Skal man tenke på seg selv, eller kun på alle andre?
Skal man alltid si ja, og føye andre?
Skal man alltid sette seg selv på sisteplass?
Er aldri det jeg gjør, godt nok?
Bør jeg ha dårlig samvittighet?
Ja, de spørsmålene stiller jeg meg, etter en samtale jeg hadde med en venninne i går.
Tanken i dag er ikke å henge ut noen, men jeg vil gjerne fortelle om min opplevelse likevel. Kanskje en liten tankevekker.
Nå har jeg slitt i mange år, med utmattelse, periodevis nedstemthet, og ubegrunnet dårlig samvittighet. Alt har vel en forbindelse tenker jeg. Min personlighet, og min selvfølelse, og ikke minst, tidligere livserfaringer, gjenspeiles nok mye i denne helsetilstanden min. Men, jeg jobber hardt for å komme meg videre, for å komme meg ovenpå, også helsemessig. Jeg har en ukuelig stå-på-vilje. Og har ikke til hensikt å gi meg, samme hvor mye enkelte tråkker på meg. Og da snakker jeg både om mennesker og offentlige instanser.
Jeg er en positiv og optimistisk person. Jeg har som regel alltid smilet på plass, i alle fall inni meg. Men av og til er jeg jo trist og lei også.
For flere år siden, da jeg var riktig langt nede, gikk jeg til psykolog. Der fikk jeg prate ut, jeg fikk konstruktiv tilbakemelding, og jeg fikk lære hvordan jeg skulle jobbe meg ut av tungsinn og depresjon. Noe jeg føler jeg klarer veldig bra. Og det mente psykologen kommer av min evige optimisme, og fordi jeg er en positiv person.
Men i samtalene der kom det også frem det ansvaret jeg ubevisst har tatt på meg når det gjelder andre. Det at jeg er så utrolig flink å tenke på andre. Alltid. Noe som ikke egentlig var så positivt, all den tid det utslettet meg selv.
Bildet er googlet
Psykologen sa til meg at jeg måtte lære meg å blåse litt mer i andre, og heller begynne å tenke på meg selv, og gjøre noe godt for meg selv. Rett og slett prioritere riktigere. Og jeg får stadig høre det, fra lege, familie og venner, at jeg må tenke mer på meg selv. Gjøre noe for meg selv. Og tenke mindre på andre. Gjør gjerne noe for andre, som kan bidra til noe godt for meg selv.
Akkurat det har vært en laaaaaang prosess. For jeg er et ja menneske. Og skulle plutselig begynne å si nei!
Det var noe jeg ikke følte meg så komfortabel med.
Men jeg har tenkt mye på det. Og jeg har også satt ut i livet, det der med å si nei. Jeg har på en måte forstått at det å ha omsorg for andre, ikke behøver å sette meg selv på sisteplass. Det trenger ikke å være noe annet enn en hyggelig kommentar, eller gode tanker. Det kommer jo an på hva det er, og hvem, hva man faktisk gjør med det.
Jeg har lært meg å si nei når det gjelder diverse dugnadsting f.eks. Datteren min går på drill, i korpset, og der er det ufattelig mye dugnad. Men jeg klarer jo ikke å henge med på alt. I tankene er jeg med, men jeg har begrensninger. Heldigvis er jeg jo ikke alene om dette ansvaret. Og min eksmann er utrolig flink til å stille opp når han er hjemme. Sånn at jeg slipper de tyngste tingene. Jeg er jo god på kakebaking, så da tar jeg heller de oppgavene 🙂 Det er nok mer min greie, enn hans 😉
Men, så har jeg vært veldig sliten i vinter. Jeg manglet D-vitaminer, og har kjempet for å få i meg nok av det. Med mer eller mindre hell 😉
Så hadde jeg da altså en samtale med en venninne i går. Hvor hun beskyldte meg for kun å tenke på meg selv!
Ojsann 🙁
Den sved.
Det var akkurat det jeg ikke trengte. Når jeg endelig tenker på meg selv, så blir jeg kritisert for det?
Så hvordan skal jeg egentlig gjøre dette her?
Hvordan skal jeg tenke på meg selv, uten å bli tråkket på?
Den største ydmykelsen for meg er bli kalt en egoist. Når jeg faktisk føler jeg er det stikk motsatte.
Bildet er googlet
Dette er forøvrig det eneste mennesket som har kommet med beskyldninger av sånn karakter til meg.
Det er jo en historie bak, som jeg ikke har planer om å brette ut her. Det er jo personlig. Men hun, kjenner jo til meg, og vet hva jeg har slitt med. Og likevel presterer hun å si at jeg kun tenker på meg selv.
Jeg fikk bakoversveis av uttalelsen. Men istedet for å si fra, og sette henne på plass, så beklaget jeg det.
Jeg kjenner at det var veldig motstridende følelser som kom frem der.
Jeg liker ikke å krangle. Men av og til må det til. I går orket jeg ikke å krangle. Jeg la meg heller flat, og lot henne tråkke på meg. Lot henne kritisere.
Jeg blir helt oppgitt jeg.
Det var en lang samtale i grunnen. Og hvor den startet, husker jeg ikke. Men jeg husker at jeg også fortalte at jeg igjen har begynt å åpne hjertet mitt for at det kanskje kan finnes en for meg der ute. Etter flere års dvale.
Da fikk jeg kritikk for det også!
For jeg har tidligere vært så bastant, og sagt at jeg aldri mer skulle forelske meg, at jeg var ferdig med menn, og at jeg var glad jeg ikke hadde sånne forholdsting å stri med. Dette minnet hun meg på.
Til og med Halle Berry har vært så bastant i uttalelsene sine. Googlet bilde.
Og det er sant det, jeg har vært der. Jeg har trodd at jeg ikke skulle klare å se på en mann mer. Jeg har vært så såret og ydmyket, at jeg ikke trodde jeg skulle bli i stand til å tenke positivt om forelskelse og kjærlighet igjen. Jeg har vært veldig bastant. Dette har på en måte vært for å beskytte meg selv.
Og jeg er jo ikke den eneste i verden som har vært borti akkurat de tankene.
Man får en periode, hvor man rett og slett tar en time out, etter visse hendelser. Hvor noe annet er utenkelig.
Og så sies det jo, at det skjer når man minst forventer det, det at man møter noen.
Men min venninnes uttalelser ble tunge å fordøye for meg. For vi er forskjellige, jeg tenker annerledes. Jeg tenker fortsatt mer på andre, enn meg selv. Og hvis samtalen hadde vært motsatt, at det var HUN som var på det ståstedet jeg er på nå, så ville jeg sagt til henne:
-Åh så utrolig kjekt å høre 🙂
(Jeg ville smilt over hele meg.)
-Du sa jo at du aldri mer ville tenke på en mann igjen, du sa jo du trodde du aldri ville forelske deg igjen. Men nå er jeg så glad for å høre at du er over den perioden. Jeg er så glad på dine vegne 😀
(Jeg ville fortsatt smilt over hele meg, og følt en indre glede for at hun faktisk hadde funnet igjen seg selv og noe av det gode i livet)
For jeg er glad på andre menneskers vegne når de opplever noe positivt. Jeg blir glad av sånne ting.
Bildet er googlet.
Men det eneste hun hadde å si til meg, var å rippe opp i alt jeg hadde sagt, i min fortvilelse den gangen.
Hun ytret ingen glede over at jeg var kommet i bedre humør. Jeg fikk kritikk for det også. At jeg ikke virket så deprimert lenger. Omtrent som at det var galt det også.
Jeg har ikke vært så deprimert egentlig. Jeg har bare vært så ufattelig sliten. Og det er klart, at når man ikke føler man fungerer, så blir man litt nedfor.
Men jeg har selv jobbet meg ut av det, og vært positiv. Og selv om jeg er nedfor, så er jeg jo positiv. Jeg er optimist. Og jeg er glad i mennesker ♥
Jeg ble så lei meg etter denne samtalen. En energityv deluxe rett og slett. Jeg føler at samme hva jeg sier og gjør, så er jeg ikke god nok.
Hva er galt med å være glad for andre? Det kan vel ikke gjøre vondt vel? Jeg er en pasjonsfull dame, både i lys og mørke ♥
Og jeg er glad i mine medmennesker. Og selv om jeg har det tungt selv innimellom, så kan jeg fort bli glad, og få en god dag når jeg ser at andre har opplevd noe bra.
Jeg er fortsatt lei meg. Og tårene har presset på. Men nei, jeg godtar ikke sånt.
Selv om hun kanskje ikke selv har det så greit alltid, så trenger hun ikke å rakke ned på meg, og minne meg på at jeg ikke må ha det alt for bra, for nå har ikke hun det bra. Og hun kan faktisk klare å sette seg inn i andres situasjon, selv om hun skulle stri med sine egne ting. Hun er da voksen.
Jeg har klart det, hvorfor skal ikke hun klare det?
Det er viktig for alle å tenke litt på seg selv også. En fin balanse synes jeg er god å ha. Ikke overvekt i den ene eller dan andre retningen. Tenke litt på seg selv, og litt på andre.
Bildet er googlet.
Så ja, jeg er ikke bare lei meg. Jeg er sint også. Sint på meg selv, som ikke orket å si fra der og da. Sint på meg selv, fordi jeg er for snill.
Rett og slett.
Men, jeg er i læring 😉 Jeg utvikler meg stadig. Men må kanskje bli enda flinkere å si ifra også. Ikke bare si nei, men også si ifra 🙂
Jeg har levd med diverse problemer, smerter osv, gjennom store deler av livet mitt. Men det er sjelden du hører meg klage. Jeg kan nevne ting. Men så er jeg ferdig med det. Jeg foretrekker å smile og være glad, det gir meg mer enn å syte og klage. Jeg vil leve og kose meg, aller helst. Og det er ikke noe liv å være sur og klagete. Bedre å finne de positive tingene i livet å fokusere på, og glede seg over dem, enn å dvele ved det som er negativt, og bare trekker ned 🙂
Ja, dette var altså dagens utblåsning 🙂 Håper dere tilgir meg 🙂
Bildet er googlet.
#negativitet #optimisme #positivitet #vennskap #kritikk #depresjon #tungsinn #utmattelse #helse #sykdom
Så åpent og fint innlegg! Lykke til videre!
Jeg er så glad på dine vegne at du er på vei framover når det gjelder flere ting nå. At en venninne kan få seg til å si noe sånt til deg nå betyr at hun ikke er en god venninne nå i alle fall. Mulig hun har vært det før. Det kan jo hende at etter hun har tenkt seg om, skjønner at hun ikke var grei. Får håpe det og at hun kommer til deg for en prat om det.
Du som er i en oppbyggingsfase skal holde deg unna mennesker som trykker deg ned. Vær sammen med dem du trives med og som gjør deg glad 🙂
Ikke tenk mer på henne og fortsett den positive veien du har startet på.
Ønsker deg en kjempe fin kveld Eva 🙂
Jeg fikk reint vondt langt inni margen av din venninnes uttalelse, det er ikke slik en venninne gjør.
Du skal fortsette på en veien du har begynt på, veien er tung nok som den er den. Jeg har troa på deg og veien du vil følge. Du skal leve livet, du skal tenke på deg selv og ta hensyn til deg selv.
Tar man hensyn til andre hele tiden blir man fort syk igjen, jeg snakker av erfaring og fikk selv en del smeller før jeg fant tilbake til meg selv og mitt liv.
Ha en fin ettermiddag Eva <3
Tone Iren: Tusen takk 🙂
Åse Helen: Tusen takk for det 🙂 Det er jo mye mulig det var sagt i affekt, eller sjalusi kanskje. Og det er jo en historie bak uttalelsen. Men mye ble sagt, som ikke burde bli sagt, og det såret veldig.
Ja, jeg prøver å holde meg unna energityver 😉 Men ting skjer av og til, som man ikke helt klarer å styre. Men jeg foretrekker å være med mennesker som gjør meg glad ja 😀 Det er oppbyggende og føles herlig 🙂
Ønsker deg også en kjempefin kveld. Tusen takk for tilbakemeldingen 🙂
passionisthegenesisofgenius: Åh, det var ikke meningen at dette skulle være vondt 😉 Men ja, skjønner jo at det gjør inntrykk. Det er mye som kan skje, som man ikke har noen kontroll over. Og dette var et sånt tilfelle.
Jeg gir ikke opp jeg, så står på videre. Mulig at man kan såre noen på sin vei, men jeg gjør det i alle fall ikke bevisst. Og jeg tror svært få vil oppleve noe negativt. Jeg bare MÅ ta litt hensyn til meg selv innimellom. Men helst uten å få kjeft og kritikk for det. Men akkurat nå, så fristet det ikke til gjentakelse.
Men syk, det vil jeg ikke falle tilbake på. Nå skal det kun gå en vei, og det er fremover. Så får man se hvor det ender 😀
Fin kveld til deg, og takk for tilbakemeldingen <3
Du vet, kjære Eva… Sånne reaksjoner kommer alltid fra mennesker når det kommer endringer inn i bildet.. Man stiller opp og man stiller opp og man stiller opp… Og det sekundet man setter ned foten og tenker på seg selv i to sekunder, så er man plutselig ego – nettopp fordi de samme folkene TAR DET FOR GITT at du alltid stiller opp.
Husk alltid at du MÅ ta hensyn til deg selv nå, og det er RIKTIG den veien du går. Du blir helt oppspist dersom du skal stå på pinne for alle andre hele tiden. Og som sagt: Når du engang ikke gjør det, så får du pepper for det. De som ikke er glad på dine vegene nå, er egoister selv! Når du endelig kommer deg litt oppover og det begynner å bli litt bedre, så skal du fortsette sånn. Ikke hør på noen som forteller deg annet!
STOR klem!
Jeg synes ikke dette hørtes bra ut av VENNINNEN din!! Er det en du har kjent lenge? Jeg tenker med mine venner at de hører på det jeg sier, og kjenner de meg godt nok, så bruker de ikke ting jeg har sagt før (…ikke forelske seg igjen, ikke gjøre sånn eller sånn..) MOT meg. De vet at vi sier ting, men endrer oss og kommer videre, finner nye måter å se ting på osv. Jeg synes ikke det høres bra ut at hun sier du bare tenker på deg selv, når du vet at du ikke er det. Og hun burde vel kjenne deg? Jeg er som deg, og dårlig på å si fra når folk ikke behandler meg bra. Her skulle du jammen tatt henne litt og sagt du ble lei deg, men det er jammen ikke lett…. Jeg holder med deg, og tror du gjør rett. Hun har feil her, og du vet at det bare er HUN som har sagt det. God klem til deg, jeg heier på DEG 🙂
Jeg kjenner deg som veldig positiv ,selv om jeg skjønner alt ikke er like enkelt bestandig..så virker du på ingen måte “sytete”…Og det med å være et menneske som stiller opp og støtter andre kjenner jeg meg veldig igjen i..og selv om det er hyggelig å hjelpe, merker jeg at det går utover energi jeg kunne vært flinkere til å bruke på bare meg selv noen ganger 🙂
Dumt å komme med slike uttalelser som din venninne nå som det virker som du hadde litt ekstra hyggelige ting å glede deg over ..prøv å ikke la det ødelegge gleden over det som er fint 🙂 Jeg kan også bli skuffet enkelte ganger, som f.eks om jeg snakker om bloggen min til en venninne og hun “blåser litt hånlig i nesa”over at jeg blogger i stedet for å si at så bra at det er noe du kan holde på med ,som er positivt for deg ..og jeg svarer ikke noe , bare slutter å fortelle om bloggen (og det er ikke mye jeg har snakket om den heller..men jeg har jo for tiden ikke så mye annet å fortelle om ) Nei jeg tror vi begge kan bli litt “slemmere”og ta igjen litt mer..og alikevell være greie nok :)) Gjør masse positivt for deg selv fremover 🙂 Klem<3
Jeg har jo levd noen år og jobbet omtrent hele mitt liv og hatt relasjoner til et mangfold av forskjellige mennesketyper. Og jeg har opplevd utrolige positive situasjoner uten at jeg skal spesifisere de noe mer. Og jeg har opplevd at enkeltpersoner kan komme durende inn og rive ned og bildelig talt knuse alt det positive med noen få ord. Hev deg over det, la aldri den som bidrar med utelukkende negativ fokus få lov til å føle at de har vunnet noen seier. Gå videre på den veien du har valgt, for det er ditt liv det handler om ikke din venninnes, Lykke til 🙂
monicen: Du har helt rett i det, man kan fort bli tatt for gitt. Og det er jo da det smeller, når man plutselig endrer kurs.
Ja, du kjenner meg godt, og du vet at jeg MÅ. Du vet hva jeg har slitt med, og hva jeg gjør for å komme meg videre. Og du vet godt at jeg ikke er en egoist. Så ja, jeg skal love at jeg skal tenke mer på meg selv, og fortsette den veien jeg har begynt å gå 🙂 Jeg skal holde meg med mennesker som gir meg noe, sånne som deg <3
Jeg tror alt kommer til å bli bra 🙂
STOOOR klem tilbake til deg kjære venninne <3 <3 <3
frodith: Jeg har kjent henne i noen år, men hun bor ikke her. Så vi møtes ikke så ofte.
Det er i sånne situasjoner man faktisk finner ut hvem som er de ekte vennene. Det er de som ser og forstår.
Ja, det er jo bare hun som har sagt noe sånt. Alle andre som kjenner meg, ville nok sagt noe helt annet. Jeg er 100% sikker på det 🙂
Tusen takk for responsen og omsorgen 🙂 Klem <3
annebe: Tusen takk 🙂 Ja, jeg oppfattes som positiv hos de aller, aller fleste, og føler meg positiv også. Og jeg ønsker slett ikke å oppfattes som sytete. Jeg kan syte og klage over NAV, det er vel det eneste 😉 Men til og med de har jo sine gode sider 😀
Heldigvis er det ikke noen som er hånlige over at jeg blogger. Jeg tror de fleste har skjønt at jeg blogger for å sortere litt, og for å gjøre noe som gir meg noe. Mange vet at jeg elsker å skrive, og fotografere. Og dermed skjønner de at bloggen er en positiv ting for meg. Jeg er også sosialt glad 😀 Og til og med her i bloggverdenen, er det mulig å være sosial med mennesker 🙂
Og som du sier, vi kan godt bli litt “slemmere”. Det har vi snakket om før 😉
Jeg prioriterer mye sosialt fremover. Det løfter meg, og er noe som faktisk gir god mental energi. Så skal jeg heller luke bort dem som trykker meg ned 🙂
Klem <3
dedicat: Tusen takk for innspill og gode råd. Ja, jeg hever meg over det. Måtte bare summe meg litt først 😉 Det er som du sier, noen kan virkelig være knusende med få ord. Og jeg går videre med mitt. Jeg har maaaange gode venner rundt om nå, som aldri har vært i nærheten av å vise en negativ holdning. Tvert imot, så er de såpass at de forstår og klarer å sette seg inn i hva det handler om 🙂
Jeg er heldig, tross alt. Tusen takk 🙂
Dette var et innlegg som traff på flere punkter. Jeg har selv vært i lignende situasjon, og det er veldig leit og ubehagelig. Må si at innlegget ditt rørte meg dypt. Jeg føler med deg. Heldigvis er de fleste av oss laget slik at vi kommer oss videre, og til slutt blir den ubehagelige opplevelsen et fjernt minne, selv om man aldri glemmer den. Stå på videre, og lykke til!
Leser hun bloggen din?
For i så fall har du sagt det du mente.
Og ja, som du skrive…og som jeg tenkte før du skreiv….denne venninna di må slite. For dette handla om henne, ikke om deg.
Det er vondt og ha det vondt…i kropp og sjel. Mister en i tillegg evna til å greie og være raus overfor hverandre, ja da er det skikkelig vondt.
Og jeg veit du har svaret inni deg, om at du er på rett vei…..og at du tenker på andre ser en av svara dine. Så akkurat nå er det venninna di som sliter i en slik grad at hun ikke kan dele glede….
Håper dere kommer dit at dere kan få snakka om det på et godt vis.
Men tørk tårene dine Eva, du er på rett vei……og at hun kalte deg egoist handla ikke om deg.
Sov riktig godt i natt. Klem <3
sunniva70: Ja, sånt er ikke noe man ønsker å oppleve. Og ja, som du sier, vi har jo en egen evne til å legge ting bak oss, og gå videre.
Tusen takk for tilbakemeldingen. Nå går jeg videre, med friskt sinn 🙂
BforB: Jeg vet ikke hva hun gjør. Jeg har ikke hatt inntrykk av det i alle fall. Men faktisk håpet jeg at hun ville lese. Jeg har ikke nevnt navn. Men regner med hun sikkert ville kjenne seg igjen.
Det er mulig jeg virker krass, men når hun kan si hva hun mener, så kan jeg også. Det er bare det, at jeg heller tier, enn å rakke ned på andre. Men en plass går også min grense. Og da gjør jeg det på denne måten denne gangen.
Jeg føler med henne. Men jeg takler nok ikke hennes måte å utagere på. Dessverre. Og jeg har også vært tålmodig for lenge. Vi er nok for forskjellige tenker jeg 🙂 Man kan ikke passe med alle.
En god natt til deg, og sov riktig godt du også 🙂 Klem <3
Du må gjøre det som du kjenner føles best…..enten ta skikkelig igjen, eller kanskje hun er for forskjellig, og at veiene deres skilles…..??
Du virker ikke krass, jeg har vært helt ødelagt mange ganger over hva folk kan tillate deg å si…..der jeg har mistet evnen til gode svar tilbake.
Folka som tapper energi bør en nok ikke bruke for mye tid på.
Vi snakkes :)).
Takk, bør finne senga er.
God natt snille du <3
BforB: Ja, jeg gjorde det som passet best for meg. Det var å skrive det ut, her i bloggen min 🙂 På den måten fikk jeg sortere, og bearbeide på samme tid 🙂
Vi er alt for forskjellige jeg og hun. Må nok bare innse det. Vi tenker veldig ulikt. Om det meste. Det har vært kjekt å kjenne henne. Og det er vel fordi jeg er glad i mennesker, interessert og omsorgsfull. Men nå ble det helt feil. Jeg kan ikke sitte og ta imot i evigheter. Så veiene våre skilles nok nå ja. Jeg nådde min grense. Så dette var nok det beste tror jeg. Selv om det er trist og sårt.
Jeg MÅ tenke på meg selv nå, og som du sier, folk som tapper energi bør en ikke bruke så mye tid på. Da går alt så mye senere.
Jeg er inne i en fase i livet, hvor det er mye som skjer. Sosialt sett. Så det gjelder å gjøre de rette valgene 🙂
Tusen takk for tilbakemeldingen. Det ga meg litt å tenke på, og også en følelse av at jeg gjorde det rette 🙂
Håper dagen blir god for deg 🙂 Klem <3