Det har jeg fått høre en del i det siste. Sist i dag, faktisk. Ukentlig i det siste. Selvsagt, hvis jeg møter noen jeg ikke har møtt på en stund.

Den jeg fikk høre det fra i dag, møtte jeg for et par uker siden. Men det er rart med det, vekta som har minket, bruker litt tid på å fordele seg. Så akkurat nå synes det ganske mye i ansiktet mitt. Og skuldre og armer. Og ikke minst lår og legger. Men ja, skuldrene mine føles knoklete nå. En følelse jeg synes er helt psykedelisk, jeg som i mesteparten av mitt voksne liv har hatt god polstring.

Jeg må jo innrømme at når jeg har mistet så mye vekt, er det mye som har endret seg i hvordan mine daglige bevegelser føles. F.eks. hvis jeg er ute og går tur, så har jeg jo måttet ha mange pauser. Jeg har anemi, som har gjort turgåing til en kjempeutfordring. Men det begynner å bli bedre nå. Jeg er på bedringens vei. Men altså, jeg må fortsatt ha mange pauser. Og da setter jeg meg jo gjerne ned på en benk, eller en murkant eller stein eller hva som nå måtte befinne seg i nærheten. Og vet du hva? Polstringen, den naturlige jeg har hatt når jeg sitter, den er også borte. Så det å sitte på en hard benk en god stund, er faktisk direkte ubehagelig. Det begynner fort å gjøre vondt. Det blir for hardt. Det er en helt ny opplevelse for meg. Men kanskje er jeg litt ekstra sensitiv også.
Jeg forsøkte meg på helfigurs selvutløser i dag. Men det var så mye vind at det gikk ikke. Så da får du nå bare se mitt smale ansikt denne gangen 😉

Klærne mine føles som telt, og det ser ikke bra ut. Noe er bra, fordi de kanskje var litt knappe i utgangspunktet. Men til og med noen av dem kan man se er for store til meg. Så jeg har gått til innkjøp av noen få plagg i en litt mindre størrelse. Jeg har tross alt gått fra å bruke L og XL, til å nå bruke M. Det er jammen lenge siden sist. Jeg har ikke vært så tynn siden lenge før barna mine ble født. Og eldstemann fyller snart 26.

De nye klærne er et par bukser, et par topper, og et par jakker. Det er jo kjekt med noe nytt da, uansett. Men rart med det, hvor mye mer fint jeg finner nå når jeg har ny og mindre størrelse. Kunne sikkert gått helt amokk i klesbutikkene. Men jeg har vært heldig med de nye kjøpene mine, for de har alle vært på salg ♥ I utgangspunktet dyre plagg. Men når de er nedsatt med 70%, så er det plutselig overkommelig.

I dag har jeg kjole på. Den er ikke ny, men den er størrelse M. En kjole jeg kjøpte utpå sensommeren, like før høsten begynte. Ja, like før jeg ble sengeliggende. Jeg har kun brukt den en gang. Og nå, følte jeg nesten den var blitt for stor. Men kanskje den egentlig skal være litt sånn oversized? Ja, den er ikke veldig oversized, men likevel føles den stor.
Og så har jeg en kjole jeg kjøpte på salg for noen år siden, som var str. M, og ikke brukende til meg i det hele tatt da jeg kjøpte den. Men jeg syntes den var så fin at jeg bare MÅTTE ha den (og de hadde ikke større størrelser igjen). Jeg hadde jo en agenda om å slanke meg. Men jeg hadde nok ikke helt troen på at jeg skulle komme inn i den kjolen. Også hun damen i butikken syntes jeg var litt vågal, som gamblet på at jeg skulle gå ned i vekt og komme inn i den kjolen. Jeg var sånn ca. XL på det tidspunktet. Vel….jeg kommer inn i kjolen nå. Og den er så utrolig fin synes jeg. Men det er mer en penkjole da, så altså ikke en fredagskjole 🙂 Jeg har brukt den flere ganger den siste tiden, da anledningen har bydd seg.

Jeg føler meg fortsatt sliten og gusten. Og flere dager i uken har jeg nededag. Dvs. at jeg ikke har energi til den aller minste ting. Jo, jeg klarer akkurat å kle meg og finne godstolen, men så er energien oppbrukt. Disse dagene er sånn typisk etter et par dager hvor jeg har klart å gå tur. Og de turdagene, så er det kun tur jeg orker. Det meste annet må vike. Men turene er viktige for meg. Det handler om å holde seg i form, og å forebygge. Frisk luft og bevegelse har jeg savnet så inderlig i denne tiden jeg har vært syk og nede for telling. Så nå når været er fint, solen skinner, og våren har begynt, så benytter jeg anledningen til å komme meg ut på små turer, så ofte som mulig. Turene har vært flate, dvs at de er uten oppoverbakker. Men i dag forsøkte jeg meg på bakketrening 😉 Det gikk overraskende bra. Og det forteller meg at nå er jeg på vei tilbake til en form jeg har savnet lenge nå. Det er fortsatt et stykke igjen. Men denne dama har ingen planer om å gi opp nei 😀

Bloggen har vært blant tingene som har måttet vike. Både å skrive og lese. Jeg har ikke orket å åpne PC, og mobilen synes jeg alt blir for smått og fomlete. Det har hendt jeg har scrollet og lest overskrifter, for det har vært overkommelig. Men å lese innholdet, der har jeg litt å ta igjen. Og jeg vet ikke helt når jeg blir klar for det, men har faktisk lest ett blogginnlegg i dag, og det føltes litt som mestring. Jeg fikk ikke kommentert inni selve innlegget, men jeg kommenterte på bloggerens Facebookvegg istedet 🙂

Det er likt med nyheter. Jeg leser overskriftene et par ganger i uken, og så får innholdet bli meg fortalt av dem som er opptatt av temaet. Men når det gjelder nyheter, har det vært sånn i mange år. Sånn er det bare.

Nå skal jeg løsrive meg fra tastingen, for jeg kjenner at jeg trenger hvile. Men det har vært kjekt å være innom her litt. Jeg håper alle dere flotte damer og herrer har det bra ♥ Og tusen takk for fine kommentarer på tidligere innlegg. Jeg har dessverre ikke hatt helse til å besvare dem….enda. Satser på at det også snart blir bedre 🙂

Ha en riktig god helg ♥