I dag skulle jeg egentlig dusje og vaske håret. Men siden jeg blir så utrolig sliten av den jobben, og siden jeg hadde så lyst å gå tur også, så tok jeg et valg, om å flytte dusjingen til i morgen, og heller gå turen i dag.

Sist jeg gikk tur gikk jeg topptur. En ganske liten en. Men med mange dagers krasj etterpå. Så jeg har forsøkt å forsone meg med at jeg fortsatt må holde meg på flat mark.

Nå bor jo jeg på Nord Jæren. Og akkurat her er det ikke like flatt som resten av Jæren. Så jeg besluttet å ta en liten kjøretur til Klepp, for der har de et fint turområde ved Frøylandsvannet. Og der er det ganske så flatt. Litt småbakker kan det være, men de er så små at man merker dem ikke.

Shoppingtips

Topp 20 vinterjakker for dame: Tykk, varm og stillig

Over Frøylandsvannet går det en stilig bro, kun for gående og syklister. Det var denne broen som var målet mitt i dag. Broen heter Midgardsormen. Jeg liker å ta bilder rundt her, fin natur, og stilig bro. Det er ca. en kilometer fra parkeringsplassen.

Den tar seg bra ut denne Midgardsormen, der den slanger seg over vannet, og hvor man får god utsikt langt avgårde når man er midt utpå. Frøylandsvannet er ganske stort ser du.

Hvis man er heldig å få traske over her uten så mange andre folk i nærheten, så er det jo en fryd. Litt kjølig trekk var det i dag da, men jeg hadde nok kledd meg litt for dårlig.

Og selvsagt en selfie, sånn for å dokumentere at jeg faktisk var her i dag 🙂

Vel over broen har vi visst kommet til Midgard. Det ser litt goldt og øde ut akkurat her 😉

Men helt øde er det jo ikke, for Midgardsormen er jo her. Du ser den såvidt bakom trærne.

Etter å ha gått over broen tilbake igjen, valgte jeg å gå litt videre langs den turveien jeg var kommet fra. For noe nytt fristet å ta i øyesyn. En ny hytte, som heter Frøya. Det er en dagsturhytte. Og da jeg svingte av fra brua, var det bare 0,5 km til Frøya, så jeg valgte å ta den ekstra svippturen for å kikke litt.

En eller flere skoleklasser passerte meg på sykkel, og jeg fryktet at de hadde samme mål som meg. Men jeg ville jo likevel se på området, sånn i tilfelle jeg vil komme tilbake hit.

Det er så fint å gå her. Skog, og en jernbanelinje på ene siden, og Frøylandsvannet på andre siden.

Og her og der var det også plassert benker, hvor man kan ta en pust i bakken og nyte utsikten. Benkene er så fine synes jeg, med den fine  Vipa smidd inn mellom benkens ben. Denne fuglen har jeg også brodert inn på bunaden min. Den er et symbol for Jæren.

Så kommer jeg endelig frem til Frøya. Den kan skimtes bakom trærne, såvidt. Og jeg hadde rett…de syklende skoleelevene hadde samme mål som meg. Men før man kom helt til hytta, kunne man leke seg gjennom en trimpark. Jeg valgte å gå da, siden energien nå var begynt å bli betydelig svekket. Og da jeg kom helt frem til hytta var det så mange unger der at jeg valgte å ikke ta bilde. Men jeg kunne konstatere at vi har en lik hytte i et turområde ikke langt fra her jeg bor. Den kalles Søsterhytta 🙂

Men altså, når formen min har blitt ende mye bedre enn den er nå, så kan det hende jeg tar meg en liten prøvetur i trimløypa 🙂

På tilbakeveien begynte jeg å bli rimelig sliten, og anpusten, selv om det var helt flatt. Så jeg tok meg et litt langt fotostopp for å hente meg litt inn igjen. Og det å nyte omgivelsene er jo like viktig som selve turen.

Denne turen tok på ja, men jeg tror, og håper likevel at det ikke skal ha tappet meg så mye at morgendagen blir ødelagt. Bare tiden vil vise.
Flott tur var det i alle fall. Jeg er lykkelig nå ♥

I dag gikk jeg årets første topptur. Jeg klarer faktisk ikke å huske når jeg gikk en topptur sist, men jeg vet at det var før september. Så sånn sett er det godt over et halvt år siden.

Denne toppturen jeg gikk i dag pleier normalt ikke å være et problem for meg å gå, for jeg bor jo halvveis opp, så det er ikke så langt. Men det er jo bratt. Og at det var bratt, DET fikk jeg merke i dag. Ingen tvil om at jeg begynner å bli friskere når jeg bestemmer meg for å gå denne turen, men jeg er nok ikke helt frisk enda nei. Pluss at jeg har jo kommet fullstendig ut av trening, og det kjente jeg godt på både lårmuskler og andre muskler. Da jeg hadde bare et lite stykke igjen å gå, ble jeg skikkelig uvel. Jeg sto og svaiet, og fant ut at jeg måtte ta en hvil. Jeg funderte på om det var lurest å gå hjemover igjen? Men du vet, lenge leve staheten, så jeg hvilte en stund, før jeg bega meg videre. Jeg var jo så nært, jeg kunne jo ikke gi meg da.

Turen har blitt flittig fotografert, siden det er en god grunn for å ta pause. De små fotostoppene mine var nok det som gjorde at jeg klarte denne turen i dag 🙂
Her kan du få bli med på turen via bildene mine. God tur 🙂

Annonsørinnhold

Gavene han vil ha under juletreet

Det er et lite stykke å gå på asfalt fra hjemmet mitt, før jeg svinger av og går i mer ulendt terreng. Og det har jeg heller ikke våget meg på før nå. Det krever mye krefter, fordi jeg hele tiden må se hvor jeg setter føttene mine, og fordi jeg har dårlig balanse.

Det er mye å se på underveis, spesielt siden jeg ikke har gått her på lenge. Og denne kubben her er nok hjemmet til mange små kryp tenker jeg 🙂

Bare sånn for ordens skyld, en selfie, for å dokumentere at jeg faktisk befinner meg i skogen 🙂

Ulven her viser vei. Dvs. den viste veien hjem igjen, siden den er vendt den retningen jeg kom fra. Var det et hint eller?

Underveis må jeg innom et lite asfaltert stykke til, og der passerer jeg hager hvor våren har slått rot. Her er en vakker magnolia i blomstring.
Det var like etter dette bildet ble tatt, at jeg begynte å føle meg dårlig, og måtte ta en solid pause.

Staheten førte meg videre. Opp til et platå som kalles Dronningutsikten. Er litt usikker på om det var akkurat det som var navnet da. Men faktum er at daværende Kronprins Harald, og hans kone, Kronprinsesse Sonja var på besøk på denne flekken her for et ukjent antall år siden. Og derfor er det kanskje at denne plassen har fått sitt navn. Sonja er jo nå Dronning, ikke sant 😉

Men jeg skal jo videre, ikke sant? Jeg skal til Ulvanuten. Og mange små stopp må til for at jeg skal klare siste biten opp. Her er det noen gule og fine løvetann som lyser opp stien jeg går.

Og endelig er jeg oppe. Det var et blodslit, men jeg klarte det ♥ Det står en benk like nedenfor ulven, så jeg måtte ta meg en god hvil på den også, før jeg orket å knipse litt til. Pluss at jeg hadde en plan om å gå ørlite grann videre, men ikke oppover, bare bortover, for å nyte en flott utsikt. Men først noen flere bilder 🙂

Se her du…her står han, ulven, en taus og god venn, alltid like stødig 🙂

Må jo ha en liten selfie til 🙂

Noen få skritt videre gir meg denne utsikten. Utover Gandsfjorden, i retning Stavanger.

Jeg hadde med meg belønning også. En snickers jeg fikk i påskeegg fra barna mine ♥♥

Jeg spiste halve, med god samvittighet, fordi jeg var stolt av meg selv, og følte en enorm mestring.

Tusen takk for at du ble med på turen. Jeg er glad for følget ♥

På sørlandet har de Kyststien. Flere steder. Også i Farsundtraktene. Og i dag skulle vi på tur, hvor alternativene var en strandtur, eller en topptur. Det viste seg at flertallet gikk for strandturen, som var mitt alternativ. Skulle gjerne gått topptur, men kroppen vil ikke det riktig enda. Og etterhvert når vi gikk, så fikk jeg jo føle hvor tungt det er å gå i sand også. Ikke at jeg ikke visste det fra før da. Men jeg ble ganske svett. I alle fall de stundene hvor solen forsøkte å presse seg gjennom skylaget.

Det er flere stier å velge, men vi valgte å gå ned til stranden og gå langs den et langt stykke før vi brøt av og gikk litt mer utenfor stranden på veien tilbake, men med like mye sand på stien 😉

Annonsørinnhold

Gavene han vil ha under juletreet

Om dette er en slags bunkers er jeg usikker på. Men den var liksom en veiviser for meg med den dårlige stedsansen.

Stranden er lang, men blir litt brutt opp av berg et par steder. Og det synes jeg egentlig bare er dekorativt.

Mine 4 turvenner ♥

Det var så stille i dag, og bare noen små dønninger slo mot stranden. Riktig fredelig. Men det er ikke badenymfeforhold for meg her akkurat i dag, selv om det er aldri så stille 🙂

Her ser man at stranden er lang, og vi er ikke engang i enden av vår ende.

Det hvite er knuste skjell som har blitt ført opp på stranden av vannet.

Etter å ha gått nesten til den ene enden, snudde vi og gikk til den andre enden før vi brøt av og gikk opp i terrenget.

Og der var det riktig hjertelig ♥

Jeg syntes det lyste så fint opp i terrenget, nesten som en veiviser med disse friske innslagene.

Og hjerter finnes jo i mange slags farger ♥

Det ble et stykke med gange på disse stiene, som også var dekket av den fine strandsanden. Tungt å gå i. Men fint også.

Et grønt lite hus pyntet også opp 🙂

Så nærmer vi oss veis ende, og det viste seg at vi hadde gått 3,4 km. Noe som er veldig bra, og som viser at jeg begynner å komme meg ganske godt etterhvert.

Det var fin temperatur, og ingen frøs. Og det var et kjekt turfølge i disse 4 unge menneskene ♥ Så selv om jeg dinglet bakerst hele veien, så er det jo fordi jeg må stoppe og ta litt bilder underveis. For det er jo litt av høydepunktet. Veldig kjekk tur, og godt å komme seg i bevegelse igjen.
Tusen takk for turen ♥

Første lørdag i april. Dagen har så langt vært god. Hjemmet er rent og pent. Hagen begynner å bli ryddig. Jeg har en god venn som hjelper meg litt med hagen. Litt og litt. Det er lite jeg klarer å gjøre selv.

Og så har jeg vært på tur. Jeg følte sterkt for det. Selv om jeg kjente at det ble i seneste laget. Jeg hadde ett ærend jeg skulle, så da tok jeg bena fatt. Kjente at det holdt hardt på hjemveien. Men sånn er det jo når man hele tiden utfordrer seg selv. Men jeg klarte det.

På veien til ærendet mitt, snublet jeg i en fjær.

Annonsørinnhold

Julegavetips: 30 fine gaver under 500 kroner

Ja, jeg snublet jo ikke bokstavelig da. Men jeg passerte den, og den fanget blikket mitt i sidesynet. I farten videre, tenkte jeg at den fjæren så jo veldig fin ut. Kanskje jeg skulle gå tilbake å ta bilde av den?
Så da ble det litt frem og tilbake på meg. Men bilde måtte jeg jo ha 😀
Så altså, ikke så veldig til besvær den fjæra, annet enn at jeg vimser og vaser litt når jeg er oppbrukt for dagen, og likevel vil ha med meg alt som skjer 🙂

Etter ærendet mitt, tok jeg meg en pause i baren i Kulturhuset. Der har de gode drikker av forskjellig slag, både vin, kaffe, og mye annet. Og noe godt og spise også. Men matlysten var ikke helt på plass, så en god kaffedrikk var mer enn nok for meg.
Her har jeg altså pyntet meg med filter 😉 For jeg tok først bilde uten, og jeg så at jeg så enormt trøtt ut. Så da ble det på med filteret, og fullt fokus for å holde øynene sånn noenlunde våkne 😉

På hjemveien stoppet jeg for å ta en snap av bybildet foran meg. Og til alt hell fløy noen duer opp også akkurat da, så da ble jo dette et ganske kult bilde.

Sånn ellers er jeg ganske kaputt nå. Jeg spiste en pære da jeg kom hjem, selv om matlysten er på bånn. Og det resulterte i kvalme. Så akkurat nå sitter jeg her og har bare lyst å legge meg. Men jeg skal forsøke med litt chips eller salte kjeks. Får se om det kanskje kan dempe kvalmen litt.
Resten av lørdagen skal tilbringes i godstolen. For i morgen får jeg besøk av ei barndomsvenninne som bor i Elverum. Vi sees ikke så ofte, så vi har lagt kjekke planer for morgendagen og mandagen. Jeg gleder meg ♥

Så gjenstår bare å ønske deg som leser her, en strålende fin lørdag, det som er igjen av den i alle fall ♥
Kos deg masse ♥

Ja, sånn er det.

Jeg beundrer deg, fordi du er frisk, du har energi til å gå på jobb, stelle hus og hjem, stelle med barn eller barnebarn, gå og handle og andre hverdagslige ærender. I tillegg har du energi nok til å holde på med fritidsaktiviteter og trene eller gå turer ♥

En gang i livet var jeg også der. Jeg var ganske ung da. Jeg beundrer deg, fordi du fortsatt er på det nivået, selv om du kanskje er på min alder, eller eldre ♥ Men naturlig nok blir også du mer sliten ettersom alderen øker.

Annonsørinnhold

Gavene han vil ha under juletreet

Jeg beundrer deg som kanskje er ufør av en eller flere grunner, og likevel har du kanskje ork til å stelle hus og hjem, gå en tur, holde på med flere fritidsaktiviteter ♥ Det handler jo så klart om hva som gjør at du er ufør.

Jeg beundrer deg som er blogger, som har energi til å skrive ett innlegg om dagen. I tillegg til de andre tingene du også har å gjøre i dagen din. For ikke å snakke om deg som klarer å legge ut flere innlegg om dagen ♥

Jeg beundrer det virkelig. Jeg klarer knapt å legge inn et innlegg i måneden. Stor forskjell fra før i tiden, da jeg glatt blogget ett dagsinnlegg i tillegg til alt annet jeg hadde å gjøre. Tidene har jammen forandret seg.

Nå har jeg korte perioder hvor jeg klarer å prioritere å skrive litt. Men så plutselig blir det stopp, gjerne i en måned eller to. Da er energien brukt opp, eller jeg må bruke den på andre ting. Og bare så det er sagt, det er ikke mye jeg gjør. Svært lite faktisk.

Jeg beundrer meg selv også, som noen ganger klarer å presse meg ut på tur, selv om formen er ganske skral. Det er mestring det, og en stor glede ♥

Tirsdag i forrige uke gikk jeg tur med en venninne. Det var et turmål jeg ønsket så inderlig å til, Søsterhytta. En ny hytte som er bygget til turgåere. Ikke for overnatting, men for å varme seg inni, og nyte en matpakke når det er ruskevær. Inne er det store panoramavinduer, og ute kan man også sitte og nyte utsikten og godvær når værgudene er på sitt snilleste.

Det er ikke langt å gå dit om man velger kortest mulig turrute, og det setter jeg veldig pris på i disse dager. Men det var tungt nok likevel. Jeg blir så anpusten, jeg er anemisk for tiden, og det merkes på de minste ting jeg gjør.
Da vi kom frem dit var det en del folk der, og inne i hytten var det fyr i ovnen, og andre mennesker. Og siden vi har stor smittefare nå, våget vi oss ikke inn. Men vi fant en stor stein i området rundt, som vi kunne sitte på. Det var flere andre som gjorde det samme.

Den turen var stor mestring, og jeg var faktisk dårlig i flere dager etterpå, for jeg hadde brukt meg for mye opp. Men akkurat for den turen var det verdt det. Jeg har absolutt tenkt meg tilbake, når jeg blir bedre.

Jeg beundrer rett og slett oss alle jeg. Sånn er det bare ♥ Og jeg beundrer spesielt deg, for du er en inspirasjon ♥

I dag har vært en god dag med sol. Jeg blir glad av solen, og når været er som i dag, så spiller egentlig ikke temperaturen så stor rolle. I alle fall ikke siden vi skriver vinter og juletid.

En sjelden ting for meg er å få se både soloppgang, og solnedgang på en og samme dag. På denne tiden av året er soloppgangen så sen, at det går å se den fra stuevinduet mitt. Men om sommertiden får jeg ikke sett den uten å måtte ut og gå litt først, fordi den er sjult bak fjellet.

Solnedgangen må jeg ut å se uansett. Joda, jeg kan se rosa himmel fra huset mitt, men det er jo ikke helt det samme som å se selve solnedgangen. Men om jeg tar på meg sko og yttertøy, så er det ikke så mange skrittene lenger oppover i gata her jeg trenger å gå for å se solnedgangen. Den er like lett tilgjengelig hele året, på soldager så klart 🙂 Og det er kortere vei å se solnedgangen om sommeren, enn å se soloppgangen. Pluss at soloppgangen er en smule for tidlig for min del om sommeren i uansett 😉

Shoppingtips

Topp 20 vinterjakker for dame: Tykk, varm og stillig

I dag fikk jeg sett både soloppgangen og solnedgangen. Og det hører til sjeldenhetene at jeg får se begge på samme dag.

Soloppgangen er tatt fra terrassen min. Der er vinduene frostet i vinterkulden, og det var så vakkert synes jeg. Solnedgangen er tatt fra byens nye utkikkspunkt, som er bare et par minutters gange fra meg.

Så hele dagen i dag har vært sol, sol og sol ♥ Det er lykke ♥

Og nå går vi jo mot lysere tider, så det er bare å glede seg ♥

Det er jammen ikke mye jeg har fått med meg av vakre høstfarger denne høsten. Jeg har jo vært syk og hjemmebunden i nesten en måned. Men denne uken her har jeg endelig fått kommet meg ut noen ganger. Og det er på hengende håret med det å få med seg høstfargene, for nå har jo veldig mye av løvet falt av trærne allerede.

Både i går og i dag fikk jeg tatt meg et par små turer. Og i dag fikk jeg til og med følge av høstsolen ♥

I dag gikk jeg tur i Rogaland Arboret. En av grunnene for det valget er jo utvalget av trær og skog, men også fordi de har åpen kafé om søndagen. Og jeg visste jo det så klart, at siden det var søndag, åpen kafe, og nydelig vær, så ville det også være en million mennesker i parken. Og jeg fikk rett!

Shoppingtips

Anbefalt av ekspertene: - En soleklar bestselger

Men det var jo bare koselig det, at så mange velger å tilbringe dagen i naturen med de fine fargene og den gode solen.
Det var jo så klart litt vanskeligere da, hvis man ønsket å nyte kaféens utvalg. For der var køen så lang som et vondt år.

Men aller først, den avslørende høstsolen. Så i stedet for å briljere med en selfie i skarp høstsol, så velger jeg heller å la dette fine bladet stråle.

Ja, ja, ok da, i litt mer skyggefulle omgivelser går jo en slags selfie an 😉 Men jeg føler meg ytterst gusten og bleik for tiden. Omtrent sånn som jeg føler meg på senvinteren, etter å ha frøset meg gjennom en årstid jeg bare ikke kan like. Og siden jeg føler meg sånn nå, lenge før vinteren overhodet har begynt, så er jeg spent på følelsen når vi kommer til den tiden jeg vanligvis føler meg så ille.
Men, jeg skal ikke ta sorgene på forskudd. For selv om jeg ikke er vintermenneske, så håper jeg likevel at vi får en sånn vinter vi hadde sist vinter, som var kald, tørr, og med snø og is. Det var en vinter etter mitt hjerte. Men sånne vintre har en tendens til å være sjeldne her på min kant av landet.

Men nå er det høst. Skjønner ikke hvorfor jeg plaprer i vei om vinteren, som enda ikke har begynt?

Enkelte steder jeg gikk i dag, fikk jeg lyst å bøye meg ned, ta en favn full av blader, og bare slenge dem opp i luften. Men jeg gjorde ikke det. Kroppen er litt for stiv og støl til så alt for mange utendørs krumspring.

Men er det ikke vakkert????
Helt magisk! ♥

Arboretet er stort, så selv om parkeringsplassen omtrent var full, og man kunne skjønne hvor mange mennesker som befant seg der inne, så er det likevel nok av boltreplass.

Det fine er at det er så stor variasjon i området. Noen steder er parklignende, mens andre steder er skog. Og som her, litt som en forgjengs steingard fra et nedlagt gårdsbruk. Noe det kanskje er også 🙂

Det er nesten som gull ♥

Idyllen råder.

Jeg skulle innom kaféen også. Jeg visste om noen som var på sykkeltur som også skulle innom der, så vi hadde avtalt at vi kunne møtes der. Og som jeg sa, køen var lang som et vondt år. Så da jeg ankom, hadde de allerede funnet et bord, og gått inn for å stille seg i kø. Så slapp jeg det, å stå i kø. For det hadde jeg ikke klart. Er det noe jeg synes er vanskelig, så er det å stå lenge.

Til slutt ble det endelig vaffel på oss. Så må vi nok kanskje hinte litt til dem som driver kaféen, at de kanskje burde investert i et vaffeljern eller to til? For så hadde køen gått fortere, og dem som ga opp før de kom halvveis, hadde kanskje blitt stående og kunnet nyte vaffel de også ♥ Det er i alle fall gode vafler ♥ Verdt å vente på 🙂

Måtte ha med han her også. Arboretets “far”.

Mens jeg satt og nøt min vaffel, hadde jeg denne utsikten når jeg vred litt på hodet ♥

På veien tilbake til bilen ruslet jeg forbi dette tjernet. Det er det største tjernet i Arboretet, og ligger like ved kaféen.

Fint å sitte på en benk her og bare la tankene vandre.

Jeg tar en liten omvei tilbake til parkeringsplassen. Da kommer jeg forbi et område hvor arboretet har sin “driftsbygning”. Den var en smule overgrodd, som seg hør og bør i skogen 😉

Og helt til slutt dette her, som var så vakkert i den lave solen ♥

Jeg var fornøyd jeg. Det ble ca 3 kilometer. Mer enn nok for meg i disse dager. Jeg er ikke helt frisk enda, og bare en ørliten oppoverbakke (som normalt ikke er en utfordring) gjorde at det rev i brystet og jeg fikk blodsmak i munnen. Jammen er jeg i dårlig form gitt. Skummelt. Men det var hakket verre da jeg var ute og gikk i går. Så det blir litt bedre dag for dag ♥

Nyt søndagskvelden, og den nye uken som snart er i gang ♥

I dag har jeg virkelig overgått meg selv. For i dag har jeg gått…..langt! Til meg å være da 😉

En venninne ringte og spurte om vi skulle gå en tur. Og jeg er jo der at å ha følge med noen på tur er det tryggeste og beste for meg for tiden. Så selvsagt takket jeg ja til det ♥

Det var Sandvedparken som fikk besøk av oss i dag. Sist jeg gikk tur her var på bursdagen min for snart 3 måneder siden. Turantrekket mitt var også lignende som det jeg hadde sist. Da hadde jeg kjole, i dag hadde jeg skjørt.

Shoppingtips

85 lekre kjoler til årets festligheter

Været var litt kjølig da vi begynte å gå, men fint var det likevel. Og ettersom vi gikk, ble temperaturen varmere.

Jeg synes denne paviljongen her er så fin, men det var for kjølig å sette seg inn dit i dag. I alle fall når jeg var såpass tynnkledd.

Idyllen råder her hvor det er små fine broer over elven.

Ikke fullt så idyllisk på dette partiet hvor parken går under motorveibroen.

Ved enden av parken ligger en butikk, så dit gikk vi inn og kjøpte oss is, og jeg kjøpte også en ismocca. Så fant vi oss en benk på en lekeplass, hvor vi nøt det fine været og godsakene.

Men finest av alt er å gå og suge til seg av inntrykk som naturen langs parken gir.

Det ble 8,5 kilometer. Faktisk ganske langt til meg å være. Og jeg kjenner det jo. Er jo godt sliten nå. Men det gjør godt å vite at jeg har fått gått litt, for det handler om å ta vare på helsa. Selv om jeg blir veldig sliten, så vet jeg at jeg styrker kroppens muskler og funksjon. Og det er jo viktig.

I morgen blir det mest sannsynlig ikke tur. For da skal jeg inn på sykehuset og få påfyll av bremsemedisin. Jeg har ikke den største erfaringen med det enda, for dette blir min andre gang. Men forrige gang var jeg kvalm i halvannen uke etterpå. Jeg satser på at kroppen er mer tilvendt nå 🙂 Tiden vil vise, men det skal jammen bli godt å få det unnagjort i alle fall.

Ha en deilig kveld ♥

I dag er det søndag. Og det kjenner jeg. Jeg kjenner litt sånn “dagen derpå” tendenser. Og jeg har ikke vært på fest engang!
Dagens form er konsekvensen av en innholdsrik uke.
Jeg klager ikke altså, for det har absolutt vært verdt det ♥ Så her sitter jeg, det lakker og lir mot kveld, og jeg kjenner at jeg gleder meg til jeg skal legge meg. Og det er ikke så lenge til kan jeg love. Klokken er 17.25 i skrivende øyeblikk. Så hvis jeg plutselig blir borte og du ikke får svar, så er det fordi jeg har lagt meg mest sannsynlig.

Selv om formen i dag er litt ugrei, valgte jeg likevel å gå en tur. Det har blitt litt lite tur dette året. Kun 90 turer så langt. Til sammenligning hadde jeg 176 turer på dette tidspunktet i 2019. Så skal jeg klare å ta igjen det, så må jeg henge i. Men det er ikke målet mitt. Målet mitt er å gå de turene jeg klarer, selv om jeg må presse meg til noen av dem. Og dem jeg presser meg til er oftest dem jeg går alene. Og i dag var en sånn tur.

Turen i dag la jeg til Stokkelandsvannet. Det er lenge siden jeg har gått her. Ikke siden i vinter når vi hadde 15 minusgrader. Dette skiltet kan jeg ikke si at jeg har lagt merke til før. Så det måtte jeg jo selvsagt avbilde 🙂

Annonsørinnhold

Gavene han vil ha under juletreet

Fuglefredingsområdet gjelder nok måkene også. Denne satt her så fredfullt, og brydde seg ikke om meg som herjet både med mobil og kamera. Og her kan man tydelig se at nå er det høst.

Det er så vakkert her ved vannet, en plass for å gjenvinne balansen i den travle hverdagen.

Det var mye spennende å se på runden rundt vannet i dag.

Noen har lagt sin kreative sjel i hagedekor.

Nyt øyeblikket, og det er jo akkurat min filosofi. Men de to bak der da, hva holder de på med?

Denne her figuren husker jeg, men jeg kommer ikke på navnet. Er det noen som vet? Het den Muldvarpen, eller noe sånt?

Noen har en liten jolle liggende klar.

Enda flere fugler. Det er et yrende fugleliv i dette området, og mange fugler jeg ikke engang vet navnet på. Men jeg er ikke så observant at det gjør noe, så oftest legger jeg ikke så godt merke til dem, de små som ikke trakter etter brødsmuler og annet.

Denne steinen så litt lei seg ut. Kan det være fordi sommeren er over? Jeg er i alle fall litt lei meg for det. Jeg føler meg ikke helt ferdig med sommeren enda. Men høsten er jo vakker den også, så jeg skal nok passe på å nyte den og alle dens vakre farger ♥

Siden dette er et populært turområde, og det er viktig å ta godt vare på lungene sine, er det kanskje derfor denne skulpturen er plassert her? Sånn bare for å bli oppmerksom på helsegevinsten på en måte 😉
Denne skulpturen heter Maskinistens lunger.
På Kulturavdelingen i Sandnes Kommunes Facebookside står følgende om disse lungene:

Dette var altså 28. august 2020.

Så har jeg jammen fått med meg både natur og kultur på denne turen. Det er jammen ikke verst.

Litt dyreliv fikk jeg også med meg på tampen av turen. Så da ble det jammen mange inntrykk i dag. Turen var på 5,1 kilometer, så jeg er stolt over at jeg klarte å gå denne turen i dag når formen ikke er på topp. Gøy var det uansett, og godt å få frisk luft 🙂

Vel hjemme igjen ble det mye kos med ett av mine egne dyr, lille Leia. Og nå er det øyeblikk kvelden for hele gjengen her i huset. For nå føler jeg meg ferdig med denne søndagen. Det er på tide å lade opp batteriene til en ny og relativt småtravel uke, med litt ting jeg ikke har lyst til, men som jeg må, for min egen helses skyld.
Det går nok helt fint, og uken blir garentert flott.
Ha en herlig søndagskveld, og en god uke når den starter ♥

Denne helgen har jeg vært på hyttetur til Farsund sammen med to venninner. Målet var å kose oss, og det gjorde vi jo.
Så jeg begynner med siste dagen først. For da skulle vi gå tur i Bøensbakken.

Bøensbakken var den første kjøreveien mellom Farsund, Lista og Herad. Den var åpen for trafikk fra 1904 til 1965. Nå er den kun i bruk for gående, og enkelte hyttefolk. Og er et populært turmål.

Annonsørinnhold

Gavene han vil ha under juletreet

Her står vi, trekløveret ved skiltet til Bøensbakken. F.v. Wenche, meg selv og Kristine. To supre venninner å gå tur med dette her ♥♥

Jeg lar de fleste bildene tale for seg selv. En vakker tur var det i alle fall, først nede langs vannet, og så bar det oppover etterhvert.

Denne broen er en svingebro.

Våre skygger fulgte oss på mesteparten av veien.

Hyttefolket har laget seg fine uteplasser i strandkanten.

Nypene er klare.

Fjellveggen er bratt opp på ene siden, og bratt ned på andre siden.

Og utsikten er upåklagelig.

Vi hadde med oss litt kos til nistemat også. Lapper og litt annet godt 🙂

Vel nede igjen tok vi inn over oss den vakre idyllen før vi vendte nesen tilbake mot hytta 🙂

Det er veldig kjekt å gå turer der man ikke så ofte ferdes. Så mye flott å se på, og litt inspirasjon til fremtidige turer 🙂

Dette ble avslutningen på en veldig kjekk helg ♥
Tusen takk for turen dere to venninnene mine ♥