GYMTIME

Som alle vet, så er jo alt av skoler stengt. Og undervisningen foregår på annen kreativ måte. Det er jo en fantastisk tid vi lever i, at vi har data og internet som superviktige hjelpemidler, og ekstra viktig nå i krisetiden vi er inne i.

Men gymtimene, de må jo også gjennomføres, og hvordan foregår det?

I dag hadde jeg kledd meg og var klar for en liten tur. Nå har jeg tross alt vært innendørs ganske lenge, og det fristet umåtelig å komme seg ut og gå litt. Formen er også nokså grei i dag, da jeg har hvilt mye i mange dager, og i tillegg sov jeg 9 timer nå sist natt, uten mareritt. For jeg har hatt mye mareritt siste tiden.

Jeg hadde også pakket en sekk med nistepakke, drikke og sitteunderlag. For i dag er været såpass fint at det gikk an å unne seg.

Jeg skulle akkurat til å løfte sekken opp og gå ut døra, så tikket det inn en melding fra datteren min som går 3. året på videregående.

Hun lurte på om jeg ville være med å gå tur rundt Stokkelandsvannet, som er et vann jeg har gått mye tur rundt tidligere. Hun skulle nemlig ha gym. Og da var det sånn at de hadde en app hvor de skulle registrere om de gikk, løp, syklet eller annet, for å dokumentere sin gymtime.

Jeg sa ja til å gå tur med henne. Hun kunne ikke ha for mange stopp, siden dette var gymtimen hennes, så da droppet jeg sekken med nistepakken akkurat på turen.

Her står jeg og venter på at hun skal hente meg. Jeg har kledd meg i min varmeste jakke, og lue, uten å tenke på at det faktisk ikke var så veldig kaldt denne dagen. 9 grader, og ikke noe vind. Så jeg var en smule overkledd.

Jeg tok et par kjappe fotostopp langs vannet, bare for å ha noe å dokumentere for meg selv 🙂

Fuglene koste seg, og holdt seg i nærheten av sin lille øy. Kanskje de også er redde for å få corona?

Mariusbakken er den drøyeste bakken langs vannet, men ikke særlig drøy med tanke på hvor jeg selv bor, hvor bakken er enda drøyere 🙂

På veien tilbake til bilen kunne vi forstå hvorfor vi møtte ganske mye folk midt om dagen på en tirsdag, i beste arbeidstid. For det ser ut til at alle er hjemme ja, akkurat etter forskriftene. Normalt er det vel ikke så mange biler her på en helt vanlig tirsdag 🙂
Det ble en fin tur. 4,5 km på 54 minutter. Kjekt turselskap også ♥ Tusen takk for turen Amalie ♥

Da jeg var vel hjemme igjen, gikk jeg inn og hentet sekken min, og så gikk jeg rundt huset og satte meg i hagen for å spise nisten 🙂 Den var jo laget til tur, så da ble det sånn 😀

Koselig det også, å sitte og spise lunsj med utsikt til en vårlig hage.

Jeg må innrømme at jeg må gjøre noe med mosen. Har sykt mye mose i plenen i år. Det har jo vært så mye regn. Så her må det alvorlige tiltak til 🙂

Men i dag var det turdag, da blir det ikke gjort noe annet 🙂

 

TOPPTUR PÅ EN MANDAG

I dag ble det jammen tur. Topptur til og med. Og det er sjelden kost på en mandag. Egentlig nokså sjelden i det hele tatt for tiden. Og det er jo leit, for jeg liker toppturene.

Men i dag ble det topptur. Mandagen var ikke så ille som den pleier å være. Og det er nok fordi jeg har hatt en rolig helg, og ikke minst, en veldig rolig søndag. Da klarer jeg oftest å komme meg på bena om mandagen.

Turen i dag gikk til Lifjell. Og utgangspunktet var på Hommersåk-siden. Jeg kan gå fra min side også, altså fra denne kanten jeg bor, men den turen ville nok blitt for krevende for meg, så derfor kjørte jeg og en venninne til Hommersåk, og gikk grusveien opp derfra. Og selv om det høres enklere ut med grusvei, så er det tøft nok, for det går oppover hele tiden.

På veien opp blir utsikten bedre og bedre, og vi kan se mot barndomsbygda mi, Hommersåk ♥

Vel oppe på Lifjell blåste det friskt. Da var det godt å stå litt i le. Ganske kaldt var det da vi hadde vært der en liten stund. Masta på toppen er beviset på hvor jeg befinner meg 🙂

Utsikten fra Lifjell er majestetisk. Vi har utsikt over Gandsfjorden. Og inderst i Gandsfjorden ligger byen i mitt ♥ Sandnes. Det er der jeg bor 🙂 Ikke midt i byen da, men i en av bydelene.Utsikten videre forbi Sandnes er Jæren.


Følger vi blikket utover Gandsfjorden, så kommer vi til Stavanger etterhvert 🙂

Fint uansett hvilken vei man vender blikket 🙂

Og på Lifjell er det en varde også, med gjestebok og det hele. Men vi gikk ikke dit og skrev oss inn denne gangen. Det var rett og slett så kaldt at vi heller begynte å gå nedover tilbake mot bilen igjen 🙂

Alt i alt var dette en flott tur, og ikke minst, mestring for meg. Jeg var ganske stolt kan jeg berette. Tenk å være på topptur på en mandag gitt 😀 Selv om vi ikke gikk fort oppover, så var det jo tungt, og jeg pustet og peste. Og turen tok så klart sin tid. Men vi kom oss opp, og kunne nyte utsikten, som var litt grå i gråværet. Litt sol innimellom, og heldigvis mest opphold.

Jeg håper på flere turer etterhvert. Men kjenner det veldig godt nå. Akkurat nå sitter jeg her og har skikkelig melkesyresmerter i lår og legger. Jeg håper det gir seg til jeg skal legge meg, for ellers får jeg ikke sove. Jeg ser veldig frem til en god natts søvn, og er spent på dagsformen i morgen 🙂 

DET BLE TUR TIL EGERSUND I DAG

Så gikk jeg i kjelleren igjen. Ja, ikke sånn at jeg er deprimert eller noe sånt, men kroppen, den ville ikke mer nå. Ikke hodet heller.

I dag har jeg vært i Egersund. Det er ett av mine nyttårsforsetter at jeg skal dra til Egersund minst en gang i måneden dette året. I alle fall så lenge onkelen min bor der. For det er han som er grunnen til mine Egersundsturer. Jeg vil besøke ham minst en gang i måneden.

Det har nemlig vært sånn at det fort kan gå noen måneder. Og det er ikke nødvendig. Det tar bare en time å kjøre til Egersund. Litt mer hvis jeg kjører Nordsjøvegen. Og det gjorde jeg i dag, fordi jeg skulle ha med Pål også. Han er jo sykemeldt, og da hadde han anledning å være med, og han bor i den retningen sånn at det var greiest å kjøre Nordsjøvegen.

 

Så vi ruslet først litt i gatene i Egersund, men det var isende kald vind, så det fristet ikke til den helt store turen. Og selv er jeg ikke i form i dag. Og det viste seg etterhvert ganske så tydelig.

Hos onkelen min disket vi opp med kaffe og litt kaffegodt. Han er så gammel og skral at det skal han slippe å gjøre selv. Han er 93.

Så satt vi der og pratet om gammelt og nytt osv. Han er et oppkomme av historier fra gamle dager den gode onkelen min ♥

Det var tydelig for Pål at formen min ikke var helt god i dag. Jeg var rett og slett litt gretten. Hver eneste lille spøk han forsøkte seg på, hadde jeg ikke overskudd til å ta med det gode. Jeg klarte det bare ikke. Jeg var ikke direkte sur da, men orket ikke å engasjere meg, er vel mer riktig å si.

Og da vi skulle hjem, så holdt jeg på å kjøre feil. Det endte med at jeg måtte ha rettledning omtrent hele veien. For hjernetåken var så tett at jeg ikke klarte å huske verken hvor jeg var eller hvor jeg skulle. Ganske så håpløs. Jeg tror Pål var fristet til å kjøre meg hjem, sånn at jeg skulle komme til riktig by og riktig hus etter jeg hadde satt ham av 😀

Men det gikk bra. Nå er jeg hjemme. Og øyeblikk skal jeg gå og legge meg. For det er der jeg hører til nå, i senga.

Så da vil jeg bare sånn på tampen nevne at jeg har hatt en fin dag til tross for at formen var en smule på vidvanke.
Og så må jeg også si at vinneren i fotokonkurransen blir presentert i morgen. I dag er jeg ikke helt “tilregnelig”, så da er sånne “regnestykker” en smule kompliserte for meg. Bedre å utsette det til en stund med mer klarsyn 🙂

Ha en strålende fin ettermiddag og kveld alle sammen, og ta godt vare på dere selv ♥

MIN FAVORITT-TOPP: ULVANUTEN

Flere skriver i disse dager om toppturer kontra flatere turer, om turer med kamera og hva det gir i helsegevinst, osv. Og jeg kan jo bare si meg enig i det med å ha kamera med på turer, det er jo bare helt magisk å se etter motiver, og det å virkelig legge merke til alt det flotte som omgir oss.

Toppturer er jeg veldig glad i, men helsa mi er ikke så veldig glad i det lenger. Jeg har rett og slett ikke verken tid eller lyst til å bli sengeliggende etter en tur, og likevel skjer det oftere enn jeg liker. Så toppturer er noe jeg har måttet slutte med for det meste. Jeg kan unne meg en topptur iblant, men det må planlegges godt, sånn at jeg vet jeg har noe viktig jeg må de påfølgende dagene.

Jeg har en favoritt-topp som jeg ofte går til. Faktisk bor jeg så langt oppe, at jeg ikke er så veldig langt den toppen. Så hvis jeg tar på meg riktig tøy og skotøy, så tar det meg 20 minutter å gå helt opp, til toppen 🙂 Mange klarer sikkert den turen på kortere tid. Men det klarer ikke jeg lenger.

Toppen heter Ulvanuten, og jeg har titt og ofte skrevet om den.

Den siste gangen jeg gikk tur dit var en tidlig morgen rett før soloppgang 🙂

Ulven sto og ventet trofast 🙂

Utsikten var fin. Lysene fra byen satte stemningen, og slepebåter jobbet med å få en stor lekter til kai. Ikke så ofte jeg ser sånn aktivitet på mine turer opp til Ulvanuten.

Når jeg snudde meg og så mer i retning landsbygda, var solen i ferd med å farge himmelen. En ordentlig godværsdag med andre ord. Og akkurat denne dagen var en av 2 frostdager så langt denne vinteren.

Ulven, som er far til 7 ulvunger, troner på toppen, stolt og glad, og passer på alle som kommer forbi. Et yndet fotomotiv for meg 🙂

Staut og kjekk er han i soloppgangen også 🙂

Slepebåtene jobber på, og nærmer seg kaien. En snuoperasjon må til for at alt skal gå greit. Og jeg står og følger med, zoomer inn, og studerer aktiviteten 🙂

Blid og fornøyd, som jeg foretrekker å være 🙂

Dette var en fin og kald tur. Og sånne turer liker jeg veldig godt. Klarvær og litt kaldt. Det er å foretrekke fremfor alt regnet vi oftest ellers er velsignet med. Mye kjekkere å gå tur når ikke skoene henger i gjørme og gjør alt så mye tyngre.

Nå skal jeg snart ut på tur igjen. Men denne gangen skal jeg en tur nedover, til Sandnes sentrum. Der skal jeg nemlig hente noe blankt og glitrende som ligger og venter på meg hos en av gullsmedene 🙂
Men først litt frokost. Det blir Juice inspirert av Etdiktomdagen, og et par knekkebrød med ost. For denne juicen var nokså spicy etter min smak, men den var god på samme tid ♥

Ha en strålende fin dag ♥♥♥

 

#turglede #topptur

DER HVOR ROSENE BLOMSTRER I JANUAR

Jeg skrev i går om verdens lengste og dypeste biltunnel som vi, jeg og Pål, fant ut vi skulle prøvekjøre for noen uker siden. Du kan lese innlegget om tunnelen her 🙂

Da vi hadde kjørt gjennom tunnelen, fant vi ut at vi skulle utforske litt på den siden av sjøen. Jeg har jo vært der før, og da var det jo ferga som gjaldt 🙂 Men denne gangen var det mer enn å bare kjøre litt. Vi fant ut at vi skulle se om Jørpeland hadde noen fine steder vi kunne ta en kaffe og noe å bite i.

Og da fant vi Rosehagen

Jeg falt for stedet umiddelbart. Selv om det var midt i januar, var det pittoresk og flott, og med sjøutsikt. Og Rosehagen er akkurat det, en hage med roser. Men også et gammelt og velholdt hus med et hyggelig skafferi og kafé med mye godt på menyen.

Vi begynte å vandre litt i hagen. For selv om det er midt i januar, eller da var det i begynnelsen av januar, så hadde hagen litt kunst og litt å kikke på. Og til min overraskelse fant jeg også roser i blomst og roser i knopp. Det imponerte meg altså 🙂

Sirlig opparbeidede bed med roser av forskjellig slag. Jeg leste meg til at det finnes ca. 120 forskjellige rosearter i denne hagen.
Huset ble bygget i 1912 i Jugendstil. Huset har vært både bolig, barnehage, lysstøperi og galleri. Nå er det altså kafé og selskapslokale.

Kunstverket som preger hagen kalles Melting Pot.

Det ligner ikke noe jeg har sett, for å si det sånn 😉

Litt andre ting kunne vi også beskue i hagen.

Fin sjøutsikt fra denne villaen ja 🙂

Og så fant vi roser i hagen, roser i blomst og i knopp. Magisk. Ja, den var litt rufsete i kantene denne rosen, så litt kaldt har det nok vært. Men denne vinteren har så langt vært enormt mild. Eller sa jeg vinter? Det føles ikke som vinter, det føles mer som en blanding av høst og vår.
Det var skumring når bildet ble tatt, så vanskelig med oppløsningen.

Lekkert altså, med disse små fargeklattene i hagen. Det flommet ikke over av blomstring akkurat, men vakkert likevel ♥

Gir ikke dette sommerlige vibber, så vet ikke jeg. Men datoen på bildet er altså 4. januar 2020. Dette bildet er en favoritt hos meg ♥ Solnedgang og en rose i ferd med å springe ut….i januar!

Med roser og alt så følte vi oss absolutt velkomne. Dette var en lørdag i kveldinga, og plakaten på veggen sa sitt tydelige språk i mange varianter.

Flagget var heist, og lykter var tent. Det var bare å gå inn ♥

Inne var det mye folk, så det egnet seg ikke til fotografering. Men vi fant et lite bord med plass til 2 ♥ Vi bestilte hver vår kaffevariant, og et kakestykke på deling. Og vi delte det fordi det var så digert. Det var gulerotkake i flere lag….veldig god og mektig 🙂

Mette og lykkelige forlot vi Rosehagen denne kvelden, og la på vei gjennom tunnelen hjem igjen 🙂 Og det er absolutt store muligheter for en tur tilbake til Rosehagen, for der likte i alle fall jeg meg 🙂

#rosehagen #roser #jørpeland

JEG VAR LIVREDD

Tidlig i dag morges var jeg klar for tur. Og siden solen var på vei opp, og været var nydelig, så bestemte jeg meg for tur i Rogaland Arboret.

Lite visste jeg at jeg helt kom til å miste fokuset for alt det vakre rundt meg.

Da jeg ankom Arboretet, viste bilens temperaturmåler -2 grader. Så nå er vinteren absolutt på vei. Jeg hadde kledd meg godt, og gledet meg til turen.

Solen var på vei så jeg i det fjerne, og rimfrosten lå tykk på bakken. Jeg så dette treet som glødet så vakkert, så jeg forsøkte å zoome inn. Men det ble ikke så bra, så jeg valgte til slutt å begynne å gå den veien, en liten runde.

Og da ble det jo bedre. Solen har kommet opp, og lyser høstfargene så pent opp, samtidig som frosten på bakken glitrer og gir nærmest litt julestemning. Og ja, for her hvor jeg bor, pleier vi ikke å ha særlig med snø i juletiden. Det pleier å være frost. Og hvis det ikke er frost, så er det regn og is.

Også når man kikker på bakken, så er det vakkert med frosten som har pyntet alt det tørre høstløvet. Skulle nok hatt kamera med ja, for mobilen har vært god, men nå har den begynt å svikte litt. Den er jo over 3 år gammel. Ikke noe som varer i 20 år lenger nei.

Etterhvert snur jeg og vandrer tilbake mot bilen, for å gå inn i parken der hvor jeg pleier å gå. Her i den enden jeg ikke pleier å gå, er det laget til litt for barna, med utfordringer og lekemuligheter. Og mange benker hvor de voksne kan ta seg en hvil, eller dekke til piknikk 🙂 Nå fristet det ikke å sette seg ned, siden alt er hvitt av frost.

Det står jo at alt er mitt, så det er bare å nyte 🙂

Når solen er så lav, så blir det så flotte skyggevirkninger. Jeg elsker det sånn som dette med høye trær så langt man kan se omtrent 🙂

Og jammen ble det en skyggeselfie også i skogen 😀

Det er litt leit at man ikke alltid klarer å få frem det man egentlig ser. Men flott likevel. Og akkurat når jeg står der og tar dette bildet, hører jeg en lyd som fryser blodet i årene mine til is! Jeg blir stiv av skrekk.

For det er en dyrelyd jeg hører. Det er ikke sau, ikke ku, ikke noe jeg har hørt før. Kan det være elg?

Jeg skal ærlig innrømme at min største frykt når jeg er ute og går tur i skog og mark alene, er å møte elg. Jeg har aldri møtt en elg. Men jeg vet at de finnes her. Og mens jeg står her, stiv av skrekk, ute av stand til å røre meg, hører jeg mer av den skumle dyrelyden. Og plutselig kommer jeg på at jeg nylig så noen hadde lagt ut et bilde av en elg i en gruppe på Facebook sist uke. Og når jeg tenker meg om, så sto den elgen inne i lekeområdet jeg nettopp var innom.

Jeg holder nesten på å besvime der jeg står, for nok en gang hører jeg den lyden. En dyp brølelyd. Jeg snur meg og ser rundt meg på alle kanter. Sansene mine er dødsskjerpet. Aldri før har jeg hørt og sett så godt som akkurat der og da. Jeg hører hver minste lyd. Det risler og rasler på alle kanter plutselig. Helt utrolig, jeg hører jo sjelden så mange lyder ellers.

Jeg forsøker å roe meg selv ned, og være fornuftig. Det ER en brølelyd, men den er jo ikke rett ved meg. Dyret er nok et lite stykke unna. Jeg tenker på hvor mange biler jeg så på parkeringsplassen da jeg ankom? Det sto 3 biler der. Og den ene kjørte like etter jeg var gått ut av min egen bil. Så altså….utenom meg, er det kanskje bare 2 mennesker i denne store parken? Da nytter det ikke å rope om hjelp i alle fall.

Og hva gjør jeg hvis elgen plutselig åpenbarer seg, skogens konge? Jeg er rystet helt inn i grunnvollene. Tenk om jeg ser en elg? Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre? Man har jo en impulsreaksjon når frykten overmanner en, men jeg har aldri vært i en sånn situasjon, så jeg vet ikke hva impulsen får meg til å gjøre. Jeg gikk en gang tur i en annen skog, der møtte jeg 3 kuer. Og den ene, bjellekua, viste interesse for meg…og jeg la på sprang, det forteste jeg maktet. Og jeg fant ut at selv med ME, når man blir redd, får man uante krefter. Men det var ikke lurt å løpe, for kua løp etter meg :p

Brølelydene stilner, og jeg klarer til slutt å røre meg. Jeg velger å ta et par selfier, for liksom å mote meg opp og le av meg selv. Jeg tenker på hvor dum jeg er som er så redd. Og jeg tenker på hvor dum jeg er som velger å gå tur akkurat her så tidlig på dagen. Jeg lover meg selv at det kan jeg godt gjøre igjen, men ikke alene.

Det er jo veldig fint her.

Jeg tenker at nå skal jeg være tøff, og gå bittelitt til….men jeg holder meg veldig nært parkeringsplassen, sånn for sikkerhetsskyld. Veldig nært 😉

Og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg ser omtrent ikke noe av naturen rundt meg. Jeg griper meg selv i å speide inn i skogen, mellom trærne. Jeg må jo være forberedt, i tilfelle det står et stort dyr der inne.

Jeg begynner å bevege meg tilbake til bilen. Dette vannet tar jeg alltid bilde av når jeg er i Arboretet, og det gjorde jeg nå også. Men jeg turte ikke å gå bort i enden, der hvor vannfallene er. Så da ble bildet fra en uvant vinkel for meg. Jeg skalv på hendene, og det var ikke av kulde. Kulden merket jeg ikke, for kroppen var i helspenn, i alarmberedskap. Og alle lydene jeg hørte, små og store, som jeg ellers ikke hører så godt, holdt på å drive meg fra vettet.

Da var det bare en ting å gjøre. Det var å gå til bilen. Før jeg ble nervevrak. Men det var såvidt jeg turte det også. For bilen sto parkert like ved lekeparken, der hvor jeg husket elgen var blitt sett i forrige uke.

Himmel altså, hva jeg klarer å rote meg opp i?

Da jeg kom inn i bilen var jeg trygg. Da kunne elgen bare komme. Jeg fant ut at jeg skulle forsøke å finne ut hvilket dyr jeg hørte. Jeg fant youtubevideoer som viste forskjellige av villmarksdyrene og deres lyder. Og da kom jeg frem til at dyret jeg hørte var et hjortedyr. Lyden var ganske identisk.
Jeg har jo møtt rådyr og sånt på tur, men de er ikke så enormt store og skremmende, og de løper jo avgårde så snart de får ferten av meg.

Grøss og gru altså. Det er riktignok Halloween om et par dager. Men jeg er ferdig skremt. Halloween er peace of cake fra nå av 😉

Jeg vet ikke hvorfor jeg er så redd egentlig? For dyrene er jo mye reddere for meg. Men det klarer ikke logikken min å fortelle meg når jeg står der og hører den skumle brølelyden. Og hvis et stort dyr blir skremt og føler seg truet, så kan det kanskje komm mot meg. Og det ønsker jeg jo ikke. Det er nok det er jeg redd for.

Så da har jeg opplevd det også. Og nå er det altså flere steder jeg ikke tør å gå tur, fordi jeg enten kan møte kuer et par av plassene, eller så kan jeg møte elg og høre skumle lyder de andre plassene. Kanskje jeg må vurdere å skaffe meg livvakt?

Tror dagens tur ville ha vært himmelsk for villmarkens sønner i alle fall 😉

 

Opplever du sånne naturlyder som skumle hvis du er ute og går tur langt fra folk?

Har du møtt elg eller andre ville dyr på tur?

 

#natur #rogalandarboret #naturopplevelse #frykt #redsel #sanser

BREAKFAST WITH A VIEW

Hei alle sammen, lenge siden sist. Jeg har ikke vært så aktiv her inne i det siste. Det er kjedelig å måtte prioritere bort så mye. Men jeg forsøker å fordele det litt da 🙂

 

I dag startet jeg dagen med å gå tur. Det er lenge siden jeg har fått gått en ordentlig morgentopptur. Oftest har jeg ikke fått gått så mye tur i det hele tatt i det siste. Helsa spiller ikke på lag. Og det er derfor jeg har måttet prioritere nå. For nå prioriterer jeg å gå tur hver dag. Rett og slett fordi jeg må. Fordi jeg blir i godt humør av det. Fordi kroppen blir mykere. Fordi jeg blir mindre tungpustet når kroppen får jobbe litt. Eller akkurat det er faktisk ikke helt sant. Jeg har nemlig merket at jeg blir ganske tungpustet, også når jeg sitter helt stille hjemme, når jeg har gått mye tur. Sånn var det sist periode jeg prioriterte tur også. Vet ikke helt hva det kommer av? Merkelig i alle fall. Men men….den gleden over turene, frisk luft, fin natur og alt sammen, den er uvurderlig uansett.

Og når jeg da prioriterer tur, så er det MYE annet som faller ut. Blant annet blogging. Rett og slett fordi jeg oftest ikke orker noe mer. Jeg må jo også holde hus og hjem i orden, og det orker jeg jo heller ikke. Så da går blogg helt ut, dessverre. Livet er tøft gitt. Akurat i dag prioriterer jeg bloggen litt har jeg tenkt.

Men…la meg nå fortelle litt om dagens fine tur.

 

Jeg valgte å ta stavene med på tur i dag. De er en god støtte når jeg skal gå i ulendt terreng. Og gudene skal vite at i dag trengte jeg dem virkelig. Jeg burde hatt briller også, for synet var meget uklart. Det merket jeg ikke før jeg hadde kommet meg ut. Eller jeg tenkte ikke over det egentlig, før jeg plutselig merket at jeg til og med så bakken jeg gikk på veldig uklart.

Og det at jeg er enormt ubalansert og med svært dårlig syn i dag, er en indikasjon på at jeg egentlig er utslitt, og ikke burde gå tur. Men så har jeg ingen ting jeg må i dag, og kan bruke hele dagen på å ligge til sengs om nødvendig. Og i tillegg er denne ukens mål at jeg SKAL gå tur hver dag. Og nå har jeg bare to dager igjen, så har jeg nådd målet. Og det er mestring det ♥ Jeg kommer til å føle meg svært stolt hvis jeg klarer det. 

Og allerede i dag var det mestring, å gå topptur med DEN dårlige formen.

På veien oppover noterte jeg meg at også solen var på vei oppover. Himmelen ble mer og mer gylden, og gleden min ble større og større. Det er noe helt eget med en soloppgang ♥

Jeg tok et bilde mellom trærne i skogen, det var helt eventyrlig, et vakkert skue.
Målet for turen var Ulvanuten. Jeg måtte jo hilse på ulven, kompisen min 🙂

Og vel oppe, var det også så fint å se utover, med en gylden morgensol som badet landskapet med sin vakre glød.

Jeg gikk ørlite videre forbi ulven etter å ha hilst på ham, og fant meg en fin plass å sitte for å nyte utsikten over Gansdsfjorden.

Jeg hadde pakket med meg kaffe mocca og en nøttemix, og dette nøt jeg med utsikten foran mine øyne. 

Det var litt vind der på toppen, så jeg ble litt kald etterhvert, men den varme drikken hjalp godt 🙂 

På vei nedover igjen var da at stavene kom til sin rett. Hele 2 ganger holdt det på å gå riktig galt, men med stavene klarte jeg på hengende håret å holde meg på bena. Og vel hjemme kunne jeg puste lettet ut, og samtidig vite at jeg ikke egentlig trenger å gjøre noen ting i dag.

Men joda, jeg har allerede laget en liste over ting som må gjøres, i alle fall i løpet av helgen. Det er i kategorien husarbeid 😉 Det kan jeg jo gjøre når det passer. I dag passer det ikke.

Jeg har også en pakke jeg skal sende avgårde. Premien etter fredagsquizen jeg hadde for et par uker siden. Den skal jeg få sendt avgårde innen helgen er over 🙂

Jeg vet ikke enda om det blir en fredagsquiz i dag…..jeg får rett og slett se om jeg orker det litt senere. 

I mellomtiden håper jeg at alle har det bra. Og ønsker alle en herlig fredag ♥

 

#turglede #topptur #utsikt #frokost

MED BONDAGE PÅ TUR

I går gikk jeg og Pål en tur på Hommersåk, bygda hvor jeg for det meste er vokst opp. Hommersåk har naturskjønne turområder og tidlig i sommer forelsket jeg meg i å gå litt i Hestånå området.

Og en ting er å være forelsket i naturskjønne omgivelser, noe helt annet er å støte på noe vi overhodet ikke hadde forventet akkurat der i de vakre omgivelsene.

 

Hestånå er et populært vann å bade i om sommeren. I alle fall var det sånn da jeg var barn. Og jeg regner med det er sånn fortsatt.

 

Det ligger flere små hytter i området, men de fleste synes ikke sånn direkte rundt vannet. Det ligger ei gul hytte like bak odden her, den synes godt, men jeg valgte å utelate den fra bildene mine denne gangen. Veien som går til venstre i bildet fører sikkert til den hytta, men jeg har ikke gått lenger enn opp på berget midt i bildet 🙂

 

Det var en ørliten krusning på vannet, sånn at speilbildet ikke er helt speilklart. Men det gjorde jo ikke noe, vakkert var det likevel.

 

Og en liten selfie måtte vi jo ha så klart ♥

 

Hestånå ligger sånn til at om man går ørlite bort fra vannet, får man en nydelig utsikt til Hommersåkvågen, med alle sine båter. Et flott skue. Og til venstre her i bildet ser man såvidt litt vann, som er litt av fossen som renner fra Hestånå og ned i sjøen nedenfor.

 

Enda en selfie så klart 😉 Pål er ikke så himmla begeistret for de selfiene vi tar sammen, men han er flink og lydig med ♥

 

Og når vi snakker om å være flink og lydig, så må jeg jo nevne at på veien til Hestånå, akkurat når vi kommer til vannet, fikk vi et syn vi aldri før har sett.

Først så jeg bare et kamera på et stativ, og like etterpå så jeg paret. Det var en mann og en kvinne. Kvinnen var bundet kunstferdig opp, hengende fra en gren. Og de hadde tydeligvis hatt en photoshoot. Jeg skulle likt å sett de bildene. Det er det man kaller bondage.

Jeg kunne jo ikke stå der å glo, men egentlig var det jo det jeg hadde mest lyst til. Jeg er jo veldig sjenert, så derfor ruslet vi fort forbi.

Men jeg lurte meg til å ta et bilde da vi hadde kommet et stykke videre rundt vannet.

 

Helt til høyre ser vi paret, hvor de er i ferd med å rigge ned. Altså, han er i ferd med å knytte opp alle knutene og slippe henne fri.

Jeg tipper hun har vært lydig, for det tar en del tid å lage alle disse knutene, og det tar tid å løsne dem igjen, og det kreves samarbeidsvilje fra begge parter. Og med disse omgivelsene tipper jeg de fikk ganske vakre og spesielle bilder når alt var knyttet sammen.

 

Og helt til slutt her, noen velvalgte ord fra Wikipedia klippet og limt inn på mitt eget bilde.

Dette var rett og slett veldig uventet, og veldig spennende å få et glimt av. Og lydige som vi er, så dvelte vi ikke for lenge ved dette, for vi var jo på tur 🙂 Artig med litt uvanlige opplevelser på turen.

 

Hvilke spennende opplevelser har du opplevd på tur i det siste?

 

#bondage #tur #turglede #idyll #utpåturaldrisur

 

 

VAFFEL FRISTET I ARBORETET

I dag ble det helt uventet en tur til Rogaland Arboret. Det var min datter som foreslo å gå tur der, og jeg var ikke vanskelig å be. For i Arboretet om søndagen, er det kafé med gode vafler ♥ Og i tillegg hadde vi jo så flott vær ♥

Men før vi gikk til kaféen, gikk vi jo tur litt rundtomkring i Arboretet. Og det var ikke dumt i dette flotte været.

 

Solen er lav nå, og kaster lange skygger i landskapet.

 

Ikke så bra bilde, men vannliljene holder stand enda, ikke utslått men kneiser med knoppene.

 

Jeg liker så godt denne dammen….vannet sildrer ned i små fossefall, både utsikten og lyden gir ro i sjelen.

 

Høsten gjør seg gjeldende i parken. Fine farger og løvfall gir en god stemning. Solen varmer fortsatt, men kun når den skinner direkte på oss.

 

Mange fine dammer i Arboretet ♥

 

Og dammene har koselige innbyggere 🙂

 

Solen skinner så fint på løvet i trærne 🙂

 

Se så vakkert når solen skinner gjennom løvet og skaper vakker høststemning ♥

 

Og så ble det vaffelen mot slutten. Vi hadde hver vår vaffel og hvert vårt glass med saft som vi nøt ute i solen. En riktig fin stund og en herlig tur denne søndagen 🙂 Og så kjekt å få så koselig turfølge i min datter ♥ Det er ikke så ofte det skjer, men nå er det jo høstferie, og flott vær, så da kunne anledningen benyttes 🙂

 

Har du gjort noe fint i dag?

 

Nyt kvelden ♥

 

#utpåtur #utpåturaldrisur #rogalandarboret #natur #høst #vaffel

I DAG BLE DET JAMMEN TOPPTUR

Jeg slites jo mellom helsa og trangen til å gå tur. I dag var det turtrangen som vant 😀 For i dag gikk jeg sammen med to venninner, Kristine og Monica til Lifjell på Hommersåk.

For meg er dette en utfordring på flere plan. En utfordring fordi helsa er lite samarbeidsvillig, og en utfordring for å være med i “det gode selskap”. 

Jeg er jo med i det selskapet uansett. Det handler om en turgruppe, eller gjeng, med visse regler. Og jeg skal ikke være noe dårligere enn at jeg skal få til dette. Og i dag fikk jeg det til.

Det er klart at det hjelper å ha med to venninner, og vi har alle samme målet. 

Her er vi alle 3. F.v. Kristine, meg, og Monica.

Det var ikke det aller beste været. Det var regnbyger, og litt sol. Og på toppen var det vindfullt. Så da var det greit å finne le.

På veien opp kunne vi skue utsikten mellom høstfargene. Et lite gløtt på himmelen forteller at været var variert 🙂

Vel oppe ser vi Gandsfjorden og strekket mellom Sandnes og Stavanger på den andre siden.

Og enda en selfie 🙂

Vi hadde ikke mat med, men jeg har gjort det til en vane å ofte ha med energybars, fordi jeg har behov for litt påfyll når energinivået mitt er så lavt. I dag hadde jeg tatt med til oss alle 🙂

Og så kom premien da, en del av en regnbue viste seg like bortenfor der vi sto. Så da har vi fått med oss mange naturinntrykk i dag.

Kanskje blir det tur neste uke også. Jeg håper det. Vi snakket om mandagen. En dag som minst to av oss sliter litt med til vanlig. Men om det ikke er for travelt i helga, går det kanskje greit med mandagen. Vi får se 🙂

Godt var det i alle fall å lufte seg litt, bevege seg litt, og kjenne at man lever. Kneet beviser det nå i all sin smerte, at jeg er absolutt i live 😀

Solliv og Utifriluft fremmer turgåing i sine blogger for tiden. Og jeg er hjertens enig. Det er noe med det å gå tur, det å bevege seg litt, det å få frisk luft, det å se omgivelsene, kanskje få noen naturopplevelser med på kjøpet, det er jo bare helt fantastisk. Åhhhh så frustrert jeg er av og til når jeg ikke kan komme meg ut på tur. Sånn er livet med ME, da kan man ikke gjøre alt man elsket å gjøre før. Da må man ta hensyn til kroppen og avpasse aktivitetene.

Men kos er det i alle fall når jeg endelig kan unne meg en tur. Da er dagen fullkommen 🙂

 

#utpåtur #turglede #utpåturaldrisur #natur #topptur #lifjell #hommersåk #ME