HVA GJØR DU DENNE SISTE DAGEN I APRIL?

Tenk så tiden flyr!
Jeg kan nesten ikke tro det.
Her satt jeg for et par måneder siden, kroppen var såvidt kommet seg på bena, og skjelven og fæl, og litt nedfor, tenkte jeg at våren og sommeren sikkert kom til å drøye, og bli vanskelig å komme gjennom.

Men nå tenker jeg ikke sånn lenger. Jeg har vel innsett at kroppen har større begrensninger i år enn i fjor. Og all solen og det fine været vi har hatt de siste månedene, har gjort underverker både med den mentale helsen, og tanken på at våren og sommeren faktisk blir fin, uansett 🙂 Og nå er jo våren godt i gang, og jeg kan nesten ikke tro det, at vi allerede skal entre mai om noen timer.

Det var riktignok bare 8 skyggegrader ute da jeg satte meg ut i morges for å ta min koselige morgenkaffe. Men i solen var det varmt og godt.

Og tenk, vi har hatt stort sett fint og tørt vær i 2 måneder nå. Det er ganske fantastisk. Håper ikke alt godværet er brukt opp nå, sånn at vi får en regntung sommer. En lett blanding hadde vært fint, for her er så tørt nå at vi er på oransje brannfarenivå. Og det er stadig vekk en gressbrann en plass.

I dag er planen å handle, og så vil jeg bake noe. Det er ikke ofte det skjer. Jeg tenker å bake en sjokoladekake eller en brownie. Har ikke bestemt meg enda. Og så vil jeg nyte litt utendørsliv i solen på terrassen.

Min datter begynte på et maleprosjekt i går kveld. Hun lurte meg trill rundt, og overtalte meg til å handle inn maling for å male gangen. Og for en forskjell det utgjorde altså. Fra å være trepanel beiset i mørk grønn, maler hun det nå i en varmhvit nyanse. Og rommet ble dobbelt så stort bare etter første strøk. Helt magisk. Jeg er glad jeg lot meg overtale. Hun gjør jo all jobben. Og er i gang med andre strøket nå.
Jeg tror det vil gjøre godt ikke bare for oss som bor her, men også den dagen vi skal selge, at alle som kommer inn gjennom ytterdøra kommer til et lyst og vennlig rom.

Og nå er sønnen min i gang med å støvsuge. Så da skal jeg jammen sette i gang med å gå i butikken, sånn at jeg kan bake når jeg kommer hjem.

Hva skal du gjøre i dag, denne siste dagen i april?

Ha en strålende lørdag ♥♥

NÅR TOPPLISTEBLOGGERNE GLEDER

Det er noe med den der topplisten i blogg.no, å ligge høyt oppe på den, det både gleder og skremmer. Vi er jo sånn bygget, at å komme høyest mulig på den listen er et ønske, en drøm, et mål, og prestisjefølelse. Men jeg synes det skremmer litt også. Fordi man da har flere øyne på seg, og noen av de øynene er kanskje av det veldig kritiske slaget. Men enn så lenge, så er det svært sjelden jeg har møtt på noe ubehagelig i bloggen min. Ingen nett troll eller andre ufine som herjer kommentarfeltet.

I dag er jeg på 13. plass. Det føles surrealistisk, men det er likevel der jeg er. Og jeg vet hvorfor. Det er ikke fordi min blogg er så himmla interessant, eller fordi jeg skriver om så mange samfunnsnyttige tema. Det er fordi jeg for mange år siden skrev et innlegg om en kul konfirmantgave. Så jeg vet at mest sannsynlig, når konfirmant-tiden er i gang, så klatrer jeg på listene, sånn helt uten at noen egentlig skjønner hvorfor. Fordi dette er et gammelt innlegg og det er DET jeg flyter på. Noe som ikke reflekteres i disse dagers innlegg 🙂

Men, det var jo ikke det jeg skulle skrive om. Det jeg vil skrive om i dag er to bloggere som ligger enda høyere på dagens liste. Nemlig BunnyTrash og Kjerringtanker.

Begge to er bloggere som ikke legger fingrene mellom når noe opptar dem. De skriver rett fra levra, og står for en støyt når andre er kritiske til det de skriver. De skriver om litt variert, litt om seg selv, litt om samfunnet, litt om andre bloggere eller andre mennesker. Ja, de har blogger som er interessante og varierte å lese.

Jeg har fulgt dem begge lenge. Kjerringtanker har jeg fulgt lengst. BunnyTrash, der var jeg litt skeptisk til bloggnavnet, som i mitt hode er negativt ladet. Derfor tok det litt tid før jeg valgte å kikke innom. Jeg ble veldig positivt overrasket den dagen jeg tok steget 🙂 Nå ser jeg at bloggnavnet ikke inneholder trash, og det synes jeg jo er positivt.

Forleden dag skjedde noe som gjorde meg veldig glad. Og begge de to bloggerne bidro til at det ble en god dag for meg.

Alt begynte med Kjerringtanker.

Jeg åpnet bloggen, som jeg alltid gjør etter jeg har våknet litt om morgenen. Der lå en kommentar fra Kjerringtanker på ett av mine blogginnlegg. Hun fortalte at i hennes eget morgeninnlegg hadde hun latt seg inspirere fra mitt innlegg.

Ganske skjelvende klikket jeg meg inn til hennes blogg, for å se hva dette kunne være. Jeg innrømmer at jeg var litt nervøs.

Hun tar gjerne for seg en blogger som har skrevet om et tema hun synes er interessant å reflektere over. Og denne gangen tok hun for seg meg og min MS.
Jeg leste med store øyne, jeg tror jeg holdt pusten også. Og etterhvert som jeg leste, ble jeg så glad, jeg ble så rørt, og overrasket. Og så begynte tårene å trille. Rett og slett så gråt jeg. Brit, som hun heter, jobber innen helse som radiograf (håper ikke jeg har misforstått noe her nå), og ut fra hennes kunnskap om MS, og hennes egne helseerfaringer, som ikke er MS, så forklarte hun hva MS er for en sykdom, hva den gjør, og litt om symptomer som f.eks. fatigue (utmattelse). Hun fortalte hva dette kan gjøre med et menneske. Hun fortalte at det oftest er usynlig, og at mennesker som sliter med fatigue ofte blir baksnakket. For greia er jo at man bare ser en person med fatigue på de gode dagene. Ikke på de dårlige dagene. Man legger sjelden ut bilder av seg selv på en dårlig dag, det er jo det positive man ønsker å fremheve. Men folk flest skjønner jo ikke det, at det er mye de ikke ser. Istedet baksnakker de.
I innlegget til Kjerringtanker, tok hun for seg metaforen med dette å gå i andres sko. Og at sko, som vi alle vet, passer best til den som eier skoen. Og når man da prøver andre sine sko, så er jo ikke de så gode å ha på seg.

Dette innlegget gikk veldig inn på meg. På en positiv måte. Og jeg måtte bruke flere timer på å samle meg til å få skrevet en kommentar som viste min takknemlighet.

Min datter sto opp mens jeg satt her oppløst i tårer. Hun ble jo forskrekket, og lurte på hva det var? Så jeg forklarte henne det hele, og det gjorde godt det også.

Jeg forsøker jo å skrive mye om hvordan JEG har det, i bloggen min. Men det er ingen tvil om at det kanskje er lettere å forstå når andre skriver om det, sett fra en annen synsvinkel, sett fra sidelinjen. Det er så utrolig viktig. Opplysning om vanskelige og traumatiske sykdommer er så viktig å få ut. Jeg kan liksom ikke forstå at det skal være så tabubelagt mye av sykdommer som rammer. Når man blir syk, og dermed møtt med forståelse, det må jo være det aller beste i en vond situasjon. Og MS, det er jo ikke selvpåført, så det er jo bare å snakke om det. Og i alle fall er det ikke noe å være flau over.
Selv føler jeg litt sinne og bitterhet for tiden. Men jeg går gjennom en sorgprosess i denne forbindelsen, og er ikke helt ferdig med den enda. Det er bare 15 måneder siden jeg fikk diagnosen etter å ha vært syk i mest sannsynlig 20 år i følge nevrologen min.

Så tusen takk til deg Brit, som tok deg tid til å skrive om denne fæle sykdommen og å sette fokus på at man ikke skal se negativt på et menneske før man har prøvd å gå i deres sko.
Vil du lese innlegget hennes, kan du gjøre det HER!

 

Samme dag som dette blogginnlegget kom på trykk skjedde en annen hyggelig ting litt senere på dagen. Det var da jeg gikk i postkassen, og fant noe annet enn regninger og annen ubehagelig post. En konvolutt med mitt navn og adresse skrevet på en måte som viste at det ikke var forretningsmessig eller på noen annen måte kjedelig. Og fargen på skriften var mørk rosa ♥ Og det kan denne dama her like. Og på toppen av det hele, matchet frimerket skriftfargen. Det var min umiddelbare observasjon. Jeg snudde på konvolutten og så at avsenderadressen var fra Drammen. Så artig, da visste jeg hvem det var fra ♥

Det er nemlig sånn at en av de andre toppbloggerne underholdt oss andre med quiz og påskekrim og litt av hvert sånt i påsken. Og denne bloggeren er BunnyTrash. Han med det negativt ladede bloggnavnet. Og nå ser jeg ikke på det som negativt ladet lenger, da jeg jo forlengst har skjønt at denne mannen er alt annet enn negativ.

For en negativ person sender ikke hyggelig post etter å ha underholdt beundrerskaren med så masse gøy i påsken. Innholdet i konvolutten var et flaxlodd, og en herlig søt liten bunny med røde selebukser på 🙂 Og gaven var premien for at jeg hadde riktig svar i en av påskekrimgåtene.
Og jammen er jeg litt stolt av det også, for på den tiden av døgnet, når jeg leste disse gåtene, så fungerer ikke hodet mitt optimalt. Da er det ofte fylt av bomull i variabel tykkelse. Hjernetåke er det også populært kalt. Men jeg klarte likevel å løse oppgaven. Og det var jeg ikke alene om, men jeg var likevel den heldige vinneren som ble trukket.

Når konvolutten kom i postkassen, så var det så gledelig. Jeg følte at det var en lykkedag. To flotte hendelser på en og samme dag. Det kan nesten ikke bli bedre. Jo kanskje, hvis jeg en vakker dag vinner milliongevinsten 😉 Men det er nok ikke sikkert at jeg noen gang vil komme i den gruppen av vinnere. Så jeg er overlykkelig for små ting som virkelig kan gi glede i dagen. Og denne konvolutten gjorde absolutt det.
Dessverre vant jeg ikke noen ting på loddet. Men spenningen og gleden over å skrape var like kjekk.
Tusen hjertelig takk kjære Bunny, for din måte å engasjere på, og spre glede ♥

 

Så disse to bloggerne her klarte på en og samme dag å gjøre den dagen til en av de virkelig gode for meg. All ære og tusen takk til dem for det.

Mine medbloggere Bunny og Kjerringtanker

PÅ FLAT MARK

I dag skulle jeg egentlig dusje og vaske håret. Men siden jeg blir så utrolig sliten av den jobben, og siden jeg hadde så lyst å gå tur også, så tok jeg et valg, om å flytte dusjingen til i morgen, og heller gå turen i dag.

Sist jeg gikk tur gikk jeg topptur. En ganske liten en. Men med mange dagers krasj etterpå. Så jeg har forsøkt å forsone meg med at jeg fortsatt må holde meg på flat mark.

Nå bor jo jeg på Nord Jæren. Og akkurat her er det ikke like flatt som resten av Jæren. Så jeg besluttet å ta en liten kjøretur til Klepp, for der har de et fint turområde ved Frøylandsvannet. Og der er det ganske så flatt. Litt småbakker kan det være, men de er så små at man merker dem ikke.

Over Frøylandsvannet går det en stilig bro, kun for gående og syklister. Det var denne broen som var målet mitt i dag. Broen heter Midgardsormen. Jeg liker å ta bilder rundt her, fin natur, og stilig bro. Det er ca. en kilometer fra parkeringsplassen.

Den tar seg bra ut denne Midgardsormen, der den slanger seg over vannet, og hvor man får god utsikt langt avgårde når man er midt utpå. Frøylandsvannet er ganske stort ser du.

Hvis man er heldig å få traske over her uten så mange andre folk i nærheten, så er det jo en fryd. Litt kjølig trekk var det i dag da, men jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig.

Og selvsagt en selfie, sånn for å dokumentere at jeg faktisk var her i dag 🙂

Vel over broen har vi visst kommet til Midgard. Det ser litt goldt og øde ut akkurat her 😉

Men helt øde er det jo ikke, for Midgardsormen er jo her. Du ser den såvidt bakom trærne.

Etter å ha gått over broen tilbake igjen, valgte jeg å gå litt videre langs den turveien jeg var kommet fra. For noe nytt fristet å ta i øyesyn. En ny hytte, som heter Frøya. Det er en dagsturhytte. Og da jeg svingte av fra brua, var det bare 0,5 km til Frøya, så jeg valgte å ta den ekstra svippturen for å kikke litt.

En eller flere skoleklasser passerte meg på sykkel, og jeg fryktet at de hadde samme mål som meg. Men jeg ville jo likevel se på området, sånn i tilfelle jeg vil komme tilbake hit.

Det er så fint å gå her. Skog, og en jernbanelinje på ene siden, og Frøylandsvannet på andre siden.

Og her og der var det også plassert benker, hvor man kan ta en pust i bakken og nyte utsikten. Benkene er så fine synes jeg, med den fine  Vipa smidd inn mellom benkens ben. Denne fuglen har jeg også brodert inn på bunaden min. Den er et symbol for Jæren.

Så kommer jeg endelig frem til Frøya. Den kan skimtes bakom trærne, såvidt. Og jeg hadde rett…de syklende skoleelevene hadde samme mål som meg. Men før man kom helt til hytta, kunne man leke seg gjennom en trimpark. Jeg valgte å gå da, siden energien nå var begynt å bli betydelig svekket. Og da jeg kom helt frem til hytta var det så mange unger der at jeg valgte å ikke ta bilde. Men jeg kunne konstatere at vi har en lik hytte i et turområde ikke langt fra her jeg bor. Den kalles Søsterhytta 🙂

Men altså, når formen min har blitt ende mye bedre enn den er nå, så kan det hende jeg tar meg en liten prøvetur i trimløypa 🙂

På tilbakeveien begynte jeg å bli rimelig sliten, og anpusten, selv om det var helt flatt. Så jeg tok meg et litt langt fotostopp for å hente meg litt inn igjen. Og det å nyte omgivelsene er jo like viktig som selve turen.

Denne turen tok på ja, men jeg tror, og håper likevel at det ikke skal ha tappet meg så mye at morgendagen blir ødelagt. Bare tiden vil vise.
Flott tur var det i alle fall. Jeg er lykkelig nå ♥

 

 

TERRASSEN BLE NESTEN SOM NY

I dag har vært en mye bedre dag enn i går. Og ved å energiporsjonere ordentlig, har jeg kommet meg gjennom dagen uten å bruke meg totalt opp.

Det første jeg gjorde var å nyte synet av nye hagemøbler som kom på plass i går kveld ♥

Og når jeg hadde våknet skikkelig, fikk jeg med meg datteren min ut for å handle noen fine blomster til å pynte med. Jeg falt for disse fine Margerittene, så de fikk bli med hjem. Datteren min var sjåfør. På den måten kan jeg spare den energien det ville ta fra meg med å være observant i trafikken.

Jeg må si meg ganske fornøyd med dette. Terrassen ble neste som ny. Ja, må jo gjøre rent gulv og beise litt og sånt, så blir det enda bedre. Men bare et par nye møbler gjør susen det også.

Det er stor forskjell på det gamle og det nye. Nå er ikke jeg noe interiørtalent, men jeg er så fornøyd med at det nye tar mindre plass enn det gamle. Det gjør at jeg kan ha bordet stående på en annen og mer praktisk måte. Pluss at hvis jeg trenger å ommøblere, er ikke bordet tyngre enn at jeg kan klare å skyve det i posisjon selv. Det gamle bordet klarte jeg ikke å rikke. Det var veldig tungt. Stolene er også mindre og lettere. De kan riktignok ikke slås sammen, eller i posisjon, men de kan stables, og da tar de mindre plass enn de gamle.

Sett inne fra terrassestuen, synes jeg også det nye ser så utrolig mye mer ryddig ut, og mindre ruvende.

Vel fornøyd, og med sola varmende i den lune kroken (skyggetempen var sånn ca. 13 grader), satte jeg meg ut med en kopp kaffe mocca.

Det gjorde så utrolig godt. Lunt og varmt, noe som gjør godt for kroppen. Og en god kaffe. Da kunne jeg nyte resten av dagen helt på egne premisser.

Og snart kan vi plante mer i krukker og kar, og da skal det bli ekstra frodig og fint.

Jeg gleder meg, og er veldig fornøyd nå. Dette har vært en god dag.

Hvordan har din dag vært?

DET SKAL SÅ LITE TIL

Jeg hadde en (1) ting jeg skulle gjøre i dag. En irritasjonsting riktig nok. Jeg skulle bytte det utebordet jeg kjøpte i går, siden vi hadde fått feil.

Dette satte jeg i gang med i morges, så snart butikkene åpnet. Og når det var gjort, og jeg var vel hjemme, så var dagens energikvote oppbrukt.

Det er lite som skal til.

Så da forsøkte jeg å finne en gunstig plass å hvile her hjemme. Jeg klarte ikke å sitte, det var for slitsomt og vondt.

Jeg satte meg, eller rettere sagt, halvveis la meg ut i terrassestuen. Der har jeg gode møbler og puter.

Men jeg klarte ikke å finne hvile. Ryggen, eller rettere sagt hele partiet mellom hofter og armhuler føltes å ikke ha armering, musklene var uvillige, og det føltes som jeg skulle klappe sammen. Jeg har hatt det mange ganger før også. Et sikkert tegn på at dagen er av det mindre gode slaget.

Så tenkte jeg at det kanskje var bedre å legge seg. Og jeg gikk inn i stua og la meg på sofaen. Øynene ville mer enn gjerne igjen, men kroppen klarte ikke å finne den riktige hvilen. Det gjorde bare vondt.

Så tenkte jeg at jeg måtte prøve en ting til før jeg måtte ta siste utvei som er senga. Jeg gikk ut på terrassen, fant frem en av stolene som kan reguleres i ryggen…ja, det er en av dem jeg skal selge…. Så fant jeg en posisjon som virket grei. Jeg stilte stolen inntil rekkverket og fant en pute som jeg la der, mellom meg og rekkverk. Og da fikk jeg endelig den støtten jeg lengtet desperat etter. I tillegg til solen som varmet, så gjorde dette veldig godt. Litt støy fra trafikk og folk gjorde at jeg gikk inn og hentet radioen, og satte den på en 80-talls kanal. Og da var det gjort, da fikk kroppen hvile ♥ Jeg lå sånn lenge, i alle fall i halvannen time. Og jeg følte meg litt bedre etterpå.

Bordet som jeg gikk og byttet, det ligger fortsatt i bilen. Og forhåpentlig er det noen som vil forbarme seg over det etterhvert. Det er for tungt for meg å løfte en så stor eske.

Jeg håper din dag har vært mye bedre enn min. Men jeg klager ikke. Jeg har det jo greit, selv om jeg gjerne skulle hatt mye mer krefter. Solen skinner, og det er en god trøst 🙂

DETTE SKAL BYTTES UT

Jeg har nevnt tidligere at jeg er på boligjakt. Men det jeg har kikket på til nå, har enten vært perfekt, men så har jeg tapt budrunden, eller så har det vært mindre perfekt, og i utgangspunktet for dyrt. Så jeg skjønner jo at det kan ta sin tid før jeg er i mål med dette.
Nå har jeg valgt å melde meg som interessert i byggeprosjekter som enda ikke er startet. Kanskje kan jeg da få noe som vil passe meg, og hvor det vil være mange år til noe må gjøres.
Men så er det jo det da, at da kan det være mange år til jeg får flytte inn. Så her er mye i sving, og jeg må vel egentlig bare håpe at plutselig dukker drømmeboligen opp, til en pris jeg kan tåle.

Og siden jeg nå forbereder meg på å bo en stund til her jeg har bodd i 13 år nå, så har jeg besluttet å bytte ut noen av hagemøblene mine. Ikke fordi jeg er nødt, ikke fordi de er utslitt. Men fordi jeg vil ha noe mindre og mer praktisk og moderne.

Det første jeg gjør noe med er denne spisestuegruppen her. Den er etterhvert gammel, og har jammen tålt en støyt. Det er av god kvalitet. Bordet har til og med hatt en flyvetur i en vinterstorm, og kom fra det uten å bli knust. Og da ble jeg imponert da. Det har vært mange stormer etter det, og det har heldigvis gått bra hver gang.

Det er litt plasskrevende, dette bordet med stolene. Og som regel er bare en stol eller to i bruk. Så ligger de andre slengt under bordet (svært lite dekorativt), eller så står de plassert litt her og der. Så den spisegruppen jeg nå har kjøpt, er litt mindre. Og så er det stablestoler, og ikke 5 pos. stoler. Jeg kommer nok til å savne en sånn stol. Men så har jeg altså da besluttet at jeg heller skal investere i en hvilestol hvor jeg kan regulere ryggen, og som har fotskammel. Jeg må bare finne en jeg har lyst på først.

Jeg kjøpte en spisegruppe i går, men så viste det seg at jeg fikk med feil bord. Så det skal jeg kjøre tilbake og bytte i dag. Og det er det jeg sitter her og venter på nå, at klokka skal bli så mye at de åpner, og jeg kan få gjort den byttingen.

En annen fordel med den nye spisegruppen er at den vil være lettere for meg å flytte på. Så når terrassegulvet skal vaskes (som du ser trengs), så krever det ikke så mye krefter å flytte rundt på møblementet for å komme til over alt.

Og i tillegg, hvis jeg er heldig, så vil jeg kanskje ta den med når jeg en vakker dag flytter, hvis balkong eller terrasse er stort nok.

Og siden jeg fikk feil bord, så er ikke den nye spisegruppen på plass enda. Så da skal du få se det resultatet i et senere blogginnlegg, når alt er på plass 🙂

Det er overskyet og litt sånn smågrått ute nå, men det skal visst klarne opp og bli strålende sol senere. Så da håper jeg på det 🙂
Ha en fantastisk fin dag i dag ♥

NY DAG, NY UKE

Tenk, denne uken har jeg ikke en eneste avtale. Det føles bare helt fantastisk. Nesten som å ha ferie.
Ja, nå jobber jeg jo ikke, jeg er ufør. Men det å ha avtaler, føles ofte som jobb. Eller nei, ikke som jobb, men det er slitsomt. Det tapper meg, det gir meg smerter (i etterkant), det kan fort stresse meg hvis jeg har mange avtaler i løpet av en uke.

La oss si at jeg har en uke, med en avtale hver dag, unntatt i helgen. Avtalene trenger ikke å være lange eller kompliserte. Kanskje en tur til legen en dag, en tur til fotpleie en dag, osv., altså avtaler med tider å forholde seg til. Når uken har gått, så føler jeg at jeg har vært igjennom en lang og tung arbeidsuke. Sånn som jeg følte før i tiden, da jeg faktisk jobbet, og i tillegg hadde fritidsaktiviteter og avtaler jeg gjennomførte. Sånn føles det nå, hvis jeg har en avtale hver dag.

Og i tillegg kan dette sende meg til sengs i flere dager. Eller ikke alltid til sengs, men altså i svært utmattet tilstand, hvor alt føles vanskelig, vondt og tungt.

Men denne uken har jeg ingen tidsfaste avtaler. Det er en herlig følelse.

Jeg har noen planer da. Men det er ikke noe som haster. De planene kan jeg flytte til neste uke om nødvendig. Eller uken etter. Det er ikke noe som er tidsplanlagt, det avhenger ikke av noen andre.

En av planene, som jeg håper og har lyst å få gjort i dag, er å kjøpe noen nye hagemøbler. Jeg har et nokså stort spisebord i glass på terrassen, med tilhørende 5 pos. stoler til. Det er av veldig god kvalitet, men det tar litt mye plass, og jeg har ikke lenger behov for så stort. Det er sjelden jeg har mange gjester lenger. Svært sjelden faktisk. Det er oftest meg og en venn/venninne, eller meg og ungene. Så jeg har besluttet å selge dette, og kjøpe et nytt og litt mindre, og kanskje mer moderne 🙂 Jeg har sett meg ut et sett som er litt mindre, hvor stolene kan stables, og dermed vil det også være lettere for meg å flytte på og rydde på. Her må man tenke praktisk i absolutt alt man gjør.
I tillegg er jeg moden for en forandring.
Kanskje får jeg gjort dette i dag. Men det krever sin kvinne det også.

Nå har helgen vært veldig rolig. Jeg har hatt en skikkelig krasj, kroppen tålte ikke forrige ukes strabasiøse aktiviteter. I dag tror og håper jeg å være bedre. Det føles i alle fall sånn. 3 dager nedetid må vel være nok vel. Det er sjelden det tar så lang tid. Oftest er to dagers hvile nok etter en krasj. Men denne gangen var det absolutt behov for 3 dager.
Jeg satser på at en dag 4 ikke er nødvendig.

Så ønsker jeg dere alle en vakker dag, og en herlig uke ♥

VILLMARKSTRIKK

I dag orker jeg faktisk å strikke litt. Det må jo bety at jeg begynner å bli bedre etter å ha hatt flere dagers nedetid. Fortsatt føler jeg meg faktisk syk. Men likevel såpass bedre enn i går, at jeg har orket å strikke litt. Og jeg er rimelig dårlig når jeg ikke orker å strikke kan jeg berette. For strikking er yoga, mindfullness, medisin, glede…ja, faktisk, alt det. Og når jeg da ikke engang orker å strikke, da er jeg skikkelig dårlig.

Jeg fortsetter med putestrikk. Jeg har jo brukt restegarn og strikket to puter fra boken Villmarkstrikk. Nå er jeg i gang med den 3. Veldig greit å få brukt opp litt restegarn. Men fortsatt har jeg mye igjen. Skulle nok gjerne fått brukt opp litt mer, så jeg får nok strikke enda en pute etterpå. Men jeg har også fått et strikkeoppdrag. Og det er jo kjekt. Og til alt overmål så er det samme mønster som jeg strikker denne puta i. Puta heter Villmark. Og genseren jeg har fått bestilling på å strikke, er jo Villmarksgenseren. Så da kan jeg i alle fall mønsteret rimelig greit.
Men den genseren blir nok ikke påbegynt riktig enda. Varmt garn og sommer, ikke helt min kombo. Da tar jeg heller frem lettere strikk, i bomullsgarn f.eks.

Men jeg nærmer meg nå ferdig med denne puten da. Jeg sitter i dag på terrassen og strikker. I terrassestuen 😉 Men skal våge meg litt ut også nå, for jeg ser at temperaturen har steget litt.
Og om en stund skal vi grille. Så da blir det i alle fall litt utetid.

Nå i ukan som kommer håper jeg å få vasket og kanskje til og med beiset litt på uteterrassen. Da vil jeg etterpå få frigjort litt plass i terrassestuen min, som nå er rimelig overfylt og litt rotete. Men det er godt å sitte der uansett 🙂

Jeg håper du har en fin søndag der du er, og at du snart er ladet og klar for en ny uke ♥

NEDETID

God ettermiddag alle dere fine ♥♥

Dagen i dag er eksepsjonelt sløv. Ja faktisk så har jeg nedetid, hvor jeg febrilsk forsøker å holde meg ute av sengen, fordi jeg kan jo ikke gå glipp av en flott solskinnsdag.

Så jeg besluttet å bare ta det heeeeeelt med ro. Jeg har hatt litt godt å spise og drikke, og så har jeg lest litt blogg, litt reklame og litt bok. I tillegg har jeg til og med klart å svare litt bloggkommentarer som er kommet inn. Det krevde litt, så jeg har hatt en lang pause nå. Men jeg ligger fortsatt langt etter med å besvare kommentarer.

I tillegg har jeg kikket litt i urnene på terrassen, for å se hva som er der, og om det er noe som er verdt å ta vare på. For jeg klarer jo ikke å huske hva jeg hadde i fjor. Men det var mest sommerblomster. Og de er jo bare ettårige.
Men så kikket jeg litt i denne, og da kom minnene tilbake, om deilige alkoholfrie og leskende Mojitos med ananasmynte i. Og de spirer friskt nå. Så fikk jeg ryddet litt, tok bort gammelt og vissent, og nå er det klart til å vokse og nok en gang gi meg en sommer med god mynte. Jeg gleder meg.

Ellers så er dagen som sagt ganske dårlig. Jeg hadde en dårlig dag i går også, men da hadde jeg en sykehustime, som så ble utvidet til flere innkallelser og undersøkelser. Så jeg har litt å se frem til der altså. Og jeg tror alt det stresset meg, tankene om at jeg må bruke så mye tid på sykehuset. Og det i tillegg til alt jeg allerede har der som omhandler MS direkte.
Men altså, den sykehustimen i går la nok litt ekstra på meg, sånn at jeg også i dag har nededag, som føles verre enn i går. Jeg håper det er over til i morgen.

I morgen er planen at vi kanskje skal få shinet litt opp på terrassen. Ikke at jeg gjør så mye, jeg bare dirigerer, men det hadde vært kjekt å lage deler av terrassen klar for sesongen i det minste. Sånn at vi kan gi plass til å shine opp resten av terrassen en annen dag 🙂
Datteren min har vasket og shinet opp litt av rekkverket i dag. Og det hjalp betraktelig.

Men nå skal jeg ikke skrive så mye mer, jeg er nokså oppbrukt, og vurderer å ta meg en strekk på sofaen eller i senga.

Håper du har en fin lørdag, og at solen skinner akkurat så mye som du ønsker det ♥

MITT SKIP ER LASTET MED……SOLNEDGANGER

Vi har for tiden et praktfullt vær. Akkurat sånn som vi håper fortsetter, lenge. Men i neste uke skal temperaturen synke litt. Været blir fortsatt fint da, med sol og tørt. Ja, så tørt er det jo, at det meldes om branner både her og der.

Dagen i dag har vært av det tunge slaget for min del. Vondt i hele kroppen, og så ufattelig trøtt og sliten. Og det er vel ikke annet å forvente etter den toppturen jeg gikk i går. Men likevel……
Og så har jeg vært en tur på sykehuset…..og det blir flere turer dit kommende tiden. Sukk.
Før jeg dro på sykehuset fikk jeg besøk av en av mine gode venninner.
Etter sykehusbesøket har jeg slitt med skuldrene. De er heist så høyt opp, at de nesten berører øreflippene. Ikke så gøy det. Alltid skal det være noe.

Så da var trøsten veldig god da jeg og min datter tok en tur ut til Solastranden nå i kveld, for å se på solnedgangen. Og solnedganger, det er så utrolig beroligende og fredfullt, at det hjalp faktisk.

Og det var jo helt fantastisk når det kom et skip lastet med en solnedgang ♥

Dette skipet var Fjordline, på vei til Danmark. Og heldigvis tok det ikke solen med seg 🙂

Jeg står her på Solastranden, trøtt og sliten, og gleder meg over den gode stemningen, sammen med ganske mange andre mennesker også 🙂

Roen senker seg helt. Det er så vakkert ♥

Og med dette sier jeg god natt. Dagen er over nå, og batteriene trenger en solid dose lading.
Sov godt og drøm søtt ♥