F.eks. denne kjempestolen ♥ Den er utstilt i flere farger i byens gågate. Et hyggelig og fargerikt innslag.
Og så blomstrer det jo så fint nå. Vår og allting ♥ Se på dette fine rosa treet ♥ Og av alle ting står det utenfor isbaren Moogoo, som også har rosa i sin vindusdekor. Et riktig søtt uttrykk til søte fristelser som iskrem tross alt er 🙂
Og for å komme med en aldri så liten fun fact: Sandnes er en av finalistene til prisen Norges mest attraktive by. Det er tre finalister. Og Sandnes er en av dem. Det handler om byfornyelse, at byen skal kunne brukes av alle, at det skal være tilrettelagt og fristende og oppholde seg i byen, at bygg vedlikeholdes og fornyes, at det legges til rette for gående og syklende….osv. I dag var juryen på byvandring for å ta byen i nærmere øyesyn. Avgjørelsen om vinneren tas i slutten av mai. Så dette er jo riktig spennende 🙂
Og bare for å avslutte denne sukkersøte rosa skyen, så tar jeg med et bilde fra min egen terrasse:
For nå er det rosa som teller. Tidligere i vår var det gult, nå er det rosa ♥
Jeg ligger dessverre igjen bakpå med å svare kommentarer. Men det kommer snart. Jeg håper du er tålmodig 🙂
Min kveld inneholder serier på Disney+. Jeg har gått mye tur til nå denne uken. I går gikk jeg to turer, og i dag har jeg gått en tur. Og nå sier kroppen at den trenger hvile. Så da er det godt å tilbringe kvelden foran TV-skjermen, med et strikketøy i hendene, og rett og slett bare koble ut 🙂
Sist fredag tok min datter et viktig grep. Hun klarte med kløkt og iver å overtale sin mamma om å kjøpe maling til å male trappegangen/yttergangen.
Det har vel egentlig vært et behov lenge, men for meg er alt sånt slitsomt og tungt å sette i gang med. For selv om det er hun som gjør jobben, må jo jeg også gjøre noe. Som å ta et par bestemmelser, så må jeg være med ut å handle det som trengs, og bestemme hva vi trenger. Og så stresser det meg litt for jeg føler meg unyttig og unnasluntrende fordi jeg ikke er med å rydder og gjør klar. Så da rydder jeg litt, to/tre småting. Sånn helt uten at noen egentlig legger merke til det.
Det var når jeg skulle rydde unna i alle fall mine egne sko og jakker, jeg fant ut at jeg har da jammen en fantastisk stor mengde jakker. Jeg har ikke reflektert over det tidligere. Og endatil kvittet jeg meg med en del jakker også nå tidligere i vår. Så jakker trenger jeg ikke mer av i alle fall. Og nå må jeg se om jeg ikke kan kvitte meg med enda noen jakker. Men det norske klimaet er jo sånn, man trenger jakker til alle årstider og alle slagt værtyper. Det blir mye jakker av sånt.
Amalie satte i gang å male på fredag i kveldingen. Og hun holdt på i flere timer. Det var en krevende jobb, fordi det er en trappegang, høyt under taket, og trepanel av alle ting. Jeg er ikke helt der at jeg liker trepanel så godt. I mitt hode er liggende trepanel som vår gang er innredet med, en eneste stor støvsamler. Amalie fikk jo gjort rent før hun satte i gang å male. Og resultatet viste seg ganske snart.
Fra mørk grønn beis og trehvite lister og tak, ble alt nå hvitmalt, og det gjorde jo rommet dobbelt så stort, og så enormt mye mer velkomment å komme inn i.
Jeg innser jo at når det er noe man føler er håpløst i et rom, er det mye vanskeligere å holde det ryddig. Og nå når alt er malt og fint, er det så mye lettere og gledelig å holde det ryddig og fint.
Her skal du få se bildene, før og etter 🙂
Trapperommet er ikke lett å male, og enda mer komplisert når taket også skal males. Så her trengtes godt utstyr og stå-på-vilje. Og fra mørk grågrønn beis, trehvite lister, hylle og tak, ble alt malt hvitt. Uttrykket ble jo totalt annerledes, og så mye triveligere.
Inngangspartiet som var rimelig trangt med sko og jakkeknagger, er nå ryddet. Ny skohylle, ny knaggehylle, og kommode istedet for benk. I tillegg ønsker jeg å bytte ut skoskapet til ett som er hvitt. Pluss få en puff i en knæsj farge til ha ved siden av kommoden. Da vil rommet få mer karakter, pluss at jeg trenger noe å sitte på når jeg tar på meg sko og sånt. Dit har jeg kommet 😉
Også døra inn til badet, som var trehvit, er malt i samme hvite farge. Det ble så lekkert altså. Nå føles det som at rommet er bedre balansert.
Ved nedgangen til kjelleren og døren inn til resten av huset har jeg hatt vesker hengende i alle år. Der er knaggrekken byttet ut med store runde knotter, og da henger også veskene så mye finere og bedre.
De fleste bilder og pynteting blir nok satt på lager, og så kommer det kanskje opp noe nytt etterhvert. Vi får se. Enn så lenge synes jeg det er herlig, rent og ryddig sånn som det er nå.
Så her hviler en fred og ro akkurat nå, når det har blitt ett stk rom som har blitt så lyst og trivelig. Alt til sin tid. En gang var det mørke in. Nå er det i alle fall for min del, lyst som gjelder.
Og jakten på en puff har begynt. Mange fine puffer å få tak i, men jeg vil ha en puff med farge på, ikke en med nøytral farge. En vakker dag dukker den rette opp 🙂
Frodith har laget til en av sine mange fargerike sprell, nemlig Frodiths Fargeutfordring. Og selv om jeg sliter litt med å henge med for tiden, så er jeg såpass glad i farger selv, at jeg blir med jeg også. Jeg ser at mange har meldt seg på, så nå er det MYE farger i bloggverdenen. Og det passer jo fint, for det er jo VÅR ♥
Dag 1 er grønn. Og som kjent, grønt er skjønt.
Jeg har vært på bytur i dag, eller byvandring eller hva man skal kalle det. Og da forsøkte jeg å fange så mange av fargene jeg klarte 🙂 Og siden grønn står først på lista, så blir det mitt valg også. Akkurat som løvet som nå spretter, grønt og fint, så er det mye grønt å se i bybildet også.
Sandnes kommune var ute med rengjøringspersonale i gågaten i dag da jeg ankom. Og byvåpenet til Sandnes er grønt, med en hvit leirgauk i. Og leirgauken er en keramikkfløyte. Og bare for ordens skyld, en gauk er en gjøk, som i fuglen. Sandnes er en leireby. Det har vært mye virksomhet med leire her fra gammelt av. Og både bruksting og bygningsmaterialer har blitt støpt i leire i uminnelige tider. Min eiendom er også full av leire. Det er faktisk partier med helt ren leire i hagen min. Irriterende som hageeier, men litt stilig også. Jeg mangler egentlig bare forbrenningsovnen, så kunne jeg også ha startet en produksjon.
Pottemaker Simonsen har pyntet med byvåpenet utenfor sitt utsalg. Og Pottemaker Simonsen må være en av byens eldste bedrifter. Hver gang jeg går tur til sentrum, går jeg forbi huset Simonsen bygde og bodde i den gang da, i gamle dager. Og det huset er så fint. Jeg synes det er et av de fineste husene i Sandnes. Men dette utsalget er i byens gågate, et stykke fra hans originale hjem. Og selv lever han jo ikke. Så jeg går ut i fra at det er slektninger som driver utsalget og produksjonen. Og leirgauken, den stammer så klart fra Pottemaker Simonsen.
I gågata, som heter Langgata, er det pyntet med fargerike kjempestoler. Her fant jeg et grønt eksemplar 🙂
Også i bygningsbransjen brukes grønt her i byen. Friskt og fint synes jeg.
Jeg liker veldig godt dyp grønn i klær. Og har flere plagg i den fargen. De er helst til vinterbruk. Og i går kjøpte jeg meg en topp i mintgrønn. Men den får du ikke se nå. For nå var det grønt i bybildet jeg ville vise deg.
Det er rart med det, men helgene, de er som regel ganske utslitte. Da har jeg kanskje hatt en travel uke, og så blir det litt nedetid i helgen.
Men sånn er det jo for folk flest, bare ikke i helt samme grad. Det er jo derfor vi har helgene, for å hvile ut og komme oss igjen etter en travel uke som inneholder mye. For min del er det av og til sånn at helgen går helt bort i hvile, smerter og alt som følger med. Da er det ikke tid for å ta seg en fest f.eks. Eller å gå ut på noe. Det er det ikke mer energi til. Og derfor er jeg faktisk veldig glad i mandagen, som oftest kommer som et friskt pust, hvor kroppen igjen begynner å fungere litt, og man kan begynne å leve tilnærmet normalt.
Denne helgen som var endte på en helt annen måte enn jeg så for meg. Plutselig under sterk innflytelse av min datter, hadde vi vært ute og handlet maling, og hun malte gang og trapperom. Etterpå var det ut og handle noen nye møbler som ville matche mer. Det var jo ikke så mye jeg gjorde. Annet enn å se på, og i noen tilfeller, la være å se på, fordi det var skummelt. Men så var det jo ut og handle. Og det krever sin kvinne. Så søndagen ble helt daff. Den falt litt bort. Og da ble mandagen også daff. Men likevel litt bedre. Det vil komme et “extreme make-over” innlegg 🙂
Og jeg måtte ut på mandagen, ja, i går altså. For jeg hadde avtale om dekkskift. Og så ble en venninne med, og vi gikk på kjøpesenter etterpå. Jeg var ikke helt i form i går kveld. Da var jeg kvalm og svimmel, og følte meg rimelig uttafor. Men jeg så frem til dagen i dag, en dag helt uten planer 🙂
På søndagskvelden tok jeg og min datter oss opp til et flott utsiktspunkt like ovenfor her for å se på solnedgangen. Og vet du hva, en stor naturopplevelse ventet, som jeg ikke hadde tatt med i beregningen. For en delfin har bosatt seg i Gandsfjorden. Og da vi satt og så solnedgangen, ble datteren min obs på at det var bevegelser nede i fjorden. Og der var den jammen, delfinen. Det kommer et innlegg om den også, med ikke de aller beste bildene, men som en kuriositet likevel.
Og så har jeg lest litt blogg. Selv om jeg ikke har kommentert så veldig. Og jeg ser at Frodith har en fargeutfordring. Jeg er en stor fan av hennes utfordringer, men det er ofte jeg ikke klarer å være med. Denne fargeutfordringen ser veldig kjekk ut, jeg elsker farger. Men om jeg blir med, vet jeg ikke enda. Jeg ligger jo ganske bakpå. Kanskje jeg gjør et forsøk 🙂 Tiden vil vise.
I dag har jeg tenkt å gå en tur. I går regnet det, i dag skinner solen igjen. Og her jeg sitter, så jeg akkurat at en turistbuss kjørte forbi!
Ja, det tror jeg er første gang jeg har sett i gatene her. Og jeg kan bare tenke meg at det må være at de skal besøke det fine utsiktspunktet vi har. Noe annet gir ikke mening. Men det var jo litt morsomt å se da 🙂
Men nå skal jeg logge av her, og kjøre ned til flaten, parkere like nedenfor utsiktspunktet, og gå en tur derfra.
Tenk så tiden flyr!
Jeg kan nesten ikke tro det.
Her satt jeg for et par måneder siden, kroppen var såvidt kommet seg på bena, og skjelven og fæl, og litt nedfor, tenkte jeg at våren og sommeren sikkert kom til å drøye, og bli vanskelig å komme gjennom.
Men nå tenker jeg ikke sånn lenger. Jeg har vel innsett at kroppen har større begrensninger i år enn i fjor. Og all solen og det fine været vi har hatt de siste månedene, har gjort underverker både med den mentale helsen, og tanken på at våren og sommeren faktisk blir fin, uansett 🙂 Og nå er jo våren godt i gang, og jeg kan nesten ikke tro det, at vi allerede skal entre mai om noen timer.
Det var riktignok bare 8 skyggegrader ute da jeg satte meg ut i morges for å ta min koselige morgenkaffe. Men i solen var det varmt og godt.
Og tenk, vi har hatt stort sett fint og tørt vær i 2 måneder nå. Det er ganske fantastisk. Håper ikke alt godværet er brukt opp nå, sånn at vi får en regntung sommer. En lett blanding hadde vært fint, for her er så tørt nå at vi er på oransje brannfarenivå. Og det er stadig vekk en gressbrann en plass.
I dag er planen å handle, og så vil jeg bake noe. Det er ikke ofte det skjer. Jeg tenker å bake en sjokoladekake eller en brownie. Har ikke bestemt meg enda. Og så vil jeg nyte litt utendørsliv i solen på terrassen.
Min datter begynte på et maleprosjekt i går kveld. Hun lurte meg trill rundt, og overtalte meg til å handle inn maling for å male gangen. Og for en forskjell det utgjorde altså. Fra å være trepanel beiset i mørk grønn, maler hun det nå i en varmhvit nyanse. Og rommet ble dobbelt så stort bare etter første strøk. Helt magisk. Jeg er glad jeg lot meg overtale. Hun gjør jo all jobben. Og er i gang med andre strøket nå.
Jeg tror det vil gjøre godt ikke bare for oss som bor her, men også den dagen vi skal selge, at alle som kommer inn gjennom ytterdøra kommer til et lyst og vennlig rom.
Og nå er sønnen min i gang med å støvsuge. Så da skal jeg jammen sette i gang med å gå i butikken, sånn at jeg kan bake når jeg kommer hjem.
Hva skal du gjøre i dag, denne siste dagen i april?
Det er noe med den der topplisten i blogg.no, å ligge høyt oppe på den, det både gleder og skremmer. Vi er jo sånn bygget, at å komme høyest mulig på den listen er et ønske, en drøm, et mål, og prestisjefølelse. Men jeg synes det skremmer litt også. Fordi man da har flere øyne på seg, og noen av de øynene er kanskje av det veldig kritiske slaget. Men enn så lenge, så er det svært sjelden jeg har møtt på noe ubehagelig i bloggen min. Ingen nett troll eller andre ufine som herjer kommentarfeltet.
I dag er jeg på 13. plass. Det føles surrealistisk, men det er likevel der jeg er. Og jeg vet hvorfor. Det er ikke fordi min blogg er så himmla interessant, eller fordi jeg skriver om så mange samfunnsnyttige tema. Det er fordi jeg for mange år siden skrev et innlegg om en kul konfirmantgave. Så jeg vet at mest sannsynlig, når konfirmant-tiden er i gang, så klatrer jeg på listene, sånn helt uten at noen egentlig skjønner hvorfor. Fordi dette er et gammelt innlegg og det er DET jeg flyter på. Noe som ikke reflekteres i disse dagers innlegg 🙂
Men, det var jo ikke det jeg skulle skrive om. Det jeg vil skrive om i dag er to bloggere som ligger enda høyere på dagens liste. Nemlig BunnyTrash og Kjerringtanker.
Begge to er bloggere som ikke legger fingrene mellom når noe opptar dem. De skriver rett fra levra, og står for en støyt når andre er kritiske til det de skriver. De skriver om litt variert, litt om seg selv, litt om samfunnet, litt om andre bloggere eller andre mennesker. Ja, de har blogger som er interessante og varierte å lese.
Jeg har fulgt dem begge lenge. Kjerringtanker har jeg fulgt lengst. BunnyTrash, der var jeg litt skeptisk til bloggnavnet, som i mitt hode er negativt ladet. Derfor tok det litt tid før jeg valgte å kikke innom. Jeg ble veldig positivt overrasket den dagen jeg tok steget 🙂 Nå ser jeg at bloggnavnet ikke inneholder trash, og det synes jeg jo er positivt.
Forleden dag skjedde noe som gjorde meg veldig glad. Og begge de to bloggerne bidro til at det ble en god dag for meg.
Alt begynte med Kjerringtanker.
Jeg åpnet bloggen, som jeg alltid gjør etter jeg har våknet litt om morgenen. Der lå en kommentar fra Kjerringtanker på ett av mine blogginnlegg. Hun fortalte at i hennes eget morgeninnlegg hadde hun latt seg inspirere fra mitt innlegg.
Ganske skjelvende klikket jeg meg inn til hennes blogg, for å se hva dette kunne være. Jeg innrømmer at jeg var litt nervøs.
Hun tar gjerne for seg en blogger som har skrevet om et tema hun synes er interessant å reflektere over. Og denne gangen tok hun for seg meg og min MS.
Jeg leste med store øyne, jeg tror jeg holdt pusten også. Og etterhvert som jeg leste, ble jeg så glad, jeg ble så rørt, og overrasket. Og så begynte tårene å trille. Rett og slett så gråt jeg. Brit, som hun heter, jobber innen helse som radiograf (håper ikke jeg har misforstått noe her nå), og ut fra hennes kunnskap om MS, og hennes egne helseerfaringer, som ikke er MS, så forklarte hun hva MS er for en sykdom, hva den gjør, og litt om symptomer som f.eks. fatigue (utmattelse). Hun fortalte hva dette kan gjøre med et menneske. Hun fortalte at det oftest er usynlig, og at mennesker som sliter med fatigue ofte blir baksnakket. For greia er jo at man bare ser en person med fatigue på de gode dagene. Ikke på de dårlige dagene. Man legger sjelden ut bilder av seg selv på en dårlig dag, det er jo det positive man ønsker å fremheve. Men folk flest skjønner jo ikke det, at det er mye de ikke ser. Istedet baksnakker de.
I innlegget til Kjerringtanker, tok hun for seg metaforen med dette å gå i andres sko. Og at sko, som vi alle vet, passer best til den som eier skoen. Og når man da prøver andre sine sko, så er jo ikke de så gode å ha på seg.
Dette innlegget gikk veldig inn på meg. På en positiv måte. Og jeg måtte bruke flere timer på å samle meg til å få skrevet en kommentar som viste min takknemlighet.
Min datter sto opp mens jeg satt her oppløst i tårer. Hun ble jo forskrekket, og lurte på hva det var? Så jeg forklarte henne det hele, og det gjorde godt det også.
Jeg forsøker jo å skrive mye om hvordan JEG har det, i bloggen min. Men det er ingen tvil om at det kanskje er lettere å forstå når andre skriver om det, sett fra en annen synsvinkel, sett fra sidelinjen. Det er så utrolig viktig. Opplysning om vanskelige og traumatiske sykdommer er så viktig å få ut. Jeg kan liksom ikke forstå at det skal være så tabubelagt mye av sykdommer som rammer. Når man blir syk, og dermed møtt med forståelse, det må jo være det aller beste i en vond situasjon. Og MS, det er jo ikke selvpåført, så det er jo bare å snakke om det. Og i alle fall er det ikke noe å være flau over.
Selv føler jeg litt sinne og bitterhet for tiden. Men jeg går gjennom en sorgprosess i denne forbindelsen, og er ikke helt ferdig med den enda. Det er bare 15 måneder siden jeg fikk diagnosen etter å ha vært syk i mest sannsynlig 20 år i følge nevrologen min.
Så tusen takk til deg Brit, som tok deg tid til å skrive om denne fæle sykdommen og å sette fokus på at man ikke skal se negativt på et menneske før man har prøvd å gå i deres sko.
Vil du lese innlegget hennes, kan du gjøre det HER!
Samme dag som dette blogginnlegget kom på trykk skjedde en annen hyggelig ting litt senere på dagen. Det var da jeg gikk i postkassen, og fant noe annet enn regninger og annen ubehagelig post. En konvolutt med mitt navn og adresse skrevet på en måte som viste at det ikke var forretningsmessig eller på noen annen måte kjedelig. Og fargen på skriften var mørk rosa ♥ Og det kan denne dama her like. Og på toppen av det hele, matchet frimerket skriftfargen. Det var min umiddelbare observasjon. Jeg snudde på konvolutten og så at avsenderadressen var fra Drammen. Så artig, da visste jeg hvem det var fra ♥
Det er nemlig sånn at en av de andre toppbloggerne underholdt oss andre med quiz og påskekrim og litt av hvert sånt i påsken. Og denne bloggeren er BunnyTrash. Han med det negativt ladede bloggnavnet. Og nå ser jeg ikke på det som negativt ladet lenger, da jeg jo forlengst har skjønt at denne mannen er alt annet enn negativ.
For en negativ person sender ikke hyggelig post etter å ha underholdt beundrerskaren med så masse gøy i påsken. Innholdet i konvolutten var et flaxlodd, og en herlig søt liten bunny med røde selebukser på 🙂 Og gaven var premien for at jeg hadde riktig svar i en av påskekrimgåtene.
Og jammen er jeg litt stolt av det også, for på den tiden av døgnet, når jeg leste disse gåtene, så fungerer ikke hodet mitt optimalt. Da er det ofte fylt av bomull i variabel tykkelse. Hjernetåke er det også populært kalt. Men jeg klarte likevel å løse oppgaven. Og det var jeg ikke alene om, men jeg var likevel den heldige vinneren som ble trukket.
Når konvolutten kom i postkassen, så var det så gledelig. Jeg følte at det var en lykkedag. To flotte hendelser på en og samme dag. Det kan nesten ikke bli bedre. Jo kanskje, hvis jeg en vakker dag vinner milliongevinsten 😉 Men det er nok ikke sikkert at jeg noen gang vil komme i den gruppen av vinnere. Så jeg er overlykkelig for små ting som virkelig kan gi glede i dagen. Og denne konvolutten gjorde absolutt det.
Dessverre vant jeg ikke noen ting på loddet. Men spenningen og gleden over å skrape var like kjekk.
Tusen hjertelig takk kjære Bunny, for din måte å engasjere på, og spre glede ♥
Så disse to bloggerne her klarte på en og samme dag å gjøre den dagen til en av de virkelig gode for meg. All ære og tusen takk til dem for det.
I dag skulle jeg egentlig dusje og vaske håret. Men siden jeg blir så utrolig sliten av den jobben, og siden jeg hadde så lyst å gå tur også, så tok jeg et valg, om å flytte dusjingen til i morgen, og heller gå turen i dag.
Sist jeg gikk tur gikk jeg topptur. En ganske liten en. Men med mange dagers krasj etterpå. Så jeg har forsøkt å forsone meg med at jeg fortsatt må holde meg på flat mark.
Nå bor jo jeg på Nord Jæren. Og akkurat her er det ikke like flatt som resten av Jæren. Så jeg besluttet å ta en liten kjøretur til Klepp, for der har de et fint turområde ved Frøylandsvannet. Og der er det ganske så flatt. Litt småbakker kan det være, men de er så små at man merker dem ikke.
Over Frøylandsvannet går det en stilig bro, kun for gående og syklister. Det var denne broen som var målet mitt i dag. Broen heter Midgardsormen. Jeg liker å ta bilder rundt her, fin natur, og stilig bro. Det er ca. en kilometer fra parkeringsplassen.
Den tar seg bra ut denne Midgardsormen, der den slanger seg over vannet, og hvor man får god utsikt langt avgårde når man er midt utpå. Frøylandsvannet er ganske stort ser du.
Hvis man er heldig å få traske over her uten så mange andre folk i nærheten, så er det jo en fryd. Litt kjølig trekk var det i dag da, men jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig.
Og selvsagt en selfie, sånn for å dokumentere at jeg faktisk var her i dag 🙂
Vel over broen har vi visst kommet til Midgard. Det ser litt goldt og øde ut akkurat her 😉
Men helt øde er det jo ikke, for Midgardsormen er jo her. Du ser den såvidt bakom trærne.
Etter å ha gått over broen tilbake igjen, valgte jeg å gå litt videre langs den turveien jeg var kommet fra. For noe nytt fristet å ta i øyesyn. En ny hytte, som heter Frøya. Det er en dagsturhytte. Og da jeg svingte av fra brua, var det bare 0,5 km til Frøya, så jeg valgte å ta den ekstra svippturen for å kikke litt.
En eller flere skoleklasser passerte meg på sykkel, og jeg fryktet at de hadde samme mål som meg. Men jeg ville jo likevel se på området, sånn i tilfelle jeg vil komme tilbake hit.
Det er så fint å gå her. Skog, og en jernbanelinje på ene siden, og Frøylandsvannet på andre siden.
Og her og der var det også plassert benker, hvor man kan ta en pust i bakken og nyte utsikten. Benkene er så fine synes jeg, med den fine Vipa smidd inn mellom benkens ben. Denne fuglen har jeg også brodert inn på bunaden min. Den er et symbol for Jæren.
Så kommer jeg endelig frem til Frøya. Den kan skimtes bakom trærne, såvidt. Og jeg hadde rett…de syklende skoleelevene hadde samme mål som meg. Men før man kom helt til hytta, kunne man leke seg gjennom en trimpark. Jeg valgte å gå da, siden energien nå var begynt å bli betydelig svekket. Og da jeg kom helt frem til hytta var det så mange unger der at jeg valgte å ikke ta bilde. Men jeg kunne konstatere at vi har en lik hytte i et turområde ikke langt fra her jeg bor. Den kalles Søsterhytta 🙂
Men altså, når formen min har blitt ende mye bedre enn den er nå, så kan det hende jeg tar meg en liten prøvetur i trimløypa 🙂
På tilbakeveien begynte jeg å bli rimelig sliten, og anpusten, selv om det var helt flatt. Så jeg tok meg et litt langt fotostopp for å hente meg litt inn igjen. Og det å nyte omgivelsene er jo like viktig som selve turen.
Denne turen tok på ja, men jeg tror, og håper likevel at det ikke skal ha tappet meg så mye at morgendagen blir ødelagt. Bare tiden vil vise.
Flott tur var det i alle fall. Jeg er lykkelig nå ♥
Og når jeg hadde våknet skikkelig, fikk jeg med meg datteren min ut for å handle noen fine blomster til å pynte med. Jeg falt for disse fine Margerittene, så de fikk bli med hjem. Datteren min var sjåfør. På den måten kan jeg spare den energien det ville ta fra meg med å være observant i trafikken.
Jeg må si meg ganske fornøyd med dette. Terrassen ble neste som ny. Ja, må jo gjøre rent gulv og beise litt og sånt, så blir det enda bedre. Men bare et par nye møbler gjør susen det også.
Det er stor forskjell på det gamle og det nye. Nå er ikke jeg noe interiørtalent, men jeg er så fornøyd med at det nye tar mindre plass enn det gamle. Det gjør at jeg kan ha bordet stående på en annen og mer praktisk måte. Pluss at hvis jeg trenger å ommøblere, er ikke bordet tyngre enn at jeg kan klare å skyve det i posisjon selv. Det gamle bordet klarte jeg ikke å rikke. Det var veldig tungt. Stolene er også mindre og lettere. De kan riktignok ikke slås sammen, eller i posisjon, men de kan stables, og da tar de mindre plass enn de gamle.
Sett inne fra terrassestuen, synes jeg også det nye ser så utrolig mye mer ryddig ut, og mindre ruvende.
Vel fornøyd, og med sola varmende i den lune kroken (skyggetempen var sånn ca. 13 grader), satte jeg meg ut med en kopp kaffe mocca.
Det gjorde så utrolig godt. Lunt og varmt, noe som gjør godt for kroppen. Og en god kaffe. Da kunne jeg nyte resten av dagen helt på egne premisser.
Og snart kan vi plante mer i krukker og kar, og da skal det bli ekstra frodig og fint.
Jeg gleder meg, og er veldig fornøyd nå. Dette har vært en god dag.
Jeg hadde en (1) ting jeg skulle gjøre i dag. En irritasjonsting riktig nok. Jeg skulle bytte det utebordet jeg kjøpte i går, siden vi hadde fått feil.
Dette satte jeg i gang med i morges, så snart butikkene åpnet. Og når det var gjort, og jeg var vel hjemme, så var dagens energikvote oppbrukt.
Så da forsøkte jeg å finne en gunstig plass å hvile her hjemme. Jeg klarte ikke å sitte, det var for slitsomt og vondt.
Jeg satte meg, eller rettere sagt, halvveis la meg ut i terrassestuen. Der har jeg gode møbler og puter.
Men jeg klarte ikke å finne hvile. Ryggen, eller rettere sagt hele partiet mellom hofter og armhuler føltes å ikke ha armering, musklene var uvillige, og det føltes som jeg skulle klappe sammen. Jeg har hatt det mange ganger før også. Et sikkert tegn på at dagen er av det mindre gode slaget.
Så tenkte jeg at det kanskje var bedre å legge seg. Og jeg gikk inn i stua og la meg på sofaen. Øynene ville mer enn gjerne igjen, men kroppen klarte ikke å finne den riktige hvilen. Det gjorde bare vondt.
Så tenkte jeg at jeg måtte prøve en ting til før jeg måtte ta siste utvei som er senga. Jeg gikk ut på terrassen, fant frem en av stolene som kan reguleres i ryggen…ja, det er en av dem jeg skal selge…. Så fant jeg en posisjon som virket grei. Jeg stilte stolen inntil rekkverket og fant en pute som jeg la der, mellom meg og rekkverk. Og da fikk jeg endelig den støtten jeg lengtet desperat etter. I tillegg til solen som varmet, så gjorde dette veldig godt. Litt støy fra trafikk og folk gjorde at jeg gikk inn og hentet radioen, og satte den på en 80-talls kanal. Og da var det gjort, da fikk kroppen hvile ♥ Jeg lå sånn lenge, i alle fall i halvannen time. Og jeg følte meg litt bedre etterpå.
Bordet som jeg gikk og byttet, det ligger fortsatt i bilen. Og forhåpentlig er det noen som vil forbarme seg over det etterhvert. Det er for tungt for meg å løfte en så stor eske.
Jeg håper din dag har vært mye bedre enn min. Men jeg klager ikke. Jeg har det jo greit, selv om jeg gjerne skulle hatt mye mer krefter. Solen skinner, og det er en god trøst 🙂
Jeg har nevnt tidligere at jeg er på boligjakt. Men det jeg har kikket på til nå, har enten vært perfekt, men så har jeg tapt budrunden, eller så har det vært mindre perfekt, og i utgangspunktet for dyrt. Så jeg skjønner jo at det kan ta sin tid før jeg er i mål med dette.
Nå har jeg valgt å melde meg som interessert i byggeprosjekter som enda ikke er startet. Kanskje kan jeg da få noe som vil passe meg, og hvor det vil være mange år til noe må gjøres.
Men så er det jo det da, at da kan det være mange år til jeg får flytte inn. Så her er mye i sving, og jeg må vel egentlig bare håpe at plutselig dukker drømmeboligen opp, til en pris jeg kan tåle.
Og siden jeg nå forbereder meg på å bo en stund til her jeg har bodd i 13 år nå, så har jeg besluttet å bytte ut noen av hagemøblene mine. Ikke fordi jeg er nødt, ikke fordi de er utslitt. Men fordi jeg vil ha noe mindre og mer praktisk og moderne.
Det første jeg gjør noe med er denne spisestuegruppen her. Den er etterhvert gammel, og har jammen tålt en støyt. Det er av god kvalitet. Bordet har til og med hatt en flyvetur i en vinterstorm, og kom fra det uten å bli knust. Og da ble jeg imponert da. Det har vært mange stormer etter det, og det har heldigvis gått bra hver gang.
Det er litt plasskrevende, dette bordet med stolene. Og som regel er bare en stol eller to i bruk. Så ligger de andre slengt under bordet (svært lite dekorativt), eller så står de plassert litt her og der. Så den spisegruppen jeg nå har kjøpt, er litt mindre. Og så er det stablestoler, og ikke 5 pos. stoler. Jeg kommer nok til å savne en sånn stol. Men så har jeg altså da besluttet at jeg heller skal investere i en hvilestol hvor jeg kan regulere ryggen, og som har fotskammel. Jeg må bare finne en jeg har lyst på først.
Jeg kjøpte en spisegruppe i går, men så viste det seg at jeg fikk med feil bord. Så det skal jeg kjøre tilbake og bytte i dag. Og det er det jeg sitter her og venter på nå, at klokka skal bli så mye at de åpner, og jeg kan få gjort den byttingen.
En annen fordel med den nye spisegruppen er at den vil være lettere for meg å flytte på. Så når terrassegulvet skal vaskes (som du ser trengs), så krever det ikke så mye krefter å flytte rundt på møblementet for å komme til over alt.
Og i tillegg, hvis jeg er heldig, så vil jeg kanskje ta den med når jeg en vakker dag flytter, hvis balkong eller terrasse er stort nok.
Og siden jeg fikk feil bord, så er ikke den nye spisegruppen på plass enda. Så da skal du få se det resultatet i et senere blogginnlegg, når alt er på plass 🙂
Det er overskyet og litt sånn smågrått ute nå, men det skal visst klarne opp og bli strålende sol senere. Så da håper jeg på det 🙂
Ha en fantastisk fin dag i dag ♥
