For noen uker siden, i strålende flott vær, gikk jeg og en venninne, Siv, på ulvejakt. Vi brukte to dager på jakten, og utbyttet var 8 ulver. 7 små og en stor.

A couple of weeks ago, in a wonderful weather, I went on wolf hunting with a friend, Siv. We spent two days hunting, and we got 8 wolves. 7 small ones, and one big.

Her står vi, Siv og jeg, med Gandsfjorden i bakgrunnen.

Here we are, Siv and I, with the Gandsfjord in the background.

 

Ulvene er ikke ekte ulver. Det er ulver som er laget og plassert på forskjellige utsiktspunkter her i bydelen. 7 små ulvunger, og en stor ulvepappa. Jeg har visst bare fått med 6 av de små i denne runden her. Den siste lille ulven sto sånn til at jeg ikke orket å streve med å få bilde av den.
Her er den ulvungen som står nærmest mitt hjem. Bare noen få små minutter å gå opp hit. Den står og speider utover Sandnes sentrum, inderst i Gandsfjorden.

The wolves are not real wolves. The wolves are made by man, and placed at different viewpoints in the suburb. 7 little wolf cobs, and one big wolf daddy. This time I have only got to photograph 6 of the cobs, and their dad. The 7th cob was placed so that I didn’t want to spend too much energy to get a good picture.
Here is the wolf cob that is closest to my home. Just a few minutes walk. It’s watching over Sandnes sentrum, at the end of the Gandsfjord.

 

Her er det en annen, som Siv er og hilser på. Den har ikke så god utsikt lenger, da vegetasjonen rundt vokser til.

Here is another one, who Siv is saying hello to. The view from this point is not so good anymore. Too many plants growing up.

 

Men om man går noen skritt til siden, så er utsikten fin. Her er det Hanabanen sin “vip-utsikt”. Og med Sandnes sentrum nedenfor i bakgrunnen.

But if we step aside a few meters, the view is nice. Here we can see the footballfield (soccer). And Sandnes in the background.

 

Eva i kjent positur.

Eva in a well known pose.

 

Etter å ha gått et stykke, kommer vi til denne lille ulven som er litt lenger fra sentrum, men som har god utsikt uten hindringer.

After a little walk, we arrive to this little wolf who is placed a little further from sentrum, but who has a really good view.

 

På veien til flere ulver, passerte vi dette huset hvor en liten ulv sto vakt utenfor inngangsdøren. Om jeg ikke tar feil, så er det her en av opphavsmennene til ulvene bor.

On our way to more wolves, we passed this house, where a little wolf was guarding the entrance. If I am not mistaken, this house belongs to one of those who has the initiative to have all the wolves placed around here.

 

Litt videre kom vi til denne lille, i grønn fotballdrakt. Den har ikke noen utsikt lenger, stakkars. Står bare der og kikker inn i masse kratt.

A little further we pass this little one, in a green footballsuit. It has no view anymore, poor little thing. It’s just watching lots of bushes.

 

Litt klatring videre, kommer vi opp til pappaulven. Han står på sin faste plass og passer på byen. Han er min trofaste venn ♥

After some climbing, do we reach the daddy wolf. He is in his usual place, watching the city. He is my faithful friend ♥

 

En ulveselfie må til ♥

A wolf selfie is needed ♥

 

Dag 2 er det avgårde igjen, for å finne de siste ulvene. Et skilt viser at vi er på riktig vei.

Day 2, we are on our way again, to find the last two cobs. A sign shows that we are on our way.

 

Den ene ulven står oppå Tyskerhålå, som jeg ikke har bilde av denne gangen. Denne gangen er det ulvene som står i fokus. Her er Siv i dokumenteringsmodus 🙂

One of the wolves are placed on top of the Tyskerhålå (the German cave), that I didn’t photograph this time. This time the wolves are the target. Here Siv is documenting this little cob.

 

Denne ulvungen er plassert sånn at jeg kan se rett hjem. Bilde av huset mitt har jeg i et annet ulveinnlegg fra tidligere.

This little cob is placed so that I can look straight home. I have pointed at my house in another post from an earlier wolf hunt.

 

Dette er den siste ulvungen, men opprinnelig den første som var plassert.

This is the last cob, but originally the first one that was placed.

 

Den står og speider utover Gandsfjorden.

It’s watching the Gandsfjord.

 

Dette var to fine turer sammen med Siv, og jeg takker veldig for følget. Håper vi kan gå flere turer fremover, når tiden og været er på vår side ♥

This was two very nice hikes with Siv, thank you so much. I hope we can do more hikes in the future, when the time and the weather is on our side ♥

I dag våknet jeg veldig tidlig, og bestemte meg for å få med meg en forhåpentlig spektakulær soloppgang. Og jeg ble ikke skuffet 🙂

Today I woke up very early, and decided to go and watch a spectacular sunrise. And I wasn’t disappointed 🙂

Se på dette, himmelen står formelig i brann ♥ Og med vindparken i forgrunnen, så ble det jammen litt av et syn.

Look at this, the heaven is on fire ♥ And with the windpark in the front, it gave quite a sight.

 

Oppe fra Ulvanuten er utsikten flott både mot solnedgang og soloppgang. Litt mye skyer til å begynne med i dag, men de løste seg opp når solen begynte å trenge gjennom.

From Ulvanuten the view is great both to sunset and sunrise. Too many clouds at the beginning, but as the sun worked it’s way through, the clouds started to give way.

 

Himmelen var rosa i horisonten på flere kanter, og med høstfargene, og frost på bakken, var det et vakkert syn.

Then heaven was pink in the horizon wherever I turned, and with the autumn colors, and frozen ground, it was a beautiful sight.

 

En skikkelig nydelig morgen, og jeg føler faktisk at jeg ser ganske morgenfrisk ut i dag. Og det er ganske sjelden 🙂

A really beautiful morning, and I even feel i look morning fresh today. And that’s really rare 🙂

 

En kald morgen var det jammen. Kun 1°C på Ulvanuten. Og i natt har det vært frost. Det er liten tvil om hvilken årstid vi snart entrer.

It was a cold morning. Only 1°C on the top of Ulvanuten. And last night has been frozen. No doubt on what time of year we are about to enter.

 

Allerede før jeg hadde kommet meg i klærne denne morgenen, måtte jeg ut på terrassen og ta et bilde av månen. Den var ganske fin den også.

Even before I had gotten my clothes on this morning, I had to go out on my terrace to photograph the moon. It was a beautiful moon.

 

En god start på dagen dette her. Og været skal bli flott i dag her ♥ Ha en strålende vakker dag ♥

A good start of the day. And the weather is expected to be great here today ♥ Have a sparkling beautiful day ♥

På fredag var jeg og en venninne på tur, som vi ofte er. Og ofte har vi med matpakke. Men denne dagen hadde vi også med vedkubber og mat som skulle stekes.
Men før vi kom så langt, hadde vi oss en fin tur rundt vannet like nedenfor Dalsnuten.

Last Friday I went on a hike with a friend, like many times before. Usually we bring lunch. This time we also brought wood logs to make a fire and food that had to be fried.
But before we got that far, we had a nice hike around the lake just below Dalsnuten.

Her er vannet med Dalsnuten i bakgrunnen. Vi valgte å gå rundt vannet, istedet for opp på Dalsnuten. Vi hadde satt sekkene våre i en gapahuk hvor vi hadde tenkt å spise, mens vi først bygget opp matlysten med tur. Det har regnet mye den siste tiden, og det begynte også å regne mens vi gikk. Så det var ganske bløtt i terrenget.

Here is the lake with Dalsnuten in the background. We chose to hike around the lake instead of climbing Dalsnuten. We had placed our backpacks in a gapahuk were we planned to eat, while building up the apetite while hiking. It has been raining a lot lately, and it started raining when hiking too. Meaning the terrain was quite wet.

Bløtt eller ei, vi er alltid i godt humør på tur vi to, Kristine og jeg 😀

Wet or not, we are always happy when hiking, Kristine and me 😀

 

Det var ikke en opplagt sti rundt vannet, men fint å gå her likevel.

It wasn’t made a path around this lake, but still nice to walk.

 

Det er helt tydelig høst 😀

It’s obviously Autumn 😀

 

Etterhvert beveger vi oss opp på stien som går til Dalsnuten.

After a while we move towards the path that goes to Dalsnuten.

 

I skogen på vei tilbake til gapahuken er det både mye vann og trær som har falt.

In the woods on our way back to the gapahuk, there is both much water and trees that have fell.

 

Og for å komme på rett vei, må vi krysse en liten trebro som vi var usikker på om ville holde oss. Men det gikk bra.

And to find the right path, we have to cross a wooden bridge we weren’t certain would keep us. It went well.

 

Tilbake i gapahuken fyrte vi opp et lite bål, både fordi det var koselig, men også fordi vi skulle tilberede maten vår på varmen.

Back to the gapahuk we lit a fire, just because it was nice, but also because we should use the heat to cook our food.

 

Mens vi venter på at det skal bli klart til å legge på maten, er det fint å bare sitte og nyte de varme flammene, for denne dagen var det bare ca. 9 grader ute.

While waiting for it to be ready to add the food, it’s just nice to sit and enjoy the hot flames, because this day it was only 9 degrees outside.

 

Og samtidig kan vi ha det tørt og godt mens regnet øser ned utenfor.

At the same time we sit under the roof while watching the rain pour down outside.

 

Og her er manten på grillen, og vi to begynner å bli sultne 😀

Here we have started to cook, as we are getting quite hungry 😀

 

Og så kunne vi endelig spise…. pølse i lompe (potetkake) 🙂

Finally we could eat…. hot dogs in potato bread.

 

Dessert hadde vi også med. Banan med sjokolade. Pakket de inn i alu folie, og la dem i glørne, for at de skulle bli bakt og sjokoladen skulle smelte.

We even brought dessert. Banana with chocolate. Wrapped in foil, and put in the rest of the fire, to be baked and the chocolate to be melted.

 

Nam nam, en passelig avslutning på et hyggelig utendørsmåltid.

Yummy, a perfect ending to a nich outdoors meal. 

 

Så vil jeg bare avslutningsvis nevne at jeg har begynt å svare kommentarer fra de forrige innleggene mine. Det går bare ikke så fort, beklager det 😉

To end this post I just want to tell you I have started to reply to comments to my previous blogposts. It just takes some time, sorry for that 🙂

 

 

Jeg har jo begynt å prioritere tur igjen. Det blir lite annet gjort de dagene jeg går tur. I alle fall hvis formen er dårlig. I dag startet jeg dagen med tur, og gikk til favoritt toppen min, Ulvanuten.

I have started to make hikes a priority for the moment. And those days I do my hikes, there are not much else done. Especially if it’s not a good day. Today I started my day with a hike to my favourite top, Ulvanuten.

Ulven på Ulvanuten er en stødig kar, og en jeg kan stole på. Han er alltid der. Alltid kjekt å gå opp hit synes jeg ♥
Heldigvis er dette i min bydel,,Hana, og ikke så himmla langt fra meg. Jeg trenger ikke å sette meg i bilen for å kjøre. Det tar meg 15 minutter å gå hjemmefra og opp til Ulvanuten.

The wolf in Ulvanuten is a steady guy, and one I can trust. He is always there. It’s always nice to do my hikes up here ♥ Luckily this is in my neighbourhood, Hana, and not so far from my home. I don’t need to drive to go there. It’s 15 minutes walk from my home and up to Ulvanuten.

 

Jeg går gjennom skogen for å komme dit. Jeg kan gå langs veien også, men det er liksom ikke det samme. Jeg går ofte langs veien hjem igjen. Da har jeg gått nesten en rundtur. Det er flott utsikt fra toppen, og her på bildet er litt av utsikten representert.
Resten av dagen min er viet hvile 🙂

I do my hike through the woods to get there. I can walk along the road too, but it’s not the same pleasure. Often I walk along the road when I am heading back home again. It’s a great view from the top, and here in ths photo some of it is represented. The rest of my day is just resting 🙂

I flere år har jeg talt turene mine og lagt det inn på Facebook.

For years I have counted my hikes and added it on Facebook.

Her er glimt fra ukens 4 turer.
Og det alene er mestring altså. For det er lenge siden jeg har klart å gå så mye tur på en uke. Det har blitt mer at jeg har gått en tur annenhver uke de siste månedene. Men etter hver tur må jeg ha god hvile. Veldig god hvile. Og det meste annet en dag kunne by på, går ut når jeg har gått en liten tur.

Here are glimpses from this week’s 4 hikes.
And that alone is mastery. It’s been a long time since I have managed to walk so much in one week. It has become more that I have gone for a walk every other week in recent months. But after each hike I have to have a good rest. Very good rest. And most other things one day could offer, go out when I have gone for a little walk.

 

Ulvanuten er en klar favoritt. Det er en topptur, men jeg bor jo ikke så langt fra toppen selv, så da er denne turen overkommelig oftest.

Ulvanuten is a favourite hike. This is a mountain hill hike, but as I don’t live far from the top, this hike is possible to do for me mostly.

 

Jeg liker også å gå ned til Sandnes sentrum. Det er en mye lengre tur, og bakdelen er at når jeg er sliten og skal gå hjemover, så er det oppoverbakke. Dette bildet er fra Salomonsmauet.

I also like to go to Sandnes centrum. It’s a much longer hike, and the bad thing is that when I am tired and on my way home, it is uphill. This picture is from Salomonsmauet.

 

Da helsen min fikk seg en skikkelig knekk for noen måneder siden, var det å komme seg ut på tur et enormt hinder. Og når jeg endelig klarte det, så var jeg så sliten at jeg ikke orket å gjøre noen ting etterpå. Og jeg sluttet til og med å telle turene mine, som jeg har gjort i flere år. Jeg kom helt ut av det, og orket ikke å reflektere over det. Jeg flatet bare helt ut, og var glad jeg overhodet hadde klart å gjennomføre turen, om den var aldri så kort.
Så nå har jeg gått over til å heller legge bilder fra turene på historielinjen på Facebook, Instagram og Snapchat. Og en og annen gang kan det hende jeg legger bilder inn på feeden i Facebook også. Pluss kanskje et blogginnlegg en gang i blant 🙂 Men jeg kjenner at noe fast og rutinepreget, det klarer jeg ikke å fokusere på nå. Det blir jobb, og da stresser det.

When my health suffered a major setback a few months ago, getting out on a trip was a huge obstacle. And when I finally did, I was so tired that I could not do anything afterwards. And I even stopped counting my trips, as I have done for several years. I came out of it completely, and could not bear to reflect on it. I just flattened out completely, and was glad I had even managed to complete the trip, if it was ever so short.
So now I have switched to posting photos from the trips on the history bar on Facebook, Instagram and Snapchat. And from time to time I may post photos to the feed in Facebook as well. Plus maybe a blog post once in a while 🙂 But I feel that something that is routine, I can not focus on now. It becomes a job, and then it stresses me.

 

En positiv ting som skjedde var at jeg måtte få meg ny mobiltelefon. Og skrittelleren på den ville ikke virke ordentlig, så jeg valgte å slette den appen (Samsung health). Og det var lurt. For da har jeg faktisk klart å roe ned og slappe mer av, når jeg ikke skulle jage etter de 5000 skrittene hver dag, som jeg hadde stilt inn på. Jeg syntes jo alltid det var kjekt og mestring når jeg faktisk klarte å passere 5000 skritt i løpet av en dag. Men det skjedde såpass sjelden, at jeg følte meg mindreverdig og dårlig, og det forverret også helsen min. Og jeg klarte ikke å tenke at det faktisk er helsen min som hindret meg i å få det til. Så da var det faktisk en fantastisk følelse da appen ble slettet og jeg ikke trenger å ofre antall skritt en eneste tanke. Det var en sorg først, men så gikk det over til å bli en glede ♥

One positive thing that happened was that I had to get a new cell phone. And the pedometer on it wouldn’t work properly, so I chose to delete that app (Samsung health). And it was wise. Because then I have actually managed to calm down and relax more, when I didn’t have to chase after the 5000 steps every day, which I had set for. I always thought it was nice and mastery when I actually managed to pass 5000 steps in one day. But it happened so rarely, that I felt worth nothing and ill, and it also worsened my health. And I could not think that it was actually my health that prevented me from getting those 5000 steps. So then it was actually a great feeling when the app was deleted and I do not have to give the number of steps a single thought. It was a sorrow at first, but then it turned into a joy ♥

 

Nå er høsten her, og min favorittårstid er over. En årstid som ble ganske ødelagt av årets begivenheter som satte meg tilbake helsemessig. Men nå fokuserer jeg på å forsøke å få gå i alle fall et par turer i uken, for det gir meg stor glede, frisk luft og litt mosjon. Og jeg ønsker også å være sosial, møte venner og ha hyggelige stunder. Men for å kunne gjøre disse tingene, må jeg ofre noe annet. Alt handler om prioriteringer. Det er en tid for alt 🙂

Autumn is here, and my favorite season is over. A season that was pretty much ruined by this year’s events that set me back in health. But now I focus on trying to go at least a couple of hikes a week, because it gives me great joy, fresh air and some exercise. And I also want to be social, meet friends and have good times. But to be able to do these things, I have to sacrifice something else. It’s all about priorities. It’s a time for everything 🙂

I går var jeg på tur med to fine damer ♥

Yesterday I did a hike with two nice ladies ♥

Turen gikk med mine to venninner, Monica og Kristine. Og målet var Maudlandsgården på Hommersåk.

The hike was with my two friends, Monica and Kristine. And the goal for the hike was Maudlandsgården at Hommersåk.

 

Vi gikk forbi en vakker strand…

We walked past a beautiful beach…

 

Vi gikk forbi flere veivalg…

We passed several road choices…

 

Vi gikk forbi et “kråkereir”…

We passed a “crow’s nest”…

 

Vi vasset gjennom oversvømte stier…

We waded through flooded paths…

 

Heldigvis hadde jeg impregnert skoene mine før turen startet.

Luckily I had impregnated my shoes before the hike started.

 

Og så var vi fremme!

And then we arrived!

 

Målet var denne gapahuken her, hvor vi kunne sitte tørt og godt og nyte vår lunsj, uavhengig av været. Vi angret litt på at vi ikke tok med oss ved, så det har vi planer om å gjøre en annen gang 🙂

The goal was this building here, where we could sit protected from rain and enjoy our lunch, regardless of the weather. We regretted a bit that we did not bring firewood, so we plan to do that another time 🙂

 

3 blide damer ♥

3 smiling ladies ♥

 

Vi nøt vår lunsj….

We enjoyed our lunch….

 

… mens sauene på utsiden av gjerdet gjorde sitt beste for å holde oss varme og trygge.

… while the sheep outside the fence did the best they could to keep us warm and safe.

 

Litt nysgjerrige var de også 😀

They were a little curious too 😀

 

Varm drikke hjalp også til å holde på varmen.

Hot drinks also helped keep warm.

 

Det søte punktum ♥

The sweet dot ♥

 

Mmmmm…….

 

Mette og fornøyde etter god mat og mye prat, la vi i vei på hjemturen igjen. Og enda en vellykket tur var unnagjort med disse fine damene ♥ Og vi kan takke korona for at vi alle 3 har muligheten til å gå på tur som dette midt på lyse dagen 🙂

Satisfied and happy after good food and a lot of talk, we set off on the way home again. And another successful hike was made with these nice ladies ♥ And we can thank the corona that all 3 of us have the opportunity to go on hikes like this in broad daylight 🙂

Jeg får ikke gått alle turene jeg har lyst for tiden. Energien strekker faktisk ikke til. Og jeg skjønner at jeg må bli enda flinkere med å aktivitetsavpasse, rett og slett fordi helsa bestemmer. Men i går gikk jeg tur, selv om kroppen egentlig sa nei.

I can’t do all the hikes I want these days. I don’t have enough energy. And I understand I need to do better with planning my activities according to my health. But yesterday I did a hike, even when my body told me no.

Jeg strevde meg opp til to utsiktspunkter, mens jeg pustet og peste som om jeg ikke hadde gått tur de siste 20 årene. Og jeg lover deg, dette er ikke en krevende tur til vanlig. Men formen var elendig. Hodet ville gjerne gå, men kroppen var ikke enig. Hodet vant denne gangen. Flott vær, og behov for frisk luft, var utslagsgivende for turen. Dette første utsiktspunktet heter Skjæraberget, og herfra har jeg utsikt helt hjem 🙂

I struggled up to two view points, breathing and panting as if I had not walked for the past 20 years. And I promise you, this is not a demanding trip usually. But the shape was lousy. The head wanted this hike, but the body did not agree. The head won this time. Great weather, and need for fresh air, was crucial for the trip. This first view point is called Skjæraberget, and from here I have the view all the way home 🙂

 

Men før jeg kom helt opp på Skjæraberget, passerer jeg denne hulen. Tyskerhålå. Denne hulen brukte tyskerne som våpenlager under 2. verdenskrig. Det er i alle fall det jeg har lest meg frem til.

Before I came all the way up to Skjæraberget, I did pass this cave. It is called Tyskerhålå (The German Cave). This cave was used by the Germans as a storage for weapons during the 2nd World War. At least that is what I have heard.

 

Nå for tiden er hulen i alle fall av meg brukt som fotomotiv 🙂 Det er ikke lagret noe her inne nå.

Nowadays the cave is used as a photo attraction, at least by me 🙂 Nothing is stored inside anymore.

 

Området rundt hulen er fint for lek for ungene, eller rett og slett nyte litt stillhet for oss voksne 🙂

The area around the cave is a nice natural “playground” for the kids, or to enjoy the silence for the adults 🙂

 

Og nå ser vi jo at høsten er på vei også.

And now we see signs of Fall too.

 

På vei til det andre utsiktspunktet, passerer jeg dette skiltet. Det burde absolutt være advarsel nok…det er ulv i nærheten!

On my way to the second viewpoint, I am passing this sign. It is defenitely a warning….there are wolves nearby!

 

Vel fremme der, er det utsikt utover Gandsfjorden. Vakkert, synes jeg. Og utsiktspunktet heter Mindenuten.

When I arrive this viewpoint, I have the view all the way out of the Gandsfjord. It’s really beautiful. And the viewpoint name is Mindenuten.

 

Og jeg fant en ulv. Ganda heter hun. Fin, ikke sant?

And I found a wolf. Her name is Ganda. She is pretty, right?

Forrige helg var jeg på avdukningen av en ny gammel ulvunge.

Last weekend I was at the unveiling of a new old wolf cub.

Og hvorfor jeg sier “ny gammel” er fordi denne ulvungen er en ny utgave av den gamle som det ble gjort herverk på og ødelagt for over 10 år siden. Denne nye er laget i et sterkere materiale, og forhåpentlig får den stå i fred.
De som leser fast her hos meg, vet at jeg har en gjeng ulver jeg besøker på mine turer. Oftest besøker jeg den store ulven, som er pappaen til alle de 7 små ulvungene. Og alle ulvungene har i tur og orden blitt ødelagt. Og nå er alle kommet på plass igjen, reparerte og sånn noenlunde i orden.

And why I say “new old” is because this wolf cub is a new version of the old one that was vandalized and destroyed over 10 years ago. This new one is made of a stronger material, and hopefully it will be left in peace.
Those who read regularly here with me know that I have a bunch of wolves I visit on my hikes. Most often I visit the big wolf, who is the father of all the 7 little wolves. And all the wolves have been destroyed in turn. And now everyone is back in place, repaired and sort of in order.

 

Primus motor for ulvene er Leif Magne Thu (til høyre i bildet) og en gjeng fra øvre Hana. Ildsjeler som har laget til ulvene i en turløype til glede for store og små.
Og til å avduke denne nye gamle ulvungen har tidligere fotballproff Arne Larsen Økland (til venstre i bildet) tatt på seg oppgaven.

Arne Larsen Økland regnes som en av Norges beste fotballspillere på slutten av 1970 tallet og begynnelsen på 1980 tallet. Jeg har selv aldri hatt interesse for fotball, men jeg hadde interesse for kjendiser, derfor husker jeg ham veldig godt fra den tiden. Han er nå Visepresident i Norges Fotballforbund.

Initiator for the wolves is Leif Magne Thu (right in the picture) and a gang from upper Hana. Fiery souls who have made wolves an attraction in a hiking trail for the joy of young and old.
And to unveil this new old wolf cub, former football professional Arne Larsen Økland (left in the picture) has taken on the task.

Arne Larsen Økland is considered one of Norway’s best football players in the late 1970s and early 1980s. I myself have never been interested in football, but I was interested in celebrities, so I remember him very well from that time. He is now Vice President of the Norwegian Football Association.

 

Dette bildet er fra Sandnesposten.no sin artikkel om eventen. Et 20 talls tilskuere møtte opp for å overvære avdukingen. Jeg sitter på første rad 🙂

This photo is from Sandnesposten.no (lokal newspaper) from the event. About 20 people showed up to watch the unveiling. I am seated on first row 🙂

 

Arne Larsen Økland foretar avdukingen på ypperlig måte, og til syne kommer ulvungen som har navnet Ganda. Og denne ulvungen er en jente.
Alle ulvungene representerer bydeler i Sandnes. Og Ganda representerer Ganddal bydel. Alle ulvungene er også fotballspillere. Det er visst en stor sport 🙂 Og de har hver sin bydels fotballdrakt på seg.

Arne Larsen Økland performs the unveiling in an excellent way, and the wolf cub named Ganda appears. And this wolf cub is a girl.
All the wolf cubs represent districts in Sandnes. And Ganda represents Ganddal district. All the wolves are also football players. It must be a great sport 🙂 And they each wear their own football uniform.

 

Her er Ganda på plass i all sin prakt, med en ekte lærball og det hele 🙂

Here Ganda is in place in all its glory, with a real leather ball and all 🙂

 

Til glede for store og små, kan fine utsiktspunkter besøkes i turløypene på Hana, med fotballspillende ulvunger. En eventyrlig opplevelse 🙂

To the joy young and old, nice view points can be visited on the hiking trails at Hana, with football-playing wolf cubs. An adventurous experience 🙂

I går ble det en liten tur på meg i sommervarmen. Jeg hadde behov for å bevege litt på meg, uten å slite meg ut.

Yesterday I went for a hike in the summer heat. I needed to move a little, without wearing myself totally out.

Jeg pakket med meg mobiltelefon, kamera og vannflaske, og antrekket var shorts og singlet.

I brought my mobilephone, camera and a bottle of water, and the outfit was shorts and singlet.

 

Turområdet jeg valgte var Dale. Der går det an å gå på stier inne i skogen, på nokså flatt område. Men skal jeg lenger avgårde, må jeg klatre litt.

The hiking area I chose is called Dale. It is a pretty flat area in the woods. If I want to go further, I must climb.

 

Det var det flate landskapet som fristet denne gangen. Og jeg siktet meg etterhvert inn på Dalsvågen.

It was the flat landscape that tempted me most this time. And after some time I found my direction to Dalsvågen.

 

Det er koselig å rusle sånn inne i skogen. Forskjellige stier i forskjellige retninger.

It’s nice to stroll like that in the woods. Different paths in different directions.

 

 

 

Variert terreng er jo godt for kroppen. Så på denne turen fikk jeg det meste 🙂

Varied terrain is good for the body. So on this trip I got most of it 🙂

 

Utsikten mot sjøen var også fin.

The view to the sea was nice too.

 

I skogen uten sti var det også pent. Ganske stemningsfullt.

In the forest without a path it was also nice. Quite atmospheric.

 

Så kom jeg til slutt til Dalsvågen. Jeg skulle nemlig sjekke strandforholdene og mengden mennesker. Men det viste seg å være langgrunt, og litt fuktig på selve stranden. Så det fristet ikke til verken soling eller bading. Det var behagelig lite mennesker da.

Then I finally came to Dalsvågen. I was going to check the beach conditions and the amount of people. But it turned out to be shallow, and a little damp on the beach itself. So it did not tempt to sunbathe or swim. There were pleasant little people there.

 

Så jeg satte meg på en benk og spiste en energy bar, mens jeg nøt stillheten og kikket på menneskene som badet.

So I sat down on a bench and ate an energy bar, while I enjoyed the silence and watched the people bathing.

 

Da jeg kom hjem ble det en god hvil på solsenga hjemme. Deilig vær. Og det ble 29 grader etterhvert.

When I got home it was a good rest on the sunbed at home. Nice weather. And it got 29 degrees eventually.

 

Liker du å gå tur når det er veldig varmt?

Do you enjoy hikes in very warm weather?

 

 

 

Nå i kveldinga dro jeg og sønnen min ut for å prøve fiskelykken. Det var første gang vi var ute på fisketur uten at noen andre var innvolvert. Vi visste om et vann vi ville forsøke å fiske i.

This evening my son and I went out to try our luck at fishing. It was the first time we went fishing without anyone else being involved. We knew about a lake we would try our luck in fishing.

 

Været var stille og fint, og cirka 20 grader. Vannet var stille, og fisken vaket.

The weather was quiet and good, and about 20 degrees. The water was calm and the fish jumped up.

 

Ingen andre prøvde fiskelykken akkurat da vi var der.

No one else tried their luck in fishing while we were there.

 

Det ble ikke fisk på oss den lille stunden vi var der. Men det er likevel noe terapeutisk med å stå sånn og vente på at fisken skal nappe. Hadde vi vært der litt lenger, ville kanskje lykken stått oss bi, men noe skjedde, og vi måtte komme oss hjem igjen.

Det eneste som bet, var knotten, for den var det mye av der 😀

Nå er det kvelden og snart leggetid. Det har vært en fin helg.
God natt, og sov godt ♥

The fish didn’t bite the little time we were there. But there is still something therapeutic about standing like that and waiting for the fish to bite. If we had been there a little longer, maybe luck would have stood by us, but something happened, and we had to get back home again.

The only thing that bit was the knob, because there was a lot of it there: D

Now it’s soon bedtime. It has been a nice weekend.
Good night and sleep well ♥