REPARASJONSALDEREN

Ja, tro det eller ei, men reparasjonsalderen har kommet for å bli hos meg. Og jeg er ikke alene om det.
Dere som er unge og friske, nyt de unge dagene av hele deres hjerte. For en vakker dag når årene siger på vil de fleste oppleve slitasjer, feil og mangler hos seg selv.

Jeg vet det av erfaring. For da jeg selv var ung, og vitnet mine foreldre som begynte å slite med forskjellige ting, da tenkte jeg nok ofte at det der opplever nok ikke jeg.

Men her sitter jeg, og skjønner at jeg ikke kan skylde alt på den kroniske sykdommen jeg har.

Og akkurat det lærte jeg da jeg gikk på kurs om ME. At det å ha ME, må ikke bli en hvilepute for alt man har og får som gjør vondt. For selvsagt kan det oppstå andre ting også, akkurat som med alle andre mennesker. ME kan jo ikke ta skylden for alt av dette.

 

Jeg sitter her litt tankefull, og funderer på dette med sykdom og alder. Og jeg kommer frem til at ME nok har vært en aldri så liten hvilepute. For enkelte ting tenker jeg faktisk: “dette er nok ME”. Men jeg har begynt å bli litt mer fornuftig. For enten det er pga ME eller andre ting, så kan det jo være hjelp å få.

Nå har jeg jo lært at det meste med ME må jeg bare akseptere inntil videre. Men jeg har også bestemt at alt det andre, hva det enn er, det må jeg få hjelp til. Og sånn gikk det til at jeg valgte å oppsøke legen for et vondt kne.
Jeg elsker å gå tur. Men kneet har vært trøblete i lengre tid, og turene ble sjeldnere.

Og med kneet har jeg nå vært gjennom røntgen og MR. Og MR viste noe galt. Og det var dette som fikk meg til å tenke på reparasjonsalderen. For det er jo der jeg er akkurat nå. Menisken i kneet er en smule sliten. Den er ikke røket, så jeg trenger ikke operasjon, men den er slitt.

Reparasjonsalderen….jeg er 51, det passer jo godt. Jeg husker jo foreldrene mine og det de måtte få reparert. Og nå er jeg der selv. Tenk, det skjedde faktisk meg også 😮 Det hadde jeg ikke trodd.
Joda, ettersom jeg ble ordentlig voksen, forsto jeg jo at jeg nok ikke var blant dem som kom til å slippe unna. Det er en del ting som etterhvert trenger å repareres. Men kneet er det viktigste.

Konklusjonen er at jeg skal oppsøke fysioterapeut og trene opp lårmusklene. Det vil visst ha en god effekt.
Men orker jeg det da?

Jeg får nå først oppsøke fysioterapeuten og se hva slags treningsprogram jeg skal gjennom. Og evt. tilrettelegge det sånn at det ikke stjeler absolutt alt jeg har av energi. For det er faktisk en reell frykt jeg har, at jeg skal måtte trene noe voldsomt, og så ender jeg opp sengeliggende resten av dagen. Men jeg velger å være opptimist, og tro at dette her nok bare er snakk om enkle øvelser.

Jeg liker ikke denne reparasjonsalderen. Jeg liker å være 51, det gjør meg ingenting. Men at ting i kroppen begynner å bli slitt, den tanken er jeg ikke helt fortrolig med….enda.

Men jeg er jo ikke alene. Dette gjelder veldig mange. Selv om det er en mager trøst. Skulle nok ønske vi slapp litt billigere unna 🙂

Da er det bare til å sette i gang å reparere, for livet er fortsatt verdt å leve, og vi skal ha mange gode år igjen ♥

 

Ha en herlig helg ♥

 

#reperasjonsalderen #helse

I GÅR BEGYNTE KAMPEN MOT VEKTA

Og nå mener jeg min kamp altså 🙂 Ikke noe TV-program eller noe sånt 😉

Jeg har slitt med vekta helt siden jeg begynte med stoffskiftemedisiner for sånn cirka 26 år siden. Og jeg har gjort uendelig mange grep for å gå ned vi vekt, i alle år etterpå. Utallige dietter, for å si det pent. Og eneste konsekvensen var at jeg la på meg mer. 

Så var det en periode for noen år siden, at jeg mistet matlysten, og spiste minimalt av minimalt. Det var så klart ikke sunt, og helt klart litt farlig. Og det var heller ikke bevisst. Men resultatet var at jeg gikk ned 25 kg. Jeg ble bevisst da jeg oppdaget jeg hadde gått ned 8 kg, fordi alle klærne mine var blitt for store. Og da ble jeg bevisst på at jeg i alle fall måtte spise litt, tvinge i meg maten, sånn at jeg fikk litt næring. I tillegg måtte jeg ta vitamintilskudd. Men det er jammen ikke lett å spise, når man ikke har lyst på noe. Når man føler at alt smaker ekkelt, og man får brekninger av luktene. 

Etterpå har ting ordnet seg litt, og matlysten kom litt tilbake. Men fortsatt er den ikke på topp. 

Uansett, når jeg da begynte å spise litt mer tilnærmet normalt, så begynte vekta å øke igjen. Selvsagt. Og jeg presiserer, jeg spiser normalt. Jeg spiser variert, og jeg spiser ikke søppelmat. En gang i blant kanskje, men det er jo normalt det også.

Til nå har vekta økt med halvparten av det jeg tok av. Altså sånn cirka 12 kg. Det er altså så utrolig demotiverende og frustrerende. Og så er det uhyre bekymringsfullt.

Jeg har flere ganger nevnt min bekymring for leger jeg har hatt opp gjennom tidene. Og bekymringene var tidligere mest fordi jeg hadde jo et ønske om å være slank, og å få en bedre trivsel. Og selvsagt er det jo ikke sunt heller å ha så mye ekstra vekt på kroppen. Jeg er ikke så høy, så det blir jo veldig belastende for kroppen.

Nå har jeg jo ny fastlege. Og her for et par måneder siden tok jeg mot til meg, og spurte pent om kanskje han kunne ha lyst til å hjelpe meg? For saken er jo den at jeg er 99,99% sikker på at årsaken til den gjenstridige vekta er stoffskiftemedisinen jeg går på. Og stoffskiftemedisinene er det ikke mange som vil være med å endre på, så lenge det fungerer greit.

Han lyttet til meg, og forklarte at det finnes 3 typer kroppsbygninger, og så forklarte han hvilke disse var, og konkluderte med hvilken jeg tilhørte. Vi snakket litt rundt dette, og jeg fikk etterhvert frem hvor viktig det er for meg å få en lavere vekt. Jeg forklarte om den ubevisste sultekuren min, og resultatet av den. Og et av resultatene var jo at livet var jo så utrolig mye enklere når man ikke har for mye vekt. Å bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet gikk som en lek, å kle på seg var mye lettere, å rydde inn og ut av oppvaskmaskinen var mye lettere, å bevege seg rundt omkring var utrolig lett, og jeg følte at jeg svevde. Jeg sa at sånn som det er nå, så har jeg min dose av helseproblemer. Jeg klarer meg med dem, jeg ønsker ikke flere. Og så lenge jeg med min ME, har det lettere med lavere vekt, så er det en ønskedrøm som er utrolig viktig. Tenk så mye enklere alt ville bli for meg? Bonusen er jo at jeg også vil se smashing ut, ikke sant? 😉 Hehe 🙂

Jeg uttrykte også den store bekymringen og frykten for andre helseproblemer som kan komme ved for mye vekt. Hjerte og kar sykdommer f.eks. Diabetes. Og mye mer. Og magefettet, som jeg sliter veldig med, er jo ekstra farlig også. Det er så mye som er belastende med alt for mange kilo på kroppen. Det hjelper ikke for andre å si at jeg er pen uansett. For det handler ikke om det. Det handler om helsen. Og jeg har jo lyst å leve noen år til liksom. Og immunsystemet mitt er svakt nok som det er, så jeg er jo absolutt i en risikoposisjon.

Legen lyttet til meg, kommenterte litt, og uttrykte at han virkelig forsto hvordan jeg tenkte, og hvorfor jeg tenkte sånn. For det er jo helsefarlig med for mange kilo på kroppen, og belastende for kroppen, og spesielt min kropp, som sliter nok allerede.

Han forklarte meg om stoffskiftemedisinen, om alle stoffene som tilføres via den medisinen, om hvordan de virker, og at det fortsatt er uforklarte elementer som forskningen ikke har funnet ut av. Han forklarte at den medisinen jeg har er den eneste som er i Norge, og at andre medisiner innføres på særskilte vilkår. Litt teit det mener jeg da, for man kan jo reagere individuelt på medisiner. Noe jeg mener er tilfellet for mitt vedkommende.

Og enda så vanskelig tema dette er for en fastlege, så besluttet han at dette skulle vi gjøre noe med, han ville hjelpe meg.

Og når jeg da har sett i diverse stoffskiftegrupper på Facebook, hvor folk påstår hardnakket at fastlegen har ingen kunnskap og ingen interesse av å lære seg disse tingene, så kan jeg si at min fastlege er av et annet kaliber. Han har brukt litt tid nå på å studere disse tingene, lese seg opp på studier, og snakke med og få råd av spesialister, for å kunne hjelpe meg på best mulig måte.

Og i går, 16. oktober, ble merkedagen i kampen mot vekta ♥

Da ble Levaxinen som jeg tar for stoffskiftet endret litt ned i dose, og en ny stoffskiftemedisin (Liothyronin) ble tilført som et tillegg. Dette for å endre på tilføringen av T3. Og det har jeg også nevnt for legen min, at mange har så utrolig greie på disse stoffskiftebetegnelsene T4, T3 osv. Men for meg er det fortsatt helt gresk. Det inneholder tall, og da går det i stå i mitt hode. Og hjernetåke har jeg jo mye av fra før av, så jeg stoler på at legen har kontrollen. Og det har han.  Han har forklart meg hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan de jobber i kroppen. Men å huske om det var T3 som gjorde ditt, og T4 som gjorde datt, eller omvendt, det klarer jeg ikke. 

Så skal jeg begynne forsiktig, og komme tilbake til kontroll med jevne mellomrom. Jeg blir passet godt på. Og jeg føler meg så utrolig trygg. Her blir ikke noe overlatt til tilfeldighetene.

 

Her er den nye medisinen, som jeg skal ta to ganger om dagen, til faste tider. Jeg skal ha en halv tablett om dagen. I to doser. Dvs. en kvart tablett morgen, og en kvart tablett kveld. Og så er denne tabletten så ørliten, at det var en bragd å få delt den opp i dosen jeg skal ha. Og når jeg da legger denne bittelille biten på tunga for å svelge den sammen med vann, så føles det som å svelge en brødsmule 🙂 Så det er jo en fordel da 😉 Det er nesten litt sånn at jeg er redd for at den skal forsvinne inne i munnen og ikke havne dit den egentlig skal. Men det har gått bra til nå. Jeg har tatt tilsammen 3 sånne kvartinger nå, og er spent på hvilke reaksjoner kroppen kan få av dette? Dosen skal økes etterhvert, men viktig å begynne forsiktig, for å se hvordan kroppen reagerer, og få en tilvenning.

Dette vil være en tidkrevende prosess, og det er ikke sikkert at det vil gi ønsket resultat i det hele tatt. Kanskje får jeg bare en haug med bivirkninger istedet? Kanskje vil jeg fortsette å legge på meg? Kanskje vil jeg bli syk? Ingen vet enda. Så tiden vil vise. Dette skal nå gjøres over en periode på et halvt år. Da vil man se om det gir ønsket effekt, og så kan man jo fortsette derfra. Og når jeg da har slitt med vekta halve livet, så klarer jeg å vente i et halvt år for å se om noe endres 🙂

Det er en milepæl for meg dette her. Dette har jo vært kilde til stor bekymring for meg i mange år, så å endelig få gehør, respekt og hjelp for dette, føles så utrolig bra. Så nå lever jeg i håpet, og så kan jeg jo si om det ikke skulle hjelpe, at jeg har nå i alle fall prøvd 🙂

Medisinen er dyr, men jeg fikk den faktisk på blå resept. Har skjønt at mange ikke får det. Kanskje det bare var nå første gang at jeg fikk den på blå resept? Herlig var det i alle fall da jeg var på apoteket i går, og ikke trengte å betale noe (har frikort). Jeg var nemlig forberedt på å måtte punge ut.

Legen sa før jeg gikk: “I dag, 16. oktober, er en merkedag!” Og jeg så på ham at han er veldig spent på dette han også. Så jeg er vel i bunn og grunn en frivillig forsøksperson nå…hehehe 😀 Jeg er definitivt ikke en rutinepasient i denne saken, det er nå helt sikkert. Og jeg ser frem til resultatet, med glede og forventning. Og så lover jeg meg selv at jeg ikke skal bli alt for skuffet. For hvis det ikke går, kanskje finnes det noe annet som kan hjelpe 🙂

 

Man må i alle fall ikke gi opp. Ikke enda. Og enda kan jeg ta fine selfier uten at det synes at jeg har lagt på meg 12 kg. For de fleste kiloene legger seg på magen, foreløpig. Og forhåpentlig stopper vektøkningen opp snart, og kanskje det blir en vektnedgang istedet. 

Tiden vil vise ♥

 

 

#helse #vekt #slanking #vektproblemer

 

 

VÆRET PÅVIRKER MEG

Nå i helgen, og et par dager rundt helgen hadde vi flott høstvær. Lite vind, mye sol, litt skarp luft, men varmt i solen.

Nå har regnet kommet.

Det kom i går, regnet. Det var veldig bløtt når kvelden kom. Regnbygene ble kraftigere og kraftigere. Og sånn har det fortsatt.

Og nå i morgenstunden min, var jeg riktig glad for min overbygde terrasse 🙂

Men jeg må bare innrømme det først som sist, været påvirker meg. Jeg har mye lettere for å bli tungsindig når gråværet dominerer. Og smerter kommer sigende. Mangel på sol gjør noe med meg. Jeg hadde sikkert passet fint til å bo i sydligere strøk egentlig. Så hvorfor jeg er født her på det regntunge Vestlandet er en gåte for meg. Men det er sikkert en mening med det også.

Det er jo egentlig fint med regn. Litt regn. Akkurat nok regn. Men her meldes det regn så langt øyet kan se, og da blir jeg tung i hodet da. Da gjelder det å finne på noe som tar fokuset bort. Noe morsomt, noe lunt, noe som gir glede. For da kan det jo bare regne så mye det vil 🙂

Å sitte inne i stua, eller ute på terrassen og høre på regnet er egentlig veldig fint. Det er en beroligende lyd når det regner på dette taket. Kraftige regnbyger høres godt inn i stua også. Og i går kveld, da jeg hadde levende lys, strikketøy, hyggelig selskap i min datter, og Farmen på TV, da var det ordentlig koselig. Da ble jeg glad. Men nå i morgentimene, var ikke den gladfølelsen så enormt påtrengende. Men det er fin temperatur ute da. Og det hjelper jo betraktelig 🙂

Jeg har litt lyst å gå en liten tur i dag, hvis jeg får kroppen i gang. Men hvile står høyest på programmet i dag. Og strikke litt skal jeg også. Kanskje lage litt eplemos. Og i kveld, da blir det familietid. Det gleder jeg meg til 🙂

Etter regn kommer sol….det er jo faktisk sant. Så får vi håpe at det ikke tar så alt for lang tid å vaske landet 🙂

Blir du påvirket av været?

Jeg håper du også har fine planer for dagen, ha en herlig dag ♥

 

#morgenstund #morgentanker #vær #regn

MAN MÅ IKKE VÆRE “PÅ” HELE TIDEN

Det er noen som tilsynelatende alltid strutter av energi, alltid har ett eller annet på gang, eller aller helst flere ting på gang samtidig. Jeg er av og til der selv. Det er så mye jeg har lyst til, hele tiden. Og så klarer jeg ikke å tøyle meg, og så går jeg på en smell. Det har skjedd ofte. Jeg har ikke alltid vært så flink til å tøyle meg selv, til å lytte til kroppen.

Men jeg er i stadig læring, og etterhvert synes jeg at jeg klarer meg relativt godt, noen ganger.

Av og til leser jeg hos andre at de har hatt en god dag hvor mye har blitt gjort, og de føler seg levende og glade. Men så kommer det gjerne en smell etter en stund, og så blir det enten stille, eller så sier de fra at de blir litt borte, tar en liten pause. 

Og det er jo lov. Det er faktisk mer enn lov, det er veldig viktig. Vi må ha lov til å være litt egoistiske av og til. Det er viktig for vår egen helse blant annet.

Å være konstant egoistisk fører ikke noe godt med seg, men det er forskjell på å være egoistisk i det at det kanskje går negativt ut over andre, og egoistisk for sin egen sjelefred og helse. Og iblant er det faktisk veldig nødvendig. Men må ikke være “på” hele tiden. Da blir man utslitt.

Dem som er glad i oss, er like glade i oss selv om vi ikke har den beste dagen. De er like glade i oss selv om vi må trekke oss tilbake og ta vare på kun oss selv. De er like glade i oss uansett, for det er jo det indre som spiller en rolle. Hvordan man er som person, i tanker, følelser og i hjertet. Og selv om vi har en dag hvor vi er “av”, er vi like hele i tankene, følelsene og hjertet fordet. Vi trenger bare en pause!

 

I dag har jeg en god dag. Jeg har vært ute på shopping med min datter. Jeg har forsøkt å ikke gjøre for mye utav shoppingturen, dvs. det er datteren min som har prøvd klær og som trengte nye ting. Jeg har bare vært med som koselig følge og økonomisk bistand. Vi har slappet av og kost oss, og vi spiste god middag når vi først var ute. 

I morgen skal jeg slappe av, det tror jeg nok vil komme av seg selv. Og på den måten er jeg jo nå klar over at det jeg gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Men så lenge jeg er klar over dette, så har jeg funnet en balanse. Jeg vet at i morgen må jeg hvile. Kanskje få gå en tur hvis jeg klarer det. Om kvelden skal jeg være sosial. Men det er sammen med familien, og da er det ikke så galt. Så lenge jeg ikke bryter disse planene, og klarer å holde meg til “skjema”, så tror jeg det skal gå bra for videre ut i uka også. Jeg er hele tiden i en læreprosess, prøving og feiling, og mestring. Det er spennende også 🙂 Jeg forsøker å være litt bevisst, forsøker å ikke “ta helt av” fordi om jeg har en god dag innimellom. Men det er jammen ikke lett. Man må jo ikke være “på” hele tiden, forsøker jeg å si til meg selv. Og det tror jeg det er enormt mye sant i ja. 

Nå ønsker jeg alle sammen en fin kveld, husk å hvile og lade batteriene, og tenk litt på deg selv. Vær litt egoist, det er lov iblant, det er lov i kveld ♥

 

 

#balanse #egoist #helse

DET KOSTER Å SKINNE

I går da jeg sto opp følte jeg at jeg hadde eldet minst 10 år i løpet av natten. Enkelte ganger er det bare sånn. Jeg hadde store poser under øynene, og så rett og slett ikke frisk ut.

Men det er rart hva litt sminke og sånne remedier kan gjøre, for å føle at man igjen har funnet ungdomskilden 🙂

Jeg har et ganske stort arsenal av øyesminke. For det er som regel det som er trikset mitt. Øyesminke og leppestift.

Foundation og andre slags kremer er fy fy på min hud, bruker kun solkrem når det kreves 🙂

Og det er jeg jammen glad for. For når jeg går på parfymeriet og ser hva sånne ting koster, så har jeg jammen spart mye penger i løpet av de siste 25 årene.

Så det jeg bruker penger på, er øyesminke og leppestifter. Og det er jo ikke billig det heller.

Men vet du hva som koster mest for å få dagen i gang for meg?

Det er energi. Når jeg endelig har kommet dit at jeg har våknet nok til å sette i gang med morgenstellet, så er jeg allerede nokså utladet. For bare det å komme seg ut av senga og inn i klærne krever en god dose energi for denne ME-kroppen.

Så her er altså utgangspunktet til vanlig. Bildene er tatt i går. Det første jeg gjorde var å bruke en beroligende roll on gel til posene under øynene. Den gel’en fikk jeg til 50 årsdagen min, og her har jeg allerede påført den. Den er faktisk ganske god den gel’en. Litt kjølende og beroligende. En fin oppdagelse blant jungelen av skjønnhetsprodukter. Posene under øynene er kraftig redusert her. Så synd jeg ikke kom på å ta før-bilder.

Så har jeg begynt å ta på øyensminken. Men er ikke ferdig enda. Jeg ser at rynkene mine kommer til sin rett i det skarpe formiddagslyset 😀 Men det gjør meg ikke så mye….den gel’en kan jo ikke trylle alt bort heller, og jeg er jo tross alt 51 år.

Her er jeg endelig ferdig sminket, og dagen kan begynne på ordentlig. Det er ganske godt når det er gjort.

Men før dagen kan begynne på ordentlig, så må jeg ha en pause/hvil. For da har jeg brukt meg opp, allerede. Det skal ikke så mye til. Og jeg bruker sånn ca. 10 minutter på dette, pluss/minus.

Og sånn går dagene 🙂 Gjøremål, hvile, gjøremål, hvile 🙂 Ganske mye hvile ofte faktisk. Men det må til for at jeg skal vare dagen ut.

Det er ikke hver dag jeg sminker meg. Men når jeg da møter meg selv i speilet, så er det ganske kjipt. For jeg har ikke så lyst å se like sliten ut som jeg føler meg. Så da er det faktisk en ganske god investering i å bruke litt penger og litt energi til å se nokså ok ut, også for min egen del og mitt eget velvære.

Så nå kan dagen øyeblikk begynne i dag også, for nå er jeg på vei for å legge et lite lag med øyesminke til søndagsvelværet 🙂

Hvilke rutiner har du før dagen kan begynne?

 

#sminke #velvære

JEG MÅ LEVE LITT EKSTRA I DAG

God formiddag alle sammen ♥

Jeg startet gårsdagen med hodepine på 3. dagen, og hadde forhåpninger om en god dag. Solen skinte og dagen lå an til å bli fin.

Og fin ble den, for de fleste sikkert. Men for meg endte den til sengs. Det er den leie konsekvensen av hodepine pluss at jeg brukte kvelden i forveien i hyggelig lag. Det koster å ha det hyggelig, tydeligvis. Og jeg hadde det hyggelig helt uten alkohol og alt mange forbinder med hyggelig lag. Så min dagen derpå var jo egentlig bare en fortsettelse av de foregående dagene.

Dagen i dag håper jeg å tilbringe utenfor sengen. Jeg skal overhodet ikke anstrenge meg, men en ørliten tur hadde ikke vært å forakte. Kanskje jeg skal lage meg en liten brunsj og ta med på tur?

I dag startet jeg i alle fall dagen på terrassen som jeg har begynt med. Litt senere enn vanlig, da jeg sov litt lenge for en gangs skyld. Skulle ikke tro at det var mulig når jeg omtrent sov hele dagen i går også, pluss hele natten. Så fra å ha en søvnløs natt, til å sove omtrent døgnet rundt, ja det er kontraster kan man trygt si.

Det er nydelig vær. Og det var så fint å sitte ute, utenfor taket til og med. Faktisk begynte jeg nesten å svette. Men det kan hende det er feberen som svetter ut. Uansett så nøt jeg denne stunden, og håper at hodepinen ikke skal plage meg denne dagen også.

Og så fikk jeg selskap av Pus også mens jeg satt her og nøt den gode solen. Det er alltid hyggelig.

Jeg bare MÅ være ute litt i dag, når været er som nå i alle fall 🙂 Men enda er det tidlig å si hvordan dagsformen egentlig er. Jeg lover i alle fall meg selv å ta det med ro, sånn at kanskje mandagen blir en fin dag 🙂

Så dessverre har jeg ikke så mye mer positivt å komme med i dag, da en dag i sengen ikke akkurat gir rom for de helt store verdensopplevelsene. Men jeg fikk da sett Skal vi Danse i går kveld da. Det var kjekt, som alltid.

Krysser fingrene for at dagen i dag tilbringes utenfor sengen. Og da skal jeg leve litt ekstra, unne meg noe kos, og nyte det fine været vi har i skrivende stund 🙂

Hva er dine planer denne søndagen?

Ha en superherlig søndag ♥♥♥

 

 

#helse #hodepine #findag #sol #høst

3. DAGEN MED HODEPINE

Hodepine, intenst, slitsomt, smertefullt og ødeleggende for trivselen.

 

Ja, i dag er 3. dagen min med hodepine. Jeg klarer å jage den bort i korte sekvenser, eller å ta toppen av den, enten ved hjelp av Paracet eller RedBull. 

Nå i morgenstunden forsøker jeg Paracet. Det er som regel det som virker dårligst, men jeg er ikke så himmla glad i RedBull at jeg klarer å drikke mye av det flere dager i strekk. 

Greia er at disse tar toppen av smerten, sånn at tilværelsen er til å holde ut. Men hvis jeg vil ta hele hodepinen bort, så må jeg ta begge sammen. 
Da får jeg hvile en stakket stund.

 

Jeg er i perioder plaget med hodepine. Og nå hadde jeg en runde forrige uke, som var lett å fjerne kun med RedBull. Denne jeg har nå denne uken er mye mer gjenstridig.

Årsaken er vel stress. Jeg trenger hvile. Jeg trenger mindre å tenke på, mindre av ting jeg gjerne skulle gjort men som jeg ikke får gjort. Og alt sammen hoper seg opp og legger seg i nakke og skuldre. Og derfra går det opp i hodet.

Forrige helg fikk jeg god massasje av min datter. Det gjorde at tilværelsen kjentes ganske så ok ut i noen dager 🙂 Det var herlig. Men det kan se ut som jeg må tilkalle henne igjen.

Jeg skal uansett vente og se hvordan denne dagen blir. 

 

Jeg var ute og drakk min kopp med te før kl. 8, og da hadde jeg også inntatt et par Paracet og et stort glass vann.
Vann blir det mye av i dag også utover dagen. Kanskje litt mer te også.

 

Og jeg har besluttet at dette nok skal bli en god dag, hodepine til tross. Dagen blir hva man gjør den til, ikke sant? Og så titter solen litt frem også nå ♥ Det hjelper litt det 🙂

 

Har du vært plaget med stresshodepine?
Hvordan fjerner du den om det går?

 

Jeg ønsker alle sammen en strålende herlig lørdag. Nyt den! ♥

 

#morgenstund #hodepine #helse #stress

 

JEG ER NOK LITT SOM KATTEN MIN…

Jeg er nok litt som katten min når jeg skal sove. Forskjellen er at Pus faktisk sover, mens jeg gjør mitt beste for å sovne……. Uten å lykkes helt.

 

Det begynner finslig. Legge seg pent, og falle tilsynelatende pent til ro.

 

Men ganske fort begynner kroppen å krible, og det er best å skifte stilling.

 

Åhh….dette er håpløst altså…..Umulig å finne roen.

 

Ganske slitsomt dette her altså, nå gir jeg snart opp!

 

Til slutt sovner jeg i ren utmattelse, tidlig på morgenkvisten.

 

Søvnløshet er et stort problem for meg, men heldigvis etterhvert har det blitt mer periodisk. Jeg kan være så sliten, så sliten, og likevel ikke få sove.
Men oftest kommer søvnløsheten enten fordi jeg har smerter, eller fordi kroppen ikke klarer å roe seg, eller fordi jeg sysler med alt for mange tanker. Den aller vanligste grunnen er at kroppen ikke finner roen. Det er ganske plagsomt, det føles som jeg ligger på vent, at jeg ligger flere centimeter over madrassen, nesten uten å berøre. Og jeg finner ingen liggestilling som er behagelig.

Denne natten er det smerter. Smerter som jager gjennom lår og legger, dypt inni. Ikke så helt ulikt melkesyresmerter. Og smerten jager rundt. Denne smerten hjelper det ikke å ta paracet mot. Jeg har forsøkt flere ganger tidligere. Så da får jeg bare håpe at det slipper taket snart, og gir meg nattero. Jeg gleder meg til det kan jeg love deg. 

 

Jeg forsøker igjen jeg – God natt ♥

 

 

#søvnløshet #insomnia #katt #søvn #urolig

 

 

MORGENTEEN NYTES PÅ TERRASSEN

Heisann og god søndag alle sammen.

Jeg har et nytt forsett nå etter at jeg fikk byttet taket på terrassen. Det er at jeg skal forsøke å nyte morgenteen min på terrassen hver eneste morgen, så sant jeg ikke skal ut tidlig på noe da.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut å gjøre det nå når høsten har ankommet og vinteren er i anmarsj, men så lenge ikke været står inn med stiv kuling direkte inn under taket, så skal jeg forsøke å ha meg den lille lufteturen hver morgen.

I dag morges slet jeg med å stå opp. Det er veldig ulikt meg. For jeg sliter vanligvis med å bli liggende etter jeg har våknet. I tillegg er jeg jo livredd for å gå glipp av noe, så jeg liksom bare MÅ komme meg opp. Men det varierer jo hvor tidlig jeg våkner da. I dag våknet jeg kl. 06.00. Og akkurat i dag fant jeg ut at jeg ikke orket å stå opp, og at jeg kanskje kunne få til å sovne igjen. Og det klarte jeg. Og våknet igjen litt over 08.00. Men utrolig nok orket jeg ikke å stå opp. I dag måtte jeg rett og slett tvinge meg opp. Det er sjelden det.

Jeg tror nok kanskje været har litt av skylden. Værmeldingen har ikke akkurat vært strålende denne helgen, og storm og bøttevis med regn og diverse farevarsler har vært et gjennomgangstema. Men det er sjelden det blir så ille her. Jeg vet at det regnet heftig i går kveld og i natt. Men det er jo bare regn. Er det noe vi har mye av her, så er det regn. Ikke noen stor sak akkurat det.

Men jeg liker ikke sånt vær. Jeg vil helst ha masse sol og godvær. Noe vi ikke akkurat er velsignet med så ofte her.

Jeg kom meg til slutt opp, i klærne og ut på terrassen, hvor temperaturen ikke var så ille. Med et teppe over fanget, holdt jeg varmen, og nøt frisk luft og en god kopp te. Og vinden blåste fra en retning som ikke påvirket meg i mitt lille krypinn.
Humøret er godt det, selv om jeg slet med å stå opp. Jeg er sjelden morgengretten, oftest i godt morgenhumør.

Mens jeg nøt min te, satt Pus og passet på posene med epler jeg har plukket fra treet i hagen. Han er veldig flink sånn 😉 Han liker å ha selskap, så han passer på å holde seg i nærheten når jeg er ute.

Dagen i dag blir rolig. Kanskje, hvis jeg orker, skal jeg bake eplekake. Men vi får se. Strikke skal jeg i alle fall gjøre. Og kanskje se en film. Men formen, ja, den er ikke den beste. Så da er det godt at jeg har en søndag uten planer.

Og en ting er sikkert, det blir en herlig søndag. For selv om formen er dårlig, er humøret godt. Og så lenge jeg kan sysle med strikketøy istedet for å ligge i senga, så er jeg fornøyd 🙂

Nyt dagen ♥

 

#morgenstundhargullimunn #te #morgenrutine #vær #uvær

FEBERDAG I DAG

Det er ikke så rent sjelden at det er feber i denne kroppen. Faktisk så er jeg vel innom feber sånn ca. 20-25 dager i måneden gjennomsnittlig. Da er det oftest ikke feber hele dagen, men på og av, temperaturen svinger fra lav til høy på kort tid. Noen ganger vedvarer feberen en stund, mens andre ganger varer det bare en halvtimes tid om gangen.

Men det er slitsomt for kroppen når temperaturen svinger så ofte. Og når man i utgangspunktet har lite energi, så hjelper det ikke når feberen stiger. Oftest topper den seg på 38,5 °C en liten stund, for så å gå ned igjen til utgangspunktet.

I dag er feberdag. Men mot normalen, så har feberen vært høyere og mer langvarig i dag. Jeg målte nettopp, og da er tempen 38,9 °C. Ikke rart jeg føler meg så pjusk og ekstra sliten. Tidligere i dag etter jeg hadde gått tur med en venninne, kjente jeg sånn i 13-14 tiden at jeg begynte å fryse. Et sikkert tegn på feber det. Men det er ikke alltid at jeg fryser først. Plutselig er temperaturen på høy. Men i dag frøs jeg først, og iskald på hender og føtter.

En stund tenkte jeg om jeg skulle gå og legge meg. Men så blir jeg bare liggende å gruble over alt jeg går glipp av, så jeg valgte godstolen og en film. Eller først så jeg en episode av en serie, og så satte jeg på en film. Jeg hviler veldig godt i denne stolen. Og med en film som ikke har en alt for intrikat handling går det veldig bra. Av og til setter jeg på pause, og tar en liten time out.

Tempen er fortsatt høy, men nå fryser jeg ikke. Og jeg har også fått i meg litt mat. Jeg blir nok å legge meg mellom 20 og 21. Fordi nå er det kvelden, og da er det lettere å sove fordi alle jo skal gjøre det etterhvert. Jeg har ikke vondt noe sted annet enn det vanlige. Har bare feber.

Krysser fingrene for at i morgen blir en feberfri dag, siden dagen i dag ga så høy feber 🙂

Ønsker alle en fin kveld og en god natt, så prates vi i morgen ♥

 

#helse #feber #ME