Hovedmålet mitt med Bergensturen i helgen som var, var å gå på singeltreff. Og til tross for diverse komplikasjoner som hotellstreik og sånt, så ønsket jeg jo å få det til.

Jeg fikk ordnet det sånn at jeg fikk overnatte hos en i singelgruppen, som også skulle ha 4 andre på overnatting. Det var flere tilbud, men jeg anså dem ikke som passende.

Men da dagen kom, visste jeg at jeg ikke ville klare en sånn overnatting, med så mange mennesker på et så lite område. Så jeg søkte med lys og lykter, og fant til slutt et ledig hotellrom i Bergen.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Glad og fornøyd pakket jeg med meg det viktigste, og satte kursen fra Samnanger mot Bergen.

Det regnet tett, og veien var for meg ukjent.
Etter et godt stykke kjøring, kom jeg til et svingete veiparti. Veien var bred og fin, og det var oppoverbakke. Litt trafikk var det også. Jeg hadde biler bak meg, og det kom en trailer på vei mot dit jeg kom fra.
Jeg bremser ned foran svingen. Og plutselig skjer alt som ikke skal skje. Jeg mister kontroll over bilen!

Jeg bruker rattet helt febrilsk, og bilen svinger fra den ene siden av veibanen, til den andre, ut i grøften, og inn i veien igjen….andre gangen bilen legger seg i motsatt kjørebane, får jeg den følelsen man bare leser om….at livet passerer i revy. Jeg tror hele livet mitt sto foran meg da, alt jeg hadde hatt av opplevelser. Og ikke minst, kjærligheten til mine to barn, som er det viktigste i hele livet mitt ♥♥

For der ser jeg traileren komme, midt i mot meg. Og jeg var jo i feil kjørebane, tross alt.
Men ting skjer fort. Sekundene som går, virker som minutter, og jeg strever for å vippe bilen over på rett side…

Innstinktivt gjør jeg det jeg mener å ha erfart på glatta, jeg har forlengst sluppet gassen, og nå pumpebremser jeg….bilen roer seg, og jeg klarer akkurat i siste øyeblikk å vippe den over på rett side, og ut i grøfta. Og endelig stopper bilen.

Jeg er så skjelven, og en aldri så liten dødsangst har grepet fatt i meg. Jeg unngikk traileren med et nødskrik. Den hadde nok sakket farten, siden sjåføren ikke kunne unngå å se at jeg hadde problemer. Men likevel skjedde jo alt så fort. 

Og mens jeg står der i grøften, så opplever jeg at ikke en eneste av bilene på veien stopper, for å se om det gikk bra med meg…. Ikke en eneste bil stopper for å sjekke om jeg er i live…. 
Jeg er sjokkert!

Har folk det virkelig så travelt, at de ikke kan stoppe å sjekke tilstanden til sjåføren av en bil som tydelig har hatt et livstruende problem? Hva om jeg hadde hatt hjertestans? Eller noe annet alvorlig?

Dette sjokkerte meg like mye som den skumle hendelsen i seg selv.

Etter et lite minutt eller to, kjører jeg ut i veibanen igjen, for å finne et bedre egnet sted å stoppe. Og heldigvis er det en luke i veien like ovenfor der jeg endte i grøfta.

Jeg går ut av bilen for å sjekke om jeg har punktert. For teorien er at det kan være grunnen til at jeg mistet kontrollen på bilen. Men ingen punktering er å spore.

Jeg tenker så det knaker, og lurer på om vannplaning kan være årsaken? Men det var jo bakke der, så det var litt rart det også.

Til slutt kjører jeg videre mot Bergen…rystet, men fortsatt i god behold.

Et døgn senere, vender jeg nesen tilbake mot Samnanger. Jeg er sliten. Og jeg er litt halvredd. For å kjøre.
Men biter tennene sammen, og finner frem motet mitt.

Når jeg ankommer stedet hvor jeg mistet kontrollen på bilen forrige gang, ser jeg hva som var problemet. Jeg kommer ovenifra og ned, og jeg ser at det renner mye vann over veien. En bred, og nesten usynlig bekk renner på skrått over veien. Da er diagnosen klar: Det var vannplaning.

Bildet er lånt fra motor.no.

Så lite skulle egentlig til. Jeg bremset akkurat der hvor vannet rant i strie strømmer over veien. Og jeg var ikke oppmerksom på alt vannet.

Jeg har endelig klart å riste av meg frykten. Men kjører veldig forsiktig videre, og er helt utslitt når jeg kommer frem til huset til Monica og Bjørn. Jeg vurderer å sitte i bilen å hvile litt. Men finner ikke ut hva det skal tjene til? Så jeg går inn. Jeg er svimmel og helt ute av form når jeg går mot døren.

Vel inne er det koselig å prate med Monica. Og vi prater til sent på kveld, koser oss med god drikke og snacks, og timene flyr avgårde. Det er godt å legge seg den kvelden. Og søvnen innhenter meg fort.
10 timer søvn ble det den natten.
Det trengte jeg nok 😉
Jeg overlevde jo 😀

#bilproblemer #nestenulykke #vannplaning #hjelp #frykt #dødsangst #regn #bil #regnvær #ulykke
 

I helgen som var, hadde jeg en langhelg i Bergen.
Ja, altså, Hordaland.
For det var jo bare et døgn jeg oppholdt meg i selve Bergen by.

Hovedgrunnen til min tur til Bergen, var at jeg skulle på et singeltreff på fredagskvelden. I tillegg skulle jeg være noen dager med en venninne som bor et godt stykke utenfor Bergen.
Jeg skulle også på date, men av forskjellige grunner, ble daten avlyst.

Så jeg la lystig i vei på torsdags formiddag, med bilen. Jeg hadde to passasjerer som betalte en symbolsk sum hver, og ga meg hyggelig selskap på turen. Været var fint, og hun ene hadde laget gode lefseruller som vi spiste til lunsj.

Helsen min kunne absolutt ha vært bedre. Jeg hadde enda ikke kommet meg såpass etter 17. mai, at det egentlig var forsvarlig å reise. Men planer er planer, og jeg ville gjerne gjennomføre.

Jeg avleverte mine to passasjerer i Fyllingsdalen, og reiste selv videre til Samnanger, til min venninne, Monica, som sammen med sin samboer har kjøpt seg et lite og slitent gårdsbruk på Samnanger 🙂

Monica blogger selv, og hennes blogg finner du HER!

Det var utrolig koselig å treffe Monica igjen. Men jeg ser jo nå på minnebrikken min, at jeg har vært veldig dårlig til å ta bilder. Det vitner om hvor trøtt og utfor jeg føler meg for tiden. Jeg som ellers knipser villt 🙂

Men jeg kan jo vise de bildene jeg har fra helgen, og fortelle litt underveis 🙂 For jeg gikk meg jo en tur, på lykke og fromme.

Jeg er ikke den personen med mest stedsans, så da jeg begynte å gå tur på fredagen, gikk jeg jo totalt feil vei. Ikke engang instruksjoner klarer jeg å forstå riktig 😛

Man ser mye fint i naturen, og selv om det ikke forestiller noe spesielt, kan det være fint å fotografere.

Her syntes jeg det var så stilig hvordan steingjerdet formet seg i landskapet 🙂

Omtrent midt i bildet her ser vi huset/gården til Monica og Bjørn. Jeg er her på feil vei, og har snudd for å gå tilbake til den riktige veien 😉 Jeg synes det er så stilig med tåketeppet som henger ned over fjelltoppene. Tungt vær den dagen.

Her er jeg kommet litt nærmere, og huset til venstre, og gjerdet som innrammer eiendommen.

Men nå er jeg endelig på rett vei, og i grøftekanten finner jeg små blomster som lyser opp det grå været.

Faktisk er det hele blomsterenger med denne lille blomsten, og det danner et vakkert blålilla teppe ♥

Et stykke borti veien, kommer jeg til disse skiltene. Og jeg beslutter at jeg har lyst å gå til Bruabotn. Jeg krysser fingrene for at det er godt skiltet 😉

Det er grusvei, og jeg er fornøyd. Perfekt underlag for mine føtter 🙂

Når man går sånn, i ukjent terreng, kommer man jo alltid til et veiskille. Og jeg fant ikke skiltet som viste veien videre. Jeg fikk høre etterpå at jeg skulle gått over denne broen her. Men det gjorde ikke jeg. For skiltet gjemte seg litt bakom det bygget på bildet, og jeg er ikke så freidig at jeg bare snuser rundt på annen manns eiendom 😉

Det var uansett veldig pent å gå der jeg gikk. Og jeg fikk belønning for det etterhvert 🙂

Belønningen kom i form av denne fossen. Det var så vakkert, og så fredelig, til tross for at vannet bråket mye i fallet 🙂

Dette var balsam for sjelen ♥

Jeg måtte selvsagt ha en foss-selfie også 🙂 Fossen og meg ♥

Men altså…jeg hadde jo gått feil, så jeg fant ikke det stedet jeg lette etter. Og dermed gikk jeg tilbake til veien, og fortsatte litt oppover bakkene, hvor veien var asfaltert, og førte til andre steder.

Jeg valgte å gå litt oppover her. Men kjente at energien min ikke ville holde lenge, så det var nysgjerrigheten min som drev meg videre. Når man ikke har energi, kommer man langt med nysgjerrighet 😉

Veien var smal og svingete, og bratt ned på den ene siden, og bratt opp på den andre.

Jeg valgte å gå en liten sti bort fra veien, og kom til denne broen. Men litt lenger fremme så jeg folk, så jeg valgte å føle meg på privat grunn, og snudde. Derfra gikk jeg tilbake til Monica.

Da jeg kom frem til Monica, hadde jeg vært borte i 2 timer.

En herlig tur, som jeg virkelig nøt, til tross for at kroppen protesterte veldig.

Det er mye i dette utsagnet: Ut på tur, aldri sur! 🙂 Sånn er det for meg, jeg blir i godt humør når jeg går tur 🙂 Og spesielt når jeg har kamera med meg. Denne gangen hadde jeg bare det lille kompaktkameraet med meg, siden det regnet tett. Men det gir fine bilder det også 🙂

#turglede #tur #reise #samnanger #skog #fossefall #natur

Da har oppgjørets time kommet, og en vinner skal kåres.
Det var lenge tett i teten, blant noen av de mange flotte bildene som kom inn til konkurransen. Men kun en kan vinne. Og etterhvert var det et bilde som utpekte seg klart i stemmegivningen.

Det kom inn stemmer både her og på mail. Og også noen på PM på facebook. Det har vært kjekt å se at mange har engasjert seg, både med innsending, og enda flere med stemmegiving 🙂

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på bestselgende parfyme og deodoranter

På alle de flotte bildene som kom inn, kan vi se at Norge er et mangfoldig land. Det har så mange ting som vi kjenner oss igjen i 🙂 Jeg er virkelig glad og stolt av at jeg har vært så heldig å få lov til å bli født i dette landet. Og heldig som får fortsette å bo her. Og like heldig over alle de forskjellige menneskene jeg får møte, noen er norske som ekte vikinger, mens andre er utenlandske, men som har kommet for å bo her i landet vårt.

Nå vil jeg med glede og stolthet få presentere vinneren av konkurransen. Og bildet som fikk flest stemmer er dette:

Bilde nummer 9 vant, og fikk 9 stemmer. Det betyr at lykketallet må være 9, for hun som har bidratt med dette bildet 😀
Og hun heter Gunn Mellingen. Og såvidt jeg vet, er hun en av de mange som har deltatt, som ikke har egen blogg. Men hun er mamma til en av bloggerne som også har deltatt, nemlig Søtmonsen som har den fine bloggen matogkakeoppskrifter.
Men her vil jeg gratulere Gunn med en velfortjent seier av Norge i våre hjerter ♥ Det finnes knapt noe mer norsk enn brunost og Kvikklunsj, for ikke å snakke om naturens egne skatter 🙂
Gunn Mellingen vil få tilsendt en liten oppmerksomhet som takk for deltakelse med vinnerbildet 🙂

Men alle sammen er jo vinnere. Alle har jo sendt inn bilder av Norge og det som vi forbinder med noe norsk. Og alle fortjener en god klem i det minste, og heder og ære.

Her skal jeg presentere de andre bidragene med link til blogg hvis de har blogg 🙂
Tusen takk for at dere var med i konkurransen 🙂

Bilde nummer 1. Dvergpinschere i mitt hjerte.

Bilde nummer 2. Seljordslia.

Bilde nummer 3. Siv Heigre.
Dette bildet må jeg bare få si at varmet mitt hjerte spesielt godt, da det viser skolekorpset her hvor jeg bor, og min datter går fremst til venstre av drillpikene 🙂 Men jeg har ikke stemt på noen bilder altså 😉

Bilde nummer 4. Kim Jacobsen.

Bilde nummer 5. Elin slåen (elevele.blogg.no)

Bilde nummer 6. Anja Wagner.

Bilde nummer 7. Natheless.

Bilde nummer 8. Et dikt om dagen.

Bilde nummer 10. Annebe.

Bilde nummer 11. Ut i friluft.

Bilde nummer 12. Frodith. Frodith har jeg også lyst å gratulere litt ekstra i dag, for hun fyller 50 år i dag, og feirer dagen sin i Italia med sin søster ♥♥♥

Bilde nummer 13. Søtmonsen, Mat og kakeoppskrifter.

Bilde nummer 14. Magisk liv.

Nå er ikke disse bildene satt i noen rekkefølge, for alle er verdige deltakere, uansett hvor mange poeng de fikk. Men er det noen som har lyst å vite spesielt hvor mange poeng, de har fått på sitt bilde, kan de ta kontakt med meg. Jeg har oversikten 🙂

Jeg gratulerer alle som var med, for at de var så spreke at de var med. Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Så alle må få sin bit av rampelyset, mens Gunn som kom på første plass, får i tillegg en liten oppmerksomhet i postkassen 🙂

Tusen takk for at dere gjorde dette til en kjekk konkurranse ♥

Gratulerer så mye alle sammen 🙂

#fotokonkurranse #vinnere #deltakere #konkurranse #foto #norge #norsk

17. mai er for meg en tradisjonsdag som jeg holder på med stor glede. Selv om jeg har hoppet over et par av dem i mine yngre og mer egoistiske dager.

Nå synes jeg det er en fin tradisjon å feire det gode og trygge landet vi lever og bor i ♥ Vi er tross alt utrolig heldige. Vi har hatt flaks, vi som er født og oppvokst her. Og alle dem som har kommet hit fra andre land, har også hatt flaks.

Å få lov til å bruke bunaden min, er noe av det fineste jeg vet med nasjonaldagen vår ♥

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

Bunaden min er en Jærbunad. Jeg har hatt den siden 1983, som var det året jeg konfirmerte meg. Jeg har ikke brukt den hver 17. mai, for den har ikke alltid passet. Nå har jeg fått den sydd inn endelig. Så nå kan den brukes 🙂

Datteren min, som også har fått seg bunad nå, får ikke brukt sin så lenge hun går i drill, og har uniform der. Hele hennes dag er veldig travel 🙂

I barnetoget dette året var hun Tamburmajor, og såvidt jeg kunne få med meg, utførte hun oppgaven med glans 🙂

Og det er også noe av det som gjør oppgaven som mamma til en korpsing, veldig travel på 17. mai. For korpsingen har det travelt med å marsjere rundt på forskjellige tilstelninger og parader, mens jeg som mamma må utføre pålagt dugnad, og selvsagt se alle togene…barnetog og folketog…

Jeg utførte min dugnad som drillmamma i 17. mai kaféen dette året. Jeg sto og solgte kaker, kaffe, og brus. Det er en kjekk jobb, men 2 timer kan sammenlignes med over en hel arbeidsdag for meg. Og jeg var ganske sjelven og segneferdig etterpå.

Og så var det rett derfra, hjem og hvile litt, før ferden gikk for å se på folketoget.
Jeg hadde tatt med meg en sammenleggbar krakk, sånn at jeg kunne sitte det meste av tiden. Det hjalp godt. Været viste seg fra sin gode side, og folketoget var spekket med forskjellige foreninger og lag, og russen helt til slutt. 

Jeg synes alltid det er så flott når flaggborgen kommer 🙂 Da svulmer mitt norske hjerte ♥

At ordføreren har bunad på seg, gledet også mitt hjerte. Jeg synes menn i bunad er flotte ♥ Menn i dress er også flotte, og varaordføreren valgte dress denne dagen 🙂

I folketoget var ikke jenta mi Tamburmajor, men hun drillet og marsjerte smilende som alltid 🙂

I folketoget er det mulig for foreninger og lag å vise seg frem på kreativ måte. Og mange benyttet seg av det 🙂

Å sykle på denne sykkelen, vil jeg si er et aldri så lite vågestykke, i alle fall når ikke farten er i opptimal sykkehastighet. Men denne sykkelen er med hvert år i folketoget, og jeg har ikke hørt om knall og fall til nå 🙂

Russen pleier å avrunde folketoget, men dem tok jeg ikke bilder av. De var en stor masse feststemte rød og blåkledde ungdommer, som danset og gikk akkompagnert av høy musikk. Artig å se på…følte det var livlig og kjekt 🙂

Etter folketoget stoppet jeg for å fotografere denne fine skuten som lå så fint fortøyd midt i “smørøyet”. Og så fant jeg bilen, for å kjøre hjem.

Da jeg kom hjem, fant jeg ut at siden jeg ikke hadde blitt fotografert av noen denne dagen, skulle jeg arrangere en liten photoshoot for meg selv foran det blomstrende epletreet jeg er så glad i ♥ Dette var jo best å gjøre før jeg tok av bunaden.
Om jeg ser trøtt og fæl ut på bildene, så er jeg altså det. Men glad og fornøyd likevel 😀

Nå er jeg ganske så utkjørt, så dagen i dag er ikke særlig produktiv. Jeg sitter her og kikker litt på blogger, men mest av alt forsøker jeg å planlegge Bergensturen min. Jeg drar avgårde i morgen, og skulle ha en hotellovernatting fra fredag til lørdag. Men tenk, så er det hotellstreik fortsatt. Så da blir det ikke noe av. Istedet har jeg ordnet en privat overnatting, som ikke føles veldig gunstig, men går for noen timer. Regner med når jeg kommer hjem på søndag, at jeg vil være mer eller mindre i koma etter helgen.

Men, nå skal jeg begynne å forberede neste innlegg, som vil presentere vinneren av fotokonkurransen i kveld.

Gled dere ♥

#17.mai #nasjonaldag #nasjonalfølelse #tilhørighet #fest #glede #musikk #aktiviteter #parader #barnetog #tamburmajor #drillpike #bunad

God morgen alle sammen. Håper alle er like hele etter en kjekk feiring av nasjonaldagen vår i går. Selv er jeg ikke i særlig god form, men hadde en kjempekjekk dag, som jeg skriver om i mitt neste innlegg 🙂

For her i dette innlegget, vil jeg bare minne alle som ikke enda har vært inne og stemt, at fristen for å stemme på fotokonkurransen “Norge i våre hjerter” går ut i kveld kl. 18.00.

Du kan stemme ved å klikke deg inn på bildet, og følge instruksjonene der 🙂

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

Det har kommet inn mange stemmer, men vi tar gjerne imot flere ♥

Vinneren blir presentert i kveld 😀

Ha en nydelig 18. mai ♥

#konkurranse #foto #fotokonkurranse #norge #hjerter #glede

Gratulerer med Dagen alle sammen ♥

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I går ble endelig bidragene fra fotokonkurransen presentert. Og det kom inne 14 flotte bidrag.

Det er supert hvis du har lyst å være med å stemme frem en vinner, om du ikke har stemt allerede. Det kan du gjøre ved å klikke på bildet, så kommer du til siden hvor du kan legge din stemme i kommentarfeltet, eller sende på mail til meg.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Fristen for å stemme er 18. mai kl. 18.00.

Vær med og stem, så blir deltakerene, og jeg, veldig glade 🙂
Ha en herlig 2. pinsedag ♥

#fotokonkurranse #foto #konkurranse #avstemming #glede #fotoglede #norge
 

Nå er dagen perfekt, for nå har det kommet mange flotte bidrag inn til fotokonkurransen Norge i våre hjerter ♥♥♥

Og her vil jeg med stor stolthet og glede presentere dem for dere.

Annonsørinnhold

Morsdagsgave: Med disse treffer du blink hos mamma

Men før jeg gjør det, vil jeg oppfordre alle til å stemme på sin favoritt. Jeg har nummerert bildene. Og det bildet som får flest stemmer, vinner konkurransen. Det er vel unødvendig å si at det er lite ærbart å stemme på sitt eget bilde 😉
Du kan også kun stemme på ett bilde, selv om jeg vet at det vil bli en vanskelig oppgave. Det er utrolig mange flotte bidrag med i denne konkurransen ♥

Om du vil gi din stemme i kommentarfeltet her, eller på epost er opp til deg.
Eposten stemmen din kan gå til er denne: [email protected].
Fristen for å avgi stemme er 18. mai kl. 18.00.

Her kommer bidragene på rad og rekke. Ta en kikk og nyt, og ikke glem å avgi stemme ♥

1.
 

2.
 

3.
 

4.
 

5.
 

6.
 

7.
 

8.
 

9.
 

10.
 

11.
 

12.
 

13.
 

14.
 

Når avstemmingen er ferdig, og vinneren kåres, presenterer jeg alle bildene på nytt, med navn og alt, så kan dere se hvem som har bidratt 🙂
 

Da gjenstår for meg å ønske lykke til med Norge i våre hjerter ♥♥♥
 

#konkurranse #fotokonkurranse #foto #hjerter #norge #bidrag #avstemming #norsk

God morgen ♥

Nå har dagen kommet, fristen for fotokonkurransen nærmer seg med stormskritt. Bare timer igjen.

Vil bare minne om at fristen går ut kl. 18.00 i kveld, hvis du fremdeles ikke har nådd å sende inn ditt bidrag 🙂

Annonsørinnhold

NÅ: 25% på bestselgende parfyme og deodoranter

Flere detaljer om konkurransen kan du lese ved å klikke på bildet under.

Ønsker dere alle masse lykke til ♥

#konkurranse #foto #fotokonkurranse #glede #norge #hjerter

I disse datingtider, er det jo høyaktuelt å vurdere hvem som eventuelt kan bli ny sengepartner. En man kan sovne med, våkne med og kose med.

Men i går kveld fikk jeg en sengepartner jeg virkelig ikke hadde planlagt. Det må så absolutt være en one night stand. Og jeg kan love deg, at det blir ikke noe mer enn en natt med den karen i alle fall.

Han het Petter. Han var mørk, og relativt slank, og ganske spenstig. Men å få han i sengen gjorde meg litt urolig, og søvnen kunne lett utebli. Så jeg hadde veldig lyst å kaste ham ut. Men vet du hva? Han gjemte seg! Utrolig dyktig i gjemsel-leken. Og så lenge han var mørk, rommet var nokså mørkt (dempet belysning), og sengetøyet var mørkt, måtte jeg til slutt gi opp og melde pass.

Jeg sovnet til slutt. Men ikke uten følelsen av å ikke være alene. Og akkurat der og da, hadde jeg lyst å være alene, tro det eller ei.

For den sengepartneren jeg ser etter, skal helst ha to ben. Denne her hadde noen flere, og er en kar mange har fobi mot. Meg innkludert.

Så dagen i dag er litt trøtt kan du si. Men smilet er på plass likevel 🙂 Man kan jo ikke akkurat gjøre annet enn å le av både one night stands og mørkegjemsel.

Ønsker dere alle en herlig dag ♥

#onenightstand #sengepartner #petter #edderkopp