JEG FIKK MELDING FRA EN OSLOPOLITIKER

Politikk er ikke et tema jeg er enormt interessert i. Mest fordi det er slitsomt å henge med og holde oversikten over alt som skjer. Men likevel har jeg jo innvolvert meg litt da, når bomgalskapen begynte. Jeg har aktivt vært med i mange demonstrasjoner og markeringer, og jeg har gjort mitt for å vise at jeg ikke er enig i at kun vi bilister skal melkes for hver eneste krone vi eier og har. Dette burde etter min mening være mer fordelt på alle. Men ingen, inkludert meg, har lyst å betale mer skatter og avgifter enn vi allerede gjør. Og noen av prosjektene vi bilister skal betale for, er jo ting vi aldri en gang kommer til å gjøre bruk av. Jeg har tidligere skrevet om klimaet og hva jeg gjør for det, og hvordan jeg oppfatter at klimasyklusen er, og hvor mye jeg tror vi påvirker den. Så det skal jeg ikke tygge noe mer på her i innlegget.


Her er jeg og Pål i den siste markeringen vi var med på, som var i September. Det har vært markeringer etterpå også, men da har jeg vært for syk til å være med.

Politikere har jeg et litt anstrengt forhold til. Ja, ikke at jeg kjenner så mange da. Men saken er jo at de er jo mennesker de også, hyggelige til og med, de fleste. Men deres politikerroller er jeg ikke så veldig imponert over alltid. Dette fordi i mitt hode er en politiker flink til å love og lyve i samme setning. Og det igjen har jo med at politikeren gjerne vil love oss ting, men når alt skal dunkes gjennom, blir vedkommende forslag forkastet og nedstemt, fordi andre politikere ikke er enige. Og der igjen kommer min mening inn om at vi rett og slett har alt for mange partier i Norge. Lille Norge, hva skal vi med så mange? Det er jo faktisk vanskelig å ta et valg da. Og så vil jo det meste av valgløftene ikke kunne innfris, fordi det blir for lite kraft i forslaget.

Jaja….det er nå en gang sånn det er, og derfor er mitt politikerforhold anstrengt. Jeg kan ikke fordra å diskutere politikk. For man blir aldri enige, uansett. Så jeg vil da heller fokusere på det medmenneskelige, og bli kjent med personen som gjemmer seg bak politikerrollen.

Bomsaken har engasjert meg veldig. For jeg er veldig avhengig av bil, selv om den faktisk ikke er så mye i bruk egentlig. Og derfor blir ikke mine bomregninger så svimlende høye. Men med min beskjedne inntekt, er de jammen høye nok likevel. Og det er penger jeg kunne hatt bruk for i andre viktige og presserende tilfeller.

Etterhvert ble jeg administrator i en bommotstandsgruppe på Facebook. Og den tiden jeg har vært der, har jeg regnet med at jeg en vakker dag kom til å bli kontaktet av noen som har noe de vil klage over, eller foreslå eller rett og slett bare har noen synspunkter på ting.

Aldri i verden hadde jeg ventet at denne “noen” skulle være en Oslo-politiker!

Jeg ble et lite øyeblikk satt ut. Først så jeg navnet, og kjente det igjen, men jeg skjønte ikke hvor jeg kjente det igjen fra med det samme? Men etter å ha lest meldingen, visste jeg hvem vedkommende var. Vedkommende har vært litt i media. Noe som jo ikke er uvanlig for politikere.

Meldingen gikk ut på ting vedrørende en sak som har vært heftig diskutert både i media og i bomgruppen, og vedkommende politiker stilte spørsmål til hvordan vi admins og moderatorer behandlet dette i gruppa, og om det kunne stilles spørsmål ved sikkerhet og nøytralitet hos oss som styrer gruppa?

Man skal jammen ha tunga beint i munnen i en sånn type gruppe med veldig mange medlemmer og like mange meninger. Det er en balansegang, og regelverket skal følges. Og når store tumulter settes i gang, så har det lett for at det snakkes både høyt og ofte om dette på veggen i en sånn gruppe, selv om det kun indirekte har med bom å gjøre.

Ting gikk nok over styr en stund synes jeg selv, men nå har vi hanket det inn og ryddet litt opp, og velger å gå videre med felles mål, som jo er å få bort bomstasjoner og bombetalinger. Og så har vi tatt lærdom, håper jeg 🙂 Det er jo kjekkest når alle trives og man kan unngå for mye skittkasting. Og min rolle som administrator er jo å hjelpe til å holde ro og orden. Men jeg kan ikke oppdra folk. Min oppgave er å holde orden i gruppa. Og følges ikke reglene, skal det ryddes opp på en eller annen måte.

Jeg fikk sendt avgårde et langt svar til politikeren, og fikk svar tilbake igjen. Og det ser ut til at vi er enige 🙂 Heldigvis.

For er det noe jeg ikke har krefter til, så er det å opprettholde en gigakrangel med noen vedrørende noe som jeg anser som opp og avgjort, og gjort er gjort. Her ble det jo ikke en krangel da. Vi fikk begge sagt vårt, og er enige om at ting ordner seg.

Hovedmålet mitt i gruppa er å jobbe mot bom. Det er derfor jeg er der. Det er noe som står litt i fokus i mitt liv til tross for dårlig helse. Og det ønsker jeg alle andre der kan være med på og jobbe for også. Det er jo kjekkest når alle er snille og greie. Og det som også faktisk er veldig kjekt, er når aksjonene er i gang, så er det sosialt og hyggelig det også. Det er ikke noe ork, det er ikke vondt og vanskelig. Det er sosialt og kjekt. Mange forskjellige mennesker med en felles agenda der og da. Det har vært en positiv oppvåkning for min del i alle fall.
Og så synes jeg at vi som er administratorer og moderatorer gjør en god jobb tross alt. Vi er ganske mange, og også vi er forskjellige med forskjellige meninger. Vi samarbeider godt, og gjør vårt beste. Det er jo tross alt dugnadsarbeid, vi jobber tross alt gratis, for at det skal bli en god opplevelse for alle medlemmene.

Så blir dette forhåpentlig en rolig lørdag, for det trenger jeg 🙂 Gleder meg over at de jeg er glad i har fri og at vi kan finne på noe sammen 🙂

Ha en herlig lørdag, hva enn du finner på ♥

 

#politikk #bommotstand #aksjoner #demonstrasjoner

TUSEN TAKK TIL DERE

Tusen takk for at du er du, for at akkurat du kommer innom og leser hos meg. Tusen takk for all støtte jeg får i fine kommentarer og tilbakemeldinger. Det varmer så utrolig godt. 

Livet består seg av oppturer og nedturer, men som regel går det jo greit, sånn midt i mellom. Jeg er nok der at jeg skriver om det meste. Kan hende jeg er litt for åpen av og til? Noen vil sikkert synes det, og vegre seg for selv å være så åpen, mens andre synes det er flott og bifaller det. Det er jo uansett opp til hver enkelt hvor åpen man ønsker å være.

Selv har jeg erfart flere ganger at åpenhet skaper forståelse og utelukker misforståelser og baksnakking. Så for min del er åpenhet en viktig greie.

Noen ganger er det litt skremmende da, når man ser hvor mange lesere et enkelt innlegg kan få. Et innlegg hvor jeg har valgt å være åpen. Og samtidig er det så viktig, for åpenhet kan også hjelpe andre i lignende situasjoner. 

Og så har man de gangene hvor mennesker man ikke har møtt på over 20 år kommer bort en dag man tilfeldigvis møtes, og forteller at de leser bloggen min. Det har skjedd flere ganger. Det er veldig koselig, og det varmer. Tusen takk for det ♥

Og så har man de gangene hvor kjæresten får spørsmål om det er han som er kjæresten til Eva? For det har de lest i bloggen min 😀 Tusen takk ♥

Tusen takk til alle som er innom her og kikker. Også de dagene hvor kreftene ikke strekker til og bloggen blir forsømt. Likevel har jeg mange besøk på bloggen. Det varmer ♥

Jeg havner sjelden på Topplisten med kun ett innlegg pr dag. Veldig sjelden med to innlegg også. Men hvilken rolle spiller det? Jeg har mine trofaste lesere, som er innom jevnt og trutt. Som regel lander jeg på 102. plass kanskje. Og dermed synes jeg ikke på lista. Da varmer det ekstra når jeg likevel ser at jeg har over 200 sidevisninger. Det gjør liksom ikke noe. Det å skulle henge med å jage etter en plass på topplista, gjør at bloggen blir en jobb. Og jeg blir fryktelig sliten av det. Det fant jeg ut tidligere i år. Og det er jo en grunn til at jeg ikke har en jobb, det er fordi jeg har ME, og blir sliten av det meste. Jeg blir sliten av stress, av “må”-ting, av travelhet, av for mange aktiviteter på en dag….. Osv. Jeg blir ikke bare sliten, jeg får kroppen full av smerter også. Noen ganger blir jeg sengeliggende. Og jeg blir forvirret og rar, sånn at andre kikker usikkert på meg (det skjedde ved et par tilfeller i går). Rett og slett skal det lite til før jeg faller litt utenfor. Så jeg kan ikke jobbe. Og derfor har jeg landet på at bloggen er et fristed, ikke en jobb. Og da får toppliste være toppliste. Kjekt om man får kikke innom en gang i blant, men ingen krise om man havner utenfor. For de faste leserne kikker innom bloggen likevel, som regel ♥ Tusen hjertelig takk for det til alle dere flotte mennesker ♥ 

Dere er uvurderlige ♥ Og jeg føler meg rik!

 


Bildet er tatt utenfor Tinghuset her i byen i sommer.

Tusen takk ♥

 

#tusentakk #takk #hilsen #beundring #følgere #glede

 

 

HVA SKAL JEG FINNE PÅ I DAG?

Så er vi godt i gang med en ny dag. Ganske sliten i dag, men det gjør ikke noe, for jeg har ingen faste planer.

Jeg startet morgenen med en kopp te på terrassen. Lyngen jeg har begynner visst å bli litt bustete, men den er jo sjarmerende også 🙂 Bordet trenger en oppussing. Jeg vurderer i ett sett om jeg bare skal kjøpe et ordentlig bord, eller om jeg skal pusse opp dette pallebordet. Vi får se 🙂
Jeg tente lys. Det var så koselig da det fortsatt var tidlig.

 

I går kveld var vi en tur hos min bror og familien hvor vi hadde spillekveld. Vi voksne spilte Sequence, som er et spill jeg liker godt, og hvor vinnerlykken har stått meg bi tidligere. Men å sitte å spille om kvelden, hvor jeg ofte er alt for trøtt til å tenke klart, det var ikke så enkelt. Men det endte med seier de fleste rundene likevel, og jeg var på lag med min svigerinne. Så jeg er godt fornøyd.

Litt verre var det når vi skulle bytte spill, og spille Amerikaner. Der måtte jeg melde pass. For det er et spill hvor det gjelder å ha litt hukommelse. Og jeg klarer ikke helt å huske hvor min hukommelse har blitt av? Den har forsvunnet med ME-bølgen. Jeg hadde aldri spilt spillet før, men fikk en god innføring av broren min. Jeg fikk tak i det meste, men ble kun sittende og se på hvordan han spilte. Og det var kjekt å se på 🙂
Ungdommene spilte Monopol, og der handlet det om en del millioner 🙂

 

Men i dag er jeg sliten ja, og har vondt i kroppen. Sånn ordentlig sliten-vondt. Så i dag er jeg glad jeg ikke har planer. Har gjort et forsøk på å fylle ut et skjema hos NAV, men måtte kaste inn håndkleet og spørre om litt hjelp. Hodet fungerer ikke helt i dag.

Jeg tror det blir litt strikking i dag. Jeg har fortsatt 1 1/2 genser igjen å strikke som skal være julegaver. Og noen par ullsokker står også på ønskelisten. En lue og et skjerf skal jeg også strikke. Men de tingene haster ikke så enormt. Og så er det en jumper datteren min ønsker seg, og noen jumpere som jeg skal strikke til meg selv har jeg allerede garn til. Så det er nok strikk å henge fingrene i.

Jeg har vært en tur i butikken. Der handlet jeg ingredienser til middag, og til en god frokost. Frokosten er det min datter som skal trylle frem, og hun har fortsatt ikke vist seg denne morgenen. Men da har jeg litt å glede meg til.

 

Liker du å spille spill? Hvilket er din favoritt?

Hva er din hverdagsfrokost?

 

Jeg ønsker alle sammen en strålende torsdag ♥

 

#morgenstund #spilleglede #spill #sequense

BLOGGBOBLA

Jeg er veldig glad i lørdagskvelden når Skal Vi Danse går på TV. Jeg bare MÅ ha det med meg. Og nå er det jo noe på Sumo som heter Dansebobla eller noe sånt. Det får jeg ikke med meg, fordi jeg ikke har Sumo.

Men det gjør jo ikke noe, for jeg har jo full tilgang til Bloggbobla jeg, min egen private Bloggboble 😀 Og Bloggbobla er jo minst like fin, for der er jeg jo deltaker selv 🙂

Jeg koser meg med å lese blogg, og å skrive blogg. Og de periodene jeg har hvor jeg klarer å følge med, og klarer å være med, så er jeg til de grader inni den bobla, og det er jo riktig gøy. Men så har jeg jo også perioder hvor blogg er vanskelig og helsa krøller ting ekstra til, da er det kjipt.

Bloggbobla er min egen private lille boble som jeg kan flykte inn i når jeg trenger impulser, eller trenger å rømme litt bort. Jeg finner jo det meste i Bloggboblas verden 🙂 Det har blitt en viktig ingrediens i tilværelsen for meg. For da føler jeg at jeg er med litt jeg også. Og jeg får innblikk i andres liv, noe jeg ellers ikke gjør når jeg er så mye hjemme alene. Jeg får inspirasjon, latter og glede. Og alt sånt er viktige ingredienser i livet.

Derfor koser jeg meg med det. Og sånn vil det nok fortsette lenge 🙂

Tusen takk for at det finnes blogg, og tusen takk for dere jeg følger, og alle dere som følger meg. Det har hjulpet meg masse 🙂

Jeg er takknemlig for den lille Bloggbobla mi, der er det godt å være.

Med ønsker om en god natt og fortsatt god helg ♥

 

#blogg #bloggboble

 

EVA OG SLANGEN

Jeg har en bucket-list. Den er ikke skrevet ned, jeg bare har den i hodet foreløpig. I fjor fikk jeg oppfylt en av tingene på listen, det var når jeg dro til California sammen med ungene mine. En opplevelse for livet, som jeg har drømt om halve livet 🙂

Nå har jeg plutselig fått oppfylt enda en ting på listen min: jeg fikk holde en slange 🙂 Jeg heter jo ikke Eva for ingenting. Jeg har jo paradiset mitt fullt av epler, men noen slange har det så langt ikke vist seg der.

Så når anledningen plutselig bød seg, så var ikke jeg sen om å spørre om å få lov til å holde denne søte lille slangen ♥

Strengt tatt er det ikke en slange da. Det er en snok….nærmere bestemt en kornsnok. Men i de flestes øyne tenker man jo slange likevel. Det er jo unektelig et reptil i alle fall 🙂

Så lurer du sikkert på om jeg ikke var redd?

Nei, jeg var ikke redd. Jeg var veldig spent, men ikke redd. Slangen (snoken) er så liten, at hva er det å være redd for? Jeg ble forsikret om at den var ganske fredelig og snill. Og det var den 🙂

Jeg var ikke stiv av skrekk, for jeg heter jo Eva, og Eva i Paradis var jo ikke redd for slangen, så da burde heller ikke jeg være det.

Men ikke kom til meg med en edderkopp. Den har ikke jeg på min bucket-list. Mens slanger og sånne vesener, der er jeg mye mer fascinert og nysgjerrig.

I utgangspunktet ante jeg ikke så mye om størrelsen. Og da jeg så den kommenterte jeg at den var jammen ikke stor. Jeg var nesten litt skuffet over at den var så liten. Men en fin begynnelse er det jo, om det skulle bli mulighet til å holde noe større 🙂 Og nei, jeg er jo ikke skuffet. Jeg syntes den lille rakkeren der var riktig så sjarmerende, selv om den også var veeeeldig bedagelig 🙂

Jeg kunne hatt lyst å hatt en slange selv egentlig. Meeeeen…..tanken på dietten dens, tiltaler meg ikke. Denne lille her spiser nemlig baby-mus. Og det å skulle gå og skaffe baby-mus er en tanke som ikke frister så veldig akkurat nå i alle fall, men jeg kunne jo spørre katten min om han ville tatt oppgaven?:)

En artig opplevelse var jo dette da, og jeg kommer til å huske dette lenge 🙂

Har du holdt en slange noen gang, eller andre “skumlinger”?

 

#kjæledyr #reptiler #slange #snok #kornsnok #opplevelse

 

KOSEDAG

I dag har jeg hatt en ordentlig kosedag, samtidig som jeg fikk gjort noen ærender.

Det finnes jo mange slags kosedager. Og siden lørdagen min forsvant sengeliggende, så fant jeg ut at jeg fikk finne på noe kjekt i dag i stedet. For nå har jeg jo hatt helgen til å hvile, og da var jammen ikke dagen i dag så verst 🙂 Oftest er mandagen veldig velkommen og vond på samme tid. Velkommen fordi da er alle i gang igjen, og jeg kan hvile. Jeg trenger oftest den hvilen, fordi helgene, når alle de jeg er glad i og har lyst å være med, har fri, så er det rimelig travelt. Og da er jeg som regel totalt kaputt om mandagen, etter en mer eller mindre travel uke.

Selv om solen skinte, kom det enkelte regnbyger, og jeg fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Kvadrat, det største kjøpesenteret i byen. Da kunne jeg gjøre noen ærender i samme slengen, men det jeg egentlig ville, var å sulle rundt og bare kikke, ta meg en kaffe og en godbit, og ellers bare ta det helt med ro.

Ofte synes jeg det er slitsomt å gå på kjøpesenter. Men i dag, i arbeidstiden, når folk flest er på jobb, så var det jo ganske fredelig egentlig. Og så hadde jeg jo kun meg selv å tenke på og å tilfredsstille. Da var det faktisk veldig koselig å være på kjøpesenter. Det gjør meg ingenting å gå rundt alene. Jeg storkoser meg 🙂

Jeg tok meg nokså tidlig en pause på ei fastfood sjappe. En Cola uten sukker, og en pommes frites sto på menyen for min del. Da fikk jeg en god hvil, og litt påfyll av “energi”. Jeg har jo lært det på Lassa, at jeg må være flink med mellommåltidene. For jeg trenger energien det gir. Kroppsfasongen min er ikke enig, men jeg kjenner jo hvor godt det faktisk gjør å ta en kjeks, en energybar, en banan, en smoothie, eller en pommes frites for eksempel. Raskt og enkelt. Ikke alltid det sunneste, men viktig likevel, visstnok. Jeg har nå alltid en energybar med meg i vesken i tilfelle det ikke er andre ting tilgjengelig der jeg er.

Og siden vi snakker om kroppsfasong, så har jeg lenge ønsket meg en kåpe. Jeg har en vinterkåpe, men jeg ønsket meg en litt lettere kåpe også, til vår og høst. Og så har jeg kikket litt etter det. Men jeg føler ikke for de elegante kåpene med knyttebelte i livet. Kroppsfasongen min er ikke der akkurat nå. Jeg føler ofte at kåper kan bli litt klumpete på meg, jeg er liten og litt rund.
Men så var jeg rundt og kikket for et par uker siden, og da fant jeg denne kåpen i en av de kjekke butikkene. Og jeg har tenkt mye på denne kåpen. Den er elastisk og veldig komfortabel. Og så er den sånn at den passer til mye. Og så var den ikke så dyr. Som sagt, jeg har tenkt på den. Helt siden jeg så den første gang.

I dag gikk jeg for å prøve den en gang til. Men jeg fant ikke den størrelsen jeg følte meg mest vel i. Men likevel vurderte jeg den sterkt. Kikket godt i speilet, snudde meg rundt og studerte nøye. Jeg fant ut at kåpa kunne gå. Fin var den i speilet i alle fall.

Jeg gikk for å spørre om de tilfeldigvis hadde den i en str. større? Og joda, de hadde en igjen. Så prøvde jeg den også, og besluttet at nå var tiden moden for å handle kåpe 😀 Og jeg er veldig fornøyd ♥ Gleder meg til å ta den ordentlig i bruk 😀

Så var det tid for en ny pause 🙂 Denne gangen falt valget mitt på kaffebar 🙂 Jeg valgte meg en kaffe mocca. Var ikke sulten, hadde bare behov for godtesmak 🙂 Og det er vel energi nok i denne her, tror du ikke?

Kul pynt var det i alle fall, og det stemmer jo ganske godt også: More coffe, less worrie – mer kaffe, ferre bekymringer 🙂

Det er flere kaffebarer i dette området her. Den ene var ganske stappfull av folk, sikkert lunsjpause eller noe sånt, mens denne jeg valgte, var det ingen. Valget var lett, jeg trengte jo hvile, og kaffen er god på denne plassen. Masse folk og surrende prat er noe jeg blir enormt sliten av, så det passet meg ypperlig at denne plassen var folketom. Ikke kan jeg helt forstå det heller, for det er fint og komfortabelt å sitte på denne plassen, og det er aldri kaos i disken. Ikke engang i de tidene da det var mye folk og kø her. Men det er det på den andre plassen, der er det alltid litt småkaos i disken, og man må vente lenge og vel på drikken man har bestilt. Så jeg skal huske det neste gang, da skal jeg også hit på denne plassen.

Jeg fant meg en av salongene ved vinduet, komfortabelt og fint. Derfra kunne jeg kikke ut, eller jeg kunne kikke inn i senteret og se på folkelivet der. Helt perfekt 😀 Og moccaen, den var god ♥

Etterpå hadde jeg egentlig en plan om å besøke Pål, men best å ikke tøye strikken for langt. Ikke problem å besøke Pål, verdens beste kjæreste, men jeg må jo kjøre. Og det på en tid av døgnet som ikke er så god for meg. Så da må jeg ta det besøket en dag jeg ikke har gjort så mye annet, eller at en av ungene mine kan være med og kjøre. Det er ikke så langt dit nå etter han flyttet. Han flyttet litt nærmere meg, så det er bare ca. 15-20 minutters kjøring. Men likevel, når jeg har kommet dit på dagen hvor folk er ferdige på jobb, så er jeg egentlig ferdig med dagen min. Da er det ikke bekvemt å kjøre hvis jeg har hatt en aktiv dag.

I morgen blir nok en roligere dag, så da håper jeg å få tatt en tur på besøk til ham når han er ferdig på jobb. Og etterpå kommer ungene mine til meg og skal være her i 3 uker. Jeg gleder meg masse ♥

Dette blir nok en god uke ♥

 

 

#kos #shopping #kosetur

 

HER BLÅSER DET HEFTIG NÅ NÅR NATTA SIGER PÅ

Så har jammen denne dagen også kommet til veis ende. Tiden flyr synes jeg. 

Det har vært en veldig fin dag i dag. Ingen tur har jeg gått, men jeg har vært i en bom-markering. Det ble noen skritt da, til og fra.

Det var som alltid en kjekk opplevelse. Faktisk så har det nesten blitt sånn gjensynsglede når man treffer igjen dem man har vært på demonstrasjon med mange ganger før 😉

Ellers har jeg bare holdt på litt på hjemmefronten. 

Nå har det begynt å blåse kraftig. Det er sånn at jeg tenker jeg er glad jeg har fått ordentlig tak på terrassen sånn at det ikke blåser bort. Og så blir det spennende å se i morgen tidlig hva som evt. ellers har flyttet på seg. Litt regn blir det sikkert også. Jammen er jeg glad jeg endelig fikk klippet plenen i dag. Så er det gjort.

Nå gjenstår å ønske alle en god natt, og håpe at alle får sove godt. Så sees vi nok igjen i morgen ♥

 

 

#godnatt #natt #sovgodt

 

JEG ER EGENTLIG NOKSÅ FORNØYD MED BLOGG.NO

For tiden pågår det flere meningsytringer i blogger, om hvor ting her i blogg.no ikke fungerer optimalt.

F.eks. så er dette med Topplisten en snakkis. Veldig mange ønsker seg inn dit. Og det forstår jeg jo veldig godt. For det er på den lista man er mest synlig. Og så er det jo dette med konkurranseinnstinktet da, det å ha flest lesere. Akkurat det gjelder kanskje mest for dem som får betalt for bloggingen sin. Da er det jo om å gjøre å holde seg i teten. Og det skjønner jeg også veldig godt.

Tidligere, før vi ble flyttet over til ny plattform, så var det et utall av lister på blogg.no. Jeg ble ganske forvirret, og kikket aldri på dem. De betydde ikke noe for meg. Nå med det nye blogg.no, så er det kun en liste, og den leser jeg hver dag, fra 100 og opp til sånn ca. 50. Høyere opp skumleser jeg bare, for å se om noen av de faste jeg leser ligger der.

Noen ganger er jeg på lista selv, andre ganger er jeg det ikke. Tidligere så var det en kamp….det ble liksom et nederlag om man havnet akkurat utenfor listen. Nå bryr det meg lite. Men det er alltid kjekt likevel å lese meg selv på den lista. Det skal jeg slett ikke nekte for. Jeg var så høyt oppe som noenogfemti en periode, og det var galkjekt 😀

Men så er det en annen sak. Mange leser blogger via mobilen sin. Og når man går inn på blogg.no med mobilen, så vises kun topp 50. Så alle vi 50 andre som ligger lavere enn topp 50, synes jo ikke likevel. Så derfor ble den kampen min redusert. Det spilte ingen rolle lenger, noen er jo innom og leser hos meg likevel, selv om jeg har pause og ikke står på lista i det hele tatt. Og jeg har aldri, tror jeg, vært høyere enn nr 52 🙂 I nye blogg.no altså. Den gamle vet jeg ikke…..

En endring jeg faktisk synes blogg.no kunne laget, var å utvide Topplisten. Kanskje til så mange som 300. Det synes jeg alle har fortjent, å få være på en liste hvor man synes igjen litt. Det er tross alt en del arbeid å lage blogginnlegg.

 

Så var det forsiden da. Den er ikke alltid så grei den heller i manges øyne. Også i mine. Spesielt når man sliter og ikke får opp bloggen i det hele tatt når man har tatt seg bryet med å lage et fint innlegg. Men jeg må likevel innrømme at jeg liker denne forsiden mye bedre enn den gamle som var før vi ble flyttet. Dette fordi den er oversiktlig og grei, og man kan jo bare scrolle seg nedover for å se innlegg som har havnet utenfor forsiden. Hvis man ønsker å ha et innlegg liggende lenge på forsiden, er det lurt å legge dette ut sent om kvelden, for da ligger det der til morgenen som regel. Sikkert fordi da sover de fleste travle bloggerne. Men det er jo ikke sikkert at alle som leser blogg sover da. Noen ganger ser jeg at jeg har mange lesere nattestid hvis jeg har lagt ut et innlegg om kvelden.

Så frustrasjonen min er når innlegget mitt ikke engang havner der på forsiden i sine tilmålte minutter. Men til og med det har jeg kommet over. For jeg har jo nå andre steder hvor jeg deler mine blogginnlegg, i diverse grupper på diverse sosiale medier. Og det fungerer mye bedre enn forsiden. Så ja takk, begge deler egentlig 🙂

 

En periode var mulighetene her for oss bloggere ganske minimale når vi skulle lage blogginnlegg. Og vi klaget jo på det også, i alle fall oss i mellom. Men nå har jo flere ting kommet på plass. Analytics var en av dem. Flere skrifttyper og størrelser er på plass. Man har flere muligheter til å velge layout alt etter hvilken stil man ønsker (ikke at jeg syntes noen av dem var bedre enn den jeg fortsatt holder meg til), og det er jo en smakssak. Man kan endre toppbildet så ofte man vil. Og det har sikkert kommet mer, men jeg har ikke satt meg inn i alt.

En ting jeg kunne ønsket meg endret, var bildet/avataren som kommer i kommentarfeltet. Noen får bilde frem, men jeg har ikke funnet ut hvordan de får det til. Man kan velge forskjellige typer avatar…monster heter en type vet jeg, tror en annen heter generell. Men hvorfor kan vi ikke få ha profilbildet vårt som avatar heller når vi kommenterer hos noen, og noen kommenterer hos oss? Det ville gjort det hele mye mer gjenkjennelig og dekorativt. I alle fall når bloggere kommenterer. Men kanskje kommer det også etterhvert. Det var profilbilder til kommentarene på den gamle plattformen, så det savner jeg fortsatt.

 

Og så er det jo dette med å få varsel når man har fått svar på en kommentar. Jeg tror ikke det er så veldig mange som går inn og ser etter om de har fått svar på kommentaren sin. Jeg gjør det noen ganger, alt ettersom, men ikke konsekvent. Jeg forsøker selv å svare de fleste kommentarer som kommer til meg, men helsa har noen ganger kludret til akkurat det. Og det beklager jeg. Men sånn er det bare.
På gamle plattformen fikk vi jo et varsel, og det syntes jeg var utrolig kjekt. På den måten fikk man faktisk også muligheten til å bli kjent, og blogg ble et slags sosialt nettverk i tillegg. Og i tillegg, hvis vi fulgte hverandre, en funksjon vi heller ikke har lenger, så kunne man gå inn på “bakrommet” å sende melding til hverandre, som ikke resten av verden trengte å lese. Så mye av de funksjonene savner jeg dypt, og jeg vet at mange er enige.

Så jeg ønsker meg tilbake varslingssystemet som forteller ikke bare når noen har kommentert hos meg, men også når jeg har fått svar på en kommentar jeg har lagt inn hos andre. Men kanskje er det også en funksjon som kan komme på sikt? Jeg håper det.

 

Men enn så lenge, så har jeg jo vennet meg til det nye, og jeg trives med blogg.no nå. Til tross for enkelte komplikasjoner og oppstartsproblemer. Jeg finner faktisk lett frem, jeg synes forsiden er kjekk å bla gjennom. Jeg trenger ikke å sette noen i bås, for jeg liker å lese variert, og på forsiden finner jeg jo alle kategorier. Man finner sine, som man liker å lese hos. Noen har fengende overskrifter eller fine bilder, så titter man inn der også. For meg er det litt dagsformen som bestemmer også. Og den er ikke alltid på topp. Men da har faktisk det å lese blogg hjulpet meg mer enn en gang. Da har jeg kanskje sittet og surfet, og funnet nye jeg ikke har sett tidligere, som jeg også har blitt å følge når jeg ser nye innlegg. Og det hele er veldig kjekt 🙂

Så er jo mange av oss litt sånn at vi ikke liker endringer. Fy og skam altså hvis det er noe som plutselig er endret. Spesielt på Facebook ser jeg det. Der sytes og klages det når noe nytt har skjedd. Men vi er jo også vanedyr, og venner oss til det nye, og synes det er supert, helt til noe endres igjen. Jeg synes det er spennende med endringer. Men det må jo være endringer som gjør ting enklere for oss som skal bruke dette. Ting kan synes komplisert med det samme, men det er helt til det lyse øyeblikket dukker opp, og etter det blir det jo en selvfølge det som tidligere var komplisert. Så om det kommer noen endringer, så er det flott, og jeg venner meg helt sikkert til det også 🙂

 

Jeg skjønner at andre kan ha andre behov enn meg. Og jeg heier på alle sammen, og håper at alle ønsker blir innfridd. Det som gleder meg mest, er de som faktisk skriver inn til blogg.no og forteller hva de ønsker. Det er supre initiativ, selv om kanskje ikke alt er det samme som jeg selv ønsker meg. Men jeg synes det er godt at det er tak og tiltakslyst i noen. Heia alle dere. Skulle ønske jeg var like flink.

Jeg er ikke så flink å klage hvis noe er galt heller. Sorry. Det krever for mye energi, når jeg har brukt energien til å lage innlegg. Så da blir det som regel ikke. Men jeg har faktisk gjort det ved et par anledninger, når formen var grei. Så jeg er ikke helt katastrofe heller, heldigvis 🙂

Det er kjekt å blogge, og det er kjekt å lese blogg. Det har vært mye selskap i det i årenes løp for meg. Og da er det også kjekt om alt fungerer som det skal for hver enkelt blogger. Så der krysser jeg fingrene for at alt ordner seg til det beste for alle sammen ♥

 

 

#blogging #problemer #ønsker #løsninger