Utifriluft har en liten utfordring akkurat nå, som jeg fant meg kvalifisert til å være med på 🙂 Den handler om å legge ut et vinterbilde man synes er spesielt stilig.
Utifriluft has a challenge right now, that I found myself qualified to join. It is about adding a winter image I like especially good.
Jeg har så mange bilder, så det var litt vanskelig å velge kun ett. Men til slutt falt valget på dette som jeg tok i går da jeg gikk tur på isen sammen med to venninner.
Det er jo sånn nå, at her på Vestlandet har vi noe så sjeldent som vinter denne vinteren. Vinter med kulde, snø og is. Og det har vi hatt lenge. Og det er ikke hverdagskost til vanlig.
Dette bildet her valgte jeg ut fordi noen har tatt store isblokker og laget en liten slags varde. Og her vises da både snø, is og en lav sol som kaster lange skygger.
På dette vannet har kommunen brøytet en 3 km lang bane sånn at alle som vil kan gå på skøyter her. I tillegg er det laget flere mindre baner til å spille ishockey og annet. Og siden det ellers ligger snø på isen, egner den seg ypperlig til å gå på ski på også. Dette er rett og slett en drømmevinter.
Da jeg var her og gikk tur på søndag, var det så mye folk på isen, at jeg tror omtrent det må ha vært hele byen. Det var svart av folk. Veldig stemningsfullt og kjekt. Men dette bildet er fra i går, da var det mest skoleelever som var her. Og vannet er stort, så det var god plass 🙂
I have so many pictures, so it was a bit difficult to choose just one. But in the end, the choice fell on this that I took yesterday when I went for a walk on the ice with a couple of friends.
It is like that now, that here in Western Norway we have something as rare as winter this winter. Winter with cold, snow and ice. And we’ve had that for a long time now. And it is not like this usually in the winters.
I chose this picture here because someone has taken large blocks of ice and made a small kind of cairn. Since the rest of the ice is covered by snow, it is good to go skiing as well. And here are shown both snow, ice and a low sun that casts long shadows.
On this lake, the municipality has plowed a 3 km long track so that anyone who wants can go ice skating here. In addition, several smaller courts have been created to play ice hockey and more. This is simply a dream winter.
When I was here and went for a walk on Sunday, there were so many people on the ice, that I think it must have been almost the whole city. Very atmospheric and nice. But this picture is from yesterday, when it was mostly school students who were here. And the lake is big, so there was plenty of space 🙂
Så har dagen kommet. Den dagen da jeg egentlig kanskje burde begynne å føle meg fryktelig gammel, men så gjør jeg ikke egentlig det. For den yngste av mine solstråler, min datter, Amalie, fyller 20 år i dag. For det å ha barn, det er en så stor glede, at det holder meg ung, i sinnet i alle fall 🙂
Then the day has come. The day when I really should maybe start to feel terribly old, but then I really don’t. Because the youngest of my sunbeams, my daughter, Amalie, turns 20 today. Having children, it is such a great joy, that it keeps me young, in the mind at least 🙂
Dette bildet ble tatt i den fraflyttede gruvebyen Bodie i California i 2018. This photo was taken in the miner town Bodie in California in 2018.
Jeg er både glad, og litt lei meg på Amalies vegne. Glad for at hun har vokst opp til å bli en vakker ung dame som jeg er veldig stolt over å få være mammaen til. Og lei meg fordi hennes store dager blir hemmet av Covid pandemien. Både russetiden og nå 20 årsfeiringen blir kraftig begrenset fordi vi må være så forsiktige.
I’m both happy and a little sorry for Amalie. Glad she grew up to be a beautiful young lady that I am very proud to be the mother of. And sorry because her big days are hampered by the Covid pandemic. Both the Russe season and now the 20th anniversary are severely limited because we have to be so careful.
På disse 20 årene har vi samlet uendelig mange gode minner. Og vi har hatt fine og gode opplevelser sammen. Her på bildet har Amalie vårt nyeste familiemedlem i favnen. Lille Nala, som har Amalie som sin kjæreste bestevenn ♥
Amalie har omsorg for alle, både liten og stor. Og nå når min helse har fått seg et skikkelig skudd for baugen, så har Amalie stilt opp og gjort alt som hennes mamma ikke har maktet. Hun tar ansvar, og viser seg å være en ordentlig god venn og støtte midt oppi alt sammen. Men egentlig burde hun fått være forskånet for det, selv om vi får tenke at alt sammen er erfaringer som ikke er bortkastet.
In these 20 years we have collected an infinite number of good memories. And we have had nice and wonderful experiences together. Here in the picture, Amalie has our newest family member in her arms. Little Nala, who has Amalie as her very best and most loving friend ♥ Amalie cares for everyone. And now that my health has gotten a real shot in the arm, Amalie has lined up and done everything that her mother has not been able to do. She takes responsibility, and turns out to be a really good friend and support in the middle of it all. But really, she should be spared it, even if we think that everything is an experience that is not wasted.
Kjære fineste og beste Amalie, veslejenta mi. Du har blitt stor nå. Men for meg vil du likevel alltid være min lille, skjønne, gode datter, med et ♥ av gull. Det vil aldri forandre seg, samme hvor mange bursdager vi kommer til å feire for deg fremover. Vi skal skape mange nye og fine minner. Jeg elsker deg uendelig høyt ♥
Dearest wonderful and best Amalie, my little girl. You’ve grown up now. But for me, you will always be my little, beautiful, good daughter, with a ♥ of gold. It will never change, no matter how many birthdays we will celebrate for you in the future. We will create many new and wonderful memories in the future. I love you infinitely ♥
Mitt forrige kjærlighetsforhold varte i litt over 2 år. Jeg brukte mye energi på det, bare for å bli sviktet når jeg trengte kjærligheten mest.
Jeg er jo glad jeg fikk erfare kjærligheten en periode, selv om jeg brukte mye energi jeg ikke har. Men slutten, de siste månedene, det ødela mye for meg.
My last love lasted a little over 2 years. I spent a lot of energy to it, just to be betrayed when I needed love the most. I am happy I got to experience love for a period of time, even when I spent a lot of energy I don’t have. But the end, the last couple of months ruined a lot for me.
Når jeg da ble enslig igjen i juni, så tenkte jeg at nå fikk det jammen være nok. Nå er det på tide å tenke på meg selv og helsa mi. Men likevel åpnet jeg litt opp, og kikket litt rundt. Jeg tok i bruk appen Dating på Facebook blant annet. Men resultatene er begredelige. For det første er de fleste ikke boende i nærheten av meg. Og for det andre er det nok mye spam også, utenlandske flotte menn, som bor på Geilo, Oslo, Bergen, og rundt omkring, uten å ha et eneste bilde som viser noe norsk overhodet. Jeg har til og med sett i beskrivelsen av noen av dem, som er på engelsk så klart, bl.a. en som går cirka sånn: I live in Portland, Oregon, and have done so in all my life…..bla, bla, bla. Mens det vitterlig står at han bor i Bergen. Og sånt er bare skuffende. Spam, fra ende til annen.
Joda, en og annen norsk kjekkas finnes også. Men jeg har kommet frem til at jeg har ikke engang energi til å gi dem et like. Jeg bare scroller alt bort. Så da er jeg ikke der, rett og slett. Jeg er ikke klar for kjærligheten. Jeg føler akkurat nå at det kommer jeg aldri til å bli heller. For det forrige forholdet jeg hadde, krevde all min energi, og det ønsker jeg ikke å erfare igjen. Det mest krevende er jo “bli kjent” fasen. Og den varer jo gjerne i godt over et år. Der hvor alt er spennende, og man samtidig skal være oppmerksom, huske alt man lærer om den andre, være seg selv og gjøre et godt inntrykk….osv.
Jeg klarer ikke tanken på det engang akkurat nå.
Så jeg legger kjærligheten på hylla. Men jeg lukker ikke døren. Ingen vet hva fremtiden bringer ♥
When I was single again in June, I thought that now it would be enough. Now is the time to think about myself and my health. But still I opened up a little, and looked around a little. I used the Dating app on Facebook, among other things. But the results are disappointing. First, most people do not live near me. And secondly, there is probably a lot of spam as well, foreign handsome men, who live in Geilo, Oslo, Bergen, and around, without having a single picture that shows anything Norwegian at all. I have even seen in the description of some of them, which are in English of course, i.a. one that goes something like this: I live in Portland, Oregon, and have done so all my life ….. blah, blah, blah. While it says that he lives in Bergen. And that’s just disappointing. Spam, from end to end. Yes, there are also the occasional Norwegian handsome man. But I have come to the conclusion that I do not even have the energy to give them a like. I just scroll further. So then I’m not there, simply. I’m not ready for love. I feel right now that I will never be either. Because the previous relationship I had, required all my energy, and I do not want to experience it again. The most demanding is the “get to know” phase. And it usually lasts for well over a year. Where everything is exciting, and at the same time you have to be focused, remember everything you learn about the other, be yourself and make a good impression …. etc. I can ‘t even think about it right now. So I put love on the shelf. But I’m not closing the door. No one knows what the future holds ♥
Kanskje du synes jeg høres litt negativ ut når jeg forteller dette. Men det er ikke sånn jeg ser det selv. Nå trenger jeg tiden til å komme til hektene igjen etter et år som virkelig har satt sine dype helsespor. Og så har jeg jo familie og venner, både i inn- og utland som jeg har stor kjærlighet til, og som jeg føler kjærlighet tilbake fra. Og det føles helt perfekt akkurat nå ♥
Det jeg kanskje vil savne etterhvert er kjærtegn, omsorg og hudkontakt, ting som hører kjærligheten til. Både å gi og motta. Nærheten, rett og slett. Men det kan man jo faktisk få uten å få seg kjæreste også. Ingen andre forventninger enn vennskap utenom 😉 Kanskje det er det jeg bør vurdere i en periode? :p
Maybe you think I sound a little negative when I say this. But that’s not how I see it myself. Now I need the time to get healed again after a year that has really left its deep health traces. And then I have family and friends, both at home and abroad who I have great love for, and who I feel love back from. And it feels absolutely perfect right now ♥ What I may miss eventually are caresses, care and skin contact, things that belong to love. Both to give and to receive. But you can actually get that without getting a boyfriend too. No other expectations next to it, than friendship 😉 Maybe that’s what I should consider for a while? :p
Den helsa altså, den er utfordrende. Ikke at jeg hadde store forhåpninger om å kunne bli særlig friskere med ME som hovedutfordring, all den tid det ikke finnes medisiner eller kjent behandling som faktisk virker. Men jeg synes jo at jeg hadde nok, jeg trengte ikke å få noe mer. For jeg har jo flere diagnoser fra før av, som jo også på hver sine måter er plagsomme nok, men til å leve med.
Dessverre har jeg fått en diagnose til nå 🙁
My health is challenging. Not that I had high hopes of being able to get much healthier with ME as the main challenge, all the time there is no medication or known treatment that actually works. But I think I had enough with it, I did not need to get anything more. Because I have several diagnoses from before, which in their own way are bothersome enough, but to live with. Sadly I have got one more diagnose now 🙁
Ja, jeg smiler på dette bildet, for det ble tatt før jeg fikk aller nyeste diagnosen. Men hva annet kan man gjøre, enn å smile, og gå videre med livet? For det er jo det som er det beste. Ingen har det godt ved å lulle seg inn i alt for mye negativt, om man har lyst å ha det så godt det lar seg gjøre. Bildet er forøvrig tatt på den kjekke lille hytteturen jeg ble invitert med på nylig. Du kan lese om den HER!
Yes, I smile at this picture, because it was taken before I got the very latest diagnosis. But what else can one do, other than smile, and move on with life? Because that is the best thing. No one feels good about lulling themselves into too much negative, if you want to feel as good as possible. The photo was taken on the nice little cabin trip I was invited to recently. You can read about it HERE!
I julen havnet jeg på sykehuset, det har jeg skrevet om HER!
Og det er i etterkant av den innleggelsen, at det ble foretatt en utredning, uten nevneverdig ventetid. Litt venting ble det jo for å få svar på prøver som ble tatt. Og prøvene som ble tatt var MR av rygg, nakke og hode (jeg lå inne i maskinen i en time), og spinalpunksjon (ryggmargsprøve).
Da jeg kom inn til nevrologen forrige mandag for å få svar på prøvene, forventet jeg helt ærlig at det ikke ville vise noe på noen prøver. For det er jo det som har vært gjengangeren samme hva jeg har vært borti. Jeg har jo vært en del hos lege oppigjennom, med alle slags rare ting, og det er aldri funnet noen feil….aldri noe på blodprøver, aldri noe på røntgen….Og det er frustrerende når man er syk helt inn til margen, og det ikke vises noe sted. Da kommer jo hypokonderfølelsen snikende, sånn helt automatisk. Sånn har jeg faktisk tenkt, for jeg gikk så ofte til legen. Men til slutt ga jeg opp. Så alt som kom av rare ting og symptomer, gikk jeg kun til legen med hvis jeg trengte sterke smertestillende.
This Christmas I ended up in the hospital, I have written about it HERE! And it is after that admission that lots of tests was made, without any significant waiting time. There was a bit of a wait to get answers to samples that were taken. And the samples that were taken were MRI of the back, neck and head (I lay inside the machine for an hour), and spinal puncture (spinal cord test). When I went to the neurologist last Monday to get answers to the tests, I honestly expected that it would not show anything on any tests. Because that is what has been the regular no matter what I have been through. I have been many times to the doctors throughout, with all sorts of weird things, and no errors have ever been found …. never anything on blood tests, never anything on X-rays …. And it is frustrating when you are completely sick to the margin and it is not displayed anywhere. Then the hypochondriac feeling creeps in, completely automatically. That’s what I actually thought, because I went to the doctor so often. But in the end I gave up. So everything that came from weird things and symptoms, I only went to the doctor with if I needed strong painkillers.
Så da satt jeg der inne da, på legekontoret på sykehuset, og ventet at legen skulle si at de ikke hadde funnet noe galt. Jeg visste jo at jeg hadde noen flekker på hjernen, men det har jeg lest meg til at de fleste kan ha, uten at det er noe galt likevel.
Så overraskelsen var stor da legen begynte å fortelle hva de hadde funnet. Og det var ikke for lite engang, det var ganske mye.
Legen var informativ, forståelsesfull og hyggelig. Han fortalte at de hadde funnet mange lesjoner, altså mange hvite flekker, både på hjernen og i ryggmargen. Spinalprøven viste at flekkene var betennelser, som ødelegger vevet der det er angrepet (veldig forenklet forklart). Og dette har et navn: MS – Multippel Sklerose.
Jeg satt og lyttet til ham, han hadde munnbind på, og det hadde heldigvis jeg også, for jeg følte jeg satt der med store øyne og gapende munn. Litt i sjokk. Og sjokket, besto seg i at de faktisk hadde funnet noe, for en gangs skyld. Det var det jeg var mest overrasket over.
Sjokket over at det var MS, det kom litt senere.
So then I sat there, in the doctor’s office at the hospital, waiting for the doctor to say that they had not found anything wrong. I knew I had some spots on my brain, but I have read that most people can have it, without there being anything wrong anyway. So the surprise was great when the doctor started telling what they had found. And it was not even too little, it was quite a lot. The doctor was informative, understanding and nice. He said that they had found many lesions, ie many white spots, both on the brain and in the spinal cord. The spinal test showed that the spots were inflammation, which destroys the tissue where it is attacked. And this has a name: MS – Multiple Sclerosis. I sat and listened to him, he was wearing a face mask, and luckily I was too, because I felt like I was sitting there with big eyes and a gaping mouth. A little in shock. And the shock was that they had actually found something, for once. That’s what I was most surprised about. Shocked that it was MS, came a little later.
Sjokket har begynt å legge seg nå, og ting har begynt å synke inn. Jeg har brukt uken som har gått til å reflektere, men også til å koble av, for ikke å bli gal i hodet. Jeg har også lest meg litt opp på MS, og jeg har sammenlignet symptomer mellom MS og ME. Jeg ser jeg har noen symptomer som ikke hører til MS også, og nevrologen sier at det er fullt mulig å ha begge sykdommene samtidig, så ME diagnosen blir stående.
Det som er positivt med MS, er at man kan få medisiner som bremser utviklingen av sykdommen. Det finnes milde medisiner, og sterke, fikk jeg vite. Og jeg må ta de sterke, for jeg er ganske hardt rammet allerede. Så det er ikke akkurat så rart at jeg har følt meg så innmari dårlig, spesielt det siste året, hvor ting eskalerte. Det er ikke godt å si når MS først rammet meg, det kan være 16 år siden, da alle mine problemer begynte, eller det kan være bare noen ganske få år siden. Men det nytter ikke å tenke på det. Nå er det handling som må til, for ikke å bli så mye dårligere.
The shock has begun to subside now, and things have begun to sink in. I have spent the past week reflecting, but also relaxing, so as not to go crazy in my head. I have also read a bit about MS, and I have compared symptoms between MS and ME. I see I have some symptoms that do not belong to MS as well, and the neurologist says that it is entirely possible to have both diseases at the same time, so the ME diagnosis remains. The positive thing about MS is that you can get medication that slows the development of the disease. There are mild medications, and strong ones, I was told. And I have to take the strong ones, because I’m pretty hard hit already. So it’s not so strange that I have felt so bad, especially the last year, where things escalated. It’s not easy to say when MS first hit me, it may be 16 years ago, when all my problems started, or it may be just a few years ago. But there is no point in thinking about it. Now it is action that is needed, not to get so much worse.
Så det beste jeg nå kan gjøre fremover, er som lille Nala her på bildet, ta livet med ro, nyte øyeblikkene og leve i nuet.
Jeg skal begynne oppstart av medisinering ganske snart (det fikk jeg vite i dag), og jeg står visst i neste bolk som skal vaksineres for covid. Men det må gå noen uker mellom oppstart av medisinering og vaksinering. Da er det medisineringen som vinner. Og så får jeg heller være ytterst forsiktig i mellomtiden, siden jeg nå havner i risikogruppen når medisineringen kommer i gang. Og det ironiske er at selv om jeg blir vaksinert, vil ikke vaksinen være optimal for meg, siden medisinenen svekker immunforsvaret, og det igjen går også ut over vaksinen. Men ytterst viktig likevel å få vaksinen.
Komplekse greier med andre ord.
So the best I can do now in the future is as little Nala here in the picture, take life in peace, enjoy the moments and live in the present. I will start medication soon (I found out today), and I’m probably in the next block to be vaccinated for covid. But there must be a few weeks between the start of medication and vaccination. Then it is the medication that wins. And then I have to be extremely careful in the meantime, since I now end up in the risk group when the medication starts. And the irony is that even if I am vaccinated, the vaccine will not be optimal for me, since the medicine weakens the immune system, and it again also affects the vaccine. But it is still extremely important to get the vaccine. Complex stuff in other words.
Så dårlige nyheter til tross, så skal livet leves, med opp og nedturer. Og jeg skal gjøre som jeg pleier, å ta ting på strak arm. For jeg har i alle fall ingen planer om å gi opp 😀 Til det har jeg livet for kjært ♥
Ha en fantastisk flott uke ♥ Her hos oss har det også kommet winder wonderland stemning 🙂
Despite such bad news, life must be lived, with ups and downs. And I will do as I usually do, to take things in stride. At least I have no plans to give up: D For that I have life too dear ♥
Have a wonderful week ♥ Here we have a perfect winter wonderland mood right now 🙂
