Da er dagen kommet, hvor vi avslutter et år fylt av gleder og sorger, med en skikkelig fest. Og så starter vi det nye året, med blanke ark og fyrverkeri 🙂
Jeg takker dere alle for det året som har gått. Takker for at dere har fulgt med meg, og latt meg følge med dere. Jeg takker for alle kommentarer, hilsener, trøst og motivasjon. Det har vært en sann glede å være her i bloggverdenen. Og jeg gleder meg veldig til det nye året, hvor jeg skal skrive mer, lese mer, og dele sorger og gleder.
Ha et Godt Nytt År, og en flott feiring, hva enn dere skal ut på i kveld. Og ta godt vare på dere selv 🙂
Nå er ikke jeg så enormt interiørinteressert. Jeg liker å ha det pent rundt meg, og jeg har lyst at det skal være litt stil på det jeg har. Ikke en blanding av absolutt alt. Men likevel så er det en blanding av mye hos meg.
Datteren min derimot, hun har litt mer stil og klasse, og er interiør interessert. Hun har en hvit stil på rommet sitt. Med innslag av turkis.
Også juletreet hennes er hvitt. Det er et tre jeg selv kjøpte som mitt første etter jeg flyttet hit. For å si det sånn…det passer mye bedre inn hos henne 🙂
Jeg er så glad hver Julekveld 🙂 Men i dag er jeg glad om dagen også 🙂 Barna mine kommer klokken 12. Da skal vi spise grøt, og etterpå åpne gaver 🙂 I kveld skal jeg inn til broren min, og feire julaften sammen med dem pluss min mor, og litt av min svigerinnes familie. Det blir helt sikkert koselig.
Nå ønsker jeg dere alle mine venner en riktig god julekveld ♥ Kos dere masse 🙂
Det har vært en hektisk tid i det siste. Problemer med søvnen, mye som skal gjøres og som forventes, pluss et uventet problem som plutselig dukket opp for 2 uker siden. Noe som virkelig har satt tankene mine i høyspenn, og gjort dagene mine vanskelige.
Men nå tror jeg faktisk at problemet er ute av verden, og jeg kan igjen slappe av, og nyte juleforberedelser, julelys, julepynt og julelukter, uten å bli forstyrret av annet enn den vanlige og velkjente slappheten 😉
Nå er juletreet pyntet, og stemningen i stua er så lun og god. Jeg nyter synet, og koser meg med roen og harmonien det skaper.
Juletrepynting må til nå så nært jul. Treet er ekte plast, av en mindre eksklusiv sort. Har vært gjenbrukt i flere år, og er fortsatt like bra og brukende 🙂 Lille Pus så sitt snitt til å okkupere en av julepynt eskene når den var tømt. Et søtt syn ♥
Pus lå i den lille boksen i flere timer og sov. Jeg tror jeg ville fått vondt i nakken, men for Pus var det helt perfekt 🙂
Klassen til Amalie på ungdomsskolen tok et nissete juleklassebilde. Og elevene fikk lov til å redigere selv hvis de hadde lyst. Dette her er Amalies redigeringseksemplar. Det var ikke snø på bildet, gresset foran elevene var grønt. Men Amalie har klart å få et kaldt og vinterlig preg på bildet 🙂 Veldig godt gjort synes jeg.
Amalie har også pyntet på rommet sitt. Og resultatet der er også utrolig stemningsfullt. Hun er veldig interiørinteressert, så resultatet blir alltid behagelig 🙂
Nå ser jeg frem til jul, familie, gaver, mat, glede og harmoni 🙂 Nå kan julen komme ♥
Jeg rekker et lite blogginnlegg før jeg starter dagen min.
I går var jeg i Stavanger. Jeg hadde et par ærender der. Været var utrolig ugjestmildt, og jeg hadde ikke ærender i kjøpesenter. Det regnet vannrett, det var isende kaldt, og jeg hadde selvsagt glemt paraply. Så i fortvilelsen endte jeg opp med å kjøpe en ny paraply. Jeg som omtrent aldri bruker det. (Det betyr i bunn og grunn at jeg må avse noe annet).
Jeg gikk i gatene i Stavanger, gjorde mine ærender, og hastet avgårde til en avtale jeg hadde. Plutselig ble jeg stoppet av en ung mann, som tiltalte meg høflig på engelsk. Jeg stoppet, tenkte at han kanskje sikkert skulle spørre om veien eller noe sånt? Men neida. Mannen var en munk fra London. Og han ville gjerne prate litt med meg.
“Sukk!”
Bildet er googlet.
Der og da var ikke jeg i modus for en samtale, jeg hadde en avtale jeg skulle nå, og kaldt og surt var det. Men jeg er jo så høflig, så jeg svarte på henvendelsen, og tok med at jeg var litt sent ute til en avtale. Da spurte munken om jeg hadde opplevd mye stress i det siste? Og jeg fikk da svart at joda, de siste 10 årene har vært grusomt stressende. Men jeg er her fortsatt 😉 Han smilte, og sa at han kanskje hadde hjelpen til meg.
Inni meg himlet jeg med øynene. Akkurat der og da stresset jeg jo fordi han holdt meg tilbake fra å haste videre 😛
Han viste meg en bok, som handlet om stress og meditasjon. Forsåvidt var boken interessant. Men jeg unnlot å si til han at mye av mitt stress ligger i en skral økonomi. Så jeg takket pent nei, og sa at jeg orker ikke å lese. Og da trodde jeg at jeg var ferdig med praten. Men neida. Munken viste meg en liste. Med navn på, og tall. Og han lurte på om jeg kunne avse en liten slant til trengende nå i juletiden?
“Sukk!”
Jeg hadde veldig lyst å fortelle han at jeg kunne trenge en liten slant selv. Men valgte å holde det for meg selv. Hadde ikke lyst å gå inn på en diskusjon om NAV og byråkrati i Norge, og hvor vanskelig det er å være Norsk og rusfri, og med helt plettfritt rulleblad, når man kunne trenge litt hjelp fra sosialkontoret.
Så jeg takket nei til å støtte. Munken svarte at til og med 1 krone ville hjelpe!
“Sukk!”
Skulle jeg virkelig skrive navnet mitt der, med 1 krone i feltet under beløp, når flere andre hadde slengt på både 300 og 500 kroner???? Jeg ristet på hodet og beklaget. Dette her hadde jeg virkelig ikke ork til. Munken så på meg lettere bedrøvet, og sa: Oh, but you seem so genuine….”
Jeg beklaget igjen, takket for meg og hastet videre. Og gjett hva?
Jo, selvsagt hadde jeg dårlig samvittighet!
Det er min akilleshæl. Samvittigheten. Men jeg har gått til psykolog for mange år siden, og lært meg å si nei. Lært at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for alt mulig. Men, jammen holder det hardt noen ganger. Jeg mestrer ikke oppgaven til fulle, for å si det på en pen måte.
Bildet er googlet.
Og for dem som skulle synes jeg er gnien, så kan jeg opplyse om at jeg har 6000 kroner i måneden i inntekt for øyeblikket. Det dekker ikke engang de faste utgiftene. Jeg må snart ta den vanskelige turen til et offentlig kontor, med lua i hånda og gråte og ydmyke meg selv. Men, skal holde ut til januar har kommet.
Heldigvis får jeg litt privat hjelp, som holder hodet over vannet, enn så lenge 🙂 Men likevel har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke orket å avse en krone!
Jeg bestilte 2 bøker, beholdt en selv, og ga den andre til en venninne i innflytningsgave.
Det ferdige resultatet er utrolig flott og delikat. Ungdommene har presentert en av sine favorittretter hver i boka. Det står tydelige oppskrifter og fristende bilder.
Boka kom rett før helga. Og i helga prøvde vi her i hjemmet en av rettene som er presentert i boka. Med godt resultat.
Etter litt rådslagning satte vi i gang å lage Kyllingwraps.
Det var enkelt å lage, og smakte veldig godt. Ikke rart dette her var en favoritt til denne eleven 🙂
Mitt resultat så sånn ut 🙂
Absolutt en bok å anbefale. Og utrolig fristende å lage en sånn bok selv også. Jeg har også en håpefull 8. klassing ved en annen ungdomsskole. Og godt gjort å få et så utrolig profesjonelt resultat 🙂
Og bare for å skryte litt ekstra…forlaget som har gitt ut boka, er min brors 🙂
Det blir ikke lenge til neste rett skal prøves 🙂 Og jeg er veldig stolt av å være i familie med noen som har laget kokebok 😀
Min datter, Amalie, på 13 år, er velsignet med en nydelig stemme. Og jeg sa til henne, tidlig i desember, at jeg ønsket meg min favorittjulesang, sunget av henne, og presentert som en julevideo med fine julemotiv.
Og det fikk jeg ♥
Synes at 3. søndag i advent er en fin dag å presentere den for dere som har lyst å høre på 🙂 Amalie synger med eget mikrofonutstyr. Og resultatet ble riktig vakkert synes jeg ♥
Stormen herjer utenfor, men inne er det godt og varmt. Og selvsagt, på denne stormfulle kvelden måtte vi kave oss ut for å gå på Julegrøt i Hana Skolekorps. Det gjør vi jo selvsagt med glede, for datteren min, Amalie, går på drill der, og det er kos og sosialt.
Ikke den beste kvaliteten på bildene denne gangen, siden det er det lille kameraet mitt som er brukt, og lokalet var stort og lyskrevende. Men likevel ble det noen bilder, som viser både korpsinger og noen av drillerne i full dressur 🙂 Var kjekt å lytte, og kjekt å se. Og loddene, ja de vant vi jo hele 3 premier på 🙂 Amalie var ikke blant drillerne denne gangen.
På vei ut av skolen, gikk vi forbi en hel pepperkakeby, stemningsfullt opplyst. Og da vi var innom butikken etterpå, falt jeg for fristelsen å kjøpe et bakeblad. Ikke så ofte det skjer akkurat. Men i stormen, er det kos å sitte inne foran den lune ovnen, og bla i fristende oppskrifter av deilige bakervarer 🙂
Det er i grunnen sjelden jeg går ut på nattelivet. Men nå i det siste har det blitt litt konsentrert. Og jeg har vært ute i forskjellige anledninger. Og de få gangene jeg går ut, har jeg faktisk fått med meg å bivåne litt kjendistilværelse. Forrige gang jeg var ute, var det Frank fra Farmen som var på samme utested som meg.
I går var jeg ute igjen. Denne gangen dro jeg til Stavanger med den samme venninnen som forrige utelivskveld. Det var veldig hyggelig, og vi møtte kjente, og ble kjent med nye.
Etter å ha ruslet rundt i lokalet, litt sent på kvelden, fikk vi se et ansikt jeg dro kjensel på, uten å egentlig vite hvem det var. Men de jeg var med, visste hvem det var. Så i dag googlet jeg litt, for å finne ut hvilken kjendis vi her snakket om. Og da fant jeg at han heter Leo Ajkic.
Datteren min visste med en gang hvem han var da jeg fortalte hvem jeg hadde sett. Men jeg må innrømme at kjendisverdenen har jeg virkelig falt helt ut av. Har ikke kontroll der lenger altså 😛
Men, det var likevel artig å se han. Han var ikke like omsvermet som Farmen Frank, men definitivt veldig mye kjekkere å se på i mine øyne i alle fall 😀
