HAR JEG MISTET BLOGGEGNISTEN?

Heisann, så er jeg jammen her igjen. Det er i dag en måned siden sist jeg skrev et innlegg. Tiden flyr.

Jeg har lest litt blogg da, men har kommentert svært, svært lite. Dessverre har jeg lest mindre blogg enn normalt. Jeg tok meg rett og slett litt pause. Det var veldig nødvendig.

Så svaret på mitt spørsmål i overskriften er: Ja, jeg har mistet bloggegnisten!

Det er flere årsaker til det.

Den mest fremtredende årsaken er at det nesten slet meg helt ut hver gang jeg laget blogginnlegg. For dem som blogger vet at det ligger mye arbeid bak et fint blogginnlegg. Nå er det kanskje ikke sikkert at mine innlegg er så spesielt fine, men jeg ønsker i alle fall at de skal se fine ut, så da legger jeg jo sjelen i det. Og hver gang jeg hadde blogget litt, var jeg totalt pumpet. Og når det var sånn, så fikk jeg gjort lite annet. Og når energinivået mitt er status: lav fra jeg står opp, så skal det lite til før jeg bruker meg helt opp.

Jeg har jo tross alt hus og hjem og alt skal stelles og holdes i orden så godt det lar seg gjøre. Og jeg er jo alene om dette her i huset. Jeg vil jo gjerne ha det fint og ordentlig rundt meg. Heldigvis får jeg god hjelp av min datter iblant.

Strikke og lese bøker liker jeg også å gjøre. Men jeg orket etterhvert mindre og mindre. Og hadde i lengre tid slitt med dette.

Turene var jo blitt til et minimum. Og når jeg ikke orker å gå tur, så har jeg kanskje ikke så mye å skrive om heller.

Og så er det viktig å ha energi til dem jeg er glad i ♥

I tillegg så sliter jeg med å konsentrere meg, og jeg har dårlig hukommelse, og må lete etter mange ord av og til. Og det er utrolig utmattende, og ødelegger skrivegleden. Og når da ofte ikke blogginnleggene kommer inn på forsiden engang, ja da mister man motet.

En annen årsak, som henger bittelitt sammen med den første årsaken, var det fokuset som flere med jevne mellomrom skriver om, nemlig topplista.
Jeg fikk en følelse av at det å ligge på topplista er alfa og omega. Og for å klare det måtte jeg ha minimum 3 innlegg pr dag for det meste. Og hvem i alle dager har så enormt mye på hjertet at det kan være særlig interessant? Jo, sikkert mange. Men jeg klarer det ikke. Min hjemmetilværelse byr ikke på de store begivenhetene, og dermed blir det vanskelig å vri hodet for å finne noe matnyttig å skrive om. Og når all energi går med på å skrive ett eneste lite innlegg, begynte jeg å føle meg en smule verdiløs. Jeg leste flere blogger som skrev om dette med topplista, og så lenge jeg kun skrev et innlegg til dagen, så lå jeg under. Og da følte jeg det var liten vits, siden det er så viktig å ligge på topplista.

Jeg nådde å bryte meg litt ned de siste månedene før min bloggpause begynte. Det kom til et punkt der jeg bare måtte bryte tvert av. Men jeg sletter ikke bloggen fordet. For en gang i blant skriver jeg noen ord, og plutselig en vakker dag kommer kanskje bloggegnisten tilbake? Det har skjedd før, og kan sikkert skje igjen 🙂

Det å være kronisk syk har sin pris. Man forsøker å henge med, og plutselig innser man at det rett og slett ikke går. Og man må prioritere. Så jeg prioriterer bort bloggen for en periode. Jeg kommer nok heller ikke til å lese så enormt mye blogg nå fremover. Men overskriftene leser jeg ofte. Lureoverskrifter biter jeg ikke på. De hopper jeg over 🙂 Og litt blogg vil bli lest, hovedsaklig på mobilen. Men der er det vanskelig å kommentere, så derfor vil kommentarer fra meg oftest være mangelvare. Det beklager jeg, men det er kjekt å titte innom likevel 🙂

Nå er det den store julemåneden, og mye skal gjøres innen julekvelden. Her blir det stort sett å ta det med ro. Men noen aktiviteter vil jeg nok få gjort likevel. Et par kakesorter skal bakes. Og litt rengjøring og pynting også. Litt hver dag, så går det bra.
På bildet over er jeg på et plantesalg på Jæren. Der hadde de en del julefigurer og masse kunstige juletrær. Og en karet i rene Askepottstilen. Den måtte jeg jo prøve. Pål tok fine bilder 🙂

 

Julebord har jeg også fått med meg, sammen med Pål ♥ Og heldigvis blir det ikke noen flere før jul. Dette vi var på var egentlig et julebordshow, hvor prinsippet var mye av det samme som Wallmans salonger. Det var et flott show, og deilig julemat, og vi var der sammen med en turgjeng og gode venner. Jeg hadde hvilt godt på forhånd, og ble sengeliggende et par dager etterpå. Det er konsekvensen. Så det er viktig å planlegge nøye når jeg takker ja til aktiviteter, og da spesielt kveldsaktiviteter. Dette var en fantastisk kjekk kveld, og en svært sjelden anledning 🙂

Siden sist jeg blogget har jeg vært en tur i Oslo. Der møtte jeg blogger Karidansen, jeg møtte en god venninne fra ungdomsskolens dager, og jeg møtte en av mine “nye” svigerinner 🙂 Kanskje om jeg får anledning, så kommer det et blogginnlegg eller to fra mine Oslo-opplevelser. Men ikke i dag 🙂

Jeg hadde et par innlegg for noen måneder siden om min kamp mot vekta, og at jeg får god hjelp av min fastlege til å endre på mine stoffskiftemedisiner. Jeg startet denne medisinendringen for 6 uker siden i dag, og det har gitt store resultater i positiv retning. Og det sier jeg mens jeg faktisk sitter her og koser meg med sjokolade 😉 Jeg har gått ned i vekt, og smetter nå inn i en til to klesstørrelser mindre enn for 6 uker siden 🙂 Jeg føler meg heldig som har en fastlege som bryr seg, er interessert og engasjert ♥

Det har skjedd en positiv ting til etter jeg endret medisininntaket. Jeg har fått en mye bedre mentalenergi. Så i stedet for å være tungsindig, så er jeg nå lys og lett. Det er magisk ♥

Dette har jeg også planer om å skrive et innlegg om. Men jeg må bare klare å samle tankene nok. Jeg er jo fortsatt like sliten og utmattet som før, men nå er kampen mot tungsinn og depresjon mye lettere i det minste. Så en ting mindre å bruke så enormt med energi på.

Og så gleder jeg meg til jul. Det gjorde jeg i fjor også, men i mange av årene før det, gruet jeg meg til jul og alt stresset. Nå er tiden en annen og jeg nyter både kjærligheten og roen kroppen min har fått fordi jeg har blitt nokså flink til å balansere energien og ta mange pauser.

Jeg håper alle sammen får en herlig fin desember fremover. Så prates vi nok igjen om litt 🙂

FRYKTENS KONSEKVENSER

Jeg fortalte her om dagen om mitt lille skumle eventyr sist jeg var ute og gikk tur. Det var den gangen jeg var sikker på at en elg lusket i buskene og kom til å angripe meg, i reneste Halloween stil 😉 Du kan lese om det HER 🙂

Konsekvensene av den frykten jeg hadde den dagen, kom umiddelbart etterpå. Som ME syk tåler jeg lite. Og det er viktig å avpasse aktivitetene mine. Jeg skulle jo denne dagen gå en liten tur. Jeg visste jo at det ville gå greit. Jeg skulle nyte kald og vakker natur, og etterpå skulle jeg dra hjem og hvile en stund før jeg tok til på resten av dagens gjøremål. Det er jo ikke alltid at det går som jeg planlegger. Jeg skulle ha forening om formiddagen dagen etter, altså i går, og skulle forberede til det. 

Men sånn gikk det ikke.

Da jeg kom hjem etter denne nervepirrende skumle opplevelsen, var jeg totalt oppbrukt. Jeg spiste lunsj, og skrev det innlegget jeg linker til lenger oppe, og så gikk jeg å la meg. Kroppen talte sitt tydelige språk. Skjelven og uvel. Kvalm rett og slett. Jeg så ikke klart lenger. Jeg følte meg hinsides utslitt. Veien til senga føltes lang. Jeg slepte føttene etter meg, skritt for skritt. La meg i senga, og sovnet momentant. Og jeg sov i over 4 timer. Våknet i halv sju tida om kvelden, og lurte på hvor jeg var? Jeg følte meg mørbanket. Akkurat som om jeg skulle ha fått juling.

Konsekvensene etter aktiviteter får jeg vanligvis dagen etter, av og til et par dager etter. Og de kan vare i flere dager. Men her fikk jeg det med det samme.

Jeg sto opp, og fikk i meg litt mat. Og så hadde jeg tenkt å se Farmen, som selvsagt går sent om kvelden. Jeg slet for å holde meg oppe og våken. Så fant jeg ut at Åndenes Makt går for tiden. Og jeg fant hele sesongen på On Demand. Jeg har ikke sett Åndenes Makt på mange, mange år. Nå fant jeg ut at jeg måtte se noe som engasjerte meg, for å klare å holde ut. Og den første episoden denne sesongen klarte å engasjere meg såpass at jeg faktisk følte meg litt mer våken. Og da jeg etterpå så Farmen, gikk lufta ut av ballongen igjen. Og veien til senga var eneste løsning. Man skulle jo tro at det skulle bli vanskelig å sovne etter å ha sovet hele dagen. Men neida. Jeg sovnet momentant igjen. Det var herlig. Og jeg sov helt til morges. Og våknet 20 minutter før klokka skulle ringe 🙂

Nå denne morgenen valgte jeg å lage meg en kaffe mocca istedet for te. For fortsatt føler jeg meg litt mørbanket. 

 

I går morges, skulle jeg jo gjøre meg klar til å ha forening. Uten å ha forberedt en eneste ting. Da var gode råd dyre. Jeg måtte lage til noe som var enkelt og raskt å lage. Og så måtte jeg rydde bittelitt, for syns skyld 🙂 Kroppen var fortsatt i ulage etter opplevelsene morgenen før, men jeg visste at det var gode, nære og forståelsesfulle venninner som skulle komme i forening, og vi er bare 3 stykker, så det ville gå bra. De har sett meg ute av form flere ganger før.

Det gikk bra. Jeg hadde heldigvis handlet på forhånd, så da laget jeg til en omelett, og noen ostesnurrer, og litt salat.

Jeg tror maten falt i smak 🙂

Jeg hadde også bakt brownies. Jeg har funnet en oppskrift som har blitt en favoritt, og som er superrask å bake 🙂 Det ble en vellykket forening ♥

 

I dag er det Halloween, så da har jeg pyntet meg litt 😉 Ved hjelp av snapchat 🙂

Jeg har også fått gå tur i dag med en venninne. Og den turen ble ganske så opplevelsesrik den også. Det skal jeg skrive om litt senere 🙂

Ha en kjekk dag ♥

 

#konsekvenser #me/cfs #me #kronisksyk

TANKER PÅ EN ROSA MORGEN

I mine fine morgenstunder på terrassen kommer mange tanker sigende. Om mangt og meget.

I dag var morgenen rosa. Og det passer meg ypperlig, for regn og grått vær er så utrolig kjedelig på en mandag.

Rosa morgen inspirerte til tanker.

Jeg nådde målet mitt sist uke, er en tanke som slår meg. Målet var å gå tur hver dag. Det klarte jeg. Mestring ♥

Denne uken vil jeg ikke klare det målet, rett og slett fordi jeg har slitt meg ut denne uken som nettopp gikk. Så derfor har jeg ikke satt det målet for denne uken. Målet denne uken er å komme meg gjennom den på best mulig måte. Det skal bli et par turer, men ikke hver dag, tror jeg.

Uken starter med en typisk mandag. Sliten, og med smerter. Mandagene er nesten alltid sånn. Og selv om jeg hadde god hvile etter turen min i går, har uken vært for travel med alle turene, og dermed har jeg i tillegg også feber. Feberen kommer veldig lett har jeg funnet ut. En ørliten anstrengelse, og vips, feberen er på plass. Så etter hver tur jeg har gått i uken som gikk, var feberen en fast konsekvens.

I går kveld gikk feberen opp i 38,9. Da var jeg ikke mye høy i hatten kan jeg love 🙂 Men etter en natts søvn, så har jeg kun 38,1 i skrivende stund. Så jeg tror jeg skal lytte til kroppen, og ta det ganske med ro i dag. Jeg har et par ting jeg gjerne skulle gjort da, som å poste en pakke. Og så har jeg jo lyst å gå tur i dag, for været er jo nydelig ♥
Men……foreløpig frister senga mer. Lett hodepine, smerter, feber og slapp. Som normalt.

Jeg sitter her inne i godstolen min nå, og småfryser, og har pakket meg godt inn i varme klær og et pledd.

Se denne vakre rosa himmelen jeg fikk nyte denne morgenen ♥ Da passet det jo godt med rosa kopp også. Disse rosa sløyfe koppene er veldig romslige. Så det tok litt tid før jeg fikk drukket opp teen min. Men med en så nydelig morgenhimmel å se på, så var det jo en fryd.

Tankene mine vandrer avgårde, og jeg tenker på en serie jeg så i går. NRK serien EXIT. Jeg så den på On Demand, som følger med tuneren min. Jeg kan anbefale den serien. Den handler om personer i finansmiljøet i Oslo. Og er basert på virkelige hendelser ettersom jeg har forstått. Men sikkert med fiktive navn. 
Fy søren altså, la meg inderlig håpe at ikke noen av dem jeg er glad i havner i ei sånn suppe. For der var det ikke mye dydig akkurat. Rett og slett grusomt. Jeg ble nesten litt dårlig. Og det er fordi dette er sannheten. Og i intervjuer jeg etterpå leste, så er visst sannheten enda mer grov og brutal. Jeg ble faktisk sjokkert.
Selv om finans og sånt ikke passer til mitt hode, så var det jo mer personene vi fikk følge….personene, vennskapene, familiene, volden, narkotikaen, utroskapen, dramatikken og tragediene. Oh My God sier jeg bare. Jeg ble ganske tankefull og frastøtt. Og jeg tenkte på disse profilerte finans menneskene vi stadig leser om i aviser og sladrepresse, Røkke og co…fy søren, er det virkelig sånn som i serien? Stakkars folk, noe så patetisk. 

 

Nei, takke meg til å nyte en vakker morgen blant normale folk, i normale omgivelser, uten pomp og prakt og alt for mye penger. 

Når vi snakker om Oslo, så føler jeg at det er en skremmende by på mange måter for øyeblikket. Mye blind vold, og skumle demonstrasjoner. Det er nesten så jeg har blitt litt redd for å dra dit. Men jeg trøster meg med at det er i helgene de skumle tingene har skjedd til nå. Jeg skal til Oslo midt i uka. Jeg har heldigvis styrt unna helgen.

Og så er det jo sånn at jeg ønsker ikke at frykt skal styre hvordan jeg skal leve mitt liv. Så jeg velger å se at det jo alltid er de skumle tingene man hører om, og ikke alt det flotte og fine som ellers er.

Jeg reiser til Oslo søndag 10. november, og hjem igjen 14. november. Jeg har ingen store planer. Tar dagene som de kommer. Og jeg skal bare kose meg. Kanskje møte mennesker jeg ellers ikke ser fordi vi bor langt fra hverandre, og det vil være en glede. Dette blir en liten ferie for meg, så alle positive ting kan bidra. Det hadde jo vært kjekt å møte noen av bloggerne jeg følger, og som forhåpentlig følger meg også 🙂 Jeg skal møte ei da…Karidansen ♥ Vi har allerede gjort avtale, og det gleder jeg meg masse til. Det blir jo ikke første gang da 🙂
Jeg har også et par andre som ikke blogger jeg kanskje skal møte. I tillegg har jeg jo tenkt å vandre litt rundt, kikke på ting, ta masse bilder, nyte storbypulsen, rett og slett 🙂 Jeg bare trenger å komme meg bort litt. Det er ikke alle som helt skjønner det. Men vi har forskjellige behov. Jeg som ikke jobber, har behov for å reise litt. Rett og slett fordi jeg ellers er hjemme hele tiden, og møter knapt andre folk. Så da vil en sånn tur både stjele energi, og bidra med energi. Jeg gleder meg masse, det er jo fint å ha noe å se frem til også 😀

Har du noen spennende planer for tiden fremover?

Så gjenstår å ønske alle en god mandag og ei herlig uke ♥ Febervarm klem fra meg.

 

 

 

JEG FIKK MELDING FRA EN OSLOPOLITIKER

Politikk er ikke et tema jeg er enormt interessert i. Mest fordi det er slitsomt å henge med og holde oversikten over alt som skjer. Men likevel har jeg jo innvolvert meg litt da, når bomgalskapen begynte. Jeg har aktivt vært med i mange demonstrasjoner og markeringer, og jeg har gjort mitt for å vise at jeg ikke er enig i at kun vi bilister skal melkes for hver eneste krone vi eier og har. Dette burde etter min mening være mer fordelt på alle. Men ingen, inkludert meg, har lyst å betale mer skatter og avgifter enn vi allerede gjør. Og noen av prosjektene vi bilister skal betale for, er jo ting vi aldri en gang kommer til å gjøre bruk av. Jeg har tidligere skrevet om klimaet og hva jeg gjør for det, og hvordan jeg oppfatter at klimasyklusen er, og hvor mye jeg tror vi påvirker den. Så det skal jeg ikke tygge noe mer på her i innlegget.


Her er jeg og Pål i den siste markeringen vi var med på, som var i September. Det har vært markeringer etterpå også, men da har jeg vært for syk til å være med.

Politikere har jeg et litt anstrengt forhold til. Ja, ikke at jeg kjenner så mange da. Men saken er jo at de er jo mennesker de også, hyggelige til og med, de fleste. Men deres politikerroller er jeg ikke så veldig imponert over alltid. Dette fordi i mitt hode er en politiker flink til å love og lyve i samme setning. Og det igjen har jo med at politikeren gjerne vil love oss ting, men når alt skal dunkes gjennom, blir vedkommende forslag forkastet og nedstemt, fordi andre politikere ikke er enige. Og der igjen kommer min mening inn om at vi rett og slett har alt for mange partier i Norge. Lille Norge, hva skal vi med så mange? Det er jo faktisk vanskelig å ta et valg da. Og så vil jo det meste av valgløftene ikke kunne innfris, fordi det blir for lite kraft i forslaget.

Jaja….det er nå en gang sånn det er, og derfor er mitt politikerforhold anstrengt. Jeg kan ikke fordra å diskutere politikk. For man blir aldri enige, uansett. Så jeg vil da heller fokusere på det medmenneskelige, og bli kjent med personen som gjemmer seg bak politikerrollen.

Bomsaken har engasjert meg veldig. For jeg er veldig avhengig av bil, selv om den faktisk ikke er så mye i bruk egentlig. Og derfor blir ikke mine bomregninger så svimlende høye. Men med min beskjedne inntekt, er de jammen høye nok likevel. Og det er penger jeg kunne hatt bruk for i andre viktige og presserende tilfeller.

Etterhvert ble jeg administrator i en bommotstandsgruppe på Facebook. Og den tiden jeg har vært der, har jeg regnet med at jeg en vakker dag kom til å bli kontaktet av noen som har noe de vil klage over, eller foreslå eller rett og slett bare har noen synspunkter på ting.

Aldri i verden hadde jeg ventet at denne “noen” skulle være en Oslo-politiker!

Jeg ble et lite øyeblikk satt ut. Først så jeg navnet, og kjente det igjen, men jeg skjønte ikke hvor jeg kjente det igjen fra med det samme? Men etter å ha lest meldingen, visste jeg hvem vedkommende var. Vedkommende har vært litt i media. Noe som jo ikke er uvanlig for politikere.

Meldingen gikk ut på ting vedrørende en sak som har vært heftig diskutert både i media og i bomgruppen, og vedkommende politiker stilte spørsmål til hvordan vi admins og moderatorer behandlet dette i gruppa, og om det kunne stilles spørsmål ved sikkerhet og nøytralitet hos oss som styrer gruppa?

Man skal jammen ha tunga beint i munnen i en sånn type gruppe med veldig mange medlemmer og like mange meninger. Det er en balansegang, og regelverket skal følges. Og når store tumulter settes i gang, så har det lett for at det snakkes både høyt og ofte om dette på veggen i en sånn gruppe, selv om det kun indirekte har med bom å gjøre.

Ting gikk nok over styr en stund synes jeg selv, men nå har vi hanket det inn og ryddet litt opp, og velger å gå videre med felles mål, som jo er å få bort bomstasjoner og bombetalinger. Og så har vi tatt lærdom, håper jeg 🙂 Det er jo kjekkest når alle trives og man kan unngå for mye skittkasting. Og min rolle som administrator er jo å hjelpe til å holde ro og orden. Men jeg kan ikke oppdra folk. Min oppgave er å holde orden i gruppa. Og følges ikke reglene, skal det ryddes opp på en eller annen måte.

Jeg fikk sendt avgårde et langt svar til politikeren, og fikk svar tilbake igjen. Og det ser ut til at vi er enige 🙂 Heldigvis.

For er det noe jeg ikke har krefter til, så er det å opprettholde en gigakrangel med noen vedrørende noe som jeg anser som opp og avgjort, og gjort er gjort. Her ble det jo ikke en krangel da. Vi fikk begge sagt vårt, og er enige om at ting ordner seg.

Hovedmålet mitt i gruppa er å jobbe mot bom. Det er derfor jeg er der. Det er noe som står litt i fokus i mitt liv til tross for dårlig helse. Og det ønsker jeg alle andre der kan være med på og jobbe for også. Det er jo kjekkest når alle er snille og greie. Og det som også faktisk er veldig kjekt, er når aksjonene er i gang, så er det sosialt og hyggelig det også. Det er ikke noe ork, det er ikke vondt og vanskelig. Det er sosialt og kjekt. Mange forskjellige mennesker med en felles agenda der og da. Det har vært en positiv oppvåkning for min del i alle fall.
Og så synes jeg at vi som er administratorer og moderatorer gjør en god jobb tross alt. Vi er ganske mange, og også vi er forskjellige med forskjellige meninger. Vi samarbeider godt, og gjør vårt beste. Det er jo tross alt dugnadsarbeid, vi jobber tross alt gratis, for at det skal bli en god opplevelse for alle medlemmene.

Så blir dette forhåpentlig en rolig lørdag, for det trenger jeg 🙂 Gleder meg over at de jeg er glad i har fri og at vi kan finne på noe sammen 🙂

Ha en herlig lørdag, hva enn du finner på ♥

 

#politikk #bommotstand #aksjoner #demonstrasjoner

TUSEN TAKK TIL DERE

Tusen takk for at du er du, for at akkurat du kommer innom og leser hos meg. Tusen takk for all støtte jeg får i fine kommentarer og tilbakemeldinger. Det varmer så utrolig godt. 

Livet består seg av oppturer og nedturer, men som regel går det jo greit, sånn midt i mellom. Jeg er nok der at jeg skriver om det meste. Kan hende jeg er litt for åpen av og til? Noen vil sikkert synes det, og vegre seg for selv å være så åpen, mens andre synes det er flott og bifaller det. Det er jo uansett opp til hver enkelt hvor åpen man ønsker å være.

Selv har jeg erfart flere ganger at åpenhet skaper forståelse og utelukker misforståelser og baksnakking. Så for min del er åpenhet en viktig greie.

Noen ganger er det litt skremmende da, når man ser hvor mange lesere et enkelt innlegg kan få. Et innlegg hvor jeg har valgt å være åpen. Og samtidig er det så viktig, for åpenhet kan også hjelpe andre i lignende situasjoner. 

Og så har man de gangene hvor mennesker man ikke har møtt på over 20 år kommer bort en dag man tilfeldigvis møtes, og forteller at de leser bloggen min. Det har skjedd flere ganger. Det er veldig koselig, og det varmer. Tusen takk for det ♥

Og så har man de gangene hvor kjæresten får spørsmål om det er han som er kjæresten til Eva? For det har de lest i bloggen min 😀 Tusen takk ♥

Tusen takk til alle som er innom her og kikker. Også de dagene hvor kreftene ikke strekker til og bloggen blir forsømt. Likevel har jeg mange besøk på bloggen. Det varmer ♥

Jeg havner sjelden på Topplisten med kun ett innlegg pr dag. Veldig sjelden med to innlegg også. Men hvilken rolle spiller det? Jeg har mine trofaste lesere, som er innom jevnt og trutt. Som regel lander jeg på 102. plass kanskje. Og dermed synes jeg ikke på lista. Da varmer det ekstra når jeg likevel ser at jeg har over 200 sidevisninger. Det gjør liksom ikke noe. Det å skulle henge med å jage etter en plass på topplista, gjør at bloggen blir en jobb. Og jeg blir fryktelig sliten av det. Det fant jeg ut tidligere i år. Og det er jo en grunn til at jeg ikke har en jobb, det er fordi jeg har ME, og blir sliten av det meste. Jeg blir sliten av stress, av “må”-ting, av travelhet, av for mange aktiviteter på en dag….. Osv. Jeg blir ikke bare sliten, jeg får kroppen full av smerter også. Noen ganger blir jeg sengeliggende. Og jeg blir forvirret og rar, sånn at andre kikker usikkert på meg (det skjedde ved et par tilfeller i går). Rett og slett skal det lite til før jeg faller litt utenfor. Så jeg kan ikke jobbe. Og derfor har jeg landet på at bloggen er et fristed, ikke en jobb. Og da får toppliste være toppliste. Kjekt om man får kikke innom en gang i blant, men ingen krise om man havner utenfor. For de faste leserne kikker innom bloggen likevel, som regel ♥ Tusen hjertelig takk for det til alle dere flotte mennesker ♥ 

Dere er uvurderlige ♥ Og jeg føler meg rik!

 


Bildet er tatt utenfor Tinghuset her i byen i sommer.

Tusen takk ♥

 

#tusentakk #takk #hilsen #beundring #følgere #glede

 

 

HVA SKAL JEG FINNE PÅ I DAG?

Så er vi godt i gang med en ny dag. Ganske sliten i dag, men det gjør ikke noe, for jeg har ingen faste planer.

Jeg startet morgenen med en kopp te på terrassen. Lyngen jeg har begynner visst å bli litt bustete, men den er jo sjarmerende også 🙂 Bordet trenger en oppussing. Jeg vurderer i ett sett om jeg bare skal kjøpe et ordentlig bord, eller om jeg skal pusse opp dette pallebordet. Vi får se 🙂
Jeg tente lys. Det var så koselig da det fortsatt var tidlig.

 

I går kveld var vi en tur hos min bror og familien hvor vi hadde spillekveld. Vi voksne spilte Sequence, som er et spill jeg liker godt, og hvor vinnerlykken har stått meg bi tidligere. Men å sitte å spille om kvelden, hvor jeg ofte er alt for trøtt til å tenke klart, det var ikke så enkelt. Men det endte med seier de fleste rundene likevel, og jeg var på lag med min svigerinne. Så jeg er godt fornøyd.

Litt verre var det når vi skulle bytte spill, og spille Amerikaner. Der måtte jeg melde pass. For det er et spill hvor det gjelder å ha litt hukommelse. Og jeg klarer ikke helt å huske hvor min hukommelse har blitt av? Den har forsvunnet med ME-bølgen. Jeg hadde aldri spilt spillet før, men fikk en god innføring av broren min. Jeg fikk tak i det meste, men ble kun sittende og se på hvordan han spilte. Og det var kjekt å se på 🙂
Ungdommene spilte Monopol, og der handlet det om en del millioner 🙂

 

Men i dag er jeg sliten ja, og har vondt i kroppen. Sånn ordentlig sliten-vondt. Så i dag er jeg glad jeg ikke har planer. Har gjort et forsøk på å fylle ut et skjema hos NAV, men måtte kaste inn håndkleet og spørre om litt hjelp. Hodet fungerer ikke helt i dag.

Jeg tror det blir litt strikking i dag. Jeg har fortsatt 1 1/2 genser igjen å strikke som skal være julegaver. Og noen par ullsokker står også på ønskelisten. En lue og et skjerf skal jeg også strikke. Men de tingene haster ikke så enormt. Og så er det en jumper datteren min ønsker seg, og noen jumpere som jeg skal strikke til meg selv har jeg allerede garn til. Så det er nok strikk å henge fingrene i.

Jeg har vært en tur i butikken. Der handlet jeg ingredienser til middag, og til en god frokost. Frokosten er det min datter som skal trylle frem, og hun har fortsatt ikke vist seg denne morgenen. Men da har jeg litt å glede meg til.

 

Liker du å spille spill? Hvilket er din favoritt?

Hva er din hverdagsfrokost?

 

Jeg ønsker alle sammen en strålende torsdag ♥

 

#morgenstund #spilleglede #spill #sequense

BLOGGBOBLA

Jeg er veldig glad i lørdagskvelden når Skal Vi Danse går på TV. Jeg bare MÅ ha det med meg. Og nå er det jo noe på Sumo som heter Dansebobla eller noe sånt. Det får jeg ikke med meg, fordi jeg ikke har Sumo.

Men det gjør jo ikke noe, for jeg har jo full tilgang til Bloggbobla jeg, min egen private Bloggboble 😀 Og Bloggbobla er jo minst like fin, for der er jeg jo deltaker selv 🙂

Jeg koser meg med å lese blogg, og å skrive blogg. Og de periodene jeg har hvor jeg klarer å følge med, og klarer å være med, så er jeg til de grader inni den bobla, og det er jo riktig gøy. Men så har jeg jo også perioder hvor blogg er vanskelig og helsa krøller ting ekstra til, da er det kjipt.

Bloggbobla er min egen private lille boble som jeg kan flykte inn i når jeg trenger impulser, eller trenger å rømme litt bort. Jeg finner jo det meste i Bloggboblas verden 🙂 Det har blitt en viktig ingrediens i tilværelsen for meg. For da føler jeg at jeg er med litt jeg også. Og jeg får innblikk i andres liv, noe jeg ellers ikke gjør når jeg er så mye hjemme alene. Jeg får inspirasjon, latter og glede. Og alt sånt er viktige ingredienser i livet.

Derfor koser jeg meg med det. Og sånn vil det nok fortsette lenge 🙂

Tusen takk for at det finnes blogg, og tusen takk for dere jeg følger, og alle dere som følger meg. Det har hjulpet meg masse 🙂

Jeg er takknemlig for den lille Bloggbobla mi, der er det godt å være.

Med ønsker om en god natt og fortsatt god helg ♥

 

#blogg #bloggboble

 

EVA OG SLANGEN

Jeg har en bucket-list. Den er ikke skrevet ned, jeg bare har den i hodet foreløpig. I fjor fikk jeg oppfylt en av tingene på listen, det var når jeg dro til California sammen med ungene mine. En opplevelse for livet, som jeg har drømt om halve livet 🙂

Nå har jeg plutselig fått oppfylt enda en ting på listen min: jeg fikk holde en slange 🙂 Jeg heter jo ikke Eva for ingenting. Jeg har jo paradiset mitt fullt av epler, men noen slange har det så langt ikke vist seg der.

Så når anledningen plutselig bød seg, så var ikke jeg sen om å spørre om å få lov til å holde denne søte lille slangen ♥

Strengt tatt er det ikke en slange da. Det er en snok….nærmere bestemt en kornsnok. Men i de flestes øyne tenker man jo slange likevel. Det er jo unektelig et reptil i alle fall 🙂

Så lurer du sikkert på om jeg ikke var redd?

Nei, jeg var ikke redd. Jeg var veldig spent, men ikke redd. Slangen (snoken) er så liten, at hva er det å være redd for? Jeg ble forsikret om at den var ganske fredelig og snill. Og det var den 🙂

Jeg var ikke stiv av skrekk, for jeg heter jo Eva, og Eva i Paradis var jo ikke redd for slangen, så da burde heller ikke jeg være det.

Men ikke kom til meg med en edderkopp. Den har ikke jeg på min bucket-list. Mens slanger og sånne vesener, der er jeg mye mer fascinert og nysgjerrig.

I utgangspunktet ante jeg ikke så mye om størrelsen. Og da jeg så den kommenterte jeg at den var jammen ikke stor. Jeg var nesten litt skuffet over at den var så liten. Men en fin begynnelse er det jo, om det skulle bli mulighet til å holde noe større 🙂 Og nei, jeg er jo ikke skuffet. Jeg syntes den lille rakkeren der var riktig så sjarmerende, selv om den også var veeeeldig bedagelig 🙂

Jeg kunne hatt lyst å hatt en slange selv egentlig. Meeeeen…..tanken på dietten dens, tiltaler meg ikke. Denne lille her spiser nemlig baby-mus. Og det å skulle gå og skaffe baby-mus er en tanke som ikke frister så veldig akkurat nå i alle fall, men jeg kunne jo spørre katten min om han ville tatt oppgaven?:)

En artig opplevelse var jo dette da, og jeg kommer til å huske dette lenge 🙂

Har du holdt en slange noen gang, eller andre “skumlinger”?

 

#kjæledyr #reptiler #slange #snok #kornsnok #opplevelse