I helgen som var, hadde jeg en langhelg i Bergen.
Ja, altså, Hordaland.
For det var jo bare et døgn jeg oppholdt meg i selve Bergen by.

Hovedgrunnen til min tur til Bergen, var at jeg skulle på et singeltreff på fredagskvelden. I tillegg skulle jeg være noen dager med en venninne som bor et godt stykke utenfor Bergen.
Jeg skulle også på date, men av forskjellige grunner, ble daten avlyst.

Så jeg la lystig i vei på torsdags formiddag, med bilen. Jeg hadde to passasjerer som betalte en symbolsk sum hver, og ga meg hyggelig selskap på turen. Været var fint, og hun ene hadde laget gode lefseruller som vi spiste til lunsj.

Helsen min kunne absolutt ha vært bedre. Jeg hadde enda ikke kommet meg såpass etter 17. mai, at det egentlig var forsvarlig å reise. Men planer er planer, og jeg ville gjerne gjennomføre.

Jeg avleverte mine to passasjerer i Fyllingsdalen, og reiste selv videre til Samnanger, til min venninne, Monica, som sammen med sin samboer har kjøpt seg et lite og slitent gårdsbruk på Samnanger 🙂

Monica blogger selv, og hennes blogg finner du HER!

Det var utrolig koselig å treffe Monica igjen. Men jeg ser jo nå på minnebrikken min, at jeg har vært veldig dårlig til å ta bilder. Det vitner om hvor trøtt og utfor jeg føler meg for tiden. Jeg som ellers knipser villt 🙂

Men jeg kan jo vise de bildene jeg har fra helgen, og fortelle litt underveis 🙂 For jeg gikk meg jo en tur, på lykke og fromme.

Jeg er ikke den personen med mest stedsans, så da jeg begynte å gå tur på fredagen, gikk jeg jo totalt feil vei. Ikke engang instruksjoner klarer jeg å forstå riktig 😛

Man ser mye fint i naturen, og selv om det ikke forestiller noe spesielt, kan det være fint å fotografere.

Her syntes jeg det var så stilig hvordan steingjerdet formet seg i landskapet 🙂

Omtrent midt i bildet her ser vi huset/gården til Monica og Bjørn. Jeg er her på feil vei, og har snudd for å gå tilbake til den riktige veien 😉 Jeg synes det er så stilig med tåketeppet som henger ned over fjelltoppene. Tungt vær den dagen.

Her er jeg kommet litt nærmere, og huset til venstre, og gjerdet som innrammer eiendommen.

Men nå er jeg endelig på rett vei, og i grøftekanten finner jeg små blomster som lyser opp det grå været.

Faktisk er det hele blomsterenger med denne lille blomsten, og det danner et vakkert blålilla teppe ♥

Et stykke borti veien, kommer jeg til disse skiltene. Og jeg beslutter at jeg har lyst å gå til Bruabotn. Jeg krysser fingrene for at det er godt skiltet 😉

Det er grusvei, og jeg er fornøyd. Perfekt underlag for mine føtter 🙂

Når man går sånn, i ukjent terreng, kommer man jo alltid til et veiskille. Og jeg fant ikke skiltet som viste veien videre. Jeg fikk høre etterpå at jeg skulle gått over denne broen her. Men det gjorde ikke jeg. For skiltet gjemte seg litt bakom det bygget på bildet, og jeg er ikke så freidig at jeg bare snuser rundt på annen manns eiendom 😉

Det var uansett veldig pent å gå der jeg gikk. Og jeg fikk belønning for det etterhvert 🙂

Belønningen kom i form av denne fossen. Det var så vakkert, og så fredelig, til tross for at vannet bråket mye i fallet 🙂

Dette var balsam for sjelen ♥

Jeg måtte selvsagt ha en foss-selfie også 🙂 Fossen og meg ♥

Men altså…jeg hadde jo gått feil, så jeg fant ikke det stedet jeg lette etter. Og dermed gikk jeg tilbake til veien, og fortsatte litt oppover bakkene, hvor veien var asfaltert, og førte til andre steder.

Jeg valgte å gå litt oppover her. Men kjente at energien min ikke ville holde lenge, så det var nysgjerrigheten min som drev meg videre. Når man ikke har energi, kommer man langt med nysgjerrighet 😉

Veien var smal og svingete, og bratt ned på den ene siden, og bratt opp på den andre.

Jeg valgte å gå en liten sti bort fra veien, og kom til denne broen. Men litt lenger fremme så jeg folk, så jeg valgte å føle meg på privat grunn, og snudde. Derfra gikk jeg tilbake til Monica.

Da jeg kom frem til Monica, hadde jeg vært borte i 2 timer.

En herlig tur, som jeg virkelig nøt, til tross for at kroppen protesterte veldig.

Det er mye i dette utsagnet: Ut på tur, aldri sur! 🙂 Sånn er det for meg, jeg blir i godt humør når jeg går tur 🙂 Og spesielt når jeg har kamera med meg. Denne gangen hadde jeg bare det lille kompaktkameraet med meg, siden det regnet tett. Men det gir fine bilder det også 🙂

#turglede #tur #reise #samnanger #skog #fossefall #natur