikke så enormt. Og så er det en jumper datteren min ønsker seg, og noen jumpere som jeg skal strikke til meg selv har jeg allerede garn til. Så det er nok strikk å henge fingrene i.

Jeg har vært en tur i butikken. Der handlet jeg ingredienser til middag, og til en god frokost. Frokosten er det min datter som skal trylle frem, og hun har fortsatt ikke vist seg denne morgenen. Men da har jeg litt å glede meg til.

 

Liker du å spille spill? Hvilket er din favoritt?

Hva er din hverdagsfrokost?

 

Jeg ønsker alle sammen en strålende torsdag ♥

 

#morgenstund #spilleglede #spill #sequense