FORSIKTIG KVELDSTUR

I går kveld tok vi en liten kveldstur. Ferden gikk til Bryne, hvor vi skulle rusle litt og kikke på det fine de har laget til langs elva.

Jeg husker en gang, for mange mange år siden, når min sønn var liten. Han er 23 nå. Da dro vi en gang til Bryne for å mate endene og rett og slett bare kose oss. Det er ikke så langt dit. Men oftest når jeg er der nå, så er jeg bare innom kjøpesenteret deres, M44. Det har liksom ikke falt meg inn å rusle og kikke sånn ellers der.

I går kveld tok Pål meg med dit, og da fikk jeg jammen en behagelig aha-opplevelse.

For Bryne har jammen forskjønnet sitt sentrum ganske kraftig. Det var jo mørkt ute da vi var der, og da kom lyseffektene ekstra frem. Jeg ble helt andektig må jeg innrømme. Dette hadde jeg ikke sett for meg.

På plassen ved Bryne Mølle var det laget til en sittegruppe av betong. Den så ut som en myk og innbydende skinnsittegruppe, men den var hard som stein. Dessverre hadde noen laget hull i den ene stolen. Det er jo alltid noen som bare ødelegge 🙁

Men det ser jo koselig ut fra denne vinkelen, ikke sant?

Veggmaleriet er også kult. Det synes godt fra lang avstand, også når man kommer kjørende og er litt lenger borte.

Det er mange visuelle effekter i dette området. F.eks. disse benkene eller hva det er, med lys inni.

En selfie måtte vi jo ha før vi gikk videre, turtelduene ♥

Selve møllen er laget om til festlokale så det ut til. Når vi gikk forbi så det ut til å være et sluttet lag der inne, som koste seg i fine lokaler.

Fine lyseffekter var det flere steder. Og det gjorde byen til en lun opplevelse.

Vannfallene har de også lyst opp. Det støyer, som fossefall gjør, men var vakkert å se på.

Det gamle møllehjulet er belyst med blått lys inni det lille møllehuset.

En liten tumleplass/lekeplass er også satt opp ved elva. Og i mørket var den en fin fargeklatt. På andre siden av elven til venstre i bildet ser man en trapp hvor trinnene er opplyst. Sånne trapper var det flere av. Veldig effektfullt, og lyser stemningsfullt opp.

Benker av forskjellige slag er også satt opp. Denne benkgruppen har også fotstøtte til å hvile føttene på. Ganske kult 😀

De har vært flinke til å belyse både trapper, enkelte broer og til og med gamle trær.

Her kan man virkelig rusle rundt og bare nyte synet. Og selv om dette også var et utelivsområde, var det slett ikke forstyrrende.

Det så ganske fint ut å sette seg inn her og ta seg et glass vin eller et måltid kanskje. Selv om man på en måte satt litt på utstilling, så var det på en elegant måte 🙂

Jeg tror jammen jeg må bli bedre kjent med Bryne. For så lenge jeg er utestengt (bompengeinnkreving) fra min egen by, så kan jeg jo heller dra til Bryne-byen da. Der må jeg nemlig ikke gjennom noen bomstasjoner først. Og da tror jeg jammen at det skal bli mitt valg. Så kan de pengegriske politikerne i min egen by bare vri seg nervøst i sine egne klamme stoler, og lure på hvor folk blir av? Men så bor jeg jo så nært mitt eget bysentrum, at jeg oftest går dit på mine egne føtter, noe jeg liker veldig godt. Men nå når jeg av helsemessige årsaker er litt forhindret fra det, så får jeg søke til andre byer så lenge, og da med bil 🙂

Hva synes du om Bryne? Er det ikke fint sånn som de har laget det til?
Jeg må innrømme at jeg er imponert selv. Godt jobba, Bryne ♥

 

#utpåtur #byliv #bryne #jæren #bylys #stemning

I GRØFTEKANTEN

Å gå tur nå langs veier som ikke er så tettbebygde, er det ganske så vakkert i grøftekanten for tiden. Små og større villblomster blomstrer som aldri før, og gjør turen riktig så trivelig.

Denne ble min favoritt, med sin sarte rosa-farge, lyste den mot meg da jeg gikk langs hovedveien her en dag.

 

Og så har vi denne flotte her da. Revebjelle. De er så fine synes jeg. Men jeg ser dem ikke så ofte lenger.

 

Denne årstiden, selv om den er kaldere og våtere enn jeg skulle ønske, har mange fine farger. Det ser jo ut som at de fleste vekstene trives godt, til tross for kjølige dager og netter denne sommeren. Jeg er glad for alle fargene da. Vinteren er trist nok med sin fargeløse uendelighet. Men jeg klarer å holde ut, når vår, sommer og høst tilbyr strålende fargeglede 🙂

 

Ha en riktig fin kveld ♥

 

#sommer #blomster #grøftekant #grøfteblomster #natur #fargeglede

ET GLIMT AV SOMMER

Ja, sånn er sommeren her i år. Den kommer glimtvis. En dag sånn dann og vann. Men nå er vi faktisk lovet fint vær i en uke fremover, opp mot 18 grader. Jippi. Men det skal regne i morgen formiddag.

Men så er det jo sånn da, at når det endelig kommer en dag uten regn og alt for mye vind, så hiver vi oss rundt og kommer oss ut, for å nyte finværet. For det er ingen garanti for at det kommer flere sånne dager.

I dag var en sånn dag!

Jeg og min venninne, Kari, kledde oss for en bytur. Dvs. vi skulle gå ned til sentrum, shoppe litt, spise litt, og drikke vin i solen. Rett og slett nyte litt sommer. Og vi skulle sitte ute om mulig. Greia var at det var fint vær, men tempen var liksom sånn ca. 13-14 grader da vi begynte å gå. I skyggen var det kjølig, i sola var det varmt, men om man oppholdt seg ute i åpent lende, kom en kald vind som gjorde hele opplevelsen litt lei.

Men sånt stopper ikke oss vestlendinger 😉 I alle fall ikke når vi er sykt lei av regn og kaldt og surt vær i juli.

Vi kom til sentrum, og bestemte oss for å finne en plass vi kunne spise. Og valget falt på en restaurant som heter Noi. Deres uteplass lå i le, og i solen, sånn at det var varmt og godt der. Og varmere ble det etterhvert som temperaturen steg bittelitt.
Vi bestilte vin og mat.

Jeg gikk for fiskesuppe 🙂 Lett og god mat 🙂 Den var ikke fyldig sånn som jeg liker suppen best, men den smakte veldig godt, og jeg ble god og mett.
Den største fordelen på Noi var at også utendørs var røykfritt område. Noe som er utrolig godt for meg som reagerer allergisk. Så da går det jo faktisk an å sitte ute og nyte maten og drikken.

Etter vi hadde sittet der ganske lenge og kost oss i solen, så besluttet vi at det var på tide å røre seg litt. Så da ble det litt shopping. Ikke sånn enormt da. Jeg kjøpte meg kun et par småting til kaffen som jeg lager hjemme 🙂 Kari fikk gjort årets kupp på et skjørt hun hadde ønsket seg lenge. Det var veldig fortjent ♥

Før vi begynte på hjemveien igjen, satte vi oss på Egon og tok oss litt vin der også. Vi måtte jo ha noe å styrke oss på før vi begynte på alle oppoverbakkene hjem 🙂 Det var godt og varmt å sitte der. I tillegg til at solen skinte, var det også varmeovner over oss. Jeg ble nesten litt for varm. Men det var herlig 😀
På Egon er det ikke røykfritt ute, så det er ikke så bra synes jeg. Men denne gangen var ikke de røykende til sjenanse. Kanskje det ikke var så mange av dem? Jeg vet ikke. Det gikk i alle fall veldig bra 🙂

Så gikk vi hjem, og ble enda mer gode og varme i oppoverbakkene. Jeg merket at jeg ikke har gått så mye den siste tiden, så dette var virkelig godt for sjelen 🙂

Vel hjemme igjen laget jeg meg en smoothiemilkshake, etter “man-tager-hva-man-haver” prinsippet 🙂 Så satte jeg meg på terrassen med en god bok og deilig drikke 🙂 Det var begynt å skye over da. Men var fint å sitte en liten stund i alle fall.

Det var herlig med litt sommer igjen. 16,5 grad var det da jeg kom hjem. Så ikke akkurat noen tropevarme, men godt for en hutrende vestlending var det likevel 🙂

 

Jeg burde ha svart på kommentarer. Jeg ligger stadig bakpå. Kanskje blir det gjort, kanskje ikke. Beklager det. Men nå i kveld skal jeg hvile så godt det lar seg gjøre. Nå skal jeg se litt Netflix. Ser 3. sesong av Broen. Og så skal jeg legge meg i 21-22 tiden er planen 🙂 Må i alle fall forsøke å holde meg våken såpass 🙂

Håper alle sammen har en fin sommerkveld i kveld ♥♥♥

♥ God helg ♥

 

#sommerglede #sommersol #sommer #sommeraktivitet #juli

REGNBUEN

I dette “fantastiske” sommerværet så er ikke alt bare vått og grått. Det hender vi får se vakre farger på himmelhvelvingen også.

Her om dagen var vi ute og kjørte, og da viste regnbuen seg i all sin fargeprakt.

 

Først var vi en tur på stranda. Det var en dus og fin liten regnbue da.

 

Etterpå kjørte vi til en annen kant, og da kom det 2 regnbuer samtidig. De er fascinerende og vakre, regnbuene. Dette bildet tok jeg gjennom bilvinduet, så da kan du se at vi først hadde kjørt gjennom en regnskur før vi kom hit hvor regnbuen går ned til veien.

Det var et flott skue 😀

Så selv om det regner og er kaldt, så kommer det lyspunkter innimellom ♥

 

#regnbue #vær #farger

NATUROPPLEVELSER PÅ BAKERNES PARADIS

I går kveld, etter vi hadde vært på stranda og spist softis, kjørte vi til en helt annen kant, og fant en annen strand, hvor naturopplevelsene sto i kø 🙂 Da glemte vi at det var kjølig, og vi koste oss med det vi så i vannet, og det enkelte av oss klarte å hente opp av vannet 🙂 Og når jeg sier vi, så mener jeg meg selv, Pål og datteren hans, Pia.

Man kan komme til Bakernes Paradis bilvei og sjøvei. Vi kom bilveien, men dette bildet er tatt fra sjøsiden 🙂
Bakernes Paradis heter det fordi stedet i gamle dager tilhørte Bakerlauget i Stavanger. Det ble brukt som feriested for bakerne og deres familier. Nå er det pusset opp og blir brukt av alle som ønsker å komme innom og spise god mat, handle fine interiørsmåvarer og ellers bare kose seg. Det var et lukket arrangement innendørs da vi var der, men ellers stengt. Det er laget til både ute og inne. Nede ved sjøen er det laget til med bålpanner, og jeg går ut i fra at det går an å leie eller arrangere lukkede arrangementer der. Vi tenker å dra dit en søndag og ta båten innover Lysefjorden og se Preikestolen nedenfra.

 

Her står vi oppe ikke langt fra parkeringen og ser nedover mot sjøen. Det er laget til sitteplasser, så det eneste som mangler er det gode sommerværet som vi ikke får for mye av i år. Idyllisk sted uansett vær. Her har jeg til og med fått med litt av regnbuen. Denne dagen var preget av både sol og kraftig regn.

 

En liten veiviser også for dem som ønsker å finne lett frem. Det går turløyper også herfra.

 

Vi fant at vi ville gå ned til sjøen å kikke. Og samme hvor man snur seg var det fine motiver på veien ned 🙂

 

Pia var først ned. Og hun fant ganske fort et yrende liv nede i strandkanten.

 

Det var ganske mange brennmaneter, og de var fascinerende nok en stund. Men det var både krabbe og fisk også.

 

Ute i sjøen hoppet og spratt småfisken glade og lystige. Og jeg klarte å få et bilde av et plask 🙂 Men det var mulighet for flere bilder om man bare satt og passet på og hadde kameralinsen klar på helt riktige plassen.

 

Pia fanget en litt mindre småfisk med bare hendene. Den kjørte seg litt småfast inn på stranden, og før en liten bølge kom og løftet den helt ut igjen, klarte Pia å ta den, akkurat idet den skulle til å svømme utover igjen.

Men vi er jo humane, så vi fikk den uti igjen sånn at den kunne kose seg videre nede i vannet.

Krabbe ble det også stiftet nært bekjentskap med. Det var Pål som fisket denne krabben opp, og Pia fikk æren av å holde den litt før hun slapp den varsomt ned i vannet igjen. Det er zoomet litt dette bildet, så derfor ikke den helt skarpeste kvaliteten.

 

Alt i alt ganske mye kjekt nede i strandkanten denne kvelden. Et yrende liv for fisken, og naturopplevelser for både små og store. Jeg nøyde meg med å knipse bilder, både av de andre og av meg selv 🙂

 

Så da må jeg jo så klart ha et par selfier med her også 😀

 

Før vi gikk derfra knipset jeg et bilde av ferga som går over fjorden til Forsand, sånn at man kan kjøre videre til Jørpeland, Tau og  Preikestolen 🙂  Og den dagen vi tar båten, og da snakker jeg ikke om ferga, så vil båten gå inn under broen, og videre inn Lysefjorden, og vi vil da få se Preikestolen nedenfra 🙂

 

På vår vei opp til parkeringsplassen igjen, snur jeg meg, og ser at solnedgangen er i gang.

Fine opplevelser denne litt kalde sommerkvelden. Og det var ikke planlagt. Det bare ble sånn da vi kjørte tur og var innom litt her og litt der.

 

#utpåtur #bakernesparadis #sjøliv #naturopplevelser #idyll

MED SOFTIS PÅ STRANDEN

Her lever vi sommerlivet til fulle. Ja, nesten da. For det er ikke mulig å leve det til fulle. Da ville vi frosset ihjel, eller i alle fall pådratt oss lungebetennelse og sånne ting.

Hvis dette er den norske sommeren, så skjønner jeg ikke hvorfor den skrytes så himmla opp i skyene? Det er surt og kaldt og rett og slett ganske vått til tider. Fordelen er de lange lyse dagene. Men hva skal vi med dem når vi omtrent ikke kan være ute og nyte det?

Jaja….nå er ikke dette et klageinnlegg altså. For vi koser oss likevel vi.

I går kveld tok vi en tur til stranda mellom regnbygene. Der kjøpte vi oss en softis hver, og koste oss med den så lenge vi holdt ut å være utendørs. Vi frøs alle sammen, og det var ikke isen sin skyld.

Det ble en fin tur, selv om den var litt i overkant kald. Og isen smakte godt. Min synes ikke på bildet. Jeg er for opptatt med å smile på selfien og sørge for at bildet blir sånn noenlunde bent, og at alle kommer med…også stranda 🙂

Min favoritt-topping er sjokoladestrø. Hva er din favoritt?

 

#is #softis

JEG KUNNE BRUKT EN UKE BARE I KENSINGTON

Det er mye flott å se i London. Ingen tvil om det. En by med variasjon, et tonn severdigheter, flotte parker, fine og unike boligstrøk, gammelt og moderne i skjønn harmoni.

Vi valgte på denne London-turen å ikke bruke tid på de store attraksjonene som vi tross alt har sett før. Vi valgte bort alt med lange køer og dyre billettpriser, og istedet gjorde vi småting som å oppdage andre fine ting med byen, ting som ikke kostet oss så mye, og som var like flott på hver sine særegne måter. Denne turen inneholder ikke bilder av Big Ben, Tower of London, London Eye og andre kjente severdigheter. Vi så ikke disse tingene på vår ferd engang. Jo, vi så et glimt av London Eye i det fjerne en gang 🙂

Hotellet vårt lå i bydelen Kensington. Det er en STOR bydel. Men det meste i London er stort. Det fant vi ut da vi sjekket skrittelleren ved dagens ende. På det meste hadde vi gått nesten 19 000 skritt den ene dagen. Det er ganske rått med tanke på at vi egentlig hadde en rolig tur.

Nå liker jo jeg å gå, i motsetning til min datter som er mer eller mindre allergisk mot å gå 😉 Men det ble jammen noen skritt på henne likevel. Ikke rart vi var totalt utslitte da kvelden kom 🙂

Hotellet vårt hadde 4 stjerner. Det het Park International. Det var et helt greit hotell. Nå må jeg jo bare si med hånden på hjertet, at 4 stjerner ikke er så mye i London. Det er akkurat som at standarden rangert i stjerner der er en litt annen enn i andre deler av verden hvor jeg har bodd. Jeg har bodd i London på 3 stjerners hotell, og da vil jeg mye heller bo på 4 stjerners, som mer harmonerer med 3 stjerner andre steder. I alle fall føler jeg det sånn. Nå vet jeg ikke hva som gir stjerner egentlig, men rommet var greit i alle fall. Og det betyr jo en del 🙂

Jeg skal skrive mer om hotellet vårt i et annet innlegg. Her i dette innlegget handler det om Kensington. Et fornemt strøk i London.

For i Kensington finner man både flotte museer, man finner en flott park, og et slott. Bare for å nevne noe. Og det er rent og pent. Da vi gikk litt rundt, så vi at det var velholdt rundt oss alle steder. Og boligene var også flotte, med fine biler og flott beplantet der hvor det var mulig. Ganske frodig mange steder faktisk. Og det synes jeg var fint mange steder i London, at det var pyntet med balkongkasser og krukker med frodige blomster og busker, selv der man ikke skulle tro det var mulig 🙂

Her er hotellet vårt sett fra motsatt side av gaten. Hovedinngangen er døren under det britiske flagget 🙂 Og i nest øverste etasje, litt til venstre, står Amalie i vinduet og ser ned på meg som knipser bilde 🙂

Her sees hotellet vårt til venstre i bildet, det med alle de blå flaggene 🙂
Det som imponerer meg mest i London er alle de flotte bygningene. Det er fine detaljer på nesten alt av det gamle. De gjorde seg virkelig flid med utsmykningen, til og med på helt ordinære bygg. Staselig og fint 🙂

En dag ruslet jeg litt for meg selv, da Amalie var syk og sengeliggende. Jeg valgte å gå mot de flotte museene som også lå i Kensington, og hadde et av dem som mål, hvor jeg skulle inn og kikke også. På veien bortover tok jeg meg god tid og kikket på bygninger, restauranter, butikker, og alt annet som var flott.

Det føltes å være en del kongelig sus i Kensington. Mange gater med royale navn blant annet.

Og fine detaljer med gull og greier på gjerder og bygninger.

Og disse her telefonkioskene er fortsatt i full bruk i London. Jeg tipper at mobiltelefon ikke er allemannseie i London. Her hjemme ser man sjelden en telefonkiosk lenger. Og gjerdet i bakgrunnen, det røde med gull på, omkranser delvis Naturhistorisk museum.

Men noen partier var gjerdet svart, men fortsatt med gull på 🙂 Ganske flott synes jeg. Og alt er så velholdt. Ikke slitt og rustent. Ikke særlig avskallet maling. Alt er fint. Og se det flotte bygget da. Ja, ikke så godt synlig akkurat her, men likevel, majestetisk. Naturhistorisk museum ser mer ut som en gigantisk katedral 🙂

Bare se her. Og dette er bare litt av bygget 🙂 Jeg tok bildet mellom sprinklene i gjerdet.

Her er rett forfra, med både gjerde og selve inngangspartiet på bygget. Virkelig flott og forseggjort.

Og en liten selfie til da 😉 Må jo ha noen selfier, for å illustrere størrelsen på ting i omgivelsene 🙂

På motsatt side av gaten fanget dette oppmerksomheten min. Ett eller annet som snart skal åpne, overdådig dekorert med blomsterranker, som muligens var kunstige 🙂 Jeg har zoomet litt inn her, siden jeg sto på andre siden av gaten, og gatene er rimelig brede 🙂

Litt videre bortover gata kom jeg til den dagens bestemmelsessted, Victoria and Albert Museum. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg. Men du ser jo her, hvor stort og staselig det også er 🙂 Og det var stort. Mye større enn det synes her. Dette er bare en bitteliten del av bygget. Og bare for å ha det sagt, dette er et museum verdt å besøke 🙂

Etter besøket mitt på museet, valgte jeg å rusle innom et “smug” jeg gikk forbi. Jeg lurte på hva som befant seg der inne? Om det kanskje kunne være noen koselige restauranter eller noe sånt gjemt der? Langs med bygningene sto fine dyre biler parkert, og sånt trigger jo nysgjerrigheten min 🙂
Vel inne, fant jeg ut at det var boliger, og ingen restauranter. Men det så trivelig og forseggjort ut der. Og de som bodde der hadde også garasjer. Sånt fant man ikke over alt 🙂

Men samme hvor man gikk i Kensington, fikk man følelsen av et hyggelig og velholdt miljø.

Også utenfor pubene var de flinke å pynte litt med blomster, sånn at det ser velkomment og innbydende ut.

Fra hotellromvinduet vårt så vi rett ned på en italiensk restaurant hvor de hadde prydet utenfor med palmer og andre koselige planter som gjorde at det så fristende og innbydende ut. Men vi var aldri innom den restauranten, så hvordan det så ut inne aner vi ikke noe om 🙂

En dag skulle vi til Kensington Gardens og Kensington Palace. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg. Vi valgte å gå, for avstanden dit var ikke så stor, og det var liten vits i undergrunnsbanen. På veien dit gikk vi også forbi fornemme boliger og fine biler. Og man ser her at det å plante og pynte er viktig. Det lager jo et trivelig miljø selv om det er trafikkert vei vi går langs.

Til og med på takterrassene har de plantet palmer og greier, og tydelig gjort seg flid med sitt hjemlige utendørsmiljø 🙂 Og så er det små gater og smug som vi ikke gikk i, men som vi tittet litt inn mot, bare for å se at også der var det frodig og flott 🙂

Ingen tvil om at britene liker planter og lunt miljø, selv om de bor midt i storbyen 🙂

Like før vi entret Kensington Gardens passerte vi denne kaféen. Den het noe så hjemlig som Hjem 🙂 Vi gikk ikke innom, for vi hadde jo et annet mål, men følelsen var at her måtte det være norske aner innvolvert 😉 Lurer på hvordan de uttaler ordet “Hjem” på engelsk? En annen gang jeg er i London, har jeg lyst å stikke innom denne kaféen, bare pga navnet. Men det så koselig ut også der, og rent og pent 🙂

Så entret vi Kensington Gardens, og som sagt skal jeg skrive mer om det i et annet innlegg.

Kensington var et strøk jeg virkelig likte godt. Så neste gang jeg er i London, så vil jeg nok absolutt vurdere sterkt å innkvartere meg der igjen. Det hadde liksom alt, butikker, restauranter, kaféer, museer, slott…..og mye mer. Jeg skulle likt å hatt en uke bare på å utforske Kensington 🙂 Så dit må jeg tilbake ja 🙂

Jeg kan anbefale det til alle som kunne tenke seg en London-tur, selv om det garantert er andre flotte strøk å innkvartere seg i også i byen 🙂

Hvilken bydel er din London-favoritt?

 

#london #kensington #gatelangs #bygninger #londongater #bymiljø #koselig

 

 

 

TUR MED STAVER

I dag gikk jeg tur opp til Ulvanuten. For første gang på lenge. Jeg har jo ikke orket så mye tur den siste tiden, men nå forsøker jeg meg litt igjen, og håper at jeg skal orke litt flere turer i uka enn sånn cirka 1.

Jeg innviet nye turstaver også i dag. Jeg har dårlig balanse, og har lenge ønsket meg turstaver. Og da jeg fikk et lite beløp fra NAV til å kjøpe nødvendige småhjelpemidler for, så var turstaver et av ønskene mine. For med dem kan jeg lettere gå i blant annet ulendt terreng uten å føle meg så usikker hele tiden.

Jeg våknet i morges til lyn og torden. Og etterhvert regn.

Men etter en times tid opphørte været, og godværet satte inn. Det ble opphold, og temperaturen steg drastisk.

Litt av turen opp til Ulvanuten går gjennom et lite skogsområde. Jeg kan gå på vei også, men jeg foretrekker å gå oppover gjennom skogen.

Jeg passet på å ta et par småpauser, men jeg oppdaget at jeg følte meg så trygg og sikker med stavene at jeg gikk litt fortere enn jeg hadde trodd.
Jeg har på meg en mageveske jeg vant som 2. premie i en av Dedicats konkurranser 🙂 Den har jeg mobilen i når jeg går “lettkledd” på tur 🙂 Og evt. nøkler.

Vel oppe ved ulven ba jeg den passe turstavene mens jeg stilte inn til selfiemodus 🙂

Jeg beundret utsikten derfra mot en annen topp jeg gjerne skulle gått til snart 🙂

Så gikk jeg ned og satte meg på benken litt. Viktig å ta mange pauser har jeg lært på Lassa 🙂

Kanskje blir det sånn at turstavene vil bli fast følge på tur? Jeg vet ikke helt, for det var en stor bakdel med dem også. Bakdelen var at det var litt ollete hver gang jeg skulle finne frem mobilen og knipse bilder. Så der må jeg nok finne på noe lurt for å kombinere disse to viktige tingene 🙂

Jeg unnet meg i alle fall å stoppe ved denne hvite og fine rosen på hjemveien og knipse bilder.

Resten av dagen var varm og fin. 27 grader hadde vi før uværet brøt løs om ettermiddagen.

Jeg hadde planlagt å sitte på terrassen og se på lysshowet (lyn og torden), men det smalt og lynte så nært at jeg turte ikke. Vi hadde terrassedøren åpen, og et av lynnedslagene kom så brått og uventet, og så nært, at vi hørte folk hylte. Og når regnet satte i gang, så ble det bløtt under taket også. Så da ble det å stå inne og se på ut gjennom stuevinduene.

Nå er det leggetid her hos meg, og jeg beklager at jeg ikke har fått svart noen kommentarer de siste dagene. Jeg skal få det gjort i helgen er planen. Eller i morgen, om jeg får tid. Men det er jo sånn at jeg også liker å lese blogg, så da har jeg prioritert det istedet for å svare kommentarer disse dagene. Har ikke kommentert så mye heller, litt sporadisk her og der. Noen ganger strekker ikke tiden og energien til. Men så glimter jeg til innimellom 😀

Jeg ønsker alle sammen en riktig god natt, og håper at uværet er over de fleste steder 🙂 Sov godt ♥

JIPPI, DET BLE TUR I DAG

Nå har jeg den senere tid ikke fått gått så mye tur som jeg pleier og som jeg liker. Helsen har vært kranglete, spesielt da jeg ble forkjølet og sengeliggende. Men nå er jeg jo på bena igjen. Og siden jeg i dag ikke hadde noe spesielt jeg skulle gjøre, besluttet jeg å gå tur ned til Sandnes sentrum i godværet.

Der skulle jeg møte Pål, som hadde et ærend i Sandnes, og da kunne vi like gjerne ta en date også med det samme han var i byen ♥ Han humper jo rundt på krykker, så en sånn rolig bytur er ikke å forakte da.

Jeg er ganske gåen i dag, etter husrengjøringen jeg gjorde i går. Normalt bruker jeg 3 dager på å vaske badet, så da sier det seg selv at jeg går på en smell når jeg gjør både det og flere andre ting på samme dag. Kroppen hadde fått juling, og jeg var stiv og vond i både små og store ledd. Men ut på tur fristet, da jeg trenger det for den mentale helsen 🙂 Solen var fin, og 15 grader da jeg begynte å gå 🙂 Tempen steg etterhvert med 4 grader til 🙂

Da jeg møtte Pål ruslet vi litt i gågata, og gikk også inn på et konditori for en liten snack og en kopp kaffe. Her er det den lille fontenen i den ene enden av Langgata (gågata) jeg har foreviget. Jeg synes den er så fin ♥

Utenfor Tingretten var det pyntet fint med disse store fatene med blomster. Sånne står flere steder i byen, og jeg synes de er utrolig vakre.

Utenfor det nye Rådhuset var det ikke pyntet så mye. Alt er ikke ferdig enda utenfor, men så har de kanskje ikke råd til blomster heller, da bare de røde flisene som bygget er dekket av, koster en svimlende formue.

Så har vi turtelduene da, som her har en pause foran byens kulturhus. Den ene med brukket fot, og den andre sliten med ME, da sier det seg selv at pausene blir mange. Men i den fine solen gjorde jo ikke det noe ♥

Og mens vi satt der inderst i Sandnesvågen, kunne vi betrakte livet, både båtlivet og folkelivet. En veldig hyggelig stund ble det med kjæresten min i dag. Og en god tur som absolutt hjalp på humøret, selv om kroppen gjør sitt beste for å streike.

Men jeg var flink i dag. Jeg tok mange pauser på selve turen også. Og da har jeg kommet langt når jeg innrømmer at jeg må gjøre det og faktisk gjør det 😀

Nå er det natten, og jeg tror jeg får sove godt denne natten. Dagen har vært fylt med positivitet ♥

God natt alle sammen, og en fin dag i morgen ♥

MED KNALL OG FALL

Det er ikke så ofte jeg får skrevet særlig nå i senere tid, jeg er ganske nede. Jeg hverken skriver, strikker eller går så mye tur. Og så er det sånn at turene må jeg gå, for å bevare en viss fornuft i topplokket. Men det er jammen tungt. Så da er det godt å ha en kjæreste som vet at turene er viktige for meg, og drar meg ut på det. Det er jo så mye lettere å gå når jeg har den støtten i ham.
Jeg har også et par venninner som har fått meg litt ut i det siste.
Jeg er ikke deprimert eller noe sånt akkurat nå for tiden, men ved for mye stillesitting kan jeg fort bli det. Det er erfaringen.

Nå på søndag var vi ute på tur jeg og Pål. Vi dro til Oltedal, ei lita bygd som ligger inneklemt blant ganske bratte fjell. Der har Pål bodd tidligere, så han vet om fine turer å gå der. Vi skulle gå litt oppover ei av fjellsidene til en stor stein som heter Uburhedlaren. Det er ei steinrøys egentlig, men fint dekket av trær og kratt, og med litt trapper laget til på de mest kronglete partiene.

Uburhedlaren er en gigantisk stein som en gang i fortiden falt ned og la seg til i fjellsiden. Under denne steinen ble det da en naturlig grotte. Og under krigen var det over 80 mennesker som gjemte seg der i noen dager i en kritisk periode. De menneskene var i alderen noen måneder gamle til noenogåtti år gamle. Og alle fikk plass under steinen samtidig. Ganske fantastisk, ikke sant?

På veien til Oltedal møtte vi på denne gjengen i veibanen. En flokk kyr og kalver. Ganske søte da 🙂

De var ikke alene da, noen gjetet på dem, sånn at de gikk der de skulle. Men en ku forvillet seg utenfor autovernet likevel, og den hadde et svare strev med å komme seg over da den hadde passert oss og ville ut på veien igjen lenger bak oss 🙂 Men det gikk, den klarte det 🙂

Vel fremme i Oltedal fikk vi parkert bilen, og så la vi avgårde til fots. Over bekk og elv, og videre inn i “villmarken”.

Vi kom til en gapahuk ikke så langt fra bebyggelsen, og der så det riktig så idyllisk og fint ut om man hadde lyst å komme sammen i godt lag og grille og kose seg.

Men vi skulle jo videre, til Uburhedlaren. Så da var det jo bare å traske avgårde 🙂 Jeg liker jo alt med historisk preg, så jeg var veldig forventningsfull 🙂

Naturskjønne omgivelser å gå tur i. Jeg liker det så godt, og ser etter landskapsmotiver hvor enn jeg går 🙂

Og så er jo dette et naturreservat også. Mye vakkert å se, og veldig spesielt med de store steinene som ligger spredd utover, og lager liv i naturen. Steinene er nok en del av samme raset som laget Uburhedlaren. Og dette er lenge før det kom folk dit regner jeg med. Det var nok i istiden eller noe sånt 🙂

Her er f.eks. Trongasteinen. En rimelig svær stein som helt tilfeldig havnet der den ligger pr. i dag.
Men vi skulle videre 🙂

Over alt langs løypa kunne vi se steiner som lå strødd. Store steiner. Ikke noe småstein dette her nei.

Etterhvert kom vi til stedet hvor oppstigningen begynner. Pål hadde advart meg om at dette ikke var lett å gå her, og at jeg måtte være forsiktig å ikke trå feil, for her kunne man trå ned i små huler i røysa.

Her er et eksempel på det. Ikke så vanskelig å se denne hula da, den var ganske stor.

Det var ikke bare nede i bakken det var huler. Det var huler langsmed også. Store huler med plass til mennesker. Og enkelte av disse hulene kjente man den kalde trekken når vi gikk forbi. Dette var en varm dag, og lia her ligger på solsiden. Og når vi passerte disse hulene, var det som å gå forbi en aircondition-enhet.

Små huler, som sikkert hadde vært spennende å utforske.
Men vi skulle videre oppover 🙂

Hit skulle vi. Det er ikke så veldig langt opp egentlig. Men i steinrøys kan det virke langt på en dårlig dag. Her er hulen laget til med dør og vindu, for å slippe veldig stor trekk når mennesker skulle skjule seg der inne. Dette ble gjort under krigen, etter første gangs opphold der. Heldigvis ble det kun det ene oppholdet for befolkningen den gangen.

Man ser steinen som ligger som et tak over, og lager dette til en hule og et perfekt gjemmested.

Utenfor står dette skiltet som forteller litt om historien.

Inni hulen er det omtrent en ballsal. Ja, om man ser bort i fra alle steinene og grusen da 🙂 Men her gjemte mennesker seg under krigen. De laget til litt bedre forhold for seg selv etter oppholdet, i tilfelle de måtte gjemme seg flere ganger. Men heldigvis trengte de ikke det. Det er flere “utganger” fra hulen, eller vinduer kan vi kanskje si 😉 Og en trapp var laget til for å komme seg ut av hulen på oversiden.

Så dit skulle jo vi også, så klart 🙂

Alt må jo utforskes når vi er på tur.

Her ser vi nedover mot inngangen vi kom inn gjennom 🙂 Noen må virkelig ha et sterkt behov for en benk og en sitteplass, og ualminnelige krefter. For hvordan de har orket å dra en benk opp over ura er meg en gåte 🙂

Titt tei, her kommer jeg ut av hula 🙂 Man ser døra/inngangen til hulen i dypet bak meg 🙂

Utenfor måtte jeg jo knipse litt for å få størrelsen av steinen med. Og til høyre i bildet kan skimtes en person, så får størrelsen litt dimensjon. Vi kom altså ut mellom steinene til høyre under den store steinen.

Vi gikk rundt stenen, og fant oss en fin sitteplass midt i bærlyngen 🙂

Med flott utsikt utover reservatet.

Vi koste oss med medbragt sjokoladekake (rester fra Påls 50 årslag), og vakker utsikt.

Det er bratt ned, så det er ikke her man hopper og spretter og utfordrer naturen.

Men Pål klarer ikke å la være. Jeg vet ikke helt hva han er bygd av, men uredd er han i alle fall. Her er han på kanten for å fotografere nedover mot inngangen til hulen 🙂

Og når man snakker om å være uredd: Pål fant et gammelt tau som han selv hadde vært med og satt opp på steinen. Det ville han klatre i. Jeg forsøkte å hinte om at han jo ikke visste hvilken stand tauet var i nå etter mange år?
Men det skulle han jo finne ut.

Og han fant det ut.

Tauet røk, og Pål falt ned!

Så vi konkluderte med at tauet var gammelt og råttent.

Jeg satt med ryggen til da han falt. Jeg hørte braket. Og jeg tenkte, enten falt han, eller så kommer det en stor bjørn mot oss. Jeg regnet med at det var det første. Så jeg ropte og lurte på om det gikk bra? Og fikk ikke svar. Frykten tok meg. Jeg ropte igjen, med litt mer panikk i stemmen. Og fikk svar. Joda, det gikk bra. Men da han kom gående, eller hinkende rettere sagt, så jeg at det ikke gikk bra. Han hadde et kutt i pannen, det var blod over alt, han hinket, og det var lett å se at det var store smerter innvolvert.

Vi besluttet å bryte opp og bevege oss nedover fjellsiden igjen. Jeg undret meg over at han er så sta og viljesterk, for gå, det skulle han. Ikke snakk om å skaffe hjelp nei. Så vi fant en stokk han kunne bruke, og bega oss mot huleinngangen vi var kommet ut av. For vi måtte inn i hulen for å komme oss i rette retningen.

Her ser man en bitteliten bit av steinen.

Og her er en smilende Pål som har sin første pause før vi kryper inn i hula. Tenk at han smiler, med de smertene han hadde på dette bildet. Jeg er imponert. Skjønner ikke at det går an. Men han mente at jeg også er imponerende, som lever livet mitt med smerter og svært lite energi, og likevel smiler jeg og er positiv. Han kunne jo ikke være noe dårligere.

Og sant og si må jeg nok innrømme at jeg jo ikke helt så rekkevidden av skaden der og da, fordi han skjulte det så godt.

Her er vi på vei ut av hulen, for å starte den nå strabasiøse nedturen, med skadet fot og mørbanket kropp.

Jeg legger ikke ved flere bilder fra turen her nå. Den var slitsom for Pål, og burde egentlig være umulig. Jeg filmet en liten snutt, men den får jeg ikke med her i innlegget, siden jeg ikke vil legge den ut på

Men for å si det rett ut, dette som han gjorde etter fallet, hadde ikke jeg klart å gjøre.

Vel hjemme igjen skulle han ikke til lege vet du. Neida. Men han lovet å ringe fastlegen dagen etter. Og han ringte fastlegen, som sendte ham rett på sykehuset.
Resultat så langt: Røket menisk, røket leddbånd og brudd.
Og fortsatt går han!!!! Men med krykker da 🙂

Jeg tror han må være litt sånn overmenneskelig egentlig. For på sykehuset var de også ganske overrasket når de hørte at han hadde gått ned for egen hjelp, med kun et par stokker som hjelpemiddel. Med brukket fot osv. Det er liksom ikke mulig!

Men han er ustoppelig den kjæresten min. Så jeg er spent på fortsettelsen. For enda har vi ikke sett enden på historien. Sykehuset skal kikke mer på kneet, og antakelig åpne opp for å se hvordan de skal fikse skaden.

Jeg får vondt av ham, virkelig. Så neste gang vi går tur, så har han å høre på kjæresten sin, som har en naturlig innebygd skepsis til ting som kan være farlige. For dette var farlig, og han var heldig, tross alt.

Jeg er glad vi er hjemme nå, med trygg grunn under føttene. Neste tur blir nok roligere ja 😉 Men først må foten heles 🙂

Snipp snapp snute, så er eventyret ute 🙂

 

 

#tur #utpåtur #klatring #huler #natur