Han blir ikke med på bloggtreffet, for da skal han gjøre andre ting mens jeg er der. Helgen er jo lenger enn bare noen få timer, så da skal vi kose oss med å kikke litt rundt. Planen er å få tatt en tur i Ekebergparken, og i botanisk hage. Og vi finner nok på andre ting i godværet også, hvis helsa oppfører seg 🙂 Vi skal også møte en av søstrene til Pål, som skal være i Oslo på helgetur samtidig med oss. Så det gleder jeg meg til. Jeg har ikke møtt noen av Pål sin familie, foruten ungene hans da. Familien hans bor på Østlandet og i Sverige 🙂 Så denne helgen blir ekstra kjekk når jeg skal få møte litt av slekta 🙂
Så jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg veldig til helg. Og nå holder jeg på å pakke. Og det er uutholdelig varmt på soverommet mitt. Sikkert sånn ca. 40 grader. Så det er en svett jobb å finne frem klær og sånt.
Vi har hatt 33 grader på det varmeste utendørs her i dag. Det er jo helt fantastisk, og jeg nyter hvert eneste sekund, selv om jeg blir veldig tappet også. Men jeg har funnet ut at å ta en kjøretur med bilen hjelper på litt hvis jeg trenger pause, for der har jeg jo AC (aircondition).
Her er jeg på vei hjem fra kurs i dag. Og temperaturen er 30 grader. Det var veldig tungt.
Akkurat nå er utetemperaturen 26 grader. Det er ganske varmt når klokken tross alt nærmer seg 21. Men jeg håper jeg har klart å få litt gjennomtrekk sånn at soverommet ikke føles helt som en bakerovn når jeg nå må gå tilbake til pakkingen.
Jeg vil bare si at jeg gleder meg masse til lørdagen og bloggtreffet. Og gleder meg til å møte dere som skal være med. Det blir et absolutt høydepunkt 🙂
Ha en fin, varm og god kveld, så prates vi snart ♥ Klem
Jeg er litt sånn av og på her. Og nå sist ble jeg brått borte. Jeg hadde hele 2 blogginnlegg den 18. mai, og så ble det bom stopp!
Det var en litt hektisk uke, med 17. som toppet det hele.
Et par dager i forkant hadde jeg vært på Lassa, og det tok også på. Den dagen hadde jeg nesten 39 i feber, og var nokså skral. Men jeg er jo sta også da, og skal liksom gjennomføre. Det er jo liksom til det beste for meg selv, med behandlingen altså.
Behandlingen nå for tiden går ut på å lære å beherske kroppen og sykdommen. Å lære å tolke signalene kroppen sender ut, og gjøre det beste utav det. Og den tiden jeg har time på Lassa, så er det fullt fokus, etter beste evne. Og det slet meg helt ut nå sist. Det er jo ikke sånn som når jeg går på kostholdskurset, hvor det er mange andre, og det ikke gjør så mye om jeg faller ut litt. Her på Lassa er det jo bare meg og instruktøren, som da er en sykepleier. Og når det da blir stilt spørsmål, så er det bare jeg som kan svare. Jeg har ingen andre å overlate akkurat det til.
Jeg ser i grunnen frem til jeg er ferdig på Lassa. Men neste gang har jeg ordnet meg sjåfør. Da vil det bli litt lettere. For sist var jeg knapt i stand til å kjøre, men likevel kjørte jeg. Og det var jo så klart på eget ansvar. Men det er ikke verdt å risikere noe, så da er det godt å ha noen som kan kjøre meg.
Været her, og over store deler av landet for tiden, er helt utrolig herlig. Sol, sol og atter sol…og masse glede ♥ Akkurat som jeg liker det. Og jeg har fått solt meg litt og fått litt farge på den hvite flotte kroppen min 😉
Det har blitt noen solnedgangsturer også. Og her på dette bildet er det datteren min i fri utfoldelse på Solastranden. Pål var også med, og etter å ha sett solnedgangen og lekt litt, så dro vi og kjøpte softis 😉
En annen dag var det Ølberg som fikk besøk av meg og Amalie. Vi kombinerer det med øvelseskjøring, så har vi kost oss underveis 🙂 Denne pingvinen sto også og beundret solnedgangen 🙂
I går var jeg veldig utmattet. Pål kom på lunsjbesøk, og han så ganske fort at jeg ikke var helt på topp. Og i dag har jeg også vært veldig sliten, og i tillegg har jeg hatt veldig mye smerter. Smerter som vandrer, og melkesyresmerter, og vondt i muskler og ledd. Så både i går og i dag har jeg vært veldig i ro. Ingen turer eller noe.
På søndag gikk vi tur i Rogaland Arboret. Jeg hadde litt bedre form den dagen, været var nydelig, og jeg hadde lyst at vi skulle dra på piknikk jeg og Pål.
Og det gjorde vi. Det ble en fin tur, hvor vi ruslet rundt og så den vakre naturen som har våknet til liv, og vi fant et bord og en benk inne i skogen, hvor vi hadde en god lunsj som vi hadde med. Vi kjøpte senere vaffel og kaffe i kaféen.
Her er vi foran en stor rhododendronbusk 🙂
Og en selfie med en magnolia fikk jeg også til. Nydelige blomster det også, og kjempestore trær 😀
Disse dagene jeg har vært fraværende, har jeg ikke fått lest så mye blogg. Jeg har oppholdt meg mest ute i solen, og når jeg har vært inne, har jeg skumlest overskriftene på feeden. Så hovedtrekkene har jeg fått med meg. Et par blogginnlegg har jeg også fått med meg, men det er alt. Energien er oppbrukt etter en tøff uke, og det har sine konsekvenser.
Så da jeg fikk besøk nå i kveld, av Pål, var gleden stor når han overrakte meg favnen full med roser ♥
Det er rart hvor god medisin det kan være med litt oppmerksomhet i form av blomster. Og når blomstene er fra selveste kjæresten, ja da er lykken gjort ♥ Og den beste lykken, er å krype inn i armene hans, kjenne varmen og omsorgen, og få lov til å vise hvor glad jeg er i akkurat ham ♥
Nå skal jeg snart legge meg, og det grugleder jeg meg til. Jeg vurderer om jeg skal forsøke å ta Paracet mot smertene, men det har ikke hjulpet noe særlig tidligere, så det er nok liten vits. Håper jeg får sove. I morgen er en ny dag, forhåpentlig smertefri. Da er det kurs om formiddagen (kostholdskurset), og så skal jeg ha forening om kvelden. Gleder meg til god prat og samvær med venninner ♥
Nå ønsker jeg alle sammen en god natt, og så blir det nok litt mer blogglesing etterhvert, for er det noe jeg koser meg med, så er det akkurat det. Men det er litt vanskelig ute i solen.
Et lite innlegg til her på morgenkvisten, da jeg plutselig kom på at siden vi nå er ferdige å feire Norge, må vi jo feire Frodith i dag 🙂 For hun har jo nemlig bursdag ♥
Frodith møtte jeg for første gang i Oslo i 2015. Og ved samme anledningen møtte jeg også Karidansen 🙂
Men her i innlegget handler det om Frodith.
Frodith er en fargerik dame, ikke bare i utseende, men også i uttrykk. Her i bloggen engasjerer hun stadig, og har et stå på humør som jeg virkelig misunner henne. Blogg ville ikke vært det samme uten henne, det er jeg faktisk 100% sikker på 🙂
I tillegg til å engasjere med mange artige sprell, konkurranser og utfordringer, er hun også så godhjertet at hun lager bursdagsinnlegg for oss andre bloggere som har vært så “freidige” å oppgi vår bursdag. Og det er jo en av de største gledene den dagen, å få lov til å bli fremmet på bursdagen 🙂
Med sine tegninger og vakre ord gjør hun dagen helt unik ♥
Og Frodith, hun er også unik. Vakker og snill farer hun rundt som en virvelvind med liv og røre, enten det er i bloggen, byen eller på landet.
Kjære Frodith, det er din dag i dag, og jeg vil så gjerne takke for alt som du står for og som du gjør, og for at du er deg ♥ Gratulerer så mye med dagen ♥
For deg som kanskje ikke enda har stiftet kjennskap med Frodith, så finner du henne HER!
Kos deg masse på dagen din Frodith, og så møtes vi jo igjen i Oslo om et par uker ♥
Årets 17. mai går inn i historien som en av de fineste nasjonaldagene på lenge. Nydelig vær i store deler av landet, og da spesielt her på Vestlandet, hvor vi oftest har det grått, kaldt og gufsete, og gjerne iskaldt regn i tillegg.
Som tidligere mamma til en drillpike, så har vi merket oss været godt på 17. mai, da drillpiken jo har vært ute og marsjert flere ganger om dagen den dagen, for ikke å snakke om marsjøvelser i forkant, og konfirmantspillinger. Oftest i grått, vått og kaldt vær. Og jeg som mamma, har trofast stilt opp som tilskuer og bivånet det hele.
Så nå, når jeg ikke lenger er mamma til drillpike, og drillpiken har lagt drillen på hylla, da opprant godværet i all sin prakt på selveste nasjonaldagen, og også i dagene i forveien ♥
Her er vi begge to iført våre bunader. Og det er første 17. mai at Amalie har sin bunad på på 17. mai, for som drillpike måtte hun jo bære uniform, også konfirmantåret. Fordi det ikke er så lett å drille med flagrende sjal og skjørt 😀
Litt mer av meg 🙂 Ikke så lett å få med hele bunaden på sånne selfier, så dette er vel ett av de beste bildene tatt av meg denne nasjonaldagen.
Og her er bunaden min litt lenger ned. Selfie dette også 🙂 Det viser litt av mønsteret på bunaden, som er jærsk fauna, og det store vårtegnet vibå (fuglen vipe).
Siden bunaden min er en hvit Jærbunad, vises jo alt av flekker og hva det måtte være. Så jeg observerte i år at jeg må sende bunaden til rens nå. Og med alt det dårlige været vi ofte har når den er i bruk, så må nok været ta skylden for en del av flekkene. Jeg håper det lar seg gjøre å fjerne dem.
Første post på programmet denne dagen var å se barnetoget. For første gang skulle nemlig Amalie få se barnetoget og folketoget. Og i det nydelige været var ikke jeg vond å be 🙂
Flaggborden leder jo alltid an. Og det er alltid et flott syn, uansett vær 🙂
Vi ventet jo spent på vårt korps og våre skoler. Altså fra vår bydel, Hana.
Sandnes har veldig mange skoler og også ganske mange korps, så det tar en stund å se barnetoget ferdig 🙂
Jeg observerte at korpset har 50 års jubileum senere i år 🙂 Det skal helt sikkert markeres 🙂
Og her er jo korpsingene. Uten drillpiker. For drillen har trukket seg ut, og gått inn i Sandnes sportsdrill istedet.
Korpset har veldig mange unge medlemmer, og jeg ble positivt overrasket over at de spilte veldig bra de gangene vi så dem.
Men altså, veldig trist at det i år ikke var en eneste drillpike i barnetoget. Ingen av de andre korpsene har drillere heller. Så sånn sett følte jeg jo at noe vesentlig manglet. Men fint var det fordet 🙂
Etter barnetoget var det arrangement i Hanahallen, hvor korpset selvsagt spilte, og det ble holdt taler. Men også her, ingen drillere. Det var stemningsfullt likevel da 🙂
Kafé var det jo så klart, med mye godt å velge, og for en gangs skyld var det ikke noe bakst fra min hånd der, og jeg sto heller ikke bak disken og solgte. Noe jeg har gjort stort sett hvert år, unntatt de årene hvor jeg har følt meg veldig dårlig og har greid å slippe unna.
I år derimot, hadde jeg en ganske opplagt dag denne dagen. Så det klaffet veldig godt for en gangs skyld ♥
Etterpå dro vi til Sandnes sentrum igjen, for å se folketoget. Vi var ute i god tid, for å finne parkering og få en fin plass i rekken av tilskuere 🙂
På vår vei dit observerte vi at russen begynte å gjøre seg klar til å gå i folketoget.
Og så fant vi en fin plass hvor vi kunne ta litt bunadsbilder 🙂
Det ble bare av Amalie da, for henne er det jo ikke så innmari mange bunadsbilder av 🙂
Hennes bunad er en arvet Rogalandsbunad, og den har tidligere tilhørt mormoren hennes, altså min mamma ♥
Et lite oversiktsbilde ble tatt mens vi ventet på folketoget. Og i det nydelige været var jo ikke det å vente noe stort problem, bortsett fra at vi begynte å kjenne det i føttene etterhvert.
Og mens vi ventet, kom det også en hilsen oppe på den blå himmelen 🙂
Og så endelig, etter ventingen, kom folketoget, med bl.a. ordfører og varaordfører i fortroppen.
Begge disse to har vi hilst på ved et par anledninger i offisielle ærender 🙂
Sandnes er en sykkelby. Store deler av Norges sykkeleventyr ble startet og produsert her før i tiden. Om akkurat denne doningen her er fra Sandnes tør jeg ikke svare for, men det må være en kunst å sykle på den 😉
Sykkelen er jo omtrent like høy som mannen 😉
Men tilbake til sykkelproduksjon, her hadde vi jo omtrent alle en DBS 🙂 Den beste sykkel 🙂 Er det noen andre som har hatt en DBS sykkel før i tiden? Jeg har faktisk en enda jeg…men den er ikke brukbar, for den har stått under terrassen og smuldret bort.
Mer sykkel 🙂 Det er flere klubber i Sandnes som driver med sykkel, og her har noen funnet frem en tandem for anledningen 🙂
Enda mer sykkel. Og ja, noen kan sveve også 🙂
Og jeg kunne fortsatt, men jeg gir meg her med sykkeleventyret 😉
Så da viser jeg heller et glimt fra Sandnes sportsdrill 🙂
Og jeg kunne fortsatt. Men Folketoget er veeeeeldig langt, så jeg vil heller si at det er bedre å se det live 🙂
Etter folketoget gikk vi ut for å spise 17. mai buffet 🙂 Dette bildet er jo med fullt av mat i munnen, men viser de yngste i følget vårt, mine to barn, og ett av Påls barn 🙂
Maten smakte godt den, og vi ble alle overmette 😉
Vel hjemme skulle vi ta noen selfies, men det endte med tull og tøys og latter 😀
Og helt til slutt, så hadde jeg for en gangs skyld bakt kake til 17. mai.
Jeg forsøkte meg på Pavlova for første gang. Den smakte riktig godt, og jeg kan veldig gjerne bake den flere ganger 🙂 Jeg valgte så klart de norske fargene til pynt 😉
Så var 17. mai over, og jeg gikk til sengs ganske utslitt, og med smerter (melkesyre) i lår og legger.
I dag blir en rolig dag. Og jeg regner med det kanskje blir en kjøretur med Amalie. Hun øvelseskjører, og det kan vi jo kombinere med en tur til stranden, eller kanskje inn til storbyen Stavanger 🙂
For første gang bakte jeg ostekake med gelelokk. Jeg har alltid sett for meg at det var så komplisert, men det var jo egentlig ikke det 🙂
Jeg hadde nemlig fått med meg at Pål liker godt ostekake, så derfor ville jeg bake det. Så til å være første gang, er jeg ganske fornøyd. Og jeg fikk mye skryt, og synes selv den smakte kjempegodt 🙂
Været har vært flott de siste par dagene, og i morgen blir visst like flott. Så denne tiden er så fin å ha selskap utendørs. Det nytes på alle måter.
Det ble lite bilder i dag. Jeg er så sliten for tiden, og spesielt utpå dagen og kvelden, så da glemmer jeg enkelte vesentlige ting av og til. Men likevel fikk jeg knipset bilde av kaka, for det gjorde jeg mens formen enda var grei 🙂
Nå har alle dratt hver til sitt, og jeg sitter igjen her med oppvasken 😉 Men det går helt fint. Jeg har jo helt ny oppvaskmaskin 🙂
Denne kvelden har vært vellykket, hvor alle ungene også fikk møte hverandre.
Så nå venter senga, og i morgen blir det en tur på Lassa igjen 🙂 Ha en god natt, og en fin dag i morgen ♥
Egentlig var det bare jeg som skulle til Oslo. For jeg skal på bloggtreff og møte mange nye mennesker 🙂 Men så hadde Pål også lyst til å være med til storbyen, han er jo fra de traktene. Og da kunne vi ta det som en kjærestetur, hvor jeg riktignok stikker av litt noen timer på lørdagen 2. juni 🙂
Bloggtreffet lages til av bloggerne Frodith og Karidansen. Fargerike, engasjerende og flotte damer.
Første gang jeg møtte bloggere, var faktisk akkurat disse to damene. Det var den 11. august 2015. Et møte som absolutt ga mersmak, både til å møte de samme bloggerne igjen, og til å møte andre bloggere. Og siden har jeg møtt flere. Hyggelige og flotte bloggere. Karidansen har jeg møtt mange ganger etterhvert. Vi har opplevd mye kjekt når vi har møttes 🙂
Man blir jo kjent på en litt annen måte når man møtes ansikt til ansikt. Og om kjemien virkelig er der da, så kan det utvikle seg til gode vennskap og mange flere treff 🙂
For meg har dette stor verdi. Det kan være slitsomt for meg med et treff ala det som disse to damene nå arrangerer, men samtidig er det viktig for meg. Viktig fordi jeg trenger sosiale inputs, og jeg trenger å utvide horisonten min litt, og jeg trenger å føle at jeg opplever noe unikt.
Jeg er jo en sosial person, nå mer enn noen gang før. Og gleder meg veldig til dette 🙂 Det blir kjekt å møte nye mennesker man har kontakt med her inne, og det blir kjekt med et gjensyn med dem jeg har møtt før ♥
Det er ikke lenge igjen nå 🙂
Om du vil lese mer om dette, så kan du kikke innom bloggene deres (link litt lenger oppe). Og her hos Karidansen kan man melde seg på. Jeg håper at mange har lyst og anledning til å være med 😀
Det blir store dammer av det, med så tett regn som varer hele dagen.
I går, og dagen før, var det Syden-idyll som hersket.
Og da var terrassen min i flittig bruk 🙂
Jeg gikk til og med til innkjøp av solseng. Noe jeg har tenkt på i årevis, men aldri kommet så langt. Nå innser jeg derimot at denne hvite kroppen her er så stiv og støl, at det å ligge nedpå plankegulvet ikke innbyr til særlig komfort lenger. Så da var solseng et velkomment innslag på terrassen min 🙂
Med 28 grader i skyggen på det varmeste, fikk kroppen faktisk en fin farge, og glade D-vitaminer ble lagret.
Og det fikk jeg merke i dag, da jeg skulle ut og gå tur i øsepøseværet 🙂
Det var nemlig ikke sånn at jeg sytet med å gå ut, til tross for konstant tett regn. Tvert imot, så fristet det litt 🙂
Jeg tredde på meg regnbuksa, og kunne konstatere at den har krympet 🙁 Så må nok invistere i en ny. Men regnjakka gikk fint på, og det er jeg glad for, for den har en så glad og fin fare 😀 Så ble det turbukse istedet for regnbukse.
Jeg valgte å gå en runde på asfalt i dag. Orket ikke å bale meg gjennom skog og kratt i dette været. Og langs veien kan det også være mye å se…. Som dette her. Ikke akkurat et vakkert syn. Og man kan jo lure på hva som rører seg i hodene til dem som synes det er artig å ødelegge dekk og slenge dem ut i veien?
Jeg gikk et stykke langs Gandsfjorden. Jeg synes det kan være fint, selv om der hvor jeg går er trafikkert langs veien, og langs fjorden. Og så er det industri på andre siden. Men, det er jo en del av bybildet det også, industrien. Og her er det jo mest skip det handler om. Og helt inderst, ved heisekranen, bygges nytt rådhus.
Kontrastene her fascinerte meg…landlig idyll og industri.
Men samme hva, så er jeg like blid 🙂 Jeg har tross alt fått sol i flere dager, og flere dager med sol er i vente. Det er hverdagslykke for meg.
Da jeg kom hjem, kunne jeg konstatere at regnjakka trenger en runde med impregnering. Jeg var våt helt inn til skinnet, unntatt på føttene. For skoene holdt tett 🙂
En fin måte i dag for meg, å “feire” himmelspretten med å gå tur, uansett vær 😀 Nå er det feber og hvile som gjelder. Det skal ikke så mye til før feberen dukker opp. Og senere kommer kjæresten på besøk ♥
Den blå sløyfen er et symbol på en av mine viktigste hjertesaker.
Den blå sløyfen finnes i flere varianter, og hører til flere sykdommer.
Og to av de sykdommene har jeg fått stiftet alt for nært bekjentskap med. Og nettopp derfor er de to sykdommene, med tilhørende blå sløyfe noen av mine viktigste hjertesaker på helsefronten.
Det finnes veldig mange grusomme og uhelbredelige sykdommer. Og kreftsaken i forskjellige varianter frontes mest.
Kreft har også berørt min nærmeste familie, og det hadde ikke en lykkelig slutt. Definitivt veldig grusomt. En annen grusom sykdom som har rammet nær familie, er Huntington. Den har også blå sløyfe, og mai måned er også den sykdommens måned. Den er en av mine viktige saker.
Til alt hell, er sykdommen utryddet i min familie nå. Det er en sjelden sykdom, som rammer sentralnervesystemet, bare for å gi en kort forklaring. Den har dødelig utfall, foreløpig. Men det forskes iherdig for å finne en løsning og en kur. Jeg var heldig med genene når det gjaldt den sykdommen ♥ Så den vil ikke ramme meg eller noen av mine personlig lenger.
Jeg bærer den blå sløyfen både pga Huntington, og pga ME.
Og ME rammet meg! Men den er heldigvis ikke dødelig.
Den endrer livet, og livskvaliteten. Men man kan fint leve med den, og dens utfordringer, men man kan ikke leve som før. For å si det enkelt, man lærer seg å leve med den, enten man vil det eller ei. Man blir utrolig dyktig i å overvinne utfordringer. Man blir frarøvet store deler av tiden i å nyte livet og gleden. Man kan slett ikke leve som alle andre lenger. Man må ta store hensyn for å komme seg gjennom dagen. Sykdommen er usynlig. Dvs. at man ser frisk og rask ut når man beveger seg ute blant folk. Osv.
Det er en ubarmhjertig sykdom.
Det er stadig noe nytt i forskningen, og i detaljene om sykdommen. Og det er vanskelig å henge med. Men en av teoriene er at den skyldes en betennelse i hjernen og sentralnervesystemet.
Og da har jeg jo fått en knagg og henge all feberen min på. For jeg har ofte feber, uten noen tilsynelatende årsak. Jo, kroppen klarer ikke å regulere temperaturen selv. Det er det jo ingen tvil om. Men likevel kommer feberen ofte etter anstrengelse. Og det trenger ikke å være rare anstrengelsen. Det trenger ikke engang å ha kjentes som noen anstrengelse.
Så den feberen ødelegger veldig mye for meg. For selv om jeg ikke har vondt hverken i hodet, halsen eller noe annet sted enn de vanlige plagene ME gir meg, så blir jeg ekstra slapp og sliten, og føler meg syk, og likevel “oppegående”. Det er ufattelig tungt, og gjør alt veldig vanskelig for meg.
Og det er faktisk en av grunnene til at jeg går mye tur. Litt fordi jeg nekter å legge meg syk, og litt fordi tur er min medisin mot depresjon. Og jeg ville blitt deprimert om jeg lot ME få overtaket.
Jeg er til tider veldig sliten og lei av hele ME, og jeg har kjempet en tøff kamp for å godta at sånn er det bare, for å godta at jeg har ME, og må lære meg å leve med det. Jeg har hatt en kjempe sorgreaksjon. Men jeg tror jeg er over den nå. Jeg tror at hvis jeg får mye sol og glede denne sommeren, så skal jeg ha kommet langt i prosessen med å godta min sykdom.
Og jeg er der at jeg nekter å la noe ta knekken på meg. Jeg skal leve hver dag som om det var den siste, eller noe i den duren. Og det gjør jeg ofte. Jeg lever og nyter, og gleder meg over det jeg får gjort. Jeg blir sykt sliten av det. Men det ER verdt det 🙂 Heller det enn å lulle meg inn i sykdommen og synes synd på meg selv. Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen, og det synes jeg at jeg får ganske godt til. Jeg ser meg som heldig jeg. Heldig som kan få et langt liv. Heldig som kan få være hjemme og legge meg nedpå når jeg trenger det. Heldig som kan legge opp dagene mine etter dagsformen. Heldig som kan få være med alle dem jeg er glad i, selv om jeg kanskje må hvile lenge imellom. Jeg er heldig som er i live ♥
Jeg hadde tenkt å være med på den aksjonen, og donere et par sko. Men jeg har ikke kommet så langt. Det er så mye annet jeg må ordne for tiden, at kreftene strekker ikke til. Men om jeg får anledning til det, skal jeg ta turen og se på aksjonen. Det er en viktig sak for meg!
Alle sykdommer er grusomme på hver sine måter. Og man kan ikke omfavne alle. Det blir naturlig å støtte dem som naturlig kommer inn i livet, enten hos seg selv eller noen man kjenner. Drømmen hadde vært om alle hadde sluppet å bli berørt. Men sånn er det ikke.
Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen.
Kjenner du noen som er syk og ikke kan være med på alt som er kjekt eller nyttig? Vis omsorg og forståelse, selv om det handler om en usynlig sykdom. Vis at du er der, og at du bryr deg. Det betyr uendelig mye ♥
Dagen i dag opprant med flott vær og løfter om varmere temperaturer. Og det stemte virkelig ♥
Da jeg sto opp i morges, sånn rett etter 8, tenkte jeg at jeg skulle kikke litt innom Too Good To Go appen. Kanskje ville det være en god hotellfrokost å hente hjem?
Og ja, flyplasshotellet hadde frokoster vi kunne hente, så jeg bestilte 2, og gikk og vekket Pål, for å ivrig formidle at vi skulle spise hotellfrokost denne formiddagen 🙂
Jeg hadde også fått denne glimrende idéen at vi kunne ta frokosten med på Solastranden og ha piknikk der i det fine været. Temperaturen var lovende, og solen hadde kommet opp på himmelen.
Vi gjorde oss klare, og reiste avgårde for å nå tidspunktet hvor frokosten kunne hentes.
Frokosten ble pakket i en isoporeske, og jeg forsto at den besto seg bl.a. av noe varmt. Så vi gledet oss til å se når vi kom til stranden. Der fant vi en fin plass å sitte mellom sanddynene, og laget til med sitteunderlag for å slippe så mye sand i klærne 🙂
Her sitter jeg klar til å sette tennene i frokosten. På dette tidspunktet var jeg nådd å bli ganske sulten. Og det er godt gjort i disse tider hvor matlysten er nokså dårlig.
Frokostpakken besto av to brødskiver, hvor den ene er av typen veldig grov, og veldig god 🙂 Det var et hardkokt egg med, bacon, pølse, potet, ost, tomat, paprika, agurk, bønner i tomatsaus og noe som kanskje var en akkarring. Jeg tenkte først at det var løk, men det smakte ikke løk. Godt var det uansett. Drikke fulgte ikke med, men det hadde vi med i sekken.
Et godt måltid ble dette, og uvanlig også. Det er første gang jeg er på frokostpiknikk 🙂 Og Too Good To Go er virkelig en bra ting. Vi hjelper til i kampen mot matsvinn 🙂
Og været denne dagen kunne ikke nytes innendørs, overhodet 🙂
Se hvor fint det er mellom sanddynene på stranden i dette været 😀
Etter frokosten besluttet vi å dra litt på tur, istedet for å dra hjem. Første stopp ble Våland, en bydel i Stavanger. Der befinner Vålandstårnet seg, og der var kaféen åpen, og vi kunne gå til toppen og se på den flotte utsikten.
Jeg synes det ser ut som et lite slott. Veldig fint er det i alle fall 🙂 Vålandstårnet er plassert på et av de høyeste punktene i Stavanger.
På veien inn i bygget finner vi dette utklippet fra Stavanger Aftenblad fra 1894.
Inne i kaféen var et stort utvalg kaker og sånt til salgs, og det ble nesten litt vanskelig å velge. Men valget vårt falt på nystekte vafler. Jeg nøt en kopp te til, og Pål gikk for kaffe 🙂 Vi måtte så klart nyte maten utendørs i det flotte været 🙂
Utsikten er god. Her ser vi i bakgrunnen Gandsfjorden som går innover til min by, Sandnes. Så om jeg hadde hatt røntgensyn, ville jeg kunnet se helt hjem. Men fjellene sperrer for utsikten, da jeg bor på andre siden 🙂
Etter å ha kost oss med vafler, gikk vi litt tur i det fine turområdet på Våland. Jeg har aldri visst om dette jeg, så i dag lærte jeg mye nytt. Og det var Pål som var lokalkjent, for han har bodd rett i nærheten 🙂
Vi måtte ha en skyggeselfie for å illustrere det flotte solskinnet ♥
Enda en selfie 😉
Etter Våland gikk ferden inn i Stavanger sentrum. Der ruslet vi rundt, og endte i Fargegaten. Ikke noe bilde av selve gaten, men husene i gaten er malt i forskjellige friske farger. Dette bildet her er en av disse koblingsboksene man finner over alt. Den er dekorert som en høyblokk 🙂
Vi valgte oss et sted å sitte ned, hvor vi nøt hver vår kaffe mocca.
Pål ser fornøyd ut, så jeg tror han synes det har vært en god dag ♥
Jeg avslutter med dette blomsterbildet her. Blomster omkranset stedet vi satt og nøt vår mocca, og jeg fikk en ganske god sommerfølelse da ja 😀
Nå håper jeg at vi får mange sånne flotte dager gjennom hele vår og sommer sesongen. En perfekt dag for en kjæresteutflukt i alle fall ♥
Da har dagen kommet, hvor det skal kåres en vinner av fotokonkurransen.
Det kom inn så mange fine bilder, og mange var med og stemte. Våren har kommet, det kan vi vel si nå 🙂
Mange av bidragene var innslag fra vår flotte fauna. Mens noen av bidragene var vårlige opplevelser. Alt i alt en fin bukett bilder som priser våren.
Oftest, når det kommer så mange bilder inn som hele 13, så viser en avstemming at smaken er nesten like forskjellig som antallet bilder. Nesten alle bildene fikk stemme, mens noen få skilte seg litt ekstra ut.
På ett tidspunkt var det hele 3 bilder i ledelsen med like mange stemmer hver. Men så kom et stemmerush, og ting endret seg litt. Da var det ett av bildene som bevarte sin ledelse, med en ny konkurrent med likt antall stemmer.
Og det var da det begynte å bli vanskelig for meg!
For jeg har jo ingen planer om å stemme. Jeg vet jo hvem alle er, og da blir det jo ikke med de samme forutsetningene.
Så da begynte jeg å gruble på hvordan jeg best skulle gjøre dette?
Løsningen kom i form av en
Det ene bildet fikk partall, det andre fikk oddetall. Og jeg valgte å kaste terningen 3 ganger for å få en vinner. Og vinneren hadde fått utdelt partall som sin vinnerlykke. Terningen kastet først 4, deretter 2, og til slutt 1. Dermed var det partall som ble vinneren 🙂
Vinneren bidrar med et bilde fra vår vårlige fauna ♥
Dette er bildet, og annebe.blogg.no er vinneren 🙂 Gratulerer så mye ♥
Et nydelig bilde, litt dempet, og med vakre farger, en absolutt fortjent seier 🙂
En liten oppmerksomhet vil komme i posten til deg om ikke så lenge 🙂
Men så vil jeg jo si det, at alle i konkurransen er vinnere. Alle hadde med vårglimt av forskjellig slag. Og alle valgte å delta. Dermed er alle i mine øyne vinnere 🙂
Tusen takk for en flott deltakelse. Det har vært en stor glede å få se så mange fine bilder, få lov til å presentere dem, og være med på engasjementet. Det gleder et snart 50 år ungt hjerte 😀
Så derfor vil jeg presentere alle igjen. Og denne gang med navn, og evt. bloggadresse. Gratulerer alle sammen ♥
