NY PERSONLIG REKORD / NEW PERSONAL RECORD

Så er vi godt inne i helgen igjen, og jeg har klart å holde meg på noenogtrettitallet på topplista hele uken, og forrige uke. Og det med kun ett blogginnlegg denne uka. Og endatil har jeg klart å komme inn på noenogtyvetallet i dag. Nærmere bestemt 28. plass. Det er ny rekord for meg det ♥ Og veldig kjekt 🙂

Then we are well into the weekend again, and I have managed to stay in the thirties on the top list all week, and last week too. And that with only one blog post this week. And so far I have managed to get into my twenties today. Specifically 28th place. It is a new record for me there ♥ And very nice indeed 🙂

Jeg lurer jo på hvor jeg ville vært hvis jeg hadde skrevet blogg hver dag? Men faktisk, ikke så veldig mye høyere oppe vil jeg tro. For det er nemlig ett innlegg som får veldig mye oppmerksomhet i disse tider. Og det innlegget er litt sesongbetont. Et gammelt innlegg fra flere år tilbake, som er dagsaktuelt i forbindelse med at alt av konfirmasjoner avholdes på samme tid i år.

Det er jo sånn at vi klør oss i hodet for å finne på en smart gave til konfirmanten. Spesielt siden de fleste konfirmanter helst ønsker seg penger. Og da kan en liten kreativ gave være midt i blinken, spesielt hvis den overleveres f.eks. i forbindelse med en tale 🙂
Det var det jeg gjorde, sist jeg var i konfirmasjon. Og gaven jeg da laget, kan du lese om HER!

Og neste helg skal jeg i en ny konfirmasjon, og jeg forsøker å finne på en ny lur gave jeg kan lage. En liten spire av en idé er sådd, så gjelder det bare å få laget den. Og hva det er, kan jeg ikke si her. For tenk om konfirmanten eller noen hun kjenner faktisk leser bloggen min, da vil jo overraskelsesmomentet være borte 🙂

I wonder where I would be on that list if I had written a blog post every day? But actually, not very much higher up I would think. Because there is one post that gets a lot of attention these days. And that post is a bit seasonal. An old post from several years ago, which is at the moment in connection with all confirmations being held at the same time this year.

It’s like when we scratch our heads to come up with a smart gift for the confirmant. Especially since most confirmants prefer money. And then a small creative gift can be right up your alley, especially if it is handed over e.g. in connection with a speech 🙂
That’s what I did the last time I was in a confirmation. And the gift I then made, you can read about HERE! (Not in Norwegian, unfortunately).

And next weekend I’m going to a new confirmation, and I’m trying to come up with a new clever gift I can create. A small sprout of an idea is sown, so all I have to do is to make it. And what it is, I can not say here. Because what if the confirmant or someone she knows actually reads my blog, then the moment of surprise will be gone 🙂

Så da nyter jeg tiden akkurat nå, hvor lesertallene er høye på grunn av det ene innlegget, for snart er konfirmasjonstiden over, og da vil også lesertallene mine gå kraftig ned 🙂 Men det har vært hyggelig å befinne seg litt opp i nærheten av toppen denne perioden, til og med uten å anstrenge meg på noen måte 🙂 Det nyter jeg av hele mitt hjerte ♥ Og så takker jeg alle som er innom uansett hva dere leser hos meg. Alle sammen bidrar til at jeg er på listen i det hele tatt 🙂 En ydmyk takk til dere, og ønsker dere en flott helg ♥

So then I enjoy the time right now, where the readernumbers are high due to one post, because soon the confirmation time is over, and then my readernumbers will fall sharply 🙂 But it has been nice to be a little up near the top this period, even without exerting myself in any way 🙂 I enjoy it with all my heart ♥ And then I thank everyone who comes by, no matter what you read with me. Everyone contributes that I am on the list at all 🙂 A humble thank you to you, and wish you a great weekend ♥

DEN AMERIKANSKE BUTIKKEN / THE AMERICAN STORE

Alltid når jeg er på hytta, må jeg ha en tur innom Vanse, for å besøke Trunken, den “amerikanske” butikken.
Jeg har sansen for Amerika og det amerikanske. Bortsett fra den nåværende presidenten deres. Han har jeg ikke sansen for. Og jeg kan nok nevne mye annet også der borte, som jeg ikke har sansen for. Men likevel er det noe magisk med det, noe som virkelig fenger meg.

Every time when I am in the cottage, I like to go to Vanse, to visit Trunken, the “American” store.
I do like America and the americans. Except from their current President. I am not much excited about him. And there is a lot of other things over there I don’t like much too. But there is still something magical about it all, something that really catches me.

 

I Vanse er mye amerikansk. Et par gater har fått amerikanske gatenavn, og en vei kalles Route 8. Og så har de Trunken da. Som egentlig er en interiørbutikk, med det lille ekstra av amerikanske spesialiteter, både når det gjelder klær, pynt og matvarer.

In Vanse a lot of things are American. A couple of streets have gotten American streetnames, and a road is called Route 8. And they have got Trunken. Trunken is actually an interior design store, with the little extra of American specialties like clothings, decorations, and groceries.

 

Og selvfølgelig må både det norske og det amerikanske flagget være med å pynte opp i vinden og regnet denne dagen da jeg var der.

And of course the Norwegian and the American flags are waving in the wind, and the rain this day when I was there.

 

Det første som møter oss når vi kommer innenfor, er en del kjendiseffekter av Audrey Hepburn, Marilyn Monroe, og Elvis Presley. Det er vel det meste av hva man kan ønske seg med disse klassiske kjente menneskene.

The first that pops up by entering the store, is a lot of celebrity effects of Audrey Hepburn, Marilyn Monroe, and Elvis Presley. I think you can find most of what you can wish for, of these classical famous persons.

 

For meg personlig er det Marilyn Monroe som fenger mest. Og jeg har effekter her hjemme allerede med henne på. Men de kommer ikke herfra. Faktisk vurderte jeg å kjøpe et krus. Men så fant jeg ut at jeg skulle vente litt. Og mens jeg nå sitter her og ser på dette bildet, fant jeg et par andre ting jeg skal kikke nærmere på neste gang jeg er der.

To me personally Marilyn Monroe is the favourite. And I have already things at home with her picture on. I haven’t got those things from this store. But now when I was here, I concidered getting home a mug with her picture on. But I already have one, so I decided to wait. And while looking at this picture, I found a couple of other things I will look a bit closer at next time i visit this store.

 

Og hva er vel Amerika uten amerikanske sløyfer? Det har de også her i butikken.
De hadde mye annet vakkert også. Som ikke var så typisk amerikansk. Mye fint interiør. Veldig kjekt å se på alt. Jeg hadde mange runder gjennom butikken før jeg valgte ut noe som jeg kjøpte med meg hjem.

Det var mye folk også i butikken denne dagen. Og faktisk en del amerikanere. De finner nok ting her som de savner hjemmefra, og ikke finner så mange plasser ellers i Norge.

Neste gang jeg er på hytta, blir det garantert en tur til Vanse også.

And what is America, without American ribbons? Of course they have this too in this store.
They had lots of other stuff too. Beautiful interior items. Very nice to look around. I had some rounds in this store before I made up my mind of what I wanted to take home 🙂

There were many people in the store this day. And a lot of Americans actually. I guess they find things in this store that they miss from home, and can’t find other places in Norway.

Next time I am in the cottage, I will go back to Vanse again.

 

Har du vært her noen gang?

Have you ever been here?

KRIG OG MILJØ PÅ OBRESTAD FYR / WAR AND CLIMATE AT OBRESTAD LIGHTHOUSE

I går kveld fikk jeg være med en venn på en liten tur. Jeg er glad for at noen kommer og henter meg med ut iblant, sånn at jeg kan få luftet meg, og sett noe annet enn hjemmets 4 lune vegger.

Målet var Obrestad fyr ute på Jæren.

Obrestad fyr ligger ved Hå Gamle Prestegard, og på prestegården er det kunstutstillinger som gjelder. Og en kunstner har da altså plassert en aldri så liten installasjon på Obrestad fyr, i miljøets navn.

Last evening a friend of mine came and took me out to a little event. I am very happy someone gets me out sometimes, so that I can get to see something else than my own 4 walls at home.

The goal was to visit Obrestad Lighthouse in Jæren area.

Obrestad lighthouse is placed near Hå Gamle Prestegard (Hå old rectory), and there is a well known art gallery. And an artist has in that occation placed a tiny little installation at Obrestad lighthouse, in the name of climate.

 

Kunstverket heter Waiting for climate change, og er laget av den spanske kunstneren Isaac Cordall.

The piece of art is named Waiting for climate change, and is made by the Spanish artist Isaac Cordall.

 

Og det er altså en knøttliten mann som står på en høy påle, og skuer utover havet.

It shows a tiny little man at the top of a pole, looking out over the sea.

 

Jeg var jo ganske heldig med tidspunktet. Store rosa skyer i solnedgangen 🙂

I was pretty lucky with the timing too, as it was sunset, and big pink clouds colored the sky 🙂

 

Her vises fotodama som knipser den lille mannen veldig ivrig.

Here showing the photolady who photographs eagerly that little man.

 

Og så ett bilde i retning fyret 🙂
Og her vises at jeg har fått den gamle mobilen min til å virke igjen. For den nye har ikke kommet enda. Det krevdes iherdig gjenoppliving, men jeg klarte det. Den er lunefull da, så mye som ikke virker lenger. Men kameraet virker i alle fall ♥ Så her i innlegget er det bilder både fra mobil, og fra mitt nye Canon kamera.

And then with the lighthouse in the background 🙂
And btw, I got my old phone to work again. Because the new one hasn’t arrived yet. It demanded lot of work to get it back to life, but I made it, even though not so much working. However, when the camera is working, I am happy ♥ So here I have photos from both phone-cam, and from my new Canon camera.

Men det var ikke bare spanske kunstnere som hadde fått sin egen lille utstilling på Obrestad fyr. Tyske soldater har også fått utfolde seg.

But it wasn’t just Spanish artists that had an exhibition at Obrestad lighthouse. German soldiers was allowed to have an exhibition too.

 

Jeg tenker nok at disse tyske soldatene fra 2. verdenskrig aldri hadde sett for seg at de skulle få sin egen lille utstilling 70-80 år inn i fremtiden. Men det fikk de jammen 🙂 Og utstillingen forteller jo litt om hvordan de hadde det, hvordan det så ut, og det forteller jo en viktig historie
Utstillingen er inne i en av de mange bunkersene som finnes i området.

I bet these German soldiers from 2nd World War never imagined they would have their own exhibition 70-80 years in the future. But that’s what they got 🙂 And the exhibition tells how their life was at Obrestad lighthouse during the war. How it looked like here, and it altså tells an important story, that we should never forget.
The exhibition is placed in one of the many bunkers the Germans built during the war. 

 

Ikke store rommet, men veldig fint laget til, og interessant å se disse bildene.

Not so big room, but nicely set up, and interesting to look around and learn from these photos.

Så da fikk kvelden i går et kulturelt og historisk innslag for meg. Og det var veldig kjekt.

Then last evening got both a cultural and historical content for me. And it was a good event.

Er du interessert i miljø, kunst og historie?

Are you interested in climate, art and history?

HVA GJØR MAN NÅR MAN ER ALENE OG BESØKER SEVERDIGHETER?

Det å være alene og gå og se på severdigheter kan være kjekt det, men også litt leit. For det er jo absolutt kjekkest å oppleve sånne ting sammen med noen. Å dele opplevelsen, og å ha den å snakke om siden engang.

Og når man da besøker severdigheter, så pleier kameraet å løpe litt varmt. Knipsefingen får litt å bryne seg på.

Veldig ofte ønsker man å ha med dem man er sammen med på bildene, for å dokumentere størrelse, omfang, og ikke minst, bevis for at man virkelig har vært der og sett dette med egne øyne. For bilder kan jo alltid lyve i at man faktisk i teorien kan ha lånt dem. Det gjøres jo i utstrakt skala i vår tidsalder. Det var ikke like lett før i tiden.

Og så kan man jo bytte på, sånn at man spør en i følget om å ta bilde som man selv også er med på.

Men hva gjør man når man er alene og ser på ting?

Jo, man kan jo spørre noen. For det er jo alltid flere andre som også er og ser på det samme som en selv.

Eller….

Man kan ta selfie, som jo også hører vår tidsalder til.

Og jeg er jo der at jeg gjerne tar selfier. Jeg synes ikke det er kleint eller noe. Jeg er jo nesten alltid alene. Og som regel er det jeg som er den fotogale i forsamlingen. Så da er selfier en god ting.

Og det viktige for meg da, er å ikke få med så mange andre jeg ikke kjenner på bildene.

 

I går etter jeg traff på fine Lillasjel, så valgte jeg å ikke ta motorveien hjem, pga mye kø. Jeg fant ut at jeg skulle kjøre om Hafrsfjord, og stoppe innom Sverd i fjell. Været var fint, sol og vind. Litt kjølig i vinden, men fint når solen var fremme.
Og det var en del andre mennesker der. Ikke alle snakket norsk. Men de kan jo likevel bo i Norge fordet.

Jeg innrømmer at jeg reagerer litt på utlendinger nå om dagen. Jeg synes det er mistenkelig mange av dem. Men det går jo ikke å vite om de faktisk er en del av det norske samfunnet eller ei. Og mest sannsynlig er de det.

 

Jeg har jo vært akkurat her mange ganger før. Og da har jeg gjerne vært mutters alene, for det har vært på en annen årstid. Jeg liker meg her, og jeg liker dette fotomotivet. Det er et monument som er laget av Fritz Røed, og ble avduket av Kong Olav i 1983. Det er til minne om Slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

 

Man må stå et stykke i fra når man er i selfiemodus, for å få med hele sverdene, og for å unngå andre skuelystne. Og det er ikke alltid like lett.

 

Men sverdene er jo like flotte selv om man ikke får med hele. Og det er artig å forsøke å finne nye vinkler til tøffe bilder.
Det høyeste sverdet er 9,2 meter høyt. Og når man da får mennesker inntil, så ser man det jo ordentlig hvor høyt de rager. Det største sverdet symboliserer den seirende kongen. De to andre symboliserer de to tapende småkongene.

 

Sverdene er utformet etter Vikingsverd som er vanlige å finne over hele landet.

Og dette var garantert ikke siste gangen jeg hadde meg en tur innom hit for å fotografere kongelige vikingsverd. Jeg kommer ganske sikkert tilbake. Og det er ikke sikkert at det er så lenge til heller 🙂

Så er du i distriktet, så kan jeg anbefale en kjapp stopp her 🙂

DILLA PÅ POLDARK

I perioder har jeg dilla på serier. Og det har vært Netflix som har stått mitt hjerte nærmest. Men i det siste har jeg også funnet at serier på NRK er verdt å se.

Og den serien som akkurat nå er vanskelig å rive seg løs fra, er serien Poldark på NRK.

 

Poldark begynte jeg å se nede i kjellerstuen, og siden man ikke har egen bruker, så kan jeg ikke fortsette å se på serien på TV’en oppe i stua, for da vil jeg komme helt ut av hvilken episode jeg var kommet til. Så derfor fortsetter jeg å se den nede i kjellerstua. Oppe i stua ser jeg serien Et sted å høre til.

Men det er så utrolig koselig å sitte nede i kjellerstua. Jeg rigger meg til med noe å drikke, og gjerne noe å knaske på også, og strikketøyet. Så sitter jeg der, avskjermet fra resten av verden, og lever meg helt inn i 1700-1800 tallets Cornwall i England. Så jeg kan jo da bekrefte at kjolen som jeg strikker på, snart er ferdig, uten at jeg omtrent har sett på arbeidet mens jeg har strikket. Fordi øynene mine er klistret til TV-skjermen, flotte kostymer, spennende karakterer, dramatisk landskap og historie.

Jeg er godt i gang med sesong 4, og jeg klarer ikke å rive meg løs.

Poldark er en historisk familiesaga fra gruvemiljø i  Cornwall i England. Den starter med at Ross Poldark kommer hjem i 1783, etter å ha vært i den amerikanske frigjøringskrigen. Han finner at faren er død, og gruvedriften er satt på vent etter å ha blitt dårlig drevet. Hus og hjem er i vill uorden. Men Ross lengter etter kjæresten Elizabeth.

Ting går selvsagt ikke etter planen, og han finner at alle trodde han var død, og at søskenbarnet Francis skal gifte seg.

Og derfra er det dramatikk i mange år fremover i kjærlighet, familiefeider, gruvedrift, politikk, krig….osv. Aldri et kjedelig øyeblikk.

Det er nesten sånn at jeg lengter etter kvelden, hvor jeg kan trekke meg tilbake og gå ned i den lille hulen min og fordype meg i Poldark og all dramatikken. Et aldri så lite høydepunkt 🙂

Enkelte serier med mange sesonger blir jeg lei av, men denne her har jeg så langt ikke klart å bli lei av. Det kan kanskje ha med historikken å gjøre, og det at det foregår i en for lengst svunnen tid.

Man lærer jo litt av å se sånne historiske dramaer, selv om fortellingen i seg selv er basert på fiktive karakterer og handlinger.

Jeg kan absolutt anbefale denne serien om du liker denne tidsepoken, historie og drama.

 

UTSIKTEN FRA VINDUET

For tiden får jeg enormt mange invitasjoner til forskjellige grupper på Facebook, som er opprettet i corona-tiden. Jeg melder meg gjerne inn, og så melder jeg meg ut igjen hvis jeg ikke føler det var ei gruppe som passet meg.

Men ei gruppe har inntatt mitt hjerte, og det er gruppen som heter “View from my window“. Der er det i skrivende øyeblikk over 566 000 medlemmer

Gruppens regler er strenge. Man får kun lov å poste ett bilde hver. Og man skal skrive sted, land, dato og klokkeslett, eller noe sånt. Det er også regler for hvordan bildet skal være. Men poenget med bildet er at det skal være tatt ut av vinduet ditt.

Og når man scroller gjennom alle bildene, så er det så utrolig mye fint å se. Mange har nydelig utsikt, andre har litt mer hverdagslig utsikt, men bare det å se variasjonen, og bilder fra mennesker fra hele verden, det er magisk ♥ Jeg kan sitte lenge å scrolle der.

Jeg har ikke selv lagt ut bilde enda, rett og slett fordi vinduet er skittent. Og jeg har jo planer om å vaske det 😉 Og så er det litt rotete utenfor, og jeg har jo planer om å rydde 🙂
Så kanskje jeg får gjort noe av dette i dag?

Uansett, denne gruppen har et så positivt uttrykk, at man blir rørt og glad av å kikke innom ♥

Her er min utsikt på en regntung dag, uten å gå alt for nært vinduet 🙂

Det er fint med litt positive innslag også i denne corona-hverdagen vi nå har fått utdelt.

God 1. Påskedag ♥

NÅ HAR JEG FÅTT BLOGLOVIN FØLGERKNAPP I BLOGGEN

Da kikker jeg innom bittelitt 🙂

Dagene er nokså slitne for tiden. Uvisst av hvilken årsak, bortsett fra ME da 🙂

Og da jeg kikket innom bloggen, så jeg at det nå var mulig å legge til følgerknapp for Bloglovin. For nå virker visst Bloglovin igjen. Og det har jeg sjekket ut også. Veldig gøy 😀

Og selvsagt har jeg lagt til denne knappen 😀

Kikket innom bloggen min etter jeg la til knappen, og da ligger den nede til venstre i vinduet når bloggen min er åpen både på pc og mobil.

Så kjekt om noen har lyst å følge meg der også, på Bloglovin. Er i grunnen ganske ok med en sånn samleplass for å følge blogger. Der kan man følge blogger fra forskjellige bloggplatformer. Oversiktlig og greit.

Så da finner du meg i alle fall der når jeg publiserer nye innlegg, hvis du følger meg da 🙂 Bloglovin.com.

 

DER HVOR ROSENE BLOMSTRER I JANUAR

Jeg skrev i går om verdens lengste og dypeste biltunnel som vi, jeg og Pål, fant ut vi skulle prøvekjøre for noen uker siden. Du kan lese innlegget om tunnelen her 🙂

Da vi hadde kjørt gjennom tunnelen, fant vi ut at vi skulle utforske litt på den siden av sjøen. Jeg har jo vært der før, og da var det jo ferga som gjaldt 🙂 Men denne gangen var det mer enn å bare kjøre litt. Vi fant ut at vi skulle se om Jørpeland hadde noen fine steder vi kunne ta en kaffe og noe å bite i.

Og da fant vi Rosehagen

Jeg falt for stedet umiddelbart. Selv om det var midt i januar, var det pittoresk og flott, og med sjøutsikt. Og Rosehagen er akkurat det, en hage med roser. Men også et gammelt og velholdt hus med et hyggelig skafferi og kafé med mye godt på menyen.

Vi begynte å vandre litt i hagen. For selv om det er midt i januar, eller da var det i begynnelsen av januar, så hadde hagen litt kunst og litt å kikke på. Og til min overraskelse fant jeg også roser i blomst og roser i knopp. Det imponerte meg altså 🙂

Sirlig opparbeidede bed med roser av forskjellig slag. Jeg leste meg til at det finnes ca. 120 forskjellige rosearter i denne hagen.
Huset ble bygget i 1912 i Jugendstil. Huset har vært både bolig, barnehage, lysstøperi og galleri. Nå er det altså kafé og selskapslokale.

Kunstverket som preger hagen kalles Melting Pot.

Det ligner ikke noe jeg har sett, for å si det sånn 😉

Litt andre ting kunne vi også beskue i hagen.

Fin sjøutsikt fra denne villaen ja 🙂

Og så fant vi roser i hagen, roser i blomst og i knopp. Magisk. Ja, den var litt rufsete i kantene denne rosen, så litt kaldt har det nok vært. Men denne vinteren har så langt vært enormt mild. Eller sa jeg vinter? Det føles ikke som vinter, det føles mer som en blanding av høst og vår.
Det var skumring når bildet ble tatt, så vanskelig med oppløsningen.

Lekkert altså, med disse små fargeklattene i hagen. Det flommet ikke over av blomstring akkurat, men vakkert likevel ♥

Gir ikke dette sommerlige vibber, så vet ikke jeg. Men datoen på bildet er altså 4. januar 2020. Dette bildet er en favoritt hos meg ♥ Solnedgang og en rose i ferd med å springe ut….i januar!

Med roser og alt så følte vi oss absolutt velkomne. Dette var en lørdag i kveldinga, og plakaten på veggen sa sitt tydelige språk i mange varianter.

Flagget var heist, og lykter var tent. Det var bare å gå inn ♥

Inne var det mye folk, så det egnet seg ikke til fotografering. Men vi fant et lite bord med plass til 2 ♥ Vi bestilte hver vår kaffevariant, og et kakestykke på deling. Og vi delte det fordi det var så digert. Det var gulerotkake i flere lag….veldig god og mektig 🙂

Mette og lykkelige forlot vi Rosehagen denne kvelden, og la på vei gjennom tunnelen hjem igjen 🙂 Og det er absolutt store muligheter for en tur tilbake til Rosehagen, for der likte i alle fall jeg meg 🙂

#rosehagen #roser #jørpeland

BLOGGER DU FRA STAVANGER, SANDNES OG JÆREN, ELLER ER DU FRA ANDRE STEDER?

Jeg prøver igjen jeg. Alltid leit når det innlegget man har jobbet hardt for å lage ikke havner på forsiden. Og akkurat dette var litt viktigere å nå flere, enn de vanlige innleggene jeg pleier å skrive.

Det handler litt om hvor vi kan finne bloggere, andre steder enn bare her inne 🙂 Så her får du linken til dagens tidligere innlegg fra meg, som ikke havnet på forsiden.

Klikk deg inn på innlegget om du ikke har fått lest det allerede: Blogger du fra Stavanger, Sandnes og Jæren? Eller er du fra andre steder?

 

BLOGGER DU FRA STAVANGER, SANDNES OG JÆREN? ELLER ER DU FRA ANDRE STEDER I LANDET?

En ny sosial gruppe på Facebook har sett dagens lys.

Det er en gruppe for oss bloggere, men den er mer stedsbegrenset enn flere andre grupper. Og som overskriften sier, så er den en gruppe for bloggere i Stavanger, Sandnes og Jæren området.

Gruppens formål er blant annet å kunne ha sosiale sammenkomster en gang i blant. Det er mange av oss bloggere over det ganske land som har forskjellige utfordringer. Enten det handler om helse, økonomi eller andre ting. Og når det da arrangeres treff man kanskje har lyst å være med på, så er utfordringen ofte at det er for langt borte. Det passer ikke inn i økonomien eller til helsa. Med en mer lokal tilnærming er mulighetene kanskje bedre for å kunne være med, for dem som bor i det aktuelle området.

En annen ting i gruppa er å bli kjent sånn ellers også, i diskusjoner og via innlegg.

Jeg vet personlig om ganske få bloggere fra dette området. Men det har hendt at jeg har oppdaget en blogg jeg har fulgt en stund, hvor det plutselig kommer frem at vedkommende holder til ikke langt fra meg, mens jeg helt til da har trodd at vedkommende bodde på andre kanten av landet.

Er du en sosial blogger fra Stavanger, Sandnes eller Jæren, så bli med i denne gruppen da vel 🙂 Det er jo kjekt å bli kjent 😀

Du finner gruppen HER: https://www.facebook.com/groups/474377186680832/

Dessverre så fikk jeg ikke til print screen på den nye PC’en min, så jeg beklager det heller uprofesjonelle skjermbildet.

Så sitter du kanskje der og sukker: “enda en blogg-gruppe på Facebook…..”. Men fortvil ikke. Det er fritt valg å være med. Og det er jo en fin måte å reklamere bloggen sin på.

Jeg er selv med i hele 5 blogg-grupper på Facebook. Inkludert denne mer lokale gruppen. Jeg synes det er veldig kjekt, men noen føler kanskje at det blir litt spam når jeg legger ut mine innlegg i alle gruppene.
Vel, om det er et problem, så er det jo bare å scrolle forbi. Så enkelt er det jo. Og jeg vet at jeg ikke er alene. Det er flere som deler innlegg i mange grupper. Og jeg synes jo bare det er gøy. Vi er kanskje en litt spesiell rase vi bloggere? Men det er vel ikke noe negativt i det da 🙂

 

Jeg kan nevne de andre blogg-gruppene jeg er med i også, bare sånn for oversiktens skyld:

Vi i fra blogg blokka. Denne gruppen er den jeg selv føler mest tilknytning til, da denne ble opprettet pga. alt det nye som skjedde i blogg.no, og som gjorde at vi mer eller mindre slet med å finne hverandre igjen vi som hadde fulgt hverandre i årevis. For det er faktisk sånn at blogging på en måte også er et sosialt nettverk. Man kan faktisk bli kjent. Og jeg har møtt mange flotte mennesker oppigjennom årene, som også er med i denne gruppen 🙂

Voksne bloggere fra 40 år og oppover. Denne gruppen passer jo fint til oss som har passert middagshøyden. Og jeg mener det i positiv forstand. Nemlig oss voksne, reflekterte, kreative, flotte og lekne mennesker, som også liker å blogge, og som gjerne lettere vil finne hverandre og lese hverandres blogger 🙂 Det er jo ingen tvil om at det er flere generasjoner bloggere. Jeg personlig følger ikke mange bloggere som er 30 år yngre enn meg. Selv om det en gang i blant hender at jeg dropper innom hvis det handler om noe annet enn mote, sminke og fest. Jeg er interessert i mote jeg også, men på et mye mer avslappet plan 🙂

Blogg og sånn. Denne gruppen var den første blogg-gruppen jeg ble med i på Facebook. Den er for absolutt alle, såvidt jeg vet 🙂 Jeg har funnet bloggere jeg ikke kjente til der inne, som jeg nå er innom og leser av og til 🙂

Del din blogg. Dette er den siste blogg-gruppen jeg kom over. Enkel og grei den også. Og også her har jeg funnet noen jeg ikke kjente til. Veldig kjekt når man gjør nye oppdagelser. Jeg fant denne gruppen via en annen blogger jeg følger som hadde lagt ut innlegg der.

Noen har nok med en gruppe, mens andre liker flere grupper. Det er jo ganske enkelt en smakssak, og et fritt valg, ingen tvang. Hovedsaken er at det skal være kjekt for akkurat den det gjelder.

Det finnes et annet nettverk også. MeWe. Jeg føler jo egentlig at jeg har nok med Facebook, men ryktene sier at Facebook er på vei ut, fordi det er så mange regler og forbud der. Jeg vet ikke jeg. Jeg trives veldig godt på Facebook. Jeg har ikke behov for å hverken poste eller se bilder med ymse innhold. Jeg scroller bare forbi. Men jeg laget meg en profil på MeWe også jeg, da jeg ble innvitert inn i en blogg-gruppe der også.

BloggBlokka. Det er blogg-gruppen på MeWe, som jeg er medlem av. Det er foreløpig ikke så mange som er der, men jeg har faktisk funnet et par nye som jeg følger der også. Utrolig nok. For nå trodde jeg at jeg hadde den fulle og hele oversikten, men tydeligvis må jeg gjøre noen aha-opplevelser fortsatt. Det er jo bare gøy da 😀

På tider da jeg ikke orker å skrive så mye selv, så titter jeg likevel innom disse gruppene, og holder meg litt oppdatert. Noen ganger leser jeg bare overskrifter, mens andre ganger leser jeg mer inngående de forskjellige bloggene som oppdateres. Det er avslappende og kjekt. Selv om det sikkert føles for andre som jeg er helt borte fra blogg. Men blogg er en hobby som både er kos, terapi, sosialt engasjerende og opplysende. Så for meg er dette en arena jeg drar mye nytte av på mange områder. 
De som ser ned på, og skjeller ut blogg og bloggere, de aner virkelig ikke hva de går glipp av. Blogg er en sosial arena hvor alt kan skje 🙂

Veldig gøy 😀