PÅ DAGER SOM DENNE…..

Når dagene er vonde og slitne, som dagen i dag er, hva gjør jeg da, for å få dagen til å gå?

Ofte er det mandagen som er den dårligste dagen i uken. Men det avhenger litt om jeg er alene hjemme eller ei. Når jeg er alene hjemme, så har det ofte blitt søndagen som er min (faste) nededag. Da bruker jeg meg opp i uken, og så kommer helgen, hvor lørdagen kan være kjempegod, eller hvor jeg kan kjenne at nå har jeg nådd mitt metningspunkt. Og så slår det til med en smell på søndagen.
Når jeg ikke er alene hjemme, så holder jeg ut, som regel,, fordi jeg da vil være der for mine barn som har fri, og tar smellen på mandagen.

Det er jo gjerne sånn at mange kan ha en aldri så liten smell på søndagen. Sånn type dagen derpå, etter en fest eller heftig utelivskveld. Så de gangene jeg har min smell om søndagen, så føler jeg på en måte at jeg er i godt selskap, selv om jeg kanskje ikke engang har rørt alkohol 😉

Alt avhengig av hva som skjer av ting i løpet av en uke, så kan smellen vare alt fra en til 3 dager. Jeg kan også få en smell midt i uka, hvis jeg har brukt meg opp f.eks. på tirsdagen, eller hvis det skjer noe uventet som stresser eller stjeler energien fra meg.

Jeg forsøker å ikke være sengeliggende, selv om det også kan skje. Men så er jeg der at jeg er så livredd for å gå glipp av noe av dagen, at jeg forsøker å hvile mest mulig med å gjøre ting som jeg liker, og som ikke kjennes krevende. Men jeg må også hvile innimellom de tingene, da uten å gjøre noen ting. Rett og slett ha noen time outs.

På dager som denne, som er sliten og vond, hvor mye kjekt har skjedd i uken, så kan en eller flere av disse tingene være aktuelle å gjøre, for å få dagen til å gå, uten å føle at jeg går glipp av dagen, og uten å føle at jeg er totalt nytteløs.

 

Jeg fryser ofte på sånne dager. Og hvis jeg fryser veldig, og er skikkelig dårlig, så er det best å krype under dynen. Men det fungerer også godt å fyre i ovnen, i alle fall i den kalde årstiden. I dag har jeg fyrt i ovnen. Det passet bra da det øseregner ute, og jeg hadde ikke så lyst å tilbringe dagen i senga. Og jeg er ikke såååå dårlig at jeg må holde senga. Uken har vært fylt med mange kjekke ting 🙂 Det er når det skjer mye som ikke er så kjekt, at det sliter ekstra på.

 

En av tingene jeg liker å gjøre er å spille Wordfeud. EvaG68 er mitt spillernavn, hvis du har lyst å spille med meg. På dager som denne, går spillet dårlig for meg. Da klarer jeg ikke å se gode ord, og jeg har ikke energi til å gruble så veldig. Men det kan også gå dårlig på gode dager, så jeg skal ikke kun skylde på helsa 😉 Men jeg liker dette spillet, for det er hjernetrim. Og jeg ønsker å holde sinn og hjerne i form så lenge det lar seg gjøre. Og det ble enda viktigere etter jeg fikk diagnosen MS for et par måneder siden. Det er ikke bare fysisk aktivitet som er viktig da, men også den mentale aktiviteten bør holdes på et visst nivå.

 

Jeg elsker å lese også. Det er litt periodisk hvor mye jeg leser, rett og slett for jeg har perioder som er dårligere, og perioder som er bedre. Jeg har jo vært syk i en del år, så jeg har sett en rød tråd i dette. På veldig dårlige dager er det ikke vits i å lese, for jeg klarer ikke å huske det jeg leser. Men sånn ellers, så er det jo veldig sunt å lese, og det er også en form for hjernetrim 🙂 Jeg leser en del forskjellig. Men er kanskje aller mest glad i krim. Akkurat i dag går det bra å lese.

 

Hvis jeg er i form til det, så er det kjekt å se film eller serie, eller noe annet på TV. Det er ikke alltid formen er der, fordi jeg er både lysfølsom og lydfølsom. Men oftest går det bra, og så er det kjekt å engasjere seg i noe, uten å bruke så mye energi selv. Nå er det påskekrim det går i. Jeg begynte å se serien “Hvem drepte Sara?” på Netflix. Den er mexicansk, og talen er spansk. Så da er jeg glad jeg orker å lese, for jeg kan ikke spansk, og er avhengig av undertekstene. God serie, så langt 🙂

 

Om jeg orker det, så strikker jeg mens jeg ser film eller serie. Men det er ikke alltid at det går. Akkurat i dag er det best å gjøre kun en ting om gangen. Akkurat nå er strikketøyet så stort at jeg ikke trenger å ha teppe på meg hvis jeg fryser litt 😉 Det er en herregenser på pinnene 🙂

 

Måltidene er veldig enkle på dager som i dag. Og også få. Jeg orker ikke å bruke energi på å lage mat. Og da blir det gjerne bare ett, eller kanskje to brødmåltider, og ellers frukt eller annet smått som er lett å finne frem.
Når ungene er hos meg, så lager jeg middag også. Men umulig å lage en ukeplan på middag, for når jeg da får en dag som i dag, så er det ikke noe avansert mat som kan stå på menyen.
I dag får jeg besøk av ungene mine, og jeg lager middag. Men det blir noe enkelt, som jeg omtrent klarer i blinde. Pannekaker og betasuppe (posesuppe). Jeg skal også ha noen pølser i suppa, for å gjøre den mer kjøttrik 🙂
Og så har jeg til og med laget dessert ♥ Men den begynte jeg på i går da. Og i går hadde jeg en bedre dag. Til dessert har jeg laget Basilikumjordbær. Siden vi skal ha pannekaker, skal jeg også lage noen små pannekaker som jeg skal servere med is eller krem, og basilikumjordbær 🙂 Du finner oppskriften på jordbærene HER!

I dag er hukommelsen dårlig, så jeg måtte rett og slett google hva det var som skulle i pannekakene. Jeg visste jo det meste, og kan egentlig oppskriften utenat, da jeg tar det på slump. Men i dag var det tryggest å ikke slumpe for mye 🙂

Det er sjelden jeg skriver blogg på sånne dårlige dager. For det er faktisk litt arbeid. Men i dag hadde jeg inspirasjon, ro og lyst. Og så ønsket jeg å fortelle hvordan jeg får dagene til å gå når jeg er dårlig. Jeg gjør ikke alt dette på en dårlig dag. Det blir kanskje en av tingene, eller at jeg varierer dagen med to av tingene. Så er det formen som bestemmer hvilke av tingene jeg orker å sysle med. Annet blir ikke gjort på sånne dager. Sosiale aktiviteter kan gå greit, hvis jeg f.eks. får besøk. Men da er ikke serveringen mer enn en kopp te eller kaffe, eller lignende 🙂

Men det er utrolig viktig at dagene er lystbetonte, også de dagene som ikke er gode. På den måten føles livet godt, uavhengig av smerter og utmattelse. Jeg nyter livet jeg, uansett dagsform 🙂 Det er viktig å finne de små gleder i det man faktisk har. For de er der, de små gledene, selv om det ikke kan se sånn ut ved første øyekast.

Ta godt vare på deg selv, og nyt hva du faktisk har, her og nå ♥

TERRASSEN ER KLAR FOR ALENEPÅSKE

Jeg satser på strålende fint vær, i alle fall de fleste av dagene denne påsken. For da skal jeg være litt på terrassen min. Nå har jeg nemlig fått oppgradert den bitte litt 🙂

Det har seg nemlig sånn at jeg for mange år siden, da jeg fikk bygget tak over terrassen, samlet noen paller, og bygget pallesofa. Og bord. Jeg malte alt sammen hvitt, og så kjøpte jeg noen billige skum madrasser, og en haug med puter. Alt dette fikk fint trekk, og ga en lun og koselig atmosfære.

Men så gikk årene, og jeg har i flere år nå hatt lyst på ny salong i utestuen min. En salong hvor sittekomforten var mer bekvem. Det har blitt et behov ettersom at kroppen min ikke fungerer optimalt lenger.
Men sånne utesalonger, eller lounge som det heter, er fryktelig dyrt.

 

Her er min palle-lounge, vinterkledd. Med puter i forskjellige fasonger. Jeg begynte å mistrives med dette, og begynte å søke på om jeg kunne finne noen fine sittegrupper litt rimelig. Men det er dyrt ja.

Så kom jeg plutselig til å kikke innom hageputer. I håp om at det skulle være noe der jeg i alle fall kunne bruke som støtte i ryggen. Og da fant jeg jammen meg noe helt nytt. I alle fall var det nytt for meg. Palleputer!
Ja tenk, puter som er laget for å passe til sofaer bygget av paller. For en genistrek. Jeg brukte en natt på å tenke meg om. Tenke på om jeg skulle bruke 3000 kroner på disse putene, istedet for en salong til 12 000?
Valget var ikke så veldig vanskelig.

 

Palleputene var kjempefine. Ryggputene ga god støtte, og det ser veldig ryddig og fint ut ♥ Jeg fikk dem i går, og brukte reserve energien min på å få dem på plass i går. Det var ikke noe alternativ å vente på hjelp.

Jeg fikk besøk av en venninne i ettermiddag, og vi satt der komfortabelt og pratet og koste oss. Solen skinte og det var varmt i utestuen.

 

Etterpå satt jeg der sammen med Nala (nede til venstre i bildet). Jeg strikket og nøt vårværet, spiste jordbær og drømte om sommeren som kommer om noen måneder 🙂

Jeg ser virkelig frem til flere soldager denne påsken, men det skal visst regne litt også. Uansett sitter jeg tørt i utestuen.
Forhåpentlig får jeg litt besøk også. Jeg får jo lov til det, tross alt, siden jeg er enslig og alene hjemme 🙂 Det var ikke det som var den opprinnelige planen nemlig. Men nå er jo tidene sånn, at alle planer man legger, må man ha forbehold om. Det er jeg jo forsåvidt vant til. Sånn har jeg hatt det i mange år.
Men pandemien har jo gjort det enda mer utrygt å legge planer. Det er uansett rart hva man blir vant til.

Så vil jeg nå ønske alle en riktig God Påske. Hold deg trygg, og bruk munnbind og håndsprit når du er i butikken eller andre steder med mange fremmede. Ta vare på hverandre ♥

Gode pandemifrie påskeklemmer sendes til alle som vil ha ♥

KLAR FOR KAMP

Livet har vært en kamp det siste året, på mange måter. Og nå har jeg startet kampen med å gå meg opp igjen. Altså å komme i turform igjen. Sånn at det ikke bare blir en tur hver 14. dag, men helst flere dager i uken.

Jeg fikk jo en ordentlig knekk i julen. Den hadde jo begynt mye tidligere den knekken, flere måneder tidligere. Men spesielt november og desember var kjempetunge å komme seg gjennom.
Og så endte det med sykehusinnleggelse midt i jula.

Jeg har jo skrevet om dette, så ikke så veldig nødvendig å gnage så mye på det. Men etter ny diagnose var i havn, og bremsemedisinen var satt i gang, så fikk jeg enda en knekk. For det tok på kroppen å bryte ned immunforsvaret. Det ble ikke særlig tur da. Da var en liten tur ut i postkassen en giga kamp. Da var jeg skjelven og svett når jeg kom inn i huset igjen.

Nå er det en måned siden jeg startet på bremsemedisiner, og jeg kan kjenne at formen er i ferd med å ta seg opp. Det er en helt utrolig herlig følelse å kjenne at jeg nå faktisk klarer å gå korte turer alene 2-3 ganger i uken ♥ Det har jeg klart denne uken 🙂 Jeg er veldig stolt over det. Det er mestring, rett og slett.
For det har jo vært sånn at jeg helst ikke har orket å gå alene, i frykt for at jeg kanskje trenger hjelp underveis. Og så er det jo noe med motivasjonen og drivet som en turvenn kan bidra med.

Men denne uken har jeg klart å gå flere turer alene. Og det er helt fantastisk. Den ene turen var på nesten 5 km. Og da jeg nærmet meg der hvor bilen var parkert, sånn cirka halvannen kilometer igjen, da begynte jeg å bli litt nervøs. For da var jeg sliten. Veldig sliten. Og det var ingen der. Og jeg kunne ikke ringe etter å få noen til å hente meg. For jeg var jo en plass hvor det ikke var ment for biler.

Men jeg tok meg en god pause, og så klarte jeg den siste halvannen kilometeren ved å stålsette meg kraftig.

 

Turen gikk i Hafrsfjord/Madla området. Og utgangspunktet var ved Sverd i fjell.

 

Jeg ankom sverdene om morgenen, hvor solen såvidt hadde tittet opp etter natten, så dette bildet er en form for avansert selfie, hvor skyggen min vises ned til høyre i bildet 😉
Vannet var stille, det var knapt et vindpust i luften. Utgangspunktet for en flott tur ♥

 

Er det ikke vakkert? ♥

 

Det er et fint område dette her, Møllebukta heter det. Med strand, gressplen, bord og benker, og det er også en kiosk her, som ikke vises på bildet. Fint for familier å være på fine sommerdager.

 

 

Jeg begynte å gå videre i retning Madla. Og det er mye flott å se langs sjøen.

 

Det er laget til fin vei å gå på langs sjøen. Sjø på ene siden av veien, og hus og eiendommer på andre siden.

 

Idyllisk i morgensola 🙂

 

 

Jeg hadde bestemt meg for å gå til endes av denne “brua” her, som er bygget på utsiden av bergveggen.

 

 

Det ser nesten ut som at jeg er ombord på et skip 🙂

 

 

Så var det å vende nesen tilbake igjen. Heldigvis hadde jeg det nydelige været å lene meg på når det begynte å butte imot. Så da gikk det jammen bra. Og jeg tar gjerne den turen flere ganger 🙂

 

Glad og fornøyd over å ha klart dette her altså. Skikkelig stolt ♥

Så nå kan det bare gå fremover. Og jeg satser på at jeg snart er tilbake i den normale ME formen jeg har hatt i flere år. Nå må jeg jo kalle det ME/MS formen, faktisk. Men uansett, går jeg tur, så er det ikke så mye annet jeg får gjort den dagen, på en sånn normaldag. Så her gjelder det å balansere aktivitetene riktig, for å slippe å havne til sengs for ofte.
Og det skal jeg klare ♥

ALLE FUGLENE VÅKNER TIL LIV

Jeg har fått gått litt tur nå denne uken, endelig begynner jeg å virke igjen etter knekken jeg har vært gjennom.
Det har jammen tatt tid, men nå kan både jeg selv og dem rundt meg se at det begynner å gå bedre. Snart er jeg kanskje tilbake til det som har vært min normal de siste årene. Det håper jeg i alle fall 🙂

Så denne uken har jeg gått noen turer. Og når jeg går der hvor det er vann, så er det ofte også et yrende fugleliv nå om dagen. Fuglene er ivrig opptatt med sine forberedelser både til familieforøkelse og til å få i seg livnærende føde.

På mandag var jeg på tur i Hafrsfjord området. Stranda her heter Møllebukta. Og der møtte jeg på denne gjengen som var travelt opptatt med å pusse fjær og lete etter godsaker i sand og vann 🙂

 

I Møllebukta traff jeg på disse finingene også ♥ Dette var en fin morgen, og ingen andre mennesker var å se. Så da var det fredelig og fint for fuglene.

 

I dag gikk jeg tur rundt Mosvannet i Stavanger. Jeg angret litt, fordi det var tjukt med folk som gjorde det samme. Men fant etterhvert frem et munnbind og tok på meg, for å være på den sikreste siden.
Mange fugler var det også. Ender for det meste. De har ikke sånne bekymringer som vi har, med covid og smitte. De lever sitt vante liv med helt andre bekymringer antakelig 🙂

 

Måker var det også. Denne har seg en liten hvil 🙂

 

Over alt var det ender. Fine farger og travle 🙂

 

Svaner var det jo her også. De fotfulgte meg litt en periode. Og hveste også. Sikkert fordi jeg ble litt nærgående. Og samtidig håpet de sikkert at jeg hadde noe godt til dem. Det hadde jeg dessverre ikke 🙁

 

Aldri et ensomt øyeblikk på denne turen 🙂

 

Svanene er jo fine da ♥ Elegante skapninger ♥

Mye flott å se på, og så er det jo sånn at jeg får ordentlige vårvibber når jeg ser på den hektiske aktiviteten fuglene legger for dagen nå. Det er helt tydelig noe på gang 😉

Så dette er lykke. Lykke for alt liv, og for at våren er på vei ♥

 

KJOLEFREDAG OG FREDAGSLUNSJ

Jeg har bitt meg merke i at det er noen som har innført begrepet kjolefredag. At den dagen skal de bruke kjole.
Selv bruker jeg kjole eller skjørt ofte et par dager i uken. Men dagen trenger ikke å hete fredag for at jeg skal bruke kjole 🙂
I dag har jeg kjole på, og tilfeldigvis er det fredag, så da kan jo jeg også skryte av kjolefredag 😀

 

Kjolevalget ble en blå litt grovt ullete kjole med v-hals og lommer med glidelås. Stilig og enkel kjole som jeg falt pladask for den gangen jeg kjøpte den, for flere år siden. Jeg synes den passer fint på denne årstiden, hvor solen har begynt å varme, men det fortsatt er et kaldt drag i luften. Så har jeg stylet den med mørkeblå strømpebukse. Jeg har også øredobber med blå sten i. Den blå dame 😉

Da jeg skulle ut til lunsj med en venninne i dag, valgte jeg å ta på støvletter og en gammelrosa dunjakke.

 

Lunsjen valgte vi å ta på Gamlaværket. Der er det stort og luftig, koselig, og god plass med god avstand mellom de fleste bordene.
Og i dag ble det baguett med reker og egg, og en kaffe mocca 🙂 Passelig lett lunsj på en dag som i dag.

Humøret er på topp, helgen står for tur, og den blir helt sikkert av det rolige slaget 🙂 Det passer meg godt denne helgen ♥

Jeg ønsker alle jeg kjenner og ikke kjenner, en riktig god helg. Håper du koser deg max ♥

FORGIFTET

Ja, det høres dramatisk ut, men er likevel sant.

Men det er ikke så dramatisk egentlig. Det er noe mange må gjennom, ved sykdom.

Men jeg skal likevel innrømme at det er en tanke jeg må legge bort. Tanken på at kroppen min er pumpet full av gift.

Giften skal drepe celler i kroppen min. Celler som angriper meg og gjør meg skadet. Permanent skadet.

Det er i dag 2 uker siden jeg fikk denne medisinen, som altså er en form for cellegift. Jeg var på sykehuset i nesten 6 timer i prosessen. Heldigvis ringte de fra sykehuset i forkant, og sa at jeg burde ha med noe som kunne hjelpe å få timene til å gå, strikketøy, bok, pc. Ja, dette var tipsene 🙂 Og det passer bra for denne strikkeglade dama her. Det ble strikket nesten et helt par Bernie-votter, pluss at jeg leste et ukeblad. Siden jeg likevel satt der 🙂
Og da timene var gått, og jeg skulle hjem, fikk jeg vite at om 2 uker er immunforsvaret mitt på bunn. Og etterpå vil det sakte bygge seg opp igjen.

Og det er nå. Nå er det 2 uker siden.

Jeg fikk også vite at jeg kunne få influensasymptomer de påfølgende dagene etter injeksjonen. Jeg hadde en halv dag med influensasymptomer, og over en og en halv uke med kvalme. De siste to dagene har vært helt kvalmefrie, takk og lov.

Jeg fikk beskjed om at jeg skulle leve normalt, altså min normal. Men selvsagt være ekstra påpasselig, da jeg fra nå av vil være lett mottakelig for mye rart av smitte og infeksjoner. Og enda mer påpasselig når det gjelder covid.
Så jeg følte jo jeg gikk fra en vanskelig situasjon, til en enda vanskeligere. Men utfordringer er til for å løses.

 

Selv om jeg er livredd for covid, så har jeg besluttet at det ikke er noe poeng i å slutte å leve. Så jeg har våget meg både ut på shopping, på cafe og jeg har tatt imot besøk av venner og familie. Men jeg er nøye med munnbindet og håndspriten. Og jeg passer godt på å unngå store folkemengder.
Dette munnbindet med hjertene på fikk jeg skryt for i en butikk her om dagen. Betjeningen i butikken hadde aldri sett så fint munnbind før, og lurte på om jeg hadde laget det selv, eller hvor jeg hadde kjøpt det? Og ja, det er kjøpt, i en nisjebutikk i sentrum i Sandnes.

Jeg har merket at jeg har ME også nå i disse ukene. For kroppen er helt satt ut. Jeg er så utmattet, og det skal så lite til for å sette meg ut av spill. Jeg er mye mer sensitiv enn ellers. Og spesielt nå de siste dagene. Da har både lyd og berøringer vært utrolig ubheagelig.
Og likevel fant jeg ut at jeg skulle lytte til musikk i går. Jeg hadde behov for en aldri så liten tankeflukt, en distraksjon. For jeg hadde ubehagelige smerter i kroppen og var rett og slett skikkelig uvel i kroppen i går. Det hjalp med musikk, selv om det i seg selv også kan være slitsomt. Men denne gangen ble musikken et behagelig slit 😉

 

Det har blitt noen få turer også. Viktigst for meg er den faste turen i uken jeg går sammen med disse to damene, Monica og Kristine. Da pleier vi ha med oss mat, og så går vi litt, og spiser litt, skravler mye, og av og til har vi med oss strikketøy også. Det kommer jo litt an på temperaturen.
Men vi har ikke gått langt i det siste. Jeg har rett og slett ikke vært i form til å gå så langt. Jeg blir anpusten bare av å gå på flat mark i sakte tempo nå siste ukene. Så det å komme seg ut har blitt litt mer for å få ørlite bevegelse, frisk luft og sosial omgang.

 

Frisk luft har jeg også fått utenom turene. De siste dagene har det vært så fin sol, og den har varmet godt i solkroken min. Så da har jeg satt meg ut med en kopp te og strikketøy et par ganger. Nydelig, og med løfter om en fin vår, selv om temperaturen fortsatt er nokså kjølig.

Livet må nytes, selv om kroppen er full av gift. Det finnes mange former for gift, men den giften jeg har fått, den skal forsinke utviklingen av MS som jeg har fått. Og siden det var kommet så langt allerede, måtte jeg rett på sterkeste medisinene. Så kanskje ikke så rart at jeg har vært så kvalm?

Men nå er det helg. Og den skal bli rolig. Håper jeg 🙂 For det trenger jeg. Og jeg skal kose meg og nyte.

Og det håper jeg at du også gjør i helgen.
God helg til alle ♥

INNVIELSE AV NYTT SITTEUNDERLAG

Jeg er her fortsatt altså. Men det er sånn at jeg tenker hver dag at i dag skal jeg skrive et blogginnlegg, og så orker jeg det ikke når det kommer til stykket. Det er mye sånn for tiden.

Turer forsøker jeg også å få gått, i alle fall et par ganger i uken. Men det er svintungt. Jeg føler jeg sliter meg halvt ihjel når jeg går tur. Men når jeg først har klart å komme meg ut, og fått gått en liten runde, så er jeg ganske stolt og fornøyd.

På lørdag valgte jeg å gå en frokost tur. Da pakket jeg med meg en matpakke, og gikk opp til Ulvanuten.

Jeg innviet mitt nye sitteunderlag denne dagen. Det fikk jeg fra Margrethe fra Utifriluft. Hun hadde en liten utfordring, og valgte å sende deltakerene en liten overraskelse. Det satte jeg stor pris på, tusen hjertelig takk for dette helt perfekte sitteunderlaget ♥ Du er så snill og god du Margrethe ♥
Dette skal jeg også bruke på tur i morgen 🙂

 

Maten smakte fortreffelig ute i det fri. Jeg var sliten etter å ha gått opp bakkene, og det gjorde så uendelig godt å sette seg ned og spise litt. Brødblings med leverpostei, majones og agurk er fin turmat ♥

Utsikten mens måltidet nytes er heller ikke å forakte ♥ Å skue utover Gandsfjorden en stille morgen gir ro i sjelen.

 

Hadde med kamearet mitt for en gangs skyld. Ikke det største, men det nyeste. Så prøvde jeg meg på litt zoom. Men jeg glemte å skjekke innstillingene for farger, så bildene ble litt matte. Men det får gå for denne gang 🙂 Det var i tillegg litt disig i horisonten.

 

Og langt ute i fjorden kommer en båt innover.

 

På veien tilbake forsøker jeg å zoome i motsatt retning. Er enda i en læreprosess med det kameraet. Og så er hukommelsen min ikke i form for tiden heller, så da blir jo det også en jobb. Men jeg syntes dette bildet ble ganske kult egentlig.

 

Vindmøllene er det også kjekt å ta bilde av, selv om de er meget upopulære. De har stått stille veldig lenge, grunnet litt problemer for beboerne rundt der. Men jeg ser at de har begynt å bevege seg nå de siste dagene. Jeg ser dem også fra kjøkkenvinduet mitt.

 

Og så er det jo godvennen min da, Storeulf. Han står alltid trofast og venter på meg 🙂

 

På hjemveien kikket jeg også innom denne lille ulvungen som har mistet både ører og armer. Den står med så fin utsikt over byen min. Og dette utsiktspunktet er bare et par minutters gange fra min egen ytterdør.

 

Jeg zoomer litt her også. Ser du den hvite ringen til venstre i bildet? Den ringen er Sandnes’ nye stolthet. Den er plassert over et nytt parkområde i sentrum. Området har i alle år gått under navnet Ruten, og har i grunnen vært en aldri så liten skamplett. Ruten er knutepunktet med tog og buss. Men har også tiltrukket seg ymse ting som narkotika og alkohol, og dem som formidler dette. Så ikke akkurat den tryggest plassen å ferdes på sene kvelder.

 

Men nå er området bygget om, og fremstår i flott prakt, med lekeplass for ungene, plasser å sitte å hvile, skatepark, og kanskje enda flere ting. Alt er ikke helt åpnet enda. Og denne ringen, eller sirkelen, eller hva vi nå skal kalle det for, har da blitt et nytt landemerke. Jeg synes det er stilig, og jeg synes det er bra at sentrum rustes opp.

 

Men også her på Hana, min bydel, rustes det opp. Her, hvor jeg elsker å gå og se utover byen, her bygges nemlig et utsiktspunkt som vil bli en attraksjon. Et platå utenfor bergveggen, med glassgjerde. Det vil bli litt av en plass å nyte utsikten etterhvert ♥ Akkurat nå har de støtt på litt problemer med en stor steinblokk som de er redd skal falle ut. Og nedenfor, bor det mange mennesker. Så nå skal det visst tilkalles eksperter for å måle kvaliteten på berget før de bygger videre. De er nøye på at sikkerheten skal være tipp topp. Dette skulle være ferdig til påske, men det blir nok litt forsinket nå vil jeg tippe. Og jeg er sikkert ikke hjemme i påsken likevel 😉

 

Men uansett blir det helt sikkert flott. Og jeg gleder meg ♥

Turen min var fin den. Jeg tok meg god tid, for ikke å slite så veldig. Tåler litt lite for tiden. Men nå når våren melder sin ankomst, skal nok alt gå så meget bedre ♥

 

Tusen takk for at du tok følge med meg på turen ♥

MITT VINTERBILDE – MY WINTER IMAGE

Utifriluft har en liten utfordring akkurat nå, som jeg fant meg kvalifisert til å være med på 🙂 Den handler om å legge ut et vinterbilde man synes er spesielt stilig.

Utifriluft has a challenge right now, that I found myself qualified to join. It is about adding a winter image I like especially good.

 

Jeg har så mange bilder, så det var litt vanskelig å velge kun ett. Men til slutt falt valget på dette som jeg tok i går da jeg gikk tur på isen sammen med to venninner.
Det er jo sånn nå, at her på Vestlandet har vi noe så sjeldent som vinter denne vinteren. Vinter med kulde, snø og is. Og det har vi hatt lenge. Og det er ikke hverdagskost til vanlig.
Dette bildet her valgte jeg ut fordi noen har tatt store isblokker og laget en liten slags varde. Og her vises da både snø, is og en lav sol som kaster lange skygger.

På dette vannet har kommunen brøytet en 3 km lang bane sånn at alle som vil kan gå på skøyter her. I tillegg er det laget flere mindre baner til å spille ishockey og annet. Og siden det ellers ligger snø på isen, egner den seg ypperlig til å gå på ski på også. Dette er rett og slett en drømmevinter.
Da jeg var her og gikk tur på søndag, var det så mye folk på isen, at jeg tror omtrent det må ha vært hele byen. Det var svart av folk. Veldig stemningsfullt og kjekt. Men dette bildet er fra i går, da var det mest skoleelever som var her. Og vannet er stort, så det var god plass 🙂

 

I have so many pictures, so it was a bit difficult to choose just one. But in the end, the choice fell on this that I took yesterday when I went for a walk on the ice with a couple of friends.
It is like that now, that here in Western Norway we have something as rare as winter this winter. Winter with cold, snow and ice. And we’ve had that for a long time now. And it is not like this usually in the winters.
I chose this picture here because someone has taken large blocks of ice and made a small kind of cairn. Since the rest of the ice is covered by snow, it is good to go skiing as well. And here are shown both snow, ice and a low sun that casts long shadows.

On this lake, the municipality has plowed a 3 km long track so that anyone who wants can go ice skating here. In addition, several smaller courts have been created to play ice hockey and more. This is simply a dream winter.
When I was here and went for a walk on Sunday, there were so many people on the ice, that I think it must have been almost the whole city.  Very atmospheric and nice. But this picture is from yesterday, when it was mostly school students who were here. And the lake is big, so there was plenty of space 🙂

 

 

MIN MINSTE SOLSTRÅLE HAR BLITT STOR – MY YOUNGEST HAS GROWN UP

Så har dagen kommet. Den dagen da jeg egentlig kanskje burde begynne å føle meg fryktelig gammel, men så gjør jeg ikke egentlig det. For den yngste av mine solstråler, min datter, Amalie, fyller 20 år i dag. For det å ha barn, det er en så stor glede, at det holder meg ung, i sinnet i alle fall 🙂

Then the day has come. The day when I really should maybe start to feel terribly old, but then I really don’t. Because the youngest of my sunbeams, my daughter, Amalie, turns 20 today. Having children, it is such a great joy, that it keeps me young, in the mind at least 🙂


Dette bildet ble tatt i den fraflyttede gruvebyen Bodie i California i 2018.
This photo was taken in the miner town Bodie in California in 2018.

Jeg er både glad, og litt lei meg på Amalies vegne. Glad for at hun har vokst opp til å bli en vakker ung dame som jeg er veldig stolt over å få være mammaen til. Og lei meg fordi hennes store dager blir hemmet av Covid pandemien. Både russetiden og nå 20 årsfeiringen blir kraftig begrenset fordi vi må være så forsiktige.

I’m both happy and a little sorry for Amalie. Glad she grew up to be a beautiful young lady that I am very proud to be the mother of. And sorry because her big days are hampered by the Covid pandemic. Both the Russe season and now the 20th anniversary are severely limited because we have to be so careful.

 

På disse 20 årene har vi samlet uendelig mange gode minner. Og vi har hatt fine og gode opplevelser sammen. Her på bildet har Amalie vårt nyeste familiemedlem i favnen. Lille Nala, som har Amalie som sin kjæreste bestevenn ♥
Amalie har omsorg for alle, både liten og stor. Og nå når min helse har fått seg et skikkelig skudd for baugen, så har Amalie stilt opp og gjort alt som hennes mamma ikke har maktet. Hun tar ansvar, og viser seg å være en ordentlig god venn og støtte midt oppi alt sammen. Men egentlig burde hun fått være forskånet for det, selv om vi får tenke at alt sammen er erfaringer som ikke er bortkastet.

In these 20 years we have collected an infinite number of good memories. And we have had nice and wonderful experiences together. Here in the picture, Amalie has our newest family member in her arms. Little Nala, who has Amalie as her very best and most loving friend ♥
Amalie cares for everyone. And now that my health has gotten a real shot in the arm, Amalie has lined up and done everything that her mother has not been able to do. She takes responsibility, and turns out to be a really good friend and support in the middle of it all. But really, she should be spared it, even if we think that everything is an experience that is not wasted.

 

Kjære fineste og beste Amalie, veslejenta mi. Du har blitt stor nå. Men for meg vil du likevel alltid være min lille, skjønne, gode datter, med et ♥ av gull. Det vil aldri forandre seg, samme hvor mange bursdager vi kommer til å feire for deg fremover. Vi skal skape mange nye og fine minner. Jeg elsker deg uendelig høyt ♥

Dearest wonderful and best Amalie, my little girl. You’ve grown up now. But for me, you will always be my little, beautiful, good daughter, with a ♥ of gold. It will never change, no matter how many birthdays we will celebrate for you in the future. We will create many new and wonderful memories in the future. I love you infinitely ♥

 

Klemmer deg varmt, godt og lenge ♥♥♥

Warm, good and long hugs for you ♥♥♥

JEG LEGGER KJÆRLIGHETEN PÅ HYLLA / I PUT LOVE ON BREAK

Kjærlighet, hva er det?
Har jeg behov for det?

What is love?
Do I really need it?

 

Mitt forrige kjærlighetsforhold varte i litt over 2 år. Jeg brukte mye energi på det, bare for å bli sviktet når jeg trengte kjærligheten mest.
Jeg er jo glad jeg fikk erfare kjærligheten en periode, selv om jeg brukte mye energi jeg ikke har. Men slutten, de siste månedene, det ødela mye for meg.

My last love lasted a little over 2 years. I spent a lot of energy to it, just to be betrayed when I needed love the most.
I am happy I got to experience love for a period of time, even when I spent a lot of energy I don’t have. But the end, the last couple of months ruined a lot for me.

 

Når jeg da ble enslig igjen i juni, så tenkte jeg at nå fikk det jammen være nok. Nå er det på tide å tenke på meg selv og helsa mi. Men likevel åpnet jeg litt opp, og kikket litt rundt. Jeg tok i bruk appen Dating på Facebook blant annet. Men resultatene er begredelige. For det første er de fleste ikke boende i nærheten av meg. Og for det andre er det nok mye spam også, utenlandske flotte menn, som bor på Geilo, Oslo, Bergen, og rundt omkring, uten å ha et eneste bilde som viser noe norsk overhodet. Jeg har til og med sett i beskrivelsen av noen av dem, som er på engelsk så klart, bl.a. en som går cirka sånn: I live in Portland, Oregon, and have done so in all my life…..bla, bla, bla. Mens det vitterlig står at han bor i Bergen. Og sånt er bare skuffende. Spam, fra ende til annen.
Joda, en og annen norsk kjekkas finnes også. Men jeg har kommet frem til at jeg har ikke engang energi til å gi dem et like. Jeg bare scroller alt bort. Så da er jeg ikke der, rett og slett. Jeg er ikke klar for kjærligheten. Jeg føler akkurat nå at det kommer jeg aldri til å bli heller. For det forrige forholdet jeg hadde, krevde all min energi, og det ønsker jeg ikke å erfare igjen. Det mest krevende er jo “bli kjent” fasen. Og den varer jo gjerne i godt over et år. Der hvor alt er spennende, og man samtidig skal være oppmerksom, huske alt man lærer om den andre, være seg selv og gjøre et godt inntrykk….osv.
Jeg klarer ikke tanken på det engang akkurat nå.
Så jeg legger kjærligheten på hylla. Men jeg lukker ikke døren. Ingen vet hva fremtiden bringer ♥

When I was single again in June, I thought that now it would be enough. Now is the time to think about myself and my health. But still I opened up a little, and looked around a little. I used the Dating app on Facebook, among other things. But the results are disappointing. First, most people do not live near me. And secondly, there is probably a lot of spam as well, foreign handsome men, who live in Geilo, Oslo, Bergen, and around, without having a single picture that shows anything Norwegian at all. I have even seen in the description of some of them, which are in English of course, i.a. one that goes something like this: I live in Portland, Oregon, and have done so all my life ….. blah, blah, blah. While it says that he lives in Bergen. And that’s just disappointing. Spam, from end to end.
Yes, there are also the occasional Norwegian handsome man. But I have come to the conclusion that I do not even have the energy to give them a like. I just scroll further. So then I’m not there, simply. I’m not ready for love. I feel right now that I will never be either. Because the previous relationship I had, required all my energy, and I do not want to experience it again. The most demanding is the “get to know” phase. And it usually lasts for well over a year. Where everything is exciting, and at the same time you have to be focused, remember everything you learn about the other, be yourself and make a good impression …. etc.
I can ‘t even think about it right now.
So I put love on the shelf. But I’m not closing the door. No one knows what the future holds ♥

 

Kanskje du synes jeg høres litt negativ ut når jeg forteller dette. Men det er ikke sånn jeg ser det selv. Nå trenger jeg tiden til å komme til hektene igjen etter et år som virkelig har satt sine dype helsespor. Og så har jeg jo familie og venner, både i inn- og utland som jeg har stor kjærlighet til, og som jeg føler kjærlighet tilbake fra. Og det føles helt perfekt akkurat nå ♥
Det jeg kanskje vil savne etterhvert er kjærtegn, omsorg og hudkontakt, ting som hører kjærligheten til. Både å gi og motta. Nærheten, rett og slett. Men det kan man jo faktisk få uten å få seg kjæreste også. Ingen andre forventninger enn vennskap utenom 😉 Kanskje det er det jeg bør vurdere i en periode? :p

Maybe you think I sound a little negative when I say this. But that’s not how I see it myself. Now I need the time to get healed again after a year that has really left its deep health traces. And then I have family and friends, both at home and abroad who I have great love for, and who I feel love back from. And it feels absolutely perfect right now ♥
What I may miss eventually are caresses, care and skin contact, things that belong to love. Both to give and to receive. But you can actually get that without getting a boyfriend too. No other expectations next to it, than friendship 😉 Maybe that’s what I should consider for a while? :p