EVENTYRLIGE HARRODS

En Londontur innkluderer så mye. Også ting man ikke har råd til. Men ofte er det gratis å bare kikke.

Vindusshopping må vi vel kalle en tur på Harrods for. For der er det ikke mye vi har råd til å kjøpe. Det er mer for fiffen det, å kunne handle og kose seg der.
På utsiden drives det med vedlikehold. Og det er viktig i en så populær storby. Men de lager det så fint til, at man kan nesten ikke se at det er arbeidere oppover veggene der.
Vi skulle uansett inn og kikke, men et lite bilde fra utsiden skader heller ikke. Det er et flott bygg.

Trappegangene inne mellom etasjene er også et syn. Det oser eksklusivitet, og man får en følelse av å ha kommet inn i en eventyrlig verden fra en annen tid.

Inne i butikkene derimot, er det veldig variabelt hvilken tid man entrer. Her i parfymeriavdelingen er det hvitt og stilrent. Nesten litt for hvitt etter min smak, men fint er det jo 🙂

Undertøysavdelingen er litt mykere og lunere. Men uhyre kostbar. Jeg kikket på en silkemorgenkåpe med “pelskant”, og den hadde et 5 sifret beløp. Da går man videre i andakt, og skjønner at her er det fiffen som regjerer 🙂

Og at dette er fiffens hule ser man jo i alle butikkene, enten det handler om klær eller andre ting. Denne butikken her måtte jeg ta bilde av for kjolene og taket sin del 😉 Men jeg husker ikke hva butikken het, eller designeren da, som sikkert også har butikkens navn 🙂

Blankskurte gulv og eleganse på høyt nivå var det over alt. Men selv om klærne er svimlende dyre, så må jeg nok innrømme at det jammen ikke er alt jeg ville ønsket å iføre meg. Her er det Gucci som viser sine klær. Og antrekket til venstre ville jeg ikke båret om jeg hadde fått betaling for det engang. Men det er fordi i et sånt antrekk med så mye dill, så ville jeg sett bitteliten og kjemperund ut 🙂 Heldigvis er vi alle forskjellige, så noen ville sikkert se utrolig classy og elegante ut i det antrekket.

Et lite bilde av lille meg utenfor Gucci sine gemakker måtte jeg likevel få med 🙂 Tror ikke jeg ville kledd den stripete kjolen til venstre i dette bildet heller 😉 Men artig å se er det jo 😀

Det er jo ikke bare klær de har på Harrods. De har kalorier også. Noe av dette så litt sånn merkelig spennende ut, og er sikkert søtt som bare det. Men jeg valgte å ikke bruke penger på smaksprøver. Var mett nok når vi oppholdt oss i London, for det er mye god mat og søtsaker å få kjøpt uansett hvor man snur og vender på seg, og vi hadde allerede planer for søtsaker en annen plass denne dagen. Men fint å se på er jo denne disken med godsaker da 🙂 Er det noe som ville fristet deg her?

Bokavdeling var det også her, i kjelleren. Det var mye spennende i reolene. Også bøker jeg har og kunne hatt i mine egne bokhyller. Jeg sjekket ikke prisene, om de er dyrere her enn i andre og mer ordinære bokbutikker, men jeg regner nesten med det. Det er uansett gratis å kikke 🙂 Det vi ikke har sett før, som vi da fikk se her, var bøker på språk vi sjelden ser. F.eks. arabisk. Det rare med disse er jo at de leser jo boken bakfrem. Det vil si de leser boken andre veien enn vi gjør. Så alt var motsatt. Coveret var på baksiden for det som er vanlig for oss 🙂 Jeg visste jo dette, men jeg har aldri før sett en sånn bok før nå.

Dekoren er det heller ikke så mye å si på. Denne her var rimelig fantasifull og overdådig. Vet ikke hvilket materiale den er laget i, men det var ikke papir i alle fall 😉 Jeg kunne godt hatt denne hjemme, men da måtte jeg hatt tjenere som kunne tatt seg av støvtørkingen 😉

Vi kikket mer rundt, men jeg knipset ikke bilder av alt jeg så. Jeg fant en stol jeg gjerne kunne hatt her hjemme, men den var så dyr at jeg nok måtte ha spart lenge til den. Eller vunnet i Lotto. Jeg tror begge deler er like vanskelig 😉

Gøy å ha vært her igjen. Harrods er stedet jeg alltid må innom når jeg er i London. Bare for å kikke, for å beundre. Rett og slett for å sette en liten fot inn i en eventyrverden som faktisk er sann for noen. En opplevelse som ikke koster noe hvis man ikke kjøper noe 🙂

Liker du å kikke i butikker som er uoverkommelig dyre for din lommebok?

Har du vært innom Harrods noen gang?

 

#harrods #london #butikker #kjøpesenter #eksklusivt

ET KONGELIG MÅLTID – AFTERNOON TEA

Da vi dro til London hadde vi noen planer om ting vi hadde lyst å gjøre. En av dem var å ha en ordentlig engelsk Afternoon Tea.

Tradisjonen med Afternoon Tea er noen hundre år gammel, og stammer fra sånn ca. 1830 da daværende Hertuginne av Bedford syntes det var for lang tid mellom frokost og kveldsmat (middag), at hun ba tjenerskapet om å lage til et lett måltid hun kunne nyte om ettermiddagen. Tjenerne serverte henne da en kanne te, noen sandwicher, scones og kaker. Dette likte hun så godt, at hun også fikk det servert når hun hadde ettermiddagsgjester.

Gjestene likte også dette så godt at de innførte måltidet i sin egen husholdning, og så spredte det seg som en farsott blant de adelige, rike og berømte og ble en mote som faktisk fortsatt holdes i hevd. Men nå er dette også “tillatt” for oss vanlige dødelige da…og det er jeg glad for.

Vi skulle altså på Afternoon Tea, men vi klarte ikke helt å bestemme oss for hvor? Helt til vi en dag tok turen til Kensington Palace og Gardens. Og i paviljongen tilhørende palasset serverte de Afternoon Tea. Vi booket bord til litt utpå ettermiddagen, og kom tilbake når klokkeslettet var der, og nøt vårt måltid en Konge verdig, på kongelig eiendom ♥

Her er slottet, Kensington Palace. Det var litt kø for å komme inn og få en omvisning. Vi droppet akkurat det, selv om jeg hadde lyst. Helsa spilte ikke på lag. Så da var det jo en hyggelig overraskelse at vi i stedet kunne nyte Afternoon Tea der litt senere.
Paviljongen har jeg ikke bilde av. Den ligger til høyre for slottet, litt bak den vollen til høyre i bildet.

Jeg er veldig fascinert av Kensington Palace, siden Prinsesse Diana har bodd der. Hun var ett av mine idoler. Slottet og parken er vakkert holdt, og det var fint å tusle rundt her.

Men altså, vi skulle jo på Afternoon Tea 😉

Vi kom inn til hyggelig dekkede bord, kongelig servise med krone på og greier ♥ Og så likte jeg fargene så godt. Skulle gjerne likt å ha dette serviset i mitt eget hjem 🙂

Nette små kopper som hørte til.

Vi fikk servert vår Afternoon Tea med en kanne te hver etter eget valg. Og kannen rommet sånn ca. 3-4 kopper med te 🙂

Og her er herligheten da 🙂 Skulle jeg spist dette hver dag, sånn som hertuginnen gjorde, så tror jeg nok jeg ville blitt trillende rund 😉 Men godt smakte det. Det var 4 myke sandwicher med forskjellige smørepålegg til hver. Blant annet eggesalat, laks med kremost og et par til.

På fatet i midten lå gode scones som ble servert med jordbærsyltetøy og clotted cream. Jeg har googlet hva clotted cream er for noe, og det er altså kremfløte som er kokt inn til en luftig myk masse. Det blir nesten som en blanding av smør og vispet kremfløte. Den er veldig god på scones i alle fall 🙂

Øverst på etasjefatet troner 3 kakestykker til hver. Den røde/rosa er ostekake. Den likte jeg veldig godt. Den hvite er vel det de kaller sponge cake. Det er en slags sukkerbrød men uten all kremen og det som vi ellers pleier å ha som bløtkake. Inni var det et tynt lag med en krem, vaniljekrem eller noe sånt, og ett eller annet syltetøy. Melis på toppen. Den brune er sjokoladekake. Mektig, men lett og luftig likevel 🙂 Veldig godt.

Og her er vi, “prinsessene” fra Sandnes, som nyter Afternoon Tea i Kensington Palace ♥

Måltidet smakte godt, og inspirerer meg til både foreningsmat og selskapsmat. Så i morgen når vi skal ha bursdagsfeiring her i huset, så blir det en forenklet versjon av Afternoon Tea som blir servert 🙂

Som seg hør og bør i et slott, så har til og med toalettene passende skilter på døren. Ikke bare en dame nei….for med kronen på hodet blir hun jo en dronning eller prinsesse 🙂 En artig detalj ♥

Vårt Afternoon Tea besøk varte i ca. halvannen time, og vi koste oss. Det var fine omgivelser inne i paviljongen, men jeg kom aldri så langt som til å knipse bilder av det hele. Men så var jo vår opplevelse akkurat det som var på vår lille plass, nemlig oppdekningen, teen og maten 🙂

Har du opplevd Afternoon Tea noen gang, her hjemme eller i utlandet?

 

#reise #london #afternoontea #måltid

JEG KUNNE BRUKT EN UKE BARE I KENSINGTON

Det er mye flott å se i London. Ingen tvil om det. En by med variasjon, et tonn severdigheter, flotte parker, fine og unike boligstrøk, gammelt og moderne i skjønn harmoni.

Vi valgte på denne London-turen å ikke bruke tid på de store attraksjonene som vi tross alt har sett før. Vi valgte bort alt med lange køer og dyre billettpriser, og istedet gjorde vi småting som å oppdage andre fine ting med byen, ting som ikke kostet oss så mye, og som var like flott på hver sine særegne måter. Denne turen inneholder ikke bilder av Big Ben, Tower of London, London Eye og andre kjente severdigheter. Vi så ikke disse tingene på vår ferd engang. Jo, vi så et glimt av London Eye i det fjerne en gang 🙂

Hotellet vårt lå i bydelen Kensington. Det er en STOR bydel. Men det meste i London er stort. Det fant vi ut da vi sjekket skrittelleren ved dagens ende. På det meste hadde vi gått nesten 19 000 skritt den ene dagen. Det er ganske rått med tanke på at vi egentlig hadde en rolig tur.

Nå liker jo jeg å gå, i motsetning til min datter som er mer eller mindre allergisk mot å gå 😉 Men det ble jammen noen skritt på henne likevel. Ikke rart vi var totalt utslitte da kvelden kom 🙂

Hotellet vårt hadde 4 stjerner. Det het Park International. Det var et helt greit hotell. Nå må jeg jo bare si med hånden på hjertet, at 4 stjerner ikke er så mye i London. Det er akkurat som at standarden rangert i stjerner der er en litt annen enn i andre deler av verden hvor jeg har bodd. Jeg har bodd i London på 3 stjerners hotell, og da vil jeg mye heller bo på 4 stjerners, som mer harmonerer med 3 stjerner andre steder. I alle fall føler jeg det sånn. Nå vet jeg ikke hva som gir stjerner egentlig, men rommet var greit i alle fall. Og det betyr jo en del 🙂

Jeg skal skrive mer om hotellet vårt i et annet innlegg. Her i dette innlegget handler det om Kensington. Et fornemt strøk i London.

For i Kensington finner man både flotte museer, man finner en flott park, og et slott. Bare for å nevne noe. Og det er rent og pent. Da vi gikk litt rundt, så vi at det var velholdt rundt oss alle steder. Og boligene var også flotte, med fine biler og flott beplantet der hvor det var mulig. Ganske frodig mange steder faktisk. Og det synes jeg var fint mange steder i London, at det var pyntet med balkongkasser og krukker med frodige blomster og busker, selv der man ikke skulle tro det var mulig 🙂

Her er hotellet vårt sett fra motsatt side av gaten. Hovedinngangen er døren under det britiske flagget 🙂 Og i nest øverste etasje, litt til venstre, står Amalie i vinduet og ser ned på meg som knipser bilde 🙂

Her sees hotellet vårt til venstre i bildet, det med alle de blå flaggene 🙂
Det som imponerer meg mest i London er alle de flotte bygningene. Det er fine detaljer på nesten alt av det gamle. De gjorde seg virkelig flid med utsmykningen, til og med på helt ordinære bygg. Staselig og fint 🙂

En dag ruslet jeg litt for meg selv, da Amalie var syk og sengeliggende. Jeg valgte å gå mot de flotte museene som også lå i Kensington, og hadde et av dem som mål, hvor jeg skulle inn og kikke også. På veien bortover tok jeg meg god tid og kikket på bygninger, restauranter, butikker, og alt annet som var flott.

Det føltes å være en del kongelig sus i Kensington. Mange gater med royale navn blant annet.

Og fine detaljer med gull og greier på gjerder og bygninger.

Og disse her telefonkioskene er fortsatt i full bruk i London. Jeg tipper at mobiltelefon ikke er allemannseie i London. Her hjemme ser man sjelden en telefonkiosk lenger. Og gjerdet i bakgrunnen, det røde med gull på, omkranser delvis Naturhistorisk museum.

Men noen partier var gjerdet svart, men fortsatt med gull på 🙂 Ganske flott synes jeg. Og alt er så velholdt. Ikke slitt og rustent. Ikke særlig avskallet maling. Alt er fint. Og se det flotte bygget da. Ja, ikke så godt synlig akkurat her, men likevel, majestetisk. Naturhistorisk museum ser mer ut som en gigantisk katedral 🙂

Bare se her. Og dette er bare litt av bygget 🙂 Jeg tok bildet mellom sprinklene i gjerdet.

Her er rett forfra, med både gjerde og selve inngangspartiet på bygget. Virkelig flott og forseggjort.

Og en liten selfie til da 😉 Må jo ha noen selfier, for å illustrere størrelsen på ting i omgivelsene 🙂

På motsatt side av gaten fanget dette oppmerksomheten min. Ett eller annet som snart skal åpne, overdådig dekorert med blomsterranker, som muligens var kunstige 🙂 Jeg har zoomet litt inn her, siden jeg sto på andre siden av gaten, og gatene er rimelig brede 🙂

Litt videre bortover gata kom jeg til den dagens bestemmelsessted, Victoria and Albert Museum. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg. Men du ser jo her, hvor stort og staselig det også er 🙂 Og det var stort. Mye større enn det synes her. Dette er bare en bitteliten del av bygget. Og bare for å ha det sagt, dette er et museum verdt å besøke 🙂

Etter besøket mitt på museet, valgte jeg å rusle innom et “smug” jeg gikk forbi. Jeg lurte på hva som befant seg der inne? Om det kanskje kunne være noen koselige restauranter eller noe sånt gjemt der? Langs med bygningene sto fine dyre biler parkert, og sånt trigger jo nysgjerrigheten min 🙂
Vel inne, fant jeg ut at det var boliger, og ingen restauranter. Men det så trivelig og forseggjort ut der. Og de som bodde der hadde også garasjer. Sånt fant man ikke over alt 🙂

Men samme hvor man gikk i Kensington, fikk man følelsen av et hyggelig og velholdt miljø.

Også utenfor pubene var de flinke å pynte litt med blomster, sånn at det ser velkomment og innbydende ut.

Fra hotellromvinduet vårt så vi rett ned på en italiensk restaurant hvor de hadde prydet utenfor med palmer og andre koselige planter som gjorde at det så fristende og innbydende ut. Men vi var aldri innom den restauranten, så hvordan det så ut inne aner vi ikke noe om 🙂

En dag skulle vi til Kensington Gardens og Kensington Palace. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg. Vi valgte å gå, for avstanden dit var ikke så stor, og det var liten vits i undergrunnsbanen. På veien dit gikk vi også forbi fornemme boliger og fine biler. Og man ser her at det å plante og pynte er viktig. Det lager jo et trivelig miljø selv om det er trafikkert vei vi går langs.

Til og med på takterrassene har de plantet palmer og greier, og tydelig gjort seg flid med sitt hjemlige utendørsmiljø 🙂 Og så er det små gater og smug som vi ikke gikk i, men som vi tittet litt inn mot, bare for å se at også der var det frodig og flott 🙂

Ingen tvil om at britene liker planter og lunt miljø, selv om de bor midt i storbyen 🙂

Like før vi entret Kensington Gardens passerte vi denne kaféen. Den het noe så hjemlig som Hjem 🙂 Vi gikk ikke innom, for vi hadde jo et annet mål, men følelsen var at her måtte det være norske aner innvolvert 😉 Lurer på hvordan de uttaler ordet “Hjem” på engelsk? En annen gang jeg er i London, har jeg lyst å stikke innom denne kaféen, bare pga navnet. Men det så koselig ut også der, og rent og pent 🙂

Så entret vi Kensington Gardens, og som sagt skal jeg skrive mer om det i et annet innlegg.

Kensington var et strøk jeg virkelig likte godt. Så neste gang jeg er i London, så vil jeg nok absolutt vurdere sterkt å innkvartere meg der igjen. Det hadde liksom alt, butikker, restauranter, kaféer, museer, slott…..og mye mer. Jeg skulle likt å hatt en uke bare på å utforske Kensington 🙂 Så dit må jeg tilbake ja 🙂

Jeg kan anbefale det til alle som kunne tenke seg en London-tur, selv om det garantert er andre flotte strøk å innkvartere seg i også i byen 🙂

Hvilken bydel er din London-favoritt?

 

#london #kensington #gatelangs #bygninger #londongater #bymiljø #koselig

 

 

 

REISEN ER EN DEL AV OPPLEVELSEN

Så er jeg her igjen 🙂 Hjemme fra en kjekk opplevelsestur til London. En uke er det siden jeg skrev mitt forrige innlegg. For når jeg drar på opplevelsestur, så har jeg ikke med PC. Har ikke tid til blogging og sånt da. Pluss at det er så tungt å drasse på PC’en. Mobilen orker jeg ikke å blogge fra.

Når jeg skal ut og reise, så er reisen en del av opplevelsen. Jeg pakker så praktisk som jeg kan, og jeg forbereder meg sånn at jeg har ting å sysle med på steder hvor jeg gjerne må vente litt. Som f.eks. på flyplassen. Da kan det være greit med en bok, med mobilen, med strikketøyet, eller lignende. Og på flyet også. Og til London dro vi med fly 🙂

På flyplassen satte jeg meg i en stol hvor man kunne sitte litt skjermet, og hvor jeg kunne lade mobiltelefonen. Den begynner å dra på årene nå, og batteriet tappes fort. Her i denne stolen satt jeg og leste i en bok jeg kjøpte på flyplassen.

Og når man er på flyet, så er det jo fint med litt “flygodt” også. Og til Londonreisen hadde jeg kjøpt Bounty, vann, Pringles og en bok. Pringles fikk jeg ikke plass til i nettet foran stolen min, men den lå trygt og godt oppi reisevesken min.
Jeg er ikke redd for å fly, så dette er ikke noen form for trøst. Men det er jo ferietid, så da må man ha litt kos 🙂

Som reisefølge hadde jeg datteren min, Amalie ♥ Vi liker begge to London, og da passet det med mor og datter tur dit 🙂

Da flyet landet på Heathrow regnet det. Men det var ikke så ille at vi følte det ville bli trist. Og i løpet av dagene vi hadde i London, så var det ikke spesielt mye regn vi hadde. Ikke spesielt mye sol heller, for å ha det sagt. Men litt sol, og litt overskyet var det. Og en gang i blant et par regndråper.

Så var det da turen fra flyplassen til hotellet. Der valgte vi å dra med undergrunnen, og linjen var Piccadilly line. Den gikk helt frem til stasjonen nærmest vårt hotell, vi trengte ikke å bytte. Så det passet helt supert 🙂

Jeg liker å ta undergrunnen. Og den går ikke under grunnen alle steder. Men for det meste gjør den jo det 🙂 Det er en supereffektiv måte å komme seg frem på, men kan også være slitsomt. Jeg er ikke glad i buss, og taxi blir fort dyrt, så derfor er London Underground perfekt for meg. Og med datteren min som hadde full oversikt, så var det null problem å komme seg frem.
Av og til kunne det være ganske fullt på disse togene. Men oftest gikk det smertefritt.

Her er vi på full fart inn i London City. Og jeg begynner å bli bra sliten etter reisen. Men glad og fornøyd likevel, for det er jo nå eventyret virkelig begynner 🙂

Så er selve reisen over, vi ankommer Kensington hvor vi skal bo, og mer skal jeg skrive om i morgen 🙂 (Selv om dette jo er for en uke siden).
Følg med, følg med 🙂

Hvordan liker du best å reise?
Pleier du å ha reisegodt med deg?

 

#reise #ferie #fly #undergrunn #turist #london

HUSMORFERIE

I mai var jeg på husmorferie, på hytta i Farsund. Det var noen koselige dager med 2 venninner.

Det var Monica, Kristine og meg som var på husmorferie, eller hyttetur da 🙂 Her på bildet er vi på tur opp Bøensbakken i Farsund. Og vi hadde med oss litt å bite i, mens vi satt og beundret utsikten.

I morgen drar jeg på husmorferie igjen. Men ikke på hyttetur denne gangen. Denne gangen skal jeg bo på hotell. Jeg skal hvile, gå på oppdagelsesferd, la meg varte opp, oppleve mye og gå mange skritt (om helsa tillater det), og rett og slett bare koble av fra alt det hjemlige og hverdagslige i en ukes tid. Og Gudene skal vite at jeg trenger det.

Mot slutten av 2018 lengtet jeg desperat etter en tur til varmere strøk. Men ingen hadde anledning å være med, og familien ønsket ikke at jeg skulle dra alene (antakelig med rette). Så da ble det ikke, og jeg led meg gjennom vinteren, og tok masse ekstra D-vitaminer og andre vitaminer for å overhode orke den mørke og kalde tiden.

Så fikk jeg endelig dratt på husmorferie noen dager med mine venninner, som bar meg på gullstol omtrent.

Bloggtreffet gikk jeg glipp av, både fordi jeg selv var syk, og fordi følget mitt (ledsager) brakk foten.

Så da var det et lykketreff at min datter fikk slutte skolen noen uker før tiden. For da hadde hun anledning til å være med meg noen dager på tur. Så da besluttet vi det, og bestilte hotell og full pakke på veldig kort varsel. Og det er jo det som er med min helse….ting kan ikke planlegges så veldig lenger. Det er best å ta det når det passer best, og det vet man ikke før tiden er der. Og min datter er vant til helsen min, hun er ansvarsfull og har oversikt og masse omsorg. Og da kan jeg trygt reise med henne som ledsager 🙂 Og veldig kos blir det på mor og datter tur også 🙂

Så da blir det husmorferie på meg igjen. Og uten PC. Så det blir ingen blogging mens jeg er borte. Jeg tar heller ikke med meg det store kameraet. For det er så tungt å bære på, og det orker jeg ikke så mye lenger, dessverre. Det er min store sorg faktisk. Men heldigvis er mobilkameraene ganske så gode nå for tiden. Jeg får nok ikke lest og kommentert så mye blogg heller den uken jeg er borte. Så jeg vil ha en del å ta igjen når jeg er hjemme igjen 😉 Men det går nok bra. Ferie er ferie. Da gjør man ting man ikke vanligvis gjør 🙂 Og når jeg er vel hjemme igjen, blir det en liten oppdatering eller to her på bloggen også 🙂

Og mens jeg er borte, kos dere masse ♥ Det skal i alle fall jeg gjøre 🙂

God klem ♥

GARNGLEDE ♥

Jeg elsker å se på garn, og å shoppe garn. Men jeg har pålagt meg selv visse restriksjoner for øyeblikket.

Og man får virkelig testet sin viljestyrke når man er på tur med gode venninner og kommer over en garnbutikk i Sørlandsbyen Farsund.

Selvsagt måtte vi kikke på tilbudene. Og etterpå gikk vi inn og kikket på utvalget.

I denne butikken hadde de også undertøy, så da kikket vi litt på bikinier også. De hadde også duker og suvenirer. Så rett og slett en mangfoldig butikk 🙂

Og det er jo det som er så kjekt når vi reiser på tur som dette, at man kommer over butikker som kanskje har et litt annet utvalg enn det vi finner hjemme. Og kanskje til og med til reduserte priser 🙂

Jeg klarte å være viljesterk, og handlet ikke mer garn. Men jeg fant en bukse i en annen butikk, som jeg handlet uprøvd 😉 Jeg prøvde den om kvelden da vi var kommet tilbake til hytta, og den passet godt heldigvis 🙂

Gleden over garn vil nok aldri forsvinne tror jeg. Elsker å strikke, og elsker fine farger og spennende gode kvaliteter ♥ Og nå skal jeg jammen meg finne frem strikketøyet og strikke litt. Ganske så sliten i dag, og da er strikketøyet meditasjon for meg ♥ Kos å sitte og mimre litt fra en kjekk husmorferie vi hadde tidligere i uka 🙂

 

#garnglede #garn #garnbutikk #turist

AMERIKANSK SUS PÅ SØRLANDET

Alltid når jeg er på hytta i Farsund, så har jeg også lyst på en tur til den lille byen Vanse. Det er jo ikke noen stor by, og i alle fall ingen verdensmetropol. Men de har likevel gater, butikker og veggmalerier med verdensmetropol-preg 🙂

Og når jeg snakker om verdensmetropol-preg, så henviser jeg altså til gatenavnene 🙂
Denne gaten her, Brooklyn Square var der vi befant oss i mesteparten av vårt opphold i denne lille byen. Denne gaten var den første offisielle amerikanske gateadressen i Norge, og er oppkalt etter Brooklyn i New York.

Jeg glemte å ta bilde av Trunken, butikken vi skulle besøke. Men jeg har noen innvendige bilder da.

Trunken er nemlig en veldig amerikanisert interiørbutikk i to etasjer. Her har de veldig mye rart. Alt fra nips med amerikanske ikoner som Elvis Presley og Marilyn Monroe, til eksklusivt interiør, også det med amerikansk preg. Og en egen avdeling med amerikanske matvarer har de også. De har også klær. En del cowboyhatter, og 50 talls inspirerte kjoler. Egentlig er det veldig mye man aldri kom på fantes engang. Her har Kristine allerede handlet noe, og venter på at vi andre 2 skal bli ferdige 🙂

 

Om du studerer disse bildene, skjønner du sikkert at her er det Amerika som gjelder 🙂
Alle 3 handlet noe her. Her er det Monica som betaler for sin handel.

Selv handlet jeg i matvareavdelingen. Jeg gikk for bbqsaus og maplesyrup. Ja, jeg vet man får disse tingene i vanlige norske butikker også, men ikke disse autentiske som jeg kjøpte her. Jeg kjøpte også små marshmallows til å ha i kakaoen og sånt 🙂

Jeg hadde lyst på disse to søte damene. De var jo nesten kopi av meg selv, bortsett fra hårfargen 🙂 Men jeg lot dem stå. Angrer litt på det egentlig. De hadde passet fint på terrassen min. Så kanskje neste gang jeg er i Vanse……

Etter shoppingen ville vi se om vi kunne få tak i hver vår milkshake. Og på vei dit hvor de kanskje kunne ha det, var det en som lurte på om vi skulle spise middag, for middagen åpnet ikke før om en time kunne han opplyse. Men vi skulle jo bare ha en milkshake, og det måtte vi gi opp. Som du ser, vi er i miniamerika. De har til og med en egen Amerikafestival siste helgen i juni. Jeg vurderer å dra dit, om jeg ikke er bortreist på ferie 🙂

Siden vi ikke fikk tak i real american milkshake, tok vi heller turen til Narvesen, hvor veggen er dekket av dette veggmaleriet.

Der kjøpte vi hver vår soft is i stedet 🙂

Soft is er godt, så angrer ikke på det 🙂

Vanse sin historie er spesiell og veldig preget av Amerika. Det har seg sånn at i en periode fra 1890 årene og frem til 1960 årene dro tusenvis av Listelendinger (området heter Lista) til USA. Mange dro til New York området hvor de jobbet som hushjelper, snekkere, sjøfolk osv. Noen var der i måneder om gangen, andre var der i mange år. Og når de kom hjem, hadde de med seg mye av det amerikanske hjem. Og dette satte sitt preg på Lista. Om man kjører litt rundt, noe vi ikke gjorde denne gangen, kan man se Route skilt og mye annet amerikansk.
Festivalen de har i juni, er for å feire den norsk amerikanske tilknytningen.

Så da konkluderer jeg med at dette er en veldig spesiell og særpreget del av det blide Sørland 🙂 Absolutt verdt et besøk for morroskyld 🙂

 

 

#utpåturaldrisur #amerika #Lista #vanse #historie #norskamerikansk #interiør #softis #is

EN HET OPPLEVELSE

Av og til blir tiden knapp, og den ble faktisk litt knapp da vi skulle til neste overnattingssted etter fjellturen i California. Jeg kjenner på det nå i ettertid, at enkelte steder ble tiden litt knapp, vi var slitne, og fikk ikke gjort alt vi hadde lyst til.

Men, vi opplevde mye uansett, og det er jo grenser for hvor mye vi kan få til på kort tid 🙂

Så da turen vår gikk inn i Death Valley (Dødens Dal på norsk), var opplevelsen å kjenne på ekstremt høye temperaturer. 

Vi hadde jo besøkt Bodie, som var øde nok i Californisk utmark. Det som ventet oss nå, var enda mer øde.
Faktisk så øde, at vi hadde hamstret masse vann, etter anbefaling fra mange. For i den ekstreme heten, så var man ganske sjanseløs om noe skulle tilstøte oss på turen gjennom ørkenen.

Hadde vi hatt mer tid, hadde vi stoppet flere steder, og knipset flere bilder.
For Death Valley var et eventyr i variert natur som kalles ørken.

Veien var også enkel å kjøre på, kun ett felt i hver retning. Det var nesten så vi følte oss som hjemme 😉 Men standarden på veien var god, og farten var høy, trafikken var ensom. Det var ikke så enormt mange biler vi møtte på ferden.

Siden jeg var sjåfør, kunne jeg ikke knipse i vei gjennom bilruten. Jeg måtte ha fokus på kjøringen. Så et par bilder her i innlegget, har jeg lånt fra mine barn som var passasjerer og målløse tilskuere til naturen i ødemarken.

Det var oftest Amalie som satt i baksetet, og hun fikk tatt fine og illustrerende bilder hun også. Dette bildet viser en lang veistrekning, med ørken hvor man enn snudde seg.

Daniel tok dette bildet med min telefon. Magisk synes jeg, da man ser en luftspeiling langt der framme, før man tilsynelatende kjører inn mellom fjellene.

Og fjeller var det, men de var langt borte. Dette var i sannhet en død dal. Ikke et hus å se, ikke noe levende, foruten oss selv og et par andre biler vi passerte.

Og stekende sol.

Vi satt jo i en luftavkjølt bil. Airconditionen durte, og vi skulle ankomme områder hvor man ble oppfordret til å skru av airconditionen. Dette fordi det kunne bli overbelastet med den høye temperaturen utenfor, og konsekvensen kunne bli motorhavari.
Vi hadde på forhånd spurt om dette, om det virkelig kunne være nødvendig å skru av AC?
For selv tenker jeg på trafikksikkerheten i det å være overopphetet sjåfør.
Hos bilutleiebyrået mente de at så nye og fine biler som den vi skulle ha, trengte vi ikke å bekymre oss for det. Det var bare å ha på AC så mye vi hadde behov for.

Og det gjorde vi. Vi hadde på AC hele tiden, og hadde det bekvemt og godt inne i bilen, mens landskap av mange slag passerte oss. Alt fra sandområder med spredte vekster, til røde flotte klipper. Og vi så til og med sanddyner ala Sahara. Dessverre var tiden knapp, og vi hadde lyst å komme frem til hotellet mens det var lyst, så vi kunne ikke stoppe. Hadde vi hatt bedre tid, så skulle vi såvisst stoppet flere steder.

Men noen stopp ble det jo. Vi måtte jo ut og kjenne på temperaturen 🙂

Og så måtte vi jo knipse litt 🙂 Her er et bilde av meg i et uoppmerksomt øyeblikk, travelt opptatt med å forevige omgivelsene 🙂

Og så oppdaget jeg at det var “paparazzi” på plass, med mitt kamera 🙂

Men jeg er jo også paparazzi, så jeg kunne ta igjen 😉

Vi kjente at temperaturen her var høy. Det var ikke direkte ubehagelig, for luften var tørr. Hadde luften vært fuktig, ville det ha vært trykkende.

En liten bris sørget for ekstra hete. Du vet hvordan det er hjemme når det er kaldt, og det er litt vind, så blir effekten kaldere i vinden. Her i Death Valley var effekten av vinden motsatt. Det føltes som en varm vifteovn som sto og blåste og varmet oss ytterligere. En ganske merkelig følelse.

Jeg må jo innrømme at jeg syntes heten var deilig ♥
Men jeg tror min sønn syntes den var plagsom 😉 Han er nemlig tilhenger av kjøligere forhold 🙂
Uansett så var Death Valley et av hans ønsker på USA turen vår, og da var vi to. Han hadde også lyst å kjenne følelsen av den ekstreme heten.

Egentlig hadde vi håpet det skulle være varmere, for å skikkelig få en følelse av det ekstreme. Men med den lille vinden som var, fikk vi jammen føle på det ja 🙂 Skyggetemperaturen var ca 46 grader her på bildene. Og skygge var det ikke så mye av akkurat.

Min datter var den som var mest skeptisk til akkurat denne kjøreturen, men hun bøyde seg for flertallet. Og alt gikk jo veldig bra. Vi taklet dette veldig godt. Til og med hun, som er mest sårbar ved høye temperaturer. Mye vann å drikke, litt salt snacks å spise, så var vi godt rustet 🙂

Litt action ble det også da Daniel hørte en lyd fra et nærliggende kratt. Jeg hadde selv hjertet i halsen, for de levende vesenene som bor i ørkenen her, er jo av det farlige og giftige slaget. Så jeg håpet jo at lyden ikke var så nært at han kunne bli rammet der han satt på huk og studerte krattet.

Men lyden forsvant og vi så ikke noe til hva det var som laget lyd. Heldigvis 😉
Uansett hvor vi satte våre ben, var det lurt å følge med på bakken, for dette er et ugjestmildt sted å oppholde seg lenge når man ikke er kjent med hverken faunaen eller temperaturen 🙂

Her er litt av vegetasjonen i akkurat dette området vi stoppet i. Ikke veldig frodig, men utrolig at noe overhodet kan overleve i det tørre klimaet.
Og da mener jeg ikke bare planter, men også dyr og insekter og hva det enn måtte være.

Det bor til og med mennesker langt ute i ørkenen. De bor ikke tett. Det kan man ikke beskylde de for. Men noen må jo jobbe der også. F.eks. må det jo være muligheter til å fylle drivstoff. Og det er ikke akkurat tett mellom bensinstasjonene der i ørkenen. Men den ene vi fant, som var ganske mange miles fra den neste, hadde en sånn fin slogan: Stovepipe Wells, where the desert meets the sky. Så altså, dette er bensinstasjonen (byen) hvor ørkenen møter himmelen.

Vi fant jo ut at det kunne være lurt å ikke gamble med at vi hadde drivstoff nok frem til neste bensinstasjon dukket opp, så da stoppet vi her på Stovepipe Wells for å fylle tanken.

Og for å gå på do.

Da jeg gikk ut av bilen viste temperaturmåleren 48 grader celsius. Det er den varmeste temperaturen jeg noen gang har opplevd utendørs. Og med den brisen som også var, så føltes det virkelig hett. Som i en varmluftsovn. Men det var en god opplevelse, selv om jeg kjente at jeg ikke trengte å ha det sånn hver dag i flere måneder 🙂 Det holdt med et par dager liksom 🙂

Toalettene lå langs den ene veggen på bensinstasjonsbygget. Jeg gikk inn, og fant et ryddig og rent toalett. Lukket døra etter meg, og fant et skilt på døra:

Etter å ha lest det, kikket jeg ekstra nøye i kriker og kroker, og oppi søppelspannet også, for sikkerhetsskyld. Sånn i tilfelle noen andre før meg hadde glemt å lukke døra når de gikk.

Alt gikk bra, og jeg kom meg levende og uskadet ut fra doen 🙂

Her er litt av omgivelsene rundt bensinstasjonen. Ganske øde der også….og himmelen er ikke langt borte 😉

Vi hadde et stopp til før vi var fremme ved hotellet vi skulle ta inn på. Der sto en minneplatte over Father John J. Growley. Han viet tydeligvis sin tilværelse til ørkenen og dets befolkning 🙂

Flott utsikt var det også fra dette stedet hvor minnebautaen sto 🙂

Flott utsikt til flere kanter 🙂

Til slutt kom vi frem til stedet Furnace Creek og hotellet vi hadde bestilt rom. Egentlig var det et motell. Vi var slitne og varme, og akkurat her ble det ikke knipset bilde av hotellet eller sånt. Området her er opprinnelig en gammel ranch som er bygget om til hotell/motell. Det fantes både basseng og alt på området, men vi kom aldri så langt som til å utforske akkurat det.
Det var 45 grader da vi steg ut av bilen for å sjekke inn.

Området har spor etter tidligere virksomhet, og er “frodig” og beplantet.
Også her var vinden glovarm, og vi var veldig langt fra å fryse 🙂

Ganske fint egentlig. Ikke så øde som resten av ørkenen 🙂

Gammelt og nostalgisk.


En vakker solnedgang fikk vi også med oss da kvelden kom. Det ser rent tropisk ut dette bildet. Så man kan jo si det sånn at det var en oase i ørkenen 🙂 Min datter tok dette bildet.

Dette bildet tok jeg. Det var rett og slett nydelig å se på solnedgangen, med palmene i forgrunnen, midt i ørkenen, i 45 grader, med glohet fønvind. En opplevelse for livet ♥

Utenfor restauranten, eller caféen tror jeg heller vi kaller det, hadde de en fin uteterrasse. Men jeg tipper det må være for varmt å sitte der på dagtid i alle fall 🙂

Vi var slitne, varme og hadde kjørt langt, og opplevd mye. Så vi orket ikke å utforske så mye av området. Vi visste det var basseng der, og forskjellige ting. Men vi skulle jo bare sove, og så dra videre dagen etter. Dermed ble det så som så med fotograferingen. Når jeg kikker gjennom bildene nå, så er det jo kjekt at vi faktisk hadde fått festet såpass mye til kameralinsen 🙂

I ettertid kunne jeg veldig godt tenkt meg å bo en natt til, sånn at vi kunne utforsket litt mer av området, og området rundt. Men kanskje en annen gang. Det er grenser for hvor mye vi kan klare å presse inn på 3,5 uker når man er ME syk 🙂

Inne i caféen var bordene dekket med et kart over Death Valley. Det er ting å utforske i Death Valley. Så om jeg noen gang får anledningen igjen, skal jeg være mer enn kun på gjennomreise der 🙂

Frokosten dagen etter besto seg av egg og bacon, og hash browns. Jeg må innrømme at jeg har spist bedre frokoster enn det der, men det dugde for å ha “drivstoff” i magen til å komme seg videre gjennom ørkenen og til neste overnatting, som var i en annen stat og en større by 🙂

Death Valley er en av USA’s nasjonalparker. De har mange nasjonalparker i USA, og de er flinke å ta vare på dem.
Death Valley er åpen året rundt, men absolutt varmest i sommermånedene. Varmest er målt til 57 grader, for mange mange år siden. Vi opplevde 48, som er mer normaltemperatur av den høyeste sorten. Death Valley er også et av de varmeste stedene på kloden.

I Death Valley finnes også USA’s laveste punkt, som er 85 meter under havoverflaten. Og enkelte områder er belagt med en salthinne. Vi kjørte forbi sånne områder, og vi kjørte gjennom det laveste punktet.

Jeg leste en plass at Death Valley fikk sitt navn da en gjeng gullgravere skulle ta en snarvei gjennom området, og ble sittende fast i flere uker. En av dem døde. De døpte området Death Valley.

Det var tidligere gruvedrift i Death Valley, og der er masse historie og spennende ting å se, noe vi ikke var klar over på forhånd. Hadde vi vært klar over det, hadde vi beregnet bedre tid der.

Jeg ønsker meg definitivt en tur tilbake dit en gang. Men om det noen gang vil hende, er meget lite sannsynlig dessverre. Jeg får føre det opp på min Bucket List 🙂
Utrolig glad er jeg for å ha sett dette området på vår reise gjennom. Og opplevd det vi opplevde. Det er for meg veldig eksklusivt og unikt, og jeg ville angret hvis vi ikke hadde gjort den turen 🙂

Nå er jeg kanskje litt sær da, som synes dette var så fantastisk. Men det er mange flere enn meg som synes det. Og jeg vet også om dem som synes dette området er tørt og kjedelig. Men for meg var det en opplevelse helt utenom det vanlige, som jeg gjerne tar en reprise på, og gjør ordentlig grundig 🙂 Det er rett og slett bare noe man slett ikke får oppleve andre steder i verden 🙂

Anbefales! ♥

 

#deathvalley #dødensdal #ørken #stovepipewells #furnacecreek #natur #hete #sol #temperaturer  

  
    

I VILLE VESTEN

Vår ferd videre i California gikk til en av mange ghost towns, Bodie.

Bodie var en gullgraverby fra 1859 til 1942. På det mest aktive bodde det rundt 8000 mennesker i Bodie, og de hadde både kirker, bank, fengsel, skole, brannstasjon, chinatown og over 60 saloon’er 🙂 Alt hva en ekte Wild West by måtte begjære 🙂

Bodie hadde nemlig et Wild West rykte, med stor søken etter lykken, på godt og vondt.

Etter at byen ble forlatt i 1942 ble det utnevnt caretakers, som skulle beskytte byen fra vandaler og andre uærlige. I 1962 ble Bodie kjøpt opp av California State Parks, som ville verne byen og ta vare på bygninger og deres historie for ettertiden.

Byen blir ikke restaurert, men den blir kontinuerlig reparert og holdt vedlike som historisk monument, for alle som har lyst å ta en titt. Mange bygninger er forlengst rast ned eller brent ned, men man kan fortsatt ta i øyesyn hvordan ting var i de periodene byen eksisterte. De fleste byggene er mer eller mindre falleferdige, men blir forsterket, og ikke lovlige å gå inn i. En del av byen var stengt pga. det var for farlig å gå mellom de falleferdige bygningene.

Det rare med en sånn by som dette, og andre tilsvarende byer, er at de ser ut som de ble forlatt i hui og hast, uten at man tok seg bryderiet med å pakke med seg noe. Når vi selv flytter til nytt sted eller nytt hus, så tar vi jo med oss alt av verdi og alt vi eier. Men her ble bare alt forlatt, uten tanke for hverken salg eller ny oppstart. Ganske rart og se og bevitne, da vi kikket inn av vinduene i bygningene. Og datteren min syntes det var creepy, og likevel fascinerende 🙂

Her er jeg og Amalie foran noen av byens skrantende byggverk 🙂

Ja, skrantende er vel bare fornavnet, da noen av byggene ser ut til å ha sett veldig mye bedre dager og ikke minst, bene dager 🙂

Det meste var bygget i treverk, og ja, soltørket treverk ser sånn ut etterhvert 🙂 Men de kunne ha strenge vintre også i Bodie, med opptil flere meter med snø.

En gang i tiden har nok dette vært bent og pent, men tidens tann og alt det der, skaper interessante former 🙂

Værbitt, men jammen synes jeg det har holdt seg godt, tross alt 🙂

En kirke sto fortsatt. Dette var en metodistkirke bygget i 1882. En katolsk kirke ble bygget samme år, men brant ned i 1928.

Akkurat som man ser på film 😉

Her kunne vi faktisk kikke inn, da døren var åpen for publikum. Men lenger enn døråpningen kom vi ikke.

Og sånn ser det ut inni kirken.

Kirken var ett av de mer velholdte byggverkene i Bodie.

Ikke langt fra kirken lå Rangerens hus. En ranger er en slags lovens håndhever, og det er mange av dem i USA. Spesielt i alle nasjonalparkene.

Da vi var her i Bodie, var det rundt 28 grader, og mer enn varmt nok for kjølige skandinaver 🙂 Vi ruslet rundt og kikket, og hadde en liten oversikt i heftet som Daniel her holder i hånden.

Noen få hus kunne vi gå inn i, som her, hvor stua ser nokså slitt ut etter mange, mange år.

Kjøkkenet har også sett bedre dager, og det ser faktisk ut som at dem som bodde her, spiste og drakk, og så reiste de.

Det ser jo ut som de ikke hadde det så verst egentlig, men dette kan jo være fra nyere tid (sånn litt før 2. verdenskrig), eller så var dette hjemmet til noen av de mer velstående 🙂

Her var hus og maskinerier fra forskjellige tidsperioder.

Denne tok jeg bilde av gjennom et vindu. Den har nok vært staselig i sin tid 🙂

Her er et glimt fra da tiden nådde bilalderen 🙂

Jeg har ingen anelse om hvilken tidsperiode denne lille lastebilen er fra, men sjarmerende nostalgisk var den der den sto midt ute på et jorde helt alene 🙂

Ikke godt å si hva som har vært inne i dette vindskjeve lille huset.

Litt lenger oppe i lia lå gruveområdet.

Der var området sperret, det var for utrygt å gå mellom de falleferdige bygningene. Det koster nok ganske mye å sikre alle byggene, så her har de valgt å sperre av istedet.

Men kikke litt på avstand gikk jo veldig fint 🙂

Man kan se at de har hatt hjelpemidler etterhvert.

Her var det hektisk aktivitet i sine glansdager, i jakten på gull.

Lenger nede i dalen kikket vi på litt flere bygg.

Blant annet restene av banken.
Og selv om det kom mange lovløse og andre lykkejegere til byen, ble banken aldri ranet. Men et innbrudd i september 1916 tapte banken for store verdier.
Banken brant ned i 1932, og kun velvet med safen er igjen.

Her er safen, pent dekorert og nokså intakt 🙂

En enslig døråpning står helt for seg selv.

Rett ved fengselet, som jeg visst ikke fikk tatt bilde av, møtte vi på denne lille krabaten her. Ser du den?
Etter hva jeg har funnet ut, er det en jordrotte. Den pilte plutselig rett bak meg da vi skulle kikke på fengselet, og vipps var hele fengselet glemt 🙂

Jordrotten poserer velvillig en liten stund, mens vi knipser og lokker 🙂
Men så ble det for kjedelig, og den stakk avgårde til mer spennende destinasjoner 🙂

Mye er fortsatt å se i byen, og selv om den ikke er veldig stor, er det likevel tidkrevende i varmen.

Vi kikker inn noen flere vinduer, og her er det skolestuen som ble brukt frem til byen ble fraflyttet. Det var et stort rom med plass til mange elever. Jeg tipper alle skolens elever ble undervist i det samme rommet.

Det var også et par likhus/begravelsesbyråer i byen. Der var et salig kaos av kister og kleder og litt av hvert.

Noen hus hadde fortsatt gardiner og et lite gjerde rundt sin lille hage, så man kan lett se at folk ville gjøre hjemmene sine koselige.

Selv om vi hadde lyst å kikke litt mer, hadde vi et travelt tidsskjema foran oss, da vi hadde Bodie som en liten avstikker fra vår egentlige rute på vei inn i ørkenen og neste overnatting.
En avstikker vi ikke angrer på.

Etter det kjølige været i San Francisco var det godt å komme til litt varmere klima, og det fikk vi jo en forsmak på i 28 grader varme Bodie.

Vår neste destinasjon var 19 grader varmere 🙂 Men det kommer det mer om i neste innlegg 🙂

 

#californiastatepark #bodie #ghosttown #usa #california #gull #villevesten #gamledager #museum #reise #ferie   

TUREN TIL MAMMOTH LAKES

Fra San Francisco skulle vi videre med leiebilen, og første overnatting på veien var i fjellandsbyen Mammoth Lakes.

Vi hadde jo først vært innom Muir Woods, og kjøreturen til Mammoth Lakes tok sin tid, så vi var ikke fremme før sent på kvelden. 

Vi valgte å kjøre Yosemite nasjonalpark. Men dessverre var det solnedgang når vi nærmet oss, og så ble det jo mørkt etterpå. Men flott var det likevel. Vi kunne skimte de høye og fantastiske fjellene i kveldsmørket, men særlig gode bilder ble det jo ikke.

Vi så nok fjellene bedre enn bildet viser.

På turen kjørte vi gjennom alt fra tett skog, hyttegrender og høye fjell. Jeg skulle virkelig ønske det hadde vært dagslys, men da ville vi sikkert hatt flere stopp for å knipse bilder, og turen ville tatt lenger tid.

Det var langt mellom sivilisasjonen. Og vi måtte jo ha dostopp, så vi benyttet anledningen når vi passerte bensinstasjoner. Men på ett punkt måtte jeg veldig på do, og det var langt til neste bensinstasjon. Så da trosset jeg frykten min for bjørn og andre ville dyr som fantes der, og gikk ut i veigrøfta og gjorde mitt 🙂

Vi så veiskilt som sa at fart dreper bjørn, så det var ikke tvil om at vi kunne støte på en bjørn sånn helt plutselig.

Men ingen bjørn viste seg, hverken på kjøreturen, eller på dostoppet 🙂

Vi var også høyt til værs. 3000 meter på det høyeste. Så vi merket det godt i bilen, da ørene var fulle av dotter, og hørselen ble hul og nedsatt 🙂 

Da vi etterhvert kjørte ut av nasjonalparken, kjørte vi inn i fjellheimen ved Mammoth Lakes. Dette er et skisportsted med hoteller og mange hytter. Det var jo mørkt når vi ankom, så vi fant en ledig parkering helt oppe i skogkanten ved hotellet.

Vel inne i resepsjonen, var jo den stengt, siden det var så sent. Men vi fant en konvolutt på disken med navnet vårt på.

Mens vi åpnet den, for å finne nøkkel og romnummer, kom ei dame fra etasjen over. Hun jobbet der på hotellet, kanskje hun eide det også, det vet jeg ikke.
Men hun hørte vi kom, og ba oss være veldig forsiktige, for det var sett en bjørn i nabolaget denne kvelden. Så når vi skulle hente inn bagasjen, måtte vi være våkne, og forsiktige. Bjørnen var nok mer redd for oss, men man kan aldri vite likevel. Ting kunne fort skje.

Det var med hjertet i halsen at jeg tok med ungene ut for å hente bagasjen. Skogen var mørk, og vi kunne ikke se noe. Vi bare visste at den var der i nabolaget.
Vi fikk også beskjed om å ta inn alt av mat vi måtte ha i bilen. For bjørner og vaskebjørner ynder å lete etter mat, og kan sanse det på langt hold. Og de ville holde dyrene borte fra bebyggelsen.

Vi fikk hentet inn alt sammen, og jeg holdt pusten mens vi gjorde dette. Og da vi endelig var på rommet, kunne vi puste lettet ut 🙂

Men, det var varmt på rommet. Dette er jo et vintersportsted, så de har normalt ikke behov for kjøling. Men om sommeren blir det jo noenogtyve grader der, og da blir det varmt på rommet. 
Så vi åpnet vinduet, som hadde netting foran. Jeg studerte uteområdet grundig først. For vinduet fører ut til en terrasse. Men det så ut som det var en port der, og jeg håpet at ikke bjørnen ville våge seg nært nok. Men fakta er at jeg ikke sov særlig godt den natten, pga bjørnebekymringen og vi som sov med åpent vindu.

En annen bekymring var den tynne luften. Vi kjente at vi var på 2700 meters høyde. Amalie ble dårlig. Symptomene var like dem til høydesyke leste vi. Selv var jeg svimmel, og litt stresset. Men stresset skyldtes nok bjørnen. Svimmelheten tror jeg skyldtes høyden vi oppholdt oss i.

Vi overlevde natten 🙂 Og sto opp til et flott sted i fjellheimen 🙂

Her er det nok mye aktivitet om vinteren kan jeg tenke meg. Og videre nedover i gatene var det et koselig sentrum med butikker og spisesteder. Men vi hadde dessverre ikke tid til å utforske, for vi skulle jo videre.

Her er hotellet vi bodde på, i sveitserstil 🙂
Parkeringen til venste fant vi plass, langt opp mot skogen. Det synes ikke på bildet her.

Vi spiste en veldig enkel frokost i kjelleren på hotellet. Fikk ikke tatt bilder. Jeg var for trøtt 😉 Men det var koselig nok, selv om det ikke var spesielt næringsrikt utvalg 🙂

Her ser vi tydelig i fjellsiden hvor skitrekket går 🙂
Jeg er ikke noen skifantast, så jeg foretrekker å være der sommerstid 🙂

Så uten å få sett så mye av noen få ting vi hadde gledet oss til der, bl.a. området Mammoth Lakes, og Yosemite, la vi turen avgårde, for å ta en liten omvei til en annen park vi hadde hørt om, før neste hotellovernatting 🙂

Følg med videre i neste innlegg 🙂

 

 

#yosemite #california #mammothlakes #hotell #bjørn #fjell #skisportsted