PLANLEGGING AV TERRASSEFEST

Nå når våren er her, er det på tide å få litt orden utendørs igjen. Og et av målene er terrassen min. Jeg har en ganske stor og fin terrasse, i 2 plan. Det øverste planet er delvis overbygget, og det nederste planet er åpent, og man kan gå ut på plenen.


Dette er et instagrambilde fra 1. juli i fjord. Ikke så høy temperatur, men det var en av de sjeldne dagene den sommeren, hvor tempen ikke kom så høyt opp 😉
Det viser sittegruppen som jeg har laget selv 🙂

Overbygget ble bygget for et par år siden. Det måtte delvis rives da første vinteren kom, fordi taket og det hele ikke var festet på forskriftsmessig vis. Ergo, det ble revet, og satt opp igjen forrige vår. 

Da det ble satt opp igjen, passet jo ikke alle festene, dermed ble det litt hull her og der. Og der kan det regne litt igjennom.


Noen små hull hvor regnet av og til pipler gjennom.

Jeg har gått til innkjøp av både silikon, beis og det hele, for å kunne fikse og ordne opp.


Hele terrassen er nå et eneste stort kaos etter vinteren. Og jeg ser frem til å få litt orden.

Planen er å male litt her og der.

Både gulv, rekkverk, takbjelker og vinduskarmer skal få et fint strøk. Vinduskarmene mangler lister, men det er en plan på det også. Materialene har jeg, men han som har lovet å hjelpe meg, er av den travle sorten menneske 😉 Så når det vil komme på plass, aner jeg ikke. Men et lite strøk maling vil jo gjøre inntrykket litt mindre sjuskete i alle fall 🙂
Bjelkene i taket skal få en brun beis. Jeg tror det vil gi en fin kontrast. Og så må jo hele greia også males på yttersiden også. For der er det bare et strøk. Litt lite. Men det haster ikke sånn nå på våren. Det kan jeg ta senere i sommer 🙂

Etter at takbjelkene er beiset, skal jeg henge opp disse lampene som jeg kjøpte på Ikea. Skal i alle fall prøve, og se om det blir fint. Koselig å skape litt miljø når/hvis man oppholder seg der på kveldstid.

Pallemøblene har jeg ordnet selv. Malt og styrt på. Men nådde ikke å bli ferdig. Så jeg gjorde klart noe som skal bli et bord. Og har nå kjøpt hjul på Ikea, som jeg skal montere på når det er ferdig malt. I tillegg har jeg lyst å kjøpe en gjennomsiktig plate til å ha som bordtopp. Om jeg får tak i det. Tror det kan bli veldig fint 🙂

Hele terrassegulvet skal vaskes og beises, så blir det friskt og fint til sommeren. 

Så er det jo sånn da, at jeg planlegger en fest på terrassen min. Og nå har jeg endelig kommet så langt, som til å se at dette faktisk skal la seg gjøre.
Jeg planlegger å invitere gamle venner, nye venner, single venner og par-venner. Et lite utvalg. For har jo ikke ubegrenset plass. Men har lyst å samle en liten gjeng til hyggelig lag. Og dette vil jeg gjøre helst rett etter 17. mai. Så det er bare å henge i, og få det meste ferdig 😉

Jeg ser frem til dette. Et lite mål, en liten mestringsfølelse når jeg endelig kan ta imot feststemte mennesker på min ferdige terrasse 🙂

Jeg har slitt såpass de siste par årene, at det tar litt tid å få det sosiale helt på plass, men jeg vokser gradvis på alt sammen, og gleder meg til å utvikle meg enda mer. Jeg kjenner hvor godt det gjør, å føle seg med blant andre mennesker igjen.

Og ja, jeg er en rolig dame, er ikke den som roper høyest. Og stresser også litt med å slippe meg løs. Men, jeg tror at det skal komme seg det også. Selvtillitten er fortsatt rimelig lav, men jeg vokser for hver uke som går.

Ser så utrolig frem til denne sommeren. Dette er på en måte min livsstilsendring 🙂 Og det er fordi jeg vil det. Jeg har jernvilje når det kommer til det.
Og nå har jeg også motivasjon ♥

 

 

#livsstilsendring #terrasse #forberedelser #fest #venner #oppussing #maling 

HUSARBEID

En ting som er veldig vanskelig for meg, er å være alene, med et stort hjem. Ikke bare økonomisk, men også med tanke på det daglige renhold, og ikke minst vedlikehold.

Og jeg har ikke støv på hjernen.
Det kan jeg ikke ha. Det ville fungert ekstremt dårlig. Jeg hadde ikke hatt energi til det.

Men jeg liker å ha det ryddig og rent rundt meg. Men i lange perioder, har det også vært veldig vanskelig. De tunge periodene. Spesielt om vinteren. Da er det et slit å være alene om alt sammen.

Jeg har sett gjennom denne vinteren vi endelig har kommet oss ut av, at det tok meg 3 dager å vaske badet. Og jeg har ikke noe stort bad. Det tok meg en hel uke å rengjøre en etasje. Og jeg har to etasjer. Disse tingene har gjort til at jeg har møtt veggen, bokstavelig talt, i mitt eget hjem. Det har vært tungt og utrivelig.

Men nå har jeg sett en positiv endring de siste ukene. Det tar meg max 2 dager å vaske badet. Og 3 dager på en hel etasje. Det betyr at når uken er gått, så har jeg faktisk klart å vaske hele leiligheten, stort sett. Men da gjør jeg jo noe hver dag. Men kommer faktisk i mål.

Det er en fantastisk mestringsfølelse. Endelig går ting den rette veien. Endelig kan jeg sette meg ned i et par timer, og beundre at jeg faktisk ble ferdig. For så å måtte begynne på nytt igjen dagen etter. For da er jo uken gått, og nye uke begynner.

Men sånn er det med utmattelse. Man suller seg inn i en ond sirkel, som er veldig vanskelig å komme seg ut av. For det ene negative, overtar etter det forrige, og så baller det bare på seg. Og man mister mer og mer energi.

Jeg tror det er flere ting som spiller inn her, med tanke på forbedringen.
En ting er dagslyset. Nå blir det tidlig lyst, og sent mørkt. Og enda bedre blir det jo fremover. Det vet jeg har mye å si for meg. Dagslys. Det alene gir litt energi.
En annen ting er den sosiale utviklingen jeg har hatt. Det at jeg føler meg innkludert, jeg føler meg velkommen, jeg føler at jeg har flere jeg kan prate med. Det skjer ofte noe som jeg kan være med på. Og jeg føler at jeg lever.
Og så er det jo det at jeg har fått god rutine i turgåing. Jeg kan være sliten etter en lang tur. Men humøret er på plass likevel. Og jeg har fått masse frisk luft. Noe som også er svært viktig. Og som jeg har fått litt lite av før.
Og i tillegg, så nærmer det seg august, hvor jeg skal til spesialist, og kanskje få en eller annen behandling, eller i det minste en diagnose. En knagg å henge ting på.

Alt dette er positive ting, små, men likevel betydelige. Og de gir meg pågangsmot og motivasjon. Jeg trenger det. Jeg trenger å føle at jeg får til noe.

Det er fortsatt mange ting jeg ikke får gjort. Ting som vedlikehold. Men etterhvert, har jeg troen på at det også skal ordne seg litt. 

Så selv om husarbeid tar en hel uke, så kommer jeg i mål med det. Tross alt 😀

Og det gir en god dose godt humør 🙂

Ønsker alle sammen en flott uke 🙂

 

 

#husarbeid #støv #renhold #utmattelse #energi

 

BREVVENNER

Jeg er en vennlig sjel, synes jeg selv 😉 Og jeg liker å ha venner.

Fra vi er ca. 3 år gamle, begynner vennskap å bli viktig i livene våre. Det er da vi kjenner et savn om vi ser at andre har venner, men ikke vi selv. Det er da vi begynner å søke kontakt med andre, og finner hvem man har kjemi med. Hvem man trives med, og har lyst å være med.

Og dette fortsetter jo gjennom hele livet. Man har behov for venner. Venner er støtten vi trenger, på godt og vondt.

Men ettersom årene går, og man vokser til, så endrer man seg gjerne en liten smule. Det som var viktig da vi var 7 år gamle, er ikke like viktig når vi passerer 30.
Men uansett har man som oftest klart å beholde minst en av barndomsvennene.

Jeg har selv kontakt med flere av mine barndomsvenner. Men vi har jo forandret oss litt underveis likevel. Vi lever forskjellige typer liv. Men noe har vi til felles likevel, og det er fortiden.

Jeg har alltid likt å skrive, og jeg har alltid likt å ha et slags nettverk. Og jeg har alltid likt å bli kjent med nye mennesker.
Samtidig har jeg alltid vært sjenert, og hatt problemer med å være utadvendt i store forsamlinger. Men nå har jeg jo klart å endre litt på akkurat det. Selv om jeg som oftest har en klump i magen når jeg skal på noe 😉


Bildet er googlet.

I ungdomstiden fant jeg på noe genialt. Jeg koblet sammen min skriveinteresse, og min interesse for å bli kjent med nye mennesker. Jeg begynte med brevveksling.

Jeg hadde brevvekslet litt med noen da jeg var yngre også, men det ble ikke det helt store. Første året på videregående, ble jeg kjent med en jente, som gikk så langt som til å sette inn en brevvenn annonse i et tysk ungdomsblad. Hun fikk flere hundre svar fra hele verden vil jeg huske. Og selvsagt var jo dette litt i overkant av hva hun hadde tenkt seg. Så hun tilbød meg og andre å overta noen 🙂

Så jeg plukket ut en liten håndfull, og satte i gang med å skrive og forklare 🙂

Jeg fikk god respons. Alle jeg plukket ut, svarte meg tilbake, og ville gjerne brevveksle med meg.
Noen var døgnfluer. Dvs. at vi i bunn og grunn hadde få interesser til felles, og samtalene i brevene gikk tregt. Mens andre var det full klaff med, og brevene ble lenger og lenger for hver gang. Og etterhvert ble det lagt ved bilder både av brevvennen, familien, plassen de bodde på, osv.

Og jeg svarte jo på samme vis. La også ved bilder, og forklarte og beskrev.
Det var en veldig god tid.

Jeg husker spesielt en av brevvennene, en gutt, fra Kroatia (den gang Jugoslavia). Hans bilder ble jeg veldig betatt av. Han var jo en nydelig gutt. Og vi hadde veldig god kjemi. Han hadde mørkt hår med lett fall i, rent og vakkert ansikt, pene brune øyne. I mine øyne kunne han godt bli fotomodell, men han drev med en annen utdannelse som jeg ikke husker hva var akkurat nå. Ingeniør av en eller annen sort i alle fall. Vi var like gamle.

Jeg var faktisk såpass betatt, at jeg skrøt av han til venninnene mine husker jeg. Jeg viste bilde og sa at han var jeg kjæreste med 😉 Hehe. Gud altså, så barnslig. Men så god kjemi hadde jeg faktisk med han den gangen.

De fleste gikk på limpinnen, og var kjempeimponerte 😀 Men etterhvert sa jeg at jeg bare tøyset, og forklarte hvordan det hele hang sammen. Jeg er ikke i stand til å lyve. Får så dårlig samvittighet. Men det var moro å tulle litt i alle fall 🙂

Årene gikk, og jeg fikk flere og flere nye brevvenner også. Noen falt fra, mens nye kom til. Og på et tidspunkt hadde jeg over 40 brevvenner fra hele verden. Kommunikasjonen gikk på engelsk, og det var jo ikke internett på den tiden, så man ventet et visst antall uker før man fikk svar. Postkassen vår var som oftest ganske full. For jeg hadde så mange venner at det var alltid noen som hadde svart.


Bildet er googlet.

Dette ble jo en hobby, helt frem til jeg giftet meg, og vi skaffet oss hus og familie. Da måtte jeg avslutte. Det ble for mye.
Jeg beholdt ca 8 stykker. Dem jeg følte jeg hadde best kontakt med.
Dessverre var min flamme fra Kroatia falt fra. Det ble jo etterhvert uroligheter der, og en dag stoppet bare all kommunikasjon opp.

Jeg har mange ganger tenkt på hva som kan ha skjedd? Om han lever nå? Og hvordan hans liv er?
Krigen der var jo ubarmhjertig, og jeg sørget over tapet. Men håper jo at han den dag i dag lever, og har det bra. Jeg har forsøkt å søke på han på facebook, men har ikke funnet han så langt.

Jeg fikk jo flere gode venner også. Men de fleste har etterhvert falt fra selv, helt sikkert grunnet familieforhold, jobb og  voksenliv. Men et par stykker har jeg som venner på facebook. En av dem ble nylig venn. Hun hadde søkt på meg, og funnet meg der. Veldig kjekt å ha kontakt igjen. Men det er jo på en helt annen måte enn den forhistoriske vi en gang hadde 🙂


Bildene her tilhører Andrea Coscarello fra Argentina. Dette er litt av hva hun mottok fra meg den tiden vi hadde hyppig kontakt 🙂

Bildene har hun lagt ut på facebook 🙂 Veldig koselig gjensyn synes jeg 🙂

 

Et par av vennene mine fikk jeg også gleden av å møte, takket være at jeg har reist en del. Det er også uvurderlig for meg, det å kunne møte mine venner IRL.

Men dagen i dag, har jeg et annet fokus i skrivingen. Jeg skriver sjelden brev, men skriver vel desto mer i bloggen 😉 Så det er her mitt nye skrivenettverk befinner seg, i bloggverdenen 🙂 Og jeg koser meg med det 😀 

 

 

#brevvenner #penpals #venner #vennskap #brev #post #forhistorisk 

FØLELSER

Jeg er et følelsesmenneske. Sikkert over gjennomsnittet. Jeg har følelser for så mangt. Men tenkte her å snakke om følelser for forskjellige mennesker.

Det er jo mange slags følelser. Kjærlige, hatefulle, nøytrale, vennlige, usikre….

Jeg har jo opplevd følelser som både gleder og uroer, og skremmer.

Jeg er veldig glad i mennesker. Men ikke sånn glad at jeg på død og liv må kjenne dem alle sammen. Men mer glad i, som at jeg finner mennesker fascinerende. Jeg liker å betrakte. Og det er en “glad i” følelse for mennesker generelt, som er litt vanskelig å beskrive. 

Jeg er spesielt glad i barna mine ♥ Jeg har sterke følelser for dem. Som de fleste mødre har for sine barn. Jeg kunne virkelig sette livet mitt på spill for deres skyld. Uten å blunke. Da min sønn var liten, ble han sikkert lei av at jeg klemte og kysste på han hele tiden. Det tok slutt litt ut i barneskolen, da viste han sin vegring for den slags. Men det er jo helt greit det. Alle er ikke like. 
Datteren min derimot, er mer av den klemmete typen. Og det er et høydepunkt hver gang det kommer en klem fra hennes side, noe som ikke er så sjeldent, heldigvis.

Jeg har også følelser for annen familie. Min kjære mamma ♥ som ikke er frisk, og heller ikke kommer til å bli frisk. Det gjelder å ta vare på de gode stundene vi har sammen. Og følelsene mine for henne er også litt vanskelige. Vanskelige fordi hun er syk, og det er vondt å bevitne forandringene som skjer. Og å vite hvordan det vil komme til å bli. Men uansett elsker jeg jo henne grenseløst.

Min pappa døde for 13 år siden. Og det har i alle år vært veldig sårt. Der har følelsene mine vært savn. Men tiden leger alle sår sies det, og jeg tror at jeg nå omsider har begynt å komme meg litt videre. Ting har begynt å komme litt på avstand.

Min lillebror og hans familie har jeg også sterke og gode følelser for. Jeg er et familiemenneske, og familien betyr mye for meg. Min bror er gift og har 3 herlige barn. Og siden vi ikke er så mange i slekta, er det lett å følge med, og bli godt, kjent med, og ikke minst veldig glad i. Det er gode stunder de gangene vi møtes, og voksne og barn har det kjekt sammen 🙂

Jeg har også en gammel onkel jeg er veldig glad i. Han bor i Egersund, dvs, ca en times kjøring herfra. Det er ikke alt for ofte jeg er den veien, men de gangene jeg er, så passer jeg på å stikke innom. Han har alltid vært ungkar, og har alltid vært godt knyttet i familien 🙂

Venner har jeg også følelser for 🙂 Vennskapelige følelser 🙂
Jeg har mange venner i grunnen. Men ikke så ofte man møtes kanskje. Noen venner har jeg varmere følelser for enn andre, men jeg er glad i alle vennene mine. Hver og en av dem betyr noe ekstra 🙂 Og uten venner, hadde man ikke hatt et veldig godt liv tror jeg.

Til og med mine bloggvenner har jeg følelser for 😀 Det å få en kommentar på et innlegg, gleder noe helt enormt. Og jeg kjenner at hjertet mitt blir varmt og lykkelig 🙂 Man blir jo nokså godt kjent ved å lese bloggene til hverandre, og kommentere litt. Så dette bloggsamfunnet har i grunnen overrasket meg stort. Det at man faktisk kan bli litt kjent med mennesker her også, og ha litt kontakt.

Men så kommer følelsene som er mellom mann og kvinne. Og de er litt vanskeligere å håndtere synes jeg. For de er ofte blandet med en STOR dose usikkerhet. I alle fall for min del. Og jeg har tenkt en del på hva dette kan skyldes.

Hvorfor blir jeg så usikker egentlig?

Usikkerheten går faktisk i min egen selvtillit. Av en eller annen grunn har jeg alltid følt meg litt mindreverdig i enkelte situasjoner eller faser i livet.
Faktisk så har jeg liten og ingen tro på meg selv. At jeg ikke er verdt en manns kjærlighet. Jeg har ofte tvilt på at det er mulig, at en mann kan elske meg, av alle her på jord. Det finnes jo faktisk så utrolig mange flotte mennesker her på jord, så hvorfor skal noen gidde å verdige meg et lite blikk?

Jeg har hatt 4 forhold. To av dem varte i 8 måneder, et i 2 år, og et i 21 år. 

Med unntak av det lengste forholdet, har vel de andre forholdene vært litt preget av at det er jeg som har jobbet for å få til et forhold i det hele tatt. Sånn føles det i alle fall. For det er gjerne jeg som har blitt forelsket. Jeg har kanskje vært litt ukritisk? Jeg har ikke sett at det kanskje ikke var helt gjensidig? Jeg vet ikke jeg. Men i alle fall….mye var enveis. Og jeg er en person som trenger en del bekreftelse. Spesielt med tanke på min egen tro på meg selv. Eller mangel på tro, rettere sagt.

Mitt forrige forhold endte for 2 år siden. Og det var en bitter opplevelse. Og jeg sverget på at jeg ikke skulle se på en mann igjen, noen sinne. Sånt sier man jo i affekt. Men det har jammen vært mye sant i det også. For jeg har virkelig ikke sett på en mann i det hele tatt. Eller jo, jeg har jo sett, men ikke med interesse. Ikke mer enn en generell interesse, som jeg har for alle mennesker. 
Jeg har opplevd menn bli betatt av meg. Men det har ikke vært gjensidig. Og da fungerer det jo ikke, uansett. Om jeg har vært aldri så død på følelsesfronten, så har jeg ikke vært så død at jeg trodde et fornuftsforhold ville fungere uten pasjon, følelser og kjærlighet.  Det må være en gnist, om det skal være håp.

Så helt sant altså, så trodde jeg at jeg var ferdig med mannfolk jeg! Jeg har gjort så mange kjipe erfaringer, at jeg trodde de følelsene der, for det annet kjønn, var utdødd fra mitt følelsesregister.

Men der tok jeg visst feil.

Jeg har fått meg et grundig sjokk den siste tiden.

Jeg er visst et følelsesmenneske likevel.
Det er både godt og vondt. For sånne følelser er jo faktisk veldig usikre. Spesielt hvis de ikke blir gjengjeldt. Og nå føler ikke jeg meg så bortskjemt på akkurat sånt. Så det er med en viss vond klump og uro i magen, at jeg tillater meg å føle litt igjen.

Og jeg må legge litt lokk på meg selv her altså. For når mine følelser kommer til overflaten, kan det fort bli litt intenst 😉 Jeg har så mye kjærlighet i hjertet mitt. Men jeg er jo ikke 16. Selv om det av og til føles sånn. 

Jeg får prøve å finne igjen min riktige alder tenker jeg. Å være en snusfornuftig 46 åring.
Men, 46 åringer har vel også lov til å ha følelser vel? 

Jeg må nok ut og gå en tur litt senere tenker jeg. Kjøle meg ned litt 😉

 

Ha en fortryllende lørdag ♥

 

#følelser #vennskap #familie #kjærlighet

KOM MAI DU SKJØNNE MILDE

Ja, nå er det ikke mai enda da. Men det er jammen ikke lenge til.

For her fikk jeg det plutselig veldig travelt.
Har nemlig en datter som går i drill i skolekorpset, og plutselig skulle det være konfirmantspillinger på rad og rekke, fra lørdag av. Så her gjaldt det å få klart uniformen og det hele i en fart.

Nå i kveld har jeg sittet og byttet 12 knapper i uniformsjakken, fordi det tilfeldigvis manglet en, og så fikk vi ikke en ny som matchet de andre. Dermed bestilte jeg like så godt 12 nye knapper. I tillegg måtte jeg jo sy på stjernene på kragen.

Men nå begynner det å ligne noe 🙂

Det eneste som mangler nå, er sko. Og det MÅ vi ut å finne før første konfirmantspilling på lørdag. Sukk. Jeg kom jo ikke på at konfirmasjoner gjerne begynner i april. Jeg har hatt så god tid, siden det meste tar form i mai.

Disse bildene er fra 2013. 

Dette er en kjekk tid for korps og drill 🙂 Jeg gleder meg i år til å se både min datter og min sønn i folketoget. Datteren min i drillkorpset, og sønnen min i russetoget 🙂

 

 

#korps #drill #skolekorps #folketog #barnetog #uniform #mai #17.mai #ungdom #nasjonaldag

 

NOK EN GOD HELG ER OVER

For tiden har jeg det ganske godt. Etter å ha kjempet meg gjennom en lang og mørk vinter, er det fantastisk herlig med lange og lyse dager, som gjør alt så mye lettere.

Men det er jo ikke bare årstiden som hjelper meg. Også det faktum at jeg sent i høst meldte meg inn i en Venneklubb på Facebook, gjør at mye ser veldig annerledes ut nå enn for bare et halvt år siden.

Jeg besluttet at tiden var moden for å komme seg ut av godstolen, og bli sosial.
Jeg hadde da tilbragt 1,5 år med å være litt småbitter og asosial.

Det tok en stund fra jeg meldte meg inn i Venneklubben og undergruppene, til jeg faktisk turte å gå på et arrangement. Og hver gang jeg har gått, har jeg hatt følge med venninner som regel. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker. Og det gir meg utrolig mye. Ikke alle er mennesker jeg selv kan assosiere meg med, eller bli venn med, men så er det noen da, som det er ekstra hyggelig å bli kjent med. Det er noen for alle der, om jeg skal si det sånn.

Nå denne helgen skulle jeg på to arrangementer. Det ene var på fredag. Det var i en av Venneklubbens undergrupper. Der skulle jeg nok en gang gå litt utenfor min komfortsone. Jeg synes jeg har gjort det ganske mye de siste månedene.

Jeg skulle på et arrangement som var for single. Og jeg hadde på en måte lovet noen at jeg skulle ha på meg et plagg jeg kun vanligvis bruker i fine fester. Jeg måtte faktisk tenke grundig gjennom om jeg virkelig skulle tørre det, all den tid jeg ville føle meg veeeeldig pyntet. Samtidig så har jeg gått ned så mye i vekt, og synes det er fantastisk å kunne bære en sånn kjole og føle meg veldreid. Så jeg besluttet å ta sjansen. Hva kunne egentlig bli den verste konsekvensen liksom?

Jeg gikk også til innkjøp av nye sko, som var lekre, og høye. Alt for høye for meg, og litt vanskelig å gå på. Det å være elegant med sånne sko er en kunst altså. Bare så det er sagt 😉 Jeg tror ikke jeg helt klarte det, all den tid det faktisk ikke var så behagelig å stylte seg avgårde. Men alt for skjønnheten altså 😉

Jeg skulle møte to andre i Stavanger, for å gå sammen til utestedet vi skulle på. Så da ble ikke den der turen utenfor komfortsonen så enormt ille 😉

Vel fremme, når folk begynte å strømme til, så jeg at det var veldig forskjell på type antrekk. At jeg nok var mest pyntet av damene, det la jeg fort merke til. Men av en eller annen grunn gikk det ikke inn på meg. Jeg synes det var litt kjekt jeg, å kunne være skikkelig dame med klasse 🙂 Men joda, flere var pyntet. Men kanskje ikke så iøynefallende. Men jeg koste meg likevel jeg 🙂 Jeg er så stille og rolig, at det kan være litt greit av og til å vise igjen i klærne istedet 🙂

Det ble en kjekk kveld, uten at jeg skal gå for mye i detaljer 😉

Lørdagen kom også med utelivsplaner 🙂

Jeg skulle på Vennepils. Siden jeg på fredagen tok toget, og drakk et par glass vin, så besluttet jeg å kjøre denne dagen. Jeg synes jo det er kjekt å ta et par glass vin, men likevel så er det ikke så utrolig viktig. Jeg kombinerte det med å kjøre en venninne til en fest.

Antrekket denne dagen var et tøft skjørt jeg kjøpte på min shoppingrunde. Og jeg brukte en hvit bluse/topp til. Og noe magisk skjedde. Jeg har blitt så slank, og så fornøyd med min egen figur, at jeg besluttet å putte toppen oppi skjørtet, istedet for å ha den utenpå. Og det var litt utenfor min komfortsone. Men jammen ble det utrolig vellykket da jeg kikket meg i speilet. Det kunne faktisk ikke vært på annen måte. Alt annet ville sett stygt ut 😉 Jeg valgte å ha stay ups på, siden jeg ikke hadde hudfarget strømpebukse. Men da fikk jeg en liten aha opplevelse. For stay ups kan fort vise litt om skjørtet er kort. Og dette skjørtet var både stramt, og kort når jeg satt. Så jeg ble med det samme sittende og trekke i skjørtet da jeg prøvde her hjemme. Men fant etterhvert ut at det sikkert ikke var noen som ville omkomme om de fikk et glimt av blondekanten på strømpen 😉 

Jeg plukket opp min venninne, og vi dro til Stavanger. Jeg satte henne av der hun skulle, og så kjørte jeg til en sentral parkeringsplass. Denne gangen hadde jeg på noen korte støvletter, som var passelig elegante til antrekket. Og de var også gode å gå i. Og det må jeg også si, før jeg slanket meg, så var ikke de støvlettene spesielt komfortable, selv om de var dyre den gangen de ble kjøpt.

Jeg startet min utelivskveld med å gå på Sportscafé!
Tro det den som vil 😉

Jeg er ikke veldig sportsinteressert. Så det var nok en litt annen grunn til at jeg gikk akkurat dit der og da 😉 Men når det er sagt, så var det jo litt artig å vite at den kampen som ble vist på den skjermen, var på en stadion jeg har vært på, i London. Så da ble det jo faktisk interessant likevel 😉
Og fotball er faktisk ikke så ille, når det kommer til stykket. Om man bare setter seg litt inn i tingene 😉

Etterpå gikk vi til det stedet Vennepilsen skulle arrangeres. Mange hadde jo da allerede ankommet. Og det var fullt i sittegruppen. Men sånn ellers besto gjengen seg av mennesker jeg ikke kjente. Så det ble en litt rar setting. Men jeg og min venn gikk i baren, og sto der en stund, frem til vi fant et ledig bord, og satte oss ved. Og litt etter litt kom flere, som også satte seg ved vårt bord. Det ble en veldig kjekk kveld det også. Jeg drakk først en Cola. Men så kom jeg på at jeg like gjerne kunne drikke alkoholfrie drinker. Litt kjekkere det 🙂 Så da ble det Mojito etterhvert. Uten alkohol 🙂 Friskt og godt 🙂

Flere mennesker som jeg kjente litt, var der også etterhvert. Så alt i alt, en veldig hyggelig kveld. Og jeg er jo stille og rolig, og høflig, uansett, enten jeg drikker eller ei. Men kjekt har jeg det uansett 🙂

Søndagen har gått litt roligere for seg denne gangen. Jeg har ikke vært ute på noe annet enn en liten tur opp til ulven 🙂 Ellers en rolig og god dag 🙂

Det ble en solnedgangstur denne gangen. Noe jeg har tenkt på lenge. Jeg fikk med meg datteren min, og vi tok litt bilder 🙂

Nå er søndagen snart over. Og en ny uke skal i gang.

Jeg starter mandagen med nok en tur til Stavanger, på dagtid denne gangen. Først frokost, deretter kaffe og kake. Nye venner, spennende tider. Jeg gleder meg 🙂

 

 

#venner #venneklubb #stavanger #uteliv #natteliv #sport

 

DEN STORE SLANKEKUREN

For noen år siden, satte jeg i gang med en stor slankekur. Jeg var ca 39 år gammel. Jeg gikk til legen med mine vektproblemer. Og han sendte meg videre til gynekolog. Gynekologen ga meg diabetes 2 medisiner, som for noen hadde en god effekt på fordøyelsen mente han. Jeg startet med disse medisinene, som visstnok ikke skulle være skadelige for noe. Naturlige stoffer. 

På forhånd hadde jeg også begynt å trene, alvorlig. Fordi jeg var fast besluttet på at jeg skulle ned i vekt. Jeg hadde prøvd uendelige dietter, uten annet resultat enn å legge på meg. Dette beskrev jeg jo for legen.

Etter at jeg begynte på diabetes 2 tablettene, opplevde jeg ganske fort effekt. Og sammen med trening, raste jeg ned i vekt. I løpet av et år, hadde jeg gått ned ganske mange kilo, som virkelig viste igjen.


Dette bildet er fra 2007. Og det er ca. 30 kilo siden 😉

Da jeg rundet 40, hadde hele meg forandret seg fra en ganske rund dame, til en slankere utgave, med større selvtillit en noen gang før 🙂

Jeg sto foran en livsendring på den tiden. Det var skilsmisse, og jeg kjøpte meg en leilighet.

Men ikke lenge etter begynte helsen å skrante litt. Man skulle tro at det bare ville bli bra med så mange kilo i minus, men likevel skjedde jo ting jeg ikke hadde så mye kontroll over. Og treningen måtte vike, for hvile. Og da gikk det som det måtte. Jeg la på meg en del kilo igjen. Litt over halvparten faktisk.

Det var litt nedtur. Men jeg kunne jo ikke hjelpe for det.  

Etter noen tunge år, gikk de fysiske smertene i føttene over, og jeg kunne igjen begynne å trene. Men fant også ut at jeg ikke burde trene så hardt, jeg som har lavt stoffskifte. Jeg burde heller gå tur.
Så da begynte jeg med det. Bonusen da er jo at jeg også får frisk luft. Noe som jeg slett ikke har vondt av 🙂

I tillegg etter en stund, for ca. 20 måneder siden, mistet jeg matlysten. Skikkelig! Og da var det gjort. Da begynte kiloene igjen å rase av. Igjen. Nå har jeg perioder med god matlyst, men magesekken er tilvendt små mengder mat, så jeg blir veldig fort mett. Ikke noen dum bonus det heller 😉

Og jeg har gledesstrålende gått på vekten med jevne mellomrom, og registrert vektnåla vise mindre, og mindre vekt.
Men så stagnerte det. I flere måneder. Helt til for en måned siden. Da satte det fart igjen. Jeg mistet nok en gang matlysten, og spiste minimalt. Jeg prøvde å få i meg litt med jevne mellomrom. Sånn at jeg ikke skulle bli syk. Men synes rett og slett ikke det smakte godt. Så da begynte vektnåla å gå ytterligere ned. 

Siden jeg mistet matlysten, for 20 måneder siden, har jeg gått ned 22 kilo. Og bare denne siste måneden har jeg gått ned en hel størrelse.

Så, fra å gå fra XXL (har til og med vært oppi XXXL ved noen anledninger) for 7 år siden, bruker jeg i dag M. Og jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg ikke har vært så slank på 25 år, minst.


Dette bildet er tatt for en måned og 4 kilo siden.

I dag har jeg feiret, med å gå på shopping, og kjøpe klær i størrelse M ♥

Jeg hadde med meg handlehjelp, og jeg ubrøt gledesstrålende, at dette var som å vinne i Lotto, å faktisk kunne kjøpe klær i en størrelse jeg brukte for 25 år siden. Det er helt fantastisk, og føles nesten uvirkelig. Og jeg har planer om å holde meg der. Jeg føler ikke behov for å gå lenger ned i vekt. Og jeg har heller ikke noe ønske om å gå opp i vekt igjen heller. Nå er det helt perfekt. Min idealvekt 🙂
Handelen endte med en bluse, et skjørt, og en kjole.

Og som en bonus ( jeg liker bonuser ), kjøpte jeg meg 2 par sko også 😉 

Dette synes jeg at jeg fortjente. Og jeg er virkelig fornøyd. Nå skal jeg bare nyte hver eneste dag. Som en venn sa til meg en gang for et par år siden:
Live a little!
Og ja, nå skal jeg virkelig leve i nuet, som om hver dag er den første (og den siste) ♥ 

PS: Det øverste bildet er googlet.

 

 

#slankekur #vektproblemer #helse #klær #bonus 

 

JEG VIL LEVE LIVET OG HA DET GODT MED MEG SELV

Skal man tenke på seg selv, eller kun på alle andre?
Skal man alltid si ja, og føye andre?
Skal man alltid sette seg selv på sisteplass?
Er aldri det jeg gjør, godt nok? 
Bør jeg ha dårlig samvittighet? 

Ja, de spørsmålene stiller jeg meg, etter en samtale jeg hadde med en venninne i går.

Tanken i dag er ikke å henge ut noen, men jeg vil gjerne fortelle om min opplevelse likevel. Kanskje en liten tankevekker.

Nå har jeg slitt i mange år, med utmattelse, periodevis nedstemthet, og ubegrunnet dårlig samvittighet. Alt har vel en forbindelse tenker jeg. Min personlighet, og min selvfølelse, og ikke minst, tidligere livserfaringer, gjenspeiles nok mye i denne helsetilstanden min. Men, jeg jobber hardt for å komme meg videre, for å komme meg ovenpå, også helsemessig. Jeg har en ukuelig stå-på-vilje. Og har ikke til hensikt å gi meg, samme hvor mye enkelte tråkker på meg. Og da snakker jeg både om mennesker og offentlige instanser.

Jeg er en positiv og optimistisk person. Jeg har som regel alltid smilet på plass, i alle fall inni meg. Men av og til er jeg jo trist og lei også.

For flere år siden, da jeg var riktig langt nede, gikk jeg til psykolog. Der fikk jeg prate ut, jeg fikk konstruktiv tilbakemelding, og jeg fikk lære hvordan jeg skulle jobbe meg ut av tungsinn og depresjon. Noe jeg føler jeg klarer veldig bra. Og det mente psykologen kommer av min evige optimisme, og fordi jeg er en positiv person.

Men i samtalene der kom det også frem det ansvaret jeg ubevisst har tatt på meg når det gjelder andre. Det at jeg er så utrolig flink å tenke på andre. Alltid. Noe som ikke egentlig var så positivt, all den tid det utslettet meg selv. 


Bildet er googlet

Psykologen sa til meg at jeg måtte lære meg å blåse litt mer i andre, og heller begynne å tenke på meg selv, og gjøre noe godt for meg selv. Rett og slett prioritere riktigere. Og jeg får stadig høre det, fra lege, familie og venner, at jeg må tenke mer på meg selv. Gjøre noe for meg selv. Og tenke mindre på andre. Gjør gjerne noe for andre, som kan bidra til noe godt for meg selv.

Akkurat det har vært en laaaaaang prosess. For jeg er et ja menneske. Og skulle plutselig begynne å si nei!
Det var noe jeg ikke følte meg så komfortabel med.

Men jeg har tenkt mye på det. Og jeg har også satt ut i livet, det der med å si nei. Jeg har på en måte forstått at det å ha omsorg for andre, ikke behøver å sette meg selv på sisteplass. Det trenger ikke å være noe annet enn en hyggelig kommentar, eller gode tanker. Det kommer jo an på hva det er, og hvem, hva man faktisk gjør med det.

Jeg har lært meg å si nei når det gjelder diverse dugnadsting f.eks. Datteren min går på drill, i korpset, og der er det ufattelig mye dugnad. Men jeg klarer jo ikke å henge med på alt. I tankene er jeg med, men jeg har begrensninger. Heldigvis er jeg jo ikke alene om dette ansvaret. Og min eksmann er utrolig flink til å stille opp når han er hjemme. Sånn at jeg slipper de tyngste tingene. Jeg er jo god på kakebaking, så da tar jeg heller de oppgavene 🙂 Det er nok mer min greie, enn hans 😉

Men, så har jeg vært veldig sliten i vinter. Jeg manglet D-vitaminer, og har kjempet for å få i meg nok av det. Med mer eller mindre hell 😉

Så hadde jeg da altså en samtale med en venninne i går. Hvor hun beskyldte meg for kun å tenke på meg selv!

Ojsann 🙁
Den sved.
Det var akkurat det jeg ikke trengte. Når jeg endelig tenker på meg selv, så blir jeg kritisert for det?

Så hvordan skal jeg egentlig gjøre dette her?
Hvordan skal jeg tenke på meg selv, uten å bli tråkket på? 

Den største ydmykelsen for meg er bli kalt en egoist. Når jeg faktisk føler jeg er det stikk motsatte.


Bildet er googlet

Dette er forøvrig det eneste mennesket som har kommet med beskyldninger av sånn karakter til meg.
Det er jo en historie bak, som jeg ikke har planer om å brette ut her. Det er jo personlig. Men hun, kjenner jo til meg, og vet hva jeg har slitt med. Og likevel presterer hun å si at jeg kun tenker på meg selv.
Jeg fikk bakoversveis av uttalelsen. Men istedet for å si fra, og sette henne på plass, så beklaget jeg det.
Jeg kjenner at det var veldig motstridende følelser som kom frem der. 
Jeg liker ikke å krangle. Men av og til må det til. I går orket jeg ikke å krangle. Jeg la meg heller flat, og lot henne tråkke på meg. Lot henne kritisere.

Jeg blir helt oppgitt jeg.

Det var en lang samtale i grunnen. Og hvor den startet, husker jeg ikke. Men jeg husker at jeg også fortalte at jeg igjen har begynt å åpne hjertet mitt for at det kanskje kan finnes en for meg der ute.  Etter flere års dvale.

Da fikk jeg kritikk for det også!

For jeg har tidligere vært så bastant, og sagt at jeg aldri mer skulle forelske meg, at jeg var ferdig med menn, og at jeg var glad jeg ikke hadde sånne forholdsting å stri med. Dette minnet hun meg på.


Til og med Halle Berry har vært så bastant i uttalelsene sine. Googlet bilde.

Og det er sant det, jeg har vært der. Jeg har trodd at jeg ikke skulle klare å se på en mann mer. Jeg har vært så såret og ydmyket, at jeg ikke trodde jeg skulle bli i stand til å tenke positivt om forelskelse og kjærlighet igjen. Jeg har vært veldig bastant. Dette har på en måte vært for å beskytte meg selv.
Og jeg er jo ikke den eneste i verden som har vært borti akkurat de tankene.
Man får en periode, hvor man rett og slett tar en time out, etter visse hendelser. Hvor noe annet er utenkelig.

Og så sies det jo, at det skjer når man minst forventer det, det at man møter noen.

Men min venninnes uttalelser ble tunge å fordøye for meg. For vi er forskjellige, jeg tenker annerledes. Jeg tenker fortsatt mer på andre, enn meg selv. Og hvis samtalen hadde vært motsatt, at det var HUN som var på det ståstedet jeg er på nå, så ville jeg sagt til henne:

-Åh så utrolig kjekt å høre 🙂 
(Jeg ville smilt over hele meg.)
-Du sa jo at du aldri mer ville tenke på en mann igjen, du sa jo du trodde du aldri ville forelske deg igjen. Men nå er jeg så glad for å høre at du er over den perioden. Jeg er så glad på dine vegne 😀
(Jeg ville fortsatt smilt over hele meg, og følt en indre glede for at hun faktisk hadde funnet igjen seg selv og noe av det gode i livet)
For jeg er glad på andre menneskers vegne når de opplever noe positivt. Jeg blir glad av sånne ting. 


Bildet er googlet.

Men det eneste hun hadde å si til meg, var å rippe opp i alt jeg hadde sagt, i min fortvilelse den gangen.
Hun ytret ingen glede over at jeg var kommet i bedre humør. Jeg fikk kritikk for det også. At jeg ikke virket så deprimert lenger. Omtrent som at det var galt det også.
Jeg har ikke vært så deprimert egentlig. Jeg har bare vært så ufattelig sliten. Og det er klart, at når man ikke føler man fungerer, så blir man litt nedfor.
Men jeg har selv jobbet meg ut av det, og vært positiv. Og selv om jeg er nedfor, så er jeg jo positiv. Jeg er optimist. Og jeg er glad i mennesker ♥

Jeg ble så lei meg etter denne samtalen. En energityv deluxe rett og slett. Jeg føler at samme hva jeg sier og gjør, så er jeg ikke god nok.

Hva er galt med å være glad for andre? Det kan vel ikke gjøre vondt vel? Jeg er en pasjonsfull dame, både i lys og mørke ♥
Og jeg er glad i mine medmennesker. Og selv om jeg har det tungt selv innimellom, så kan jeg fort bli glad, og få en god dag når jeg ser at andre har opplevd noe bra. 

Jeg er fortsatt lei meg. Og tårene har presset på. Men nei, jeg godtar ikke sånt.
Selv om hun kanskje ikke selv har det så greit alltid, så trenger hun ikke å rakke ned på meg, og minne meg på at jeg ikke må ha det alt for bra, for nå har ikke hun det bra. Og hun kan faktisk klare å sette seg inn i andres situasjon, selv om hun skulle stri med sine egne ting. Hun er da voksen.
Jeg har klart det, hvorfor skal ikke hun klare det?

Det er viktig for alle å tenke litt på seg selv også. En fin balanse synes jeg er god å ha. Ikke overvekt i den ene eller dan andre retningen. Tenke litt på seg selv, og litt på andre.


Bildet er googlet.

Så ja, jeg er ikke bare lei meg. Jeg er sint også. Sint på meg selv, som ikke orket å si fra der og da. Sint på meg selv, fordi jeg er for snill.

Rett og slett.
Men, jeg er i læring 😉 Jeg utvikler meg stadig. Men må kanskje bli enda flinkere å si ifra også. Ikke bare si nei, men også si ifra 🙂

Jeg har levd med diverse problemer, smerter osv, gjennom store deler av livet mitt. Men det er sjelden du hører meg klage. Jeg kan nevne ting. Men så er jeg ferdig med det. Jeg foretrekker å smile og være glad, det gir meg mer enn å syte og klage. Jeg vil leve og kose meg, aller helst. Og det er ikke noe liv å være sur og klagete. Bedre å finne de positive tingene i livet å fokusere på, og glede seg over dem, enn å dvele ved det som er negativt, og bare trekker ned 🙂

Ja, dette var altså dagens utblåsning 🙂 Håper dere tilgir meg 🙂 


Bildet er googlet.

 

#negativitet #optimisme #positivitet #vennskap #kritikk #depresjon #tungsinn #utmattelse #helse #sykdom

 

 

PREMIE OG ANDRE GLEDER

Da er jeg tilbake her, etter noen dagers fravær.

Jeg har hatt en knallkjekk helg 😀

Først hadde jeg besøk her hos meg, fra fredag til lørdag. Det var ultrakjekt 😀

På lørdagen ble det en Vennekaffe også. Der møtte jeg igjen en venninne fra ungdommens dager. Da vi var alene i huset igjen, ble posten hentet, og der lå det pakke fra Åse Helen, som arrangerte påskekonkurranse i bloggen sin. Og jeg var den heldige vinner en av dagene ♥

Det er så sjelden jeg vinner noe, at dette ble rett og slett et solid løft på gledeskontoen min 🙂


Sjokolade er jo noe man strengt tatt ikke klarer seg uten en gang i blant, og det lå en fristende pose i pakken ♥


Fuktighetskrem for ansiktet er faktisk noe jeg har klart meg uten i over 20 år, så nå når det faktisk lå en sånn i pakken også, blir det spennende å prøve. Men har jo også en datter som synes dette var helt topp. Så her får vi rett og slett krangle litt 😉


Og med den hyggelige meldingen vedlagt, så kan jeg ikke si annet enn at jeg virkelig er superfornøyd. Noe så utrolig kjekt å oppleve for meg. Lyspunkter i tilværelsen må man ta godt vare på. Tusen takk Åse Helen ♥

Det ble en rolig lørdagskveld for meg og Amalie. Daniel var borte med kompiser, så jeg og Amalie valgte å gå ut og spise et lite måltid. Da endte jeg opp med Gnocchi og laks.


Søndagen kom, og jeg gikk på tur. Men bildene fra den turen planlegger jeg i et annet blogginnlegg. Håper tiden strekker til 😉

Om kvelden tok jeg meg en spontantur til Stavanger. Den ble ytterst vellykket. Jeg opplevde der både fotballpub, litt “finere” pub med en god kaffe, restaurantbesøk, og til slutt enda en pub/bar, som skiltet med JenteJam. Og der var det utrolig mange flotte og dyktige damer som sang en sang hver. Dette kunne de virkelig 🙂
Og jeg kunne faktisk ikke unngå å tenke at det var synd min egen datter kun er 14 år, for hun ville likt å være der å få med seg showet. Og kanskje til og med villet delta selv også 😉 Men, hun har noen år igjen før hun kan få lov til å stille opp der 😉

Og selv om det høres ut som jeg virkelig tok meg ut på byen en søndagskveld, så var drikken min kun kaffe og brus 😀 Jeg koste meg akkurat like godt 🙂 Det har jo noe med hva man gjør det til, hvem man er med, og hva som skjer 🙂 

Det var gode opplevelser, og jeg følger faktisk bare legens anvisning: Vær sosial, gode opplevelser vil gjøre godt 🙂 Noe jeg virkelig har oppdaget som enormt positivt og givende. 

Tusen takk til dem jeg møtte den kvelden 😀

Nå er mandagen på hell, og jeg nyter en god start. Snart skal jeg ut på tur med en venninne. Det gleder jeg meg til 🙂

Har du noen planer denne uken?

Ønsker alle en god uke ♥ 

 

DAGENS LYKKE

I disse dager er jeg litt travel. Mange ting som jeg gjerne skulle gjøre. Spesielt når været er bra, og jeg er i godt humør. 

Men i dag er jeg ultrasliten. Jeg har vasket bilen. Og sånt gir ikke overskudd i grunnen. Det mangler å vaske innvendig. Det får jeg gjøre en annen dag.

Men jeg er likevel i godt humør, selv om jeg er sliten. Jeg sov 10 timer sist natt. Og så er det fint vær. Og så er bilen ren 😀 Sånt må man jo bare bli i godt humør av. Og så har jeg kjøpt nytt teppe til gangen. Fant et rimelig og veldig fint teppe på Ikea. Så nå er jeg fornøyd 🙂

Og nå er det helg. Og det gleder meg også 🙂

Ha en god helg alle sammen 🙂 

 

 

#bilvask #teppe #sliten #humør #helg