2 GODE VENNER

Nala og Leia har blitt gode venner.
Det er jo aldri noen garanti når man får seg et nytt kjæledyr i tillegg til det ene man har, at de skal gå sammen og finne en god tone. Men disse to pusekattene har det gått veldig godt med ♥♥

Nå finner vi dem ofte sammen når de hviler sammen. Og det er en glede å se. Nala som er eldst, har tatt på seg oppgaven som reservemamma/adoptivsøster.

De slåss og leker en del også. Og det kan virke litt røft av og til, men når vi studerer dem, så ser vi at de bytter på å erte hverandre. Og i neste øyeblikk kan vi finne dem hvilende side om side i fredelig harmoni.
De er en fin duo de to, rett og slett 2 gode venner, og en glede å ha i hus ♥♥

Det er fint med kjæledyr. Og selv om jeg er allergisk, så går det bra med disse to, bare jeg passer på å vaske hendene hver gang jeg har vært borti dem. Og skulle jeg måtte ta et valg, så ville jeg beholdt dem for den mentale helsen sin skyld. Det er noe helt spesielt og en god trøst med kjæledyr. Jeg mener det er sunt. Det er et ansvar, men med katt er det ikke så travelt og hektisk, siden de er ganske selvstendige dyr. Så da passer det godt for meg med min helse, sånn bortsett fra allergien da. Men igjen, så lenge jeg er forsiktig, og vasker meg ofte, så merker jeg ikke så mye til allergien, annet enn at jeg kan bli litt tett i nesen. Utenom det så er det alltid kjekt å få kos og varme fra sånne små og myke venner ♥

Liker du dyr, og har du kjæledyr selv?

MAKTBALANSE

Rundt om på alle steder i samfunnet regjerer en maktbalanse. Det er alltid noen som er sterke og står på toppen og styrer og bestemmer over andre, som befinner seg lenger nede på stigen.

Sånn er det også i dyrenes verden.

Hjemme hos oss er det nå en aldri så liten dans som foregår. En oppvisning og konkurranse om hvem som har makten, hvem er sterkest? Og dette er altså blant de firbente. Nala og Leia. Eller for å si det mer folkelig, en bli-kjent prosess.

Nala er størst, og ser jo at hennes territorium er kraftig truet av den mye mindre Leia. Leia er utforskende og spankulerer rundt med halen i været og undersøker alt, mens Nala ligger og betrakter, og av og til gjør hun noen utfall mot Leia. Jo lenger de er sammen, jo kraftigere blir utfallene. Og til slutt skiller vi dem igjen, sånn at de får litt pause. De er jo begge nysgjerrige på hverandre, og holder sin dans under nøye overvåkning fra oss menneskene.

 

I dag skulle de få spise sammen. Men Nala er så superkresen på maten, at hun bare ble sittende og se på Leia som spiste hver smitt og smule fra sin skål. Vi skal forsøke en annen mat i morgen. Men det fine var at Nala ga Leia matro. Hun gikk og snuste litt på henne, men satt ellers tålmodig og ventet på at Leia skulle bli ferdig å spise.

 

Jeg føler det går fremover dette her. Og jeg tror det kommer til å gå helt bra. Bare vi gir det litt tid. Det er jo tross alt to forskjellige personligheter som skal finne sin plass. Nala er sterkest, da hun er størst og har vært her lengst, det er hun som har makten. Men lille Leia viser seg å ha en sterk personlighet hun også, og blir mer vågal selv. Men sånn er det jo med dyrene. De må vise sin styrke for å finne sin plass. Akkurat som vi mennesker, bare med litt forskjellige fremgangsmåter 🙂

Snart er nok makten mer balansert, og da skal det nok gå veldig bra tror jeg ♥

EN FORSIKTIG TILNÆRMING

Her i huset bor det to katter nå. Nala flyttet jo inn her i fjor høst. Nydelige fine pusen har slått seg godt til ro her, og er nå en ung voksen. Hun fyller ett år denne måneden.

Jeg har hele tiden syntes hun var så liten, helt til vi nå fikk en ny liten pus i hus. Lille Leia, som er 3 måneder gammel. Da skjønte jeg at Nala var blitt voksen, for hun er ganske så mye større enn lille Leia ♥


Leia er nysgjerrig, kosete, og veldig leken ♥

Med to katter i hus, så er det jo en liten prosess å tilvenne dem til hverandre. De er jo ukjente for hverandre.
Leia har jo vært vant til mange katter, for hun er født og oppvokst på en gård hvor det bor flere katter. Mens Nala har jo vært vant til å være alene siden hun kom hit. Ja, ikke helt alene, for vi som bor her i huset har jo vært her, men alene som katt.

Tilvenningsprosessen har vi jo begynt med. Først med dufter, og så har de fått se hverandre gjennom dørsprekken. Nala freste litt en av gangene, men nå virker hun bare veldig forsiktig, og samtidig nysgjerrig.

I dag tok vi Leia i buret, og opp i stuen, for at hun og Nala skulle få hilse litt nærmere. Det gikk veldig bra. Så nå er det ikke lenge før de kan møtes uten hindringer.


Nala og Leia ♥

Det beste med disse to i huset er all kosen, men også at de kan ha selskap i hverandre.

Jeg håper at de skal bli bestevenner når de blir ordentlig kjent ♥