KLAR FOR KAMP

Livet har vært en kamp det siste året, på mange måter. Og nå har jeg startet kampen med å gå meg opp igjen. Altså å komme i turform igjen. Sånn at det ikke bare blir en tur hver 14. dag, men helst flere dager i uken.

Jeg fikk jo en ordentlig knekk i julen. Den hadde jo begynt mye tidligere den knekken, flere måneder tidligere. Men spesielt november og desember var kjempetunge å komme seg gjennom.
Og så endte det med sykehusinnleggelse midt i jula.

Jeg har jo skrevet om dette, så ikke så veldig nødvendig å gnage så mye på det. Men etter ny diagnose var i havn, og bremsemedisinen var satt i gang, så fikk jeg enda en knekk. For det tok på kroppen å bryte ned immunforsvaret. Det ble ikke særlig tur da. Da var en liten tur ut i postkassen en giga kamp. Da var jeg skjelven og svett når jeg kom inn i huset igjen.

Nå er det en måned siden jeg startet på bremsemedisiner, og jeg kan kjenne at formen er i ferd med å ta seg opp. Det er en helt utrolig herlig følelse å kjenne at jeg nå faktisk klarer å gå korte turer alene 2-3 ganger i uken ♥ Det har jeg klart denne uken 🙂 Jeg er veldig stolt over det. Det er mestring, rett og slett.
For det har jo vært sånn at jeg helst ikke har orket å gå alene, i frykt for at jeg kanskje trenger hjelp underveis. Og så er det jo noe med motivasjonen og drivet som en turvenn kan bidra med.

Men denne uken har jeg klart å gå flere turer alene. Og det er helt fantastisk. Den ene turen var på nesten 5 km. Og da jeg nærmet meg der hvor bilen var parkert, sånn cirka halvannen kilometer igjen, da begynte jeg å bli litt nervøs. For da var jeg sliten. Veldig sliten. Og det var ingen der. Og jeg kunne ikke ringe etter å få noen til å hente meg. For jeg var jo en plass hvor det ikke var ment for biler.

Men jeg tok meg en god pause, og så klarte jeg den siste halvannen kilometeren ved å stålsette meg kraftig.

 

Turen gikk i Hafrsfjord/Madla området. Og utgangspunktet var ved Sverd i fjell.

 

Jeg ankom sverdene om morgenen, hvor solen såvidt hadde tittet opp etter natten, så dette bildet er en form for avansert selfie, hvor skyggen min vises ned til høyre i bildet 😉
Vannet var stille, det var knapt et vindpust i luften. Utgangspunktet for en flott tur ♥

 

Er det ikke vakkert? ♥

 

Det er et fint område dette her, Møllebukta heter det. Med strand, gressplen, bord og benker, og det er også en kiosk her, som ikke vises på bildet. Fint for familier å være på fine sommerdager.

 

 

Jeg begynte å gå videre i retning Madla. Og det er mye flott å se langs sjøen.

 

Det er laget til fin vei å gå på langs sjøen. Sjø på ene siden av veien, og hus og eiendommer på andre siden.

 

Idyllisk i morgensola 🙂

 

 

Jeg hadde bestemt meg for å gå til endes av denne “brua” her, som er bygget på utsiden av bergveggen.

 

 

Det ser nesten ut som at jeg er ombord på et skip 🙂

 

 

Så var det å vende nesen tilbake igjen. Heldigvis hadde jeg det nydelige været å lene meg på når det begynte å butte imot. Så da gikk det jammen bra. Og jeg tar gjerne den turen flere ganger 🙂

 

Glad og fornøyd over å ha klart dette her altså. Skikkelig stolt ♥

Så nå kan det bare gå fremover. Og jeg satser på at jeg snart er tilbake i den normale ME formen jeg har hatt i flere år. Nå må jeg jo kalle det ME/MS formen, faktisk. Men uansett, går jeg tur, så er det ikke så mye annet jeg får gjort den dagen, på en sånn normaldag. Så her gjelder det å balansere aktivitetene riktig, for å slippe å havne til sengs for ofte.
Og det skal jeg klare ♥

ALLE FUGLENE VÅKNER TIL LIV

Jeg har fått gått litt tur nå denne uken, endelig begynner jeg å virke igjen etter knekken jeg har vært gjennom.
Det har jammen tatt tid, men nå kan både jeg selv og dem rundt meg se at det begynner å gå bedre. Snart er jeg kanskje tilbake til det som har vært min normal de siste årene. Det håper jeg i alle fall 🙂

Så denne uken har jeg gått noen turer. Og når jeg går der hvor det er vann, så er det ofte også et yrende fugleliv nå om dagen. Fuglene er ivrig opptatt med sine forberedelser både til familieforøkelse og til å få i seg livnærende føde.

På mandag var jeg på tur i Hafrsfjord området. Stranda her heter Møllebukta. Og der møtte jeg på denne gjengen som var travelt opptatt med å pusse fjær og lete etter godsaker i sand og vann 🙂

 

I Møllebukta traff jeg på disse finingene også ♥ Dette var en fin morgen, og ingen andre mennesker var å se. Så da var det fredelig og fint for fuglene.

 

I dag gikk jeg tur rundt Mosvannet i Stavanger. Jeg angret litt, fordi det var tjukt med folk som gjorde det samme. Men fant etterhvert frem et munnbind og tok på meg, for å være på den sikreste siden.
Mange fugler var det også. Ender for det meste. De har ikke sånne bekymringer som vi har, med covid og smitte. De lever sitt vante liv med helt andre bekymringer antakelig 🙂

 

Måker var det også. Denne har seg en liten hvil 🙂

 

Over alt var det ender. Fine farger og travle 🙂

 

Svaner var det jo her også. De fotfulgte meg litt en periode. Og hveste også. Sikkert fordi jeg ble litt nærgående. Og samtidig håpet de sikkert at jeg hadde noe godt til dem. Det hadde jeg dessverre ikke 🙁

 

Aldri et ensomt øyeblikk på denne turen 🙂

 

Svanene er jo fine da ♥ Elegante skapninger ♥

Mye flott å se på, og så er det jo sånn at jeg får ordentlige vårvibber når jeg ser på den hektiske aktiviteten fuglene legger for dagen nå. Det er helt tydelig noe på gang 😉

Så dette er lykke. Lykke for alt liv, og for at våren er på vei ♥

 

INNVIELSE AV NYTT SITTEUNDERLAG

Jeg er her fortsatt altså. Men det er sånn at jeg tenker hver dag at i dag skal jeg skrive et blogginnlegg, og så orker jeg det ikke når det kommer til stykket. Det er mye sånn for tiden.

Turer forsøker jeg også å få gått, i alle fall et par ganger i uken. Men det er svintungt. Jeg føler jeg sliter meg halvt ihjel når jeg går tur. Men når jeg først har klart å komme meg ut, og fått gått en liten runde, så er jeg ganske stolt og fornøyd.

På lørdag valgte jeg å gå en frokost tur. Da pakket jeg med meg en matpakke, og gikk opp til Ulvanuten.

Jeg innviet mitt nye sitteunderlag denne dagen. Det fikk jeg fra Margrethe fra Utifriluft. Hun hadde en liten utfordring, og valgte å sende deltakerene en liten overraskelse. Det satte jeg stor pris på, tusen hjertelig takk for dette helt perfekte sitteunderlaget ♥ Du er så snill og god du Margrethe ♥
Dette skal jeg også bruke på tur i morgen 🙂

 

Maten smakte fortreffelig ute i det fri. Jeg var sliten etter å ha gått opp bakkene, og det gjorde så uendelig godt å sette seg ned og spise litt. Brødblings med leverpostei, majones og agurk er fin turmat ♥

Utsikten mens måltidet nytes er heller ikke å forakte ♥ Å skue utover Gandsfjorden en stille morgen gir ro i sjelen.

 

Hadde med kamearet mitt for en gangs skyld. Ikke det største, men det nyeste. Så prøvde jeg meg på litt zoom. Men jeg glemte å skjekke innstillingene for farger, så bildene ble litt matte. Men det får gå for denne gang 🙂 Det var i tillegg litt disig i horisonten.

 

Og langt ute i fjorden kommer en båt innover.

 

På veien tilbake forsøker jeg å zoome i motsatt retning. Er enda i en læreprosess med det kameraet. Og så er hukommelsen min ikke i form for tiden heller, så da blir jo det også en jobb. Men jeg syntes dette bildet ble ganske kult egentlig.

 

Vindmøllene er det også kjekt å ta bilde av, selv om de er meget upopulære. De har stått stille veldig lenge, grunnet litt problemer for beboerne rundt der. Men jeg ser at de har begynt å bevege seg nå de siste dagene. Jeg ser dem også fra kjøkkenvinduet mitt.

 

Og så er det jo godvennen min da, Storeulf. Han står alltid trofast og venter på meg 🙂

 

På hjemveien kikket jeg også innom denne lille ulvungen som har mistet både ører og armer. Den står med så fin utsikt over byen min. Og dette utsiktspunktet er bare et par minutters gange fra min egen ytterdør.

 

Jeg zoomer litt her også. Ser du den hvite ringen til venstre i bildet? Den ringen er Sandnes’ nye stolthet. Den er plassert over et nytt parkområde i sentrum. Området har i alle år gått under navnet Ruten, og har i grunnen vært en aldri så liten skamplett. Ruten er knutepunktet med tog og buss. Men har også tiltrukket seg ymse ting som narkotika og alkohol, og dem som formidler dette. Så ikke akkurat den tryggest plassen å ferdes på sene kvelder.

 

Men nå er området bygget om, og fremstår i flott prakt, med lekeplass for ungene, plasser å sitte å hvile, skatepark, og kanskje enda flere ting. Alt er ikke helt åpnet enda. Og denne ringen, eller sirkelen, eller hva vi nå skal kalle det for, har da blitt et nytt landemerke. Jeg synes det er stilig, og jeg synes det er bra at sentrum rustes opp.

 

Men også her på Hana, min bydel, rustes det opp. Her, hvor jeg elsker å gå og se utover byen, her bygges nemlig et utsiktspunkt som vil bli en attraksjon. Et platå utenfor bergveggen, med glassgjerde. Det vil bli litt av en plass å nyte utsikten etterhvert ♥ Akkurat nå har de støtt på litt problemer med en stor steinblokk som de er redd skal falle ut. Og nedenfor, bor det mange mennesker. Så nå skal det visst tilkalles eksperter for å måle kvaliteten på berget før de bygger videre. De er nøye på at sikkerheten skal være tipp topp. Dette skulle være ferdig til påske, men det blir nok litt forsinket nå vil jeg tippe. Og jeg er sikkert ikke hjemme i påsken likevel 😉

 

Men uansett blir det helt sikkert flott. Og jeg gleder meg ♥

Turen min var fin den. Jeg tok meg god tid, for ikke å slite så veldig. Tåler litt lite for tiden. Men nå når våren melder sin ankomst, skal nok alt gå så meget bedre ♥

 

Tusen takk for at du tok følge med meg på turen ♥

PÅ ULVEJAKT / ON WOLF HUNTING

For noen uker siden, i strålende flott vær, gikk jeg og en venninne, Siv, på ulvejakt. Vi brukte to dager på jakten, og utbyttet var 8 ulver. 7 små og en stor.

A couple of weeks ago, in a wonderful weather, I went on wolf hunting with a friend, Siv. We spent two days hunting, and we got 8 wolves. 7 small ones, and one big.

Her står vi, Siv og jeg, med Gandsfjorden i bakgrunnen.

Here we are, Siv and I, with the Gandsfjord in the background.

 

Ulvene er ikke ekte ulver. Det er ulver som er laget og plassert på forskjellige utsiktspunkter her i bydelen. 7 små ulvunger, og en stor ulvepappa. Jeg har visst bare fått med 6 av de små i denne runden her. Den siste lille ulven sto sånn til at jeg ikke orket å streve med å få bilde av den.
Her er den ulvungen som står nærmest mitt hjem. Bare noen få små minutter å gå opp hit. Den står og speider utover Sandnes sentrum, inderst i Gandsfjorden.

The wolves are not real wolves. The wolves are made by man, and placed at different viewpoints in the suburb. 7 little wolf cobs, and one big wolf daddy. This time I have only got to photograph 6 of the cobs, and their dad. The 7th cob was placed so that I didn’t want to spend too much energy to get a good picture.
Here is the wolf cob that is closest to my home. Just a few minutes walk. It’s watching over Sandnes sentrum, at the end of the Gandsfjord.

 

Her er det en annen, som Siv er og hilser på. Den har ikke så god utsikt lenger, da vegetasjonen rundt vokser til.

Here is another one, who Siv is saying hello to. The view from this point is not so good anymore. Too many plants growing up.

 

Men om man går noen skritt til siden, så er utsikten fin. Her er det Hanabanen sin “vip-utsikt”. Og med Sandnes sentrum nedenfor i bakgrunnen.

But if we step aside a few meters, the view is nice. Here we can see the footballfield (soccer). And Sandnes in the background.

 

Eva i kjent positur.

Eva in a well known pose.

 

Etter å ha gått et stykke, kommer vi til denne lille ulven som er litt lenger fra sentrum, men som har god utsikt uten hindringer.

After a little walk, we arrive to this little wolf who is placed a little further from sentrum, but who has a really good view.

 

På veien til flere ulver, passerte vi dette huset hvor en liten ulv sto vakt utenfor inngangsdøren. Om jeg ikke tar feil, så er det her en av opphavsmennene til ulvene bor.

On our way to more wolves, we passed this house, where a little wolf was guarding the entrance. If I am not mistaken, this house belongs to one of those who has the initiative to have all the wolves placed around here.

 

Litt videre kom vi til denne lille, i grønn fotballdrakt. Den har ikke noen utsikt lenger, stakkars. Står bare der og kikker inn i masse kratt.

A little further we pass this little one, in a green footballsuit. It has no view anymore, poor little thing. It’s just watching lots of bushes.

 

Litt klatring videre, kommer vi opp til pappaulven. Han står på sin faste plass og passer på byen. Han er min trofaste venn ♥

After some climbing, do we reach the daddy wolf. He is in his usual place, watching the city. He is my faithful friend ♥

 

En ulveselfie må til ♥

A wolf selfie is needed ♥

 

Dag 2 er det avgårde igjen, for å finne de siste ulvene. Et skilt viser at vi er på riktig vei.

Day 2, we are on our way again, to find the last two cobs. A sign shows that we are on our way.

 

Den ene ulven står oppå Tyskerhålå, som jeg ikke har bilde av denne gangen. Denne gangen er det ulvene som står i fokus. Her er Siv i dokumenteringsmodus 🙂

One of the wolves are placed on top of the Tyskerhålå (the German cave), that I didn’t photograph this time. This time the wolves are the target. Here Siv is documenting this little cob.

 

Denne ulvungen er plassert sånn at jeg kan se rett hjem. Bilde av huset mitt har jeg i et annet ulveinnlegg fra tidligere.

This little cob is placed so that I can look straight home. I have pointed at my house in another post from an earlier wolf hunt.

 

Dette er den siste ulvungen, men opprinnelig den første som var plassert.

This is the last cob, but originally the first one that was placed.

 

Den står og speider utover Gandsfjorden.

It’s watching the Gandsfjord.

 

Dette var to fine turer sammen med Siv, og jeg takker veldig for følget. Håper vi kan gå flere turer fremover, når tiden og været er på vår side ♥

This was two very nice hikes with Siv, thank you so much. I hope we can do more hikes in the future, when the time and the weather is on our side ♥

MORGENFARGER / MORNINGCOLORS

I dag våknet jeg veldig tidlig, og bestemte meg for å få med meg en forhåpentlig spektakulær soloppgang. Og jeg ble ikke skuffet 🙂

Today I woke up very early, and decided to go and watch a spectacular sunrise. And I wasn’t disappointed 🙂

Se på dette, himmelen står formelig i brann ♥ Og med vindparken i forgrunnen, så ble det jammen litt av et syn.

Look at this, the heaven is on fire ♥ And with the windpark in the front, it gave quite a sight.

 

Oppe fra Ulvanuten er utsikten flott både mot solnedgang og soloppgang. Litt mye skyer til å begynne med i dag, men de løste seg opp når solen begynte å trenge gjennom.

From Ulvanuten the view is great both to sunset and sunrise. Too many clouds at the beginning, but as the sun worked it’s way through, the clouds started to give way.

 

Himmelen var rosa i horisonten på flere kanter, og med høstfargene, og frost på bakken, var det et vakkert syn.

Then heaven was pink in the horizon wherever I turned, and with the autumn colors, and frozen ground, it was a beautiful sight.

 

En skikkelig nydelig morgen, og jeg føler faktisk at jeg ser ganske morgenfrisk ut i dag. Og det er ganske sjelden 🙂

A really beautiful morning, and I even feel i look morning fresh today. And that’s really rare 🙂

 

En kald morgen var det jammen. Kun 1°C på Ulvanuten. Og i natt har det vært frost. Det er liten tvil om hvilken årstid vi snart entrer.

It was a cold morning. Only 1°C on the top of Ulvanuten. And last night has been frozen. No doubt on what time of year we are about to enter.

 

Allerede før jeg hadde kommet meg i klærne denne morgenen, måtte jeg ut på terrassen og ta et bilde av månen. Den var ganske fin den også.

Even before I had gotten my clothes on this morning, I had to go out on my terrace to photograph the moon. It was a beautiful moon.

 

En god start på dagen dette her. Og været skal bli flott i dag her ♥ Ha en strålende vakker dag ♥

A good start of the day. And the weather is expected to be great here today ♥ Have a sparkling beautiful day ♥

TUR MED BÅL-MAT / HIKE WITH SIMPLE BBQ

På fredag var jeg og en venninne på tur, som vi ofte er. Og ofte har vi med matpakke. Men denne dagen hadde vi også med vedkubber og mat som skulle stekes.
Men før vi kom så langt, hadde vi oss en fin tur rundt vannet like nedenfor Dalsnuten.

Last Friday I went on a hike with a friend, like many times before. Usually we bring lunch. This time we also brought wood logs to make a fire and food that had to be fried.
But before we got that far, we had a nice hike around the lake just below Dalsnuten.

Her er vannet med Dalsnuten i bakgrunnen. Vi valgte å gå rundt vannet, istedet for opp på Dalsnuten. Vi hadde satt sekkene våre i en gapahuk hvor vi hadde tenkt å spise, mens vi først bygget opp matlysten med tur. Det har regnet mye den siste tiden, og det begynte også å regne mens vi gikk. Så det var ganske bløtt i terrenget.

Here is the lake with Dalsnuten in the background. We chose to hike around the lake instead of climbing Dalsnuten. We had placed our backpacks in a gapahuk were we planned to eat, while building up the apetite while hiking. It has been raining a lot lately, and it started raining when hiking too. Meaning the terrain was quite wet.

Bløtt eller ei, vi er alltid i godt humør på tur vi to, Kristine og jeg 😀

Wet or not, we are always happy when hiking, Kristine and me 😀

 

Det var ikke en opplagt sti rundt vannet, men fint å gå her likevel.

It wasn’t made a path around this lake, but still nice to walk.

 

Det er helt tydelig høst 😀

It’s obviously Autumn 😀

 

Etterhvert beveger vi oss opp på stien som går til Dalsnuten.

After a while we move towards the path that goes to Dalsnuten.

 

I skogen på vei tilbake til gapahuken er det både mye vann og trær som har falt.

In the woods on our way back to the gapahuk, there is both much water and trees that have fell.

 

Og for å komme på rett vei, må vi krysse en liten trebro som vi var usikker på om ville holde oss. Men det gikk bra.

And to find the right path, we have to cross a wooden bridge we weren’t certain would keep us. It went well.

 

Tilbake i gapahuken fyrte vi opp et lite bål, både fordi det var koselig, men også fordi vi skulle tilberede maten vår på varmen.

Back to the gapahuk we lit a fire, just because it was nice, but also because we should use the heat to cook our food.

 

Mens vi venter på at det skal bli klart til å legge på maten, er det fint å bare sitte og nyte de varme flammene, for denne dagen var det bare ca. 9 grader ute.

While waiting for it to be ready to add the food, it’s just nice to sit and enjoy the hot flames, because this day it was only 9 degrees outside.

 

Og samtidig kan vi ha det tørt og godt mens regnet øser ned utenfor.

At the same time we sit under the roof while watching the rain pour down outside.

 

Og her er manten på grillen, og vi to begynner å bli sultne 😀

Here we have started to cook, as we are getting quite hungry 😀

 

Og så kunne vi endelig spise…. pølse i lompe (potetkake) 🙂

Finally we could eat…. hot dogs in potato bread.

 

Dessert hadde vi også med. Banan med sjokolade. Pakket de inn i alu folie, og la dem i glørne, for at de skulle bli bakt og sjokoladen skulle smelte.

We even brought dessert. Banana with chocolate. Wrapped in foil, and put in the rest of the fire, to be baked and the chocolate to be melted.

 

Nam nam, en passelig avslutning på et hyggelig utendørsmåltid.

Yummy, a perfect ending to a nich outdoors meal. 

 

Så vil jeg bare avslutningsvis nevne at jeg har begynt å svare kommentarer fra de forrige innleggene mine. Det går bare ikke så fort, beklager det 😉

To end this post I just want to tell you I have started to reply to comments to my previous blogposts. It just takes some time, sorry for that 🙂

 

 

JEG STARTET DAGEN PÅ TOPPEN AV HANA / I STARTED THE DAY ON THE TOP OF HANA

Jeg har jo begynt å prioritere tur igjen. Det blir lite annet gjort de dagene jeg går tur. I alle fall hvis formen er dårlig. I dag startet jeg dagen med tur, og gikk til favoritt toppen min, Ulvanuten.

I have started to make hikes a priority for the moment. And those days I do my hikes, there are not much else done. Especially if it’s not a good day. Today I started my day with a hike to my favourite top, Ulvanuten.

Ulven på Ulvanuten er en stødig kar, og en jeg kan stole på. Han er alltid der. Alltid kjekt å gå opp hit synes jeg ♥
Heldigvis er dette i min bydel,,Hana, og ikke så himmla langt fra meg. Jeg trenger ikke å sette meg i bilen for å kjøre. Det tar meg 15 minutter å gå hjemmefra og opp til Ulvanuten.

The wolf in Ulvanuten is a steady guy, and one I can trust. He is always there. It’s always nice to do my hikes up here ♥ Luckily this is in my neighbourhood, Hana, and not so far from my home. I don’t need to drive to go there. It’s 15 minutes walk from my home and up to Ulvanuten.

 

Jeg går gjennom skogen for å komme dit. Jeg kan gå langs veien også, men det er liksom ikke det samme. Jeg går ofte langs veien hjem igjen. Da har jeg gått nesten en rundtur. Det er flott utsikt fra toppen, og her på bildet er litt av utsikten representert.
Resten av dagen min er viet hvile 🙂

I do my hike through the woods to get there. I can walk along the road too, but it’s not the same pleasure. Often I walk along the road when I am heading back home again. It’s a great view from the top, and here in ths photo some of it is represented. The rest of my day is just resting 🙂

JEG HAR SLUTTET Å TELLE TURER / I HAVE STOPPED COUNTING HIKES

I flere år har jeg talt turene mine og lagt det inn på Facebook.

For years I have counted my hikes and added it on Facebook.

Her er glimt fra ukens 4 turer.
Og det alene er mestring altså. For det er lenge siden jeg har klart å gå så mye tur på en uke. Det har blitt mer at jeg har gått en tur annenhver uke de siste månedene. Men etter hver tur må jeg ha god hvile. Veldig god hvile. Og det meste annet en dag kunne by på, går ut når jeg har gått en liten tur.

Here are glimpses from this week’s 4 hikes.
And that alone is mastery. It’s been a long time since I have managed to walk so much in one week. It has become more that I have gone for a walk every other week in recent months. But after each hike I have to have a good rest. Very good rest. And most other things one day could offer, go out when I have gone for a little walk.

 

Ulvanuten er en klar favoritt. Det er en topptur, men jeg bor jo ikke så langt fra toppen selv, så da er denne turen overkommelig oftest.

Ulvanuten is a favourite hike. This is a mountain hill hike, but as I don’t live far from the top, this hike is possible to do for me mostly.

 

Jeg liker også å gå ned til Sandnes sentrum. Det er en mye lengre tur, og bakdelen er at når jeg er sliten og skal gå hjemover, så er det oppoverbakke. Dette bildet er fra Salomonsmauet.

I also like to go to Sandnes centrum. It’s a much longer hike, and the bad thing is that when I am tired and on my way home, it is uphill. This picture is from Salomonsmauet.

 

Da helsen min fikk seg en skikkelig knekk for noen måneder siden, var det å komme seg ut på tur et enormt hinder. Og når jeg endelig klarte det, så var jeg så sliten at jeg ikke orket å gjøre noen ting etterpå. Og jeg sluttet til og med å telle turene mine, som jeg har gjort i flere år. Jeg kom helt ut av det, og orket ikke å reflektere over det. Jeg flatet bare helt ut, og var glad jeg overhodet hadde klart å gjennomføre turen, om den var aldri så kort.
Så nå har jeg gått over til å heller legge bilder fra turene på historielinjen på Facebook, Instagram og Snapchat. Og en og annen gang kan det hende jeg legger bilder inn på feeden i Facebook også. Pluss kanskje et blogginnlegg en gang i blant 🙂 Men jeg kjenner at noe fast og rutinepreget, det klarer jeg ikke å fokusere på nå. Det blir jobb, og da stresser det.

When my health suffered a major setback a few months ago, getting out on a trip was a huge obstacle. And when I finally did, I was so tired that I could not do anything afterwards. And I even stopped counting my trips, as I have done for several years. I came out of it completely, and could not bear to reflect on it. I just flattened out completely, and was glad I had even managed to complete the trip, if it was ever so short.
So now I have switched to posting photos from the trips on the history bar on Facebook, Instagram and Snapchat. And from time to time I may post photos to the feed in Facebook as well. Plus maybe a blog post once in a while 🙂 But I feel that something that is routine, I can not focus on now. It becomes a job, and then it stresses me.

 

En positiv ting som skjedde var at jeg måtte få meg ny mobiltelefon. Og skrittelleren på den ville ikke virke ordentlig, så jeg valgte å slette den appen (Samsung health). Og det var lurt. For da har jeg faktisk klart å roe ned og slappe mer av, når jeg ikke skulle jage etter de 5000 skrittene hver dag, som jeg hadde stilt inn på. Jeg syntes jo alltid det var kjekt og mestring når jeg faktisk klarte å passere 5000 skritt i løpet av en dag. Men det skjedde såpass sjelden, at jeg følte meg mindreverdig og dårlig, og det forverret også helsen min. Og jeg klarte ikke å tenke at det faktisk er helsen min som hindret meg i å få det til. Så da var det faktisk en fantastisk følelse da appen ble slettet og jeg ikke trenger å ofre antall skritt en eneste tanke. Det var en sorg først, men så gikk det over til å bli en glede ♥

One positive thing that happened was that I had to get a new cell phone. And the pedometer on it wouldn’t work properly, so I chose to delete that app (Samsung health). And it was wise. Because then I have actually managed to calm down and relax more, when I didn’t have to chase after the 5000 steps every day, which I had set for. I always thought it was nice and mastery when I actually managed to pass 5000 steps in one day. But it happened so rarely, that I felt worth nothing and ill, and it also worsened my health. And I could not think that it was actually my health that prevented me from getting those 5000 steps. So then it was actually a great feeling when the app was deleted and I do not have to give the number of steps a single thought. It was a sorrow at first, but then it turned into a joy ♥

 

Nå er høsten her, og min favorittårstid er over. En årstid som ble ganske ødelagt av årets begivenheter som satte meg tilbake helsemessig. Men nå fokuserer jeg på å forsøke å få gå i alle fall et par turer i uken, for det gir meg stor glede, frisk luft og litt mosjon. Og jeg ønsker også å være sosial, møte venner og ha hyggelige stunder. Men for å kunne gjøre disse tingene, må jeg ofre noe annet. Alt handler om prioriteringer. Det er en tid for alt 🙂

Autumn is here, and my favorite season is over. A season that was pretty much ruined by this year’s events that set me back in health. But now I focus on trying to go at least a couple of hikes a week, because it gives me great joy, fresh air and some exercise. And I also want to be social, meet friends and have good times. But to be able to do these things, I have to sacrifice something else. It’s all about priorities. It’s a time for everything 🙂

MED FINE DAMER PÅ TUR / HIKING WITH NICE LADIES

I går var jeg på tur med to fine damer ♥

Yesterday I did a hike with two nice ladies ♥

Turen gikk med mine to venninner, Monica og Kristine. Og målet var Maudlandsgården på Hommersåk.

The hike was with my two friends, Monica and Kristine. And the goal for the hike was Maudlandsgården at Hommersåk.

 

Vi gikk forbi en vakker strand…

We walked past a beautiful beach…

 

Vi gikk forbi flere veivalg…

We passed several road choices…

 

Vi gikk forbi et “kråkereir”…

We passed a “crow’s nest”…

 

Vi vasset gjennom oversvømte stier…

We waded through flooded paths…

 

Heldigvis hadde jeg impregnert skoene mine før turen startet.

Luckily I had impregnated my shoes before the hike started.

 

Og så var vi fremme!

And then we arrived!

 

Målet var denne gapahuken her, hvor vi kunne sitte tørt og godt og nyte vår lunsj, uavhengig av været. Vi angret litt på at vi ikke tok med oss ved, så det har vi planer om å gjøre en annen gang 🙂

The goal was this building here, where we could sit protected from rain and enjoy our lunch, regardless of the weather. We regretted a bit that we did not bring firewood, so we plan to do that another time 🙂

 

3 blide damer ♥

3 smiling ladies ♥

 

Vi nøt vår lunsj….

We enjoyed our lunch….

 

… mens sauene på utsiden av gjerdet gjorde sitt beste for å holde oss varme og trygge.

… while the sheep outside the fence did the best they could to keep us warm and safe.

 

Litt nysgjerrige var de også 😀

They were a little curious too 😀

 

Varm drikke hjalp også til å holde på varmen.

Hot drinks also helped keep warm.

 

Det søte punktum ♥

The sweet dot ♥

 

Mmmmm…….

 

Mette og fornøyde etter god mat og mye prat, la vi i vei på hjemturen igjen. Og enda en vellykket tur var unnagjort med disse fine damene ♥ Og vi kan takke korona for at vi alle 3 har muligheten til å gå på tur som dette midt på lyse dagen 🙂

Satisfied and happy after good food and a lot of talk, we set off on the way home again. And another successful hike was made with these nice ladies ♥ And we can thank the corona that all 3 of us have the opportunity to go on hikes like this in broad daylight 🙂

TUR MED UTSIKT / HIKE WITH A VIEW

Jeg får ikke gått alle turene jeg har lyst for tiden. Energien strekker faktisk ikke til. Og jeg skjønner at jeg må bli enda flinkere med å aktivitetsavpasse, rett og slett fordi helsa bestemmer. Men i går gikk jeg tur, selv om kroppen egentlig sa nei.

I can’t do all the hikes I want these days. I don’t have enough energy. And I understand I need to do better with planning my activities according to my health. But yesterday I did a hike, even when my body told me no.

Jeg strevde meg opp til to utsiktspunkter, mens jeg pustet og peste som om jeg ikke hadde gått tur de siste 20 årene. Og jeg lover deg, dette er ikke en krevende tur til vanlig. Men formen var elendig. Hodet ville gjerne gå, men kroppen var ikke enig. Hodet vant denne gangen. Flott vær, og behov for frisk luft, var utslagsgivende for turen. Dette første utsiktspunktet heter Skjæraberget, og herfra har jeg utsikt helt hjem 🙂

I struggled up to two view points, breathing and panting as if I had not walked for the past 20 years. And I promise you, this is not a demanding trip usually. But the shape was lousy. The head wanted this hike, but the body did not agree. The head won this time. Great weather, and need for fresh air, was crucial for the trip. This first view point is called Skjæraberget, and from here I have the view all the way home 🙂

 

Men før jeg kom helt opp på Skjæraberget, passerer jeg denne hulen. Tyskerhålå. Denne hulen brukte tyskerne som våpenlager under 2. verdenskrig. Det er i alle fall det jeg har lest meg frem til.

Before I came all the way up to Skjæraberget, I did pass this cave. It is called Tyskerhålå (The German Cave). This cave was used by the Germans as a storage for weapons during the 2nd World War. At least that is what I have heard.

 

Nå for tiden er hulen i alle fall av meg brukt som fotomotiv 🙂 Det er ikke lagret noe her inne nå.

Nowadays the cave is used as a photo attraction, at least by me 🙂 Nothing is stored inside anymore.

 

Området rundt hulen er fint for lek for ungene, eller rett og slett nyte litt stillhet for oss voksne 🙂

The area around the cave is a nice natural “playground” for the kids, or to enjoy the silence for the adults 🙂

 

Og nå ser vi jo at høsten er på vei også.

And now we see signs of Fall too.

 

På vei til det andre utsiktspunktet, passerer jeg dette skiltet. Det burde absolutt være advarsel nok…det er ulv i nærheten!

On my way to the second viewpoint, I am passing this sign. It is defenitely a warning….there are wolves nearby!

 

Vel fremme der, er det utsikt utover Gandsfjorden. Vakkert, synes jeg. Og utsiktspunktet heter Mindenuten.

When I arrive this viewpoint, I have the view all the way out of the Gandsfjord. It’s really beautiful. And the viewpoint name is Mindenuten.

 

Og jeg fant en ulv. Ganda heter hun. Fin, ikke sant?

And I found a wolf. Her name is Ganda. She is pretty, right?