FORRIGE HELG I “SYDEN” / LAST WEEKEND IN THE SUN

Forrige helg pakket jeg kofferten og satte meg på toget for å dra til “Syden”. Nærmere bestemt Kristiansand.

Last weekend, I packed my suitcase, and got to the train to go to the “South”. The main destination was Kristiansand.

Her hjemme var det ikke det flotteste været. Det var overskyet og sånn ca. 12 grader da jeg reiste. Og vel fremme i Kristiansand var det strålende sol og rundt 20 grader. Det lovet en deilig helg ♥

Here at home it wasn’t the greatest weather. It was cloudy and about 12 degrees when I left. And arriving Kristiansand it was a sparkling sun and around 20 degrees. It gave promises of a lovely weekend ♥

 

Og for en helg det ble. Flereogtyve grader i skyggen, og på besøk hos en god venninne jeg ikke hadde sett på 9 år, Wenche. Et utrolig hyggelig gjensyn, rett og slett ♥

And what a weekend it was. Twentysomething degrees in the shade, and visiting a good friend I had not seen in 9 years, Wenche. Simply an incredibly nice reunion ♥

 

Vi tilbragte mesteparten av dagen utendørs så klart. Wenche og familien har en stor eiendom hvor det riktig går an å boltre seg.

We spent most of the day outdoors ofcourse. Wenche and her family has a huge property to enjoy.

 

De har stor soleterrasse, og svømmebasseng. Men bassenget var tømt, høst og vinter står for døren. Men solen hadde jammen tatt turen til Kristiansand likevel, og vi nøt dagene i solen på den store terrassen.

They have a large patio to enjoy the sun, and a swimmingpool. The pool was empty, as it is atumn and soon winter. But the sun did show up in Kristiansand this weekend after all, and we enjoyed the sun at the big patio.

 

Høstsolen er lav, men ga fortsatt farge. Så i løpet av disse dagene fikk jeg faktisk frisket opp brunfargen bittelitt før høststormene setter inn.

The Autumn sun is low, but still gave a tan. And during these days I got to freshen up my tan a little before the Autumnstorms arrives.

 

Og her ligger en liten rund kropp og samler opp D-vitaminer som skal hjelpe til gjennom vinteren.

Here is a little and chubby body collecting vitamin D’s that will help during the winter.

 

Se så herlig. Akkurat som i Syden.

Look how wonderful. Just like on vacation in the south of Europe.

 

Nye venner fikk jeg også 😀 Denne søte pusen, pluss to til, fikk jeg stifte bekjentskap med. Og det var litt trøst i det, siden min egen pus fortsatt er savnet.

I got new friends too 😀 This cute cat, and two more, I was lucky to get to know. And it was comforting, as my own cat is still missing.

 

Her er en av de andre kattene.

Here is one of the other cats.

 

I løpet av helgen koste vi oss med mye god mat, og god prat. Og etter 9 år, er det jo ganske mye å prate om 🙂

During the weekend we ate lots of good food, and talked a lot. And after 9 years, we had plenty to talk about 🙂

 

Nammetastisk og sunt 🙂

Yummy and healthy 🙂

 

Litt TV kos ble det også, og “Skal vi danse” var programmet.

We did watch TV as well, And “Dancing with the stars” was our entertainment.

 

På søndagen var jeg på vei hjem igjen. Helgen var så trivelig, at den må vi gjenta en gang. Kan ikke vente i 9 år til. Må forsøke å få til noe i alle fall en gang i året 🙂 Jeg koste meg masse. Tusen takk for oppholdet Wenche. Vi snakkes snart igjen ♥

I was on my way home again on Sunday. The weekend had been truly nice, so this is something we must to again sometime. We can’t wait 9 more years for sure. At least once a year I think. I enjoyed it a lot. Thank you so much for this, Wenche. I hope we’ll talk again soon ♥

TENK DEG Å BO UNDER EN KLIPPE / IMAGINE LIVING UNDER A CLIFF

Helleren, to hus som står trygt og godt under en klippe, en heller, inderst i Jøssingfjorden.
Der har det bodd mennesker, allerede for flere tusen år siden. Husene her er bygget på 1800 tallet. Deler av bygningene antas å være eldre.
Husene er uten taktekke, taket er kun treplanker, for klippen over fungerer som tak. Ganske fascinerende hvordan folkene som bygget husene sine her, visst å gjøre nytte av naturen på maks måte. Det står to hus der nå, men det har også vært et tredje hus, som forlengst er revet.

Helleren, two houses that are standing safely and well under a cliff, by the end of the Jøssingfjord.
People have lived there, already several thousand years ago. The houses were built in the 1800s. Parts of the buildings are believed to be older.
The houses have only simple wooden roof, because the cliff above does the job as a roof. Quite fascinating how the people who built their houses, managed to make the most of nature. It stands two houses there now, but it has also been a third house, which is torn down long time ago.

 

Fra veien når man kjører forbi, er husene små og nokså i ett med naturen. I forkant bygges Jøssingfjordsenteret, som visstnok skal være et senter som skal vise frem hvordan geologien ble stedets levebrød og stolthet gjennom 100 år. Det blir sikkert fint når det er ferdig.

Husene er kjent som Helleren, og ligger i Sokndal kommune. Mellom Flekkefjord og Egersund.

From the road when you drive past, the houses are small and fairly in tune with nature. In front of it, the Jøssingfjord Center will be built, which is supposed to be a center that will show how geology became the place’s livelihood and pride for 100 years. It’s probably going to be nice when it’s finished.

The houses are known as Helleren, and are located in Sokndal municipality. Between Flekkefjord and Egersund.

 

Her kan du lese litt om Helleren på infotavlen.

Here you can read about Helleren at the infoboard.

 

Jeg har aldri hatt anledning å gå inntil husene, og gå inn i dem, før nå, da jeg var på tur med en venn tidligere i uka.

I have never before had the opportunity to go close to the houses, and inside, until here the other day, when I was there with a friend.

 

Det er ikke store byggverkene, men naturen rundt er mektig, vi føler oss passe små.

The buildings are not large, but the nature surrounding them is powerful, we feel pretty small.

 

Jeg er kun 158 cm på strømpelesten, så huset virket til å være akkurat passe stort til meg 😀 Det røde huset var stengt, mens det andre huset var åpent. Det er åpent hele døgnet, hele året. Og man går inn med respekt.

I am only 158 cm tall, and the house seemed to fit perfectly for my size 😀 The red house was closed, but the other one was open. It is always open, all year long. And one enter with respect. 

 

Man kommer inn i en stue, som sikkert har hatt flere funksjoner samtidig. Enkle kår, og helt sikkert bra for dem som bodde der den gangen.

We enter a livingroom, that probably had many functions back then. Simple living, and probably very good for those who used to live here.

 

Dessverre var ikke rommet møblert som det antakelig var originalt, men man får en viss følelse av historien likevel.

Unfortunately the room was not furnished as it probably was originally, but it still gives the historical feeling.

 

Når man kommer inn i gangen, er det også en dør i enden av gangen. Og den døren fører ut til baksiden av huset, altså rett i fjellveggen.

When entering the hallway, there is another door in the end of the hall. And that door leads out to the backside of the house, straight into the mountain wall.

 

Kikker man ut av døren, er det en liten plass der. Sikkert alltid tørt og godt. Jeg kan tenke meg de brukte det til å lagre ting og kanskje matvarer.

Looking out that door, reveals a place between the house and the mountain. Probably always dry, never exposed for rough weather. I can imagine they used it as a storageroom.

 

Det må ha vært ganske spesielt å bo sånn.

It must have been quite unique to live like this.

 

Fjellet henger over husene. Sikkert trygt og godt, men samtidig litt skummelt også synes jeg.

The mountain kind of hangs over the houses. Probably very safe, but still a little spooky too I think.

 

Uansett er det spennende å endelig ha vært her synes jeg. Det å kjenne på historien, og forsøke å tenke seg hvordan det må ha vært å bo her.

It feels exciting to finally have been here I think. To feel the history, and try to imagine how it must hav been to live here.

 

Før jeg gikk ut av huset, signerte jeg gjesteboken. Den lå trygt under en gammel hestesko. Og jeg er så uvant med å skrive for hånd, at det ser ut som noen skikkelige kråketær, den underskriften min der 🙂

Before I left the house, I signed the guestbook. It was safe underneath an old horseshoe. And I am so unexperienced writing by hand these days, my signature looked really messy 🙂

 

Har du vært på Helleren noen gang?
Kunne du tenke deg å besøke disse husene?

Have you ever been here at Helleren before?
Would you like to visit these houses?

DEN ENESTE “BYEN” I NORGE SOM ER FREDET / THE ONLY TOWN IN NORWAY THAT IS HISTORICAL PROTECTED

Jeg har skrevet om Sogndalstrand tidligere også her i bloggen. Men en fin ting kan ikke gjentas for ofte 🙂 Og denne lille “byen” er noe helt for seg selv. Den har en veldig gammel trehusbebyggelse, som blir godt tatt vare på nå, og “byen” er fredet. En gang for lenge siden, var byen et ladested, et handelssted for et større omland på grunn av sjøfart og fiske. Byen hadde da 20 butikker, 4 bakerier, skjenkestue, distriktslege, telegrafstasjon, skole, bank, postkontor, los, fengsel, kommunehus m.m.
Da veinettet ble utbygget, forsvant grunnlaget til Sogndalstrand, og byen begynte å forfalle. Men heldigvis i vår moderne tid, har noen tatt steget for å bevare byens sjarm og bygninger, og i dag består byen seg av små gallerier, kaféer, hotell og sånne ting. Ypperlig for tilreisende.
Og her finnes ikke turister, her er kun gjester 🙂

Jeg synes det er veldig sjarmerende å rusle rundt her 🙂

I have written about Sogndalstrand before here in my blog. But a nice thing can not be repeated too often 🙂 And this little “town” is something all by itself. It has a very old wooden houses, which is well taken care of now, and the “town” is historical protected. Once upon a time, the town was a trading post for a larger area due to shipping and fishing. The town then had 20 shops, 4 bakeries, a bar, a district doctor, a telegraph station, a school, a bank, a post office, a pilot, a prison, a town hall, etc.
When the road network was expanded, the foundation of Sogndalstrand disappeared, and the city began to decay. But fortunately in our modern times, some have taken the step to preserve the town’s charm and buildings, and today the town consists of small galleries, cafes, hotels and things like that. Great for visitors.
And here there are no tourists, here are only guests 🙂

I think it is very charming to stroll around here 🙂

 

Jeg besøkte Sogndalstrand sammen med en venn her forleden dag. Det er ekstra fint når været er bra, som det var denne dagen. Og Sogndalstrand ligger bare 20 kilometer fra Egersund. Sogndalstrand er i Sokndal kommune. Og det er fra bl.a. Sokndal jeg har mine røtter.

I visited Sogndalstrand together with a friend the other day. It’s extra nice to be ther when the weather is good, and it was good this day.
Sogndalstrand is only 20 kilometers from Egersund. Sogndalstand is in the municipality of Sokndal. And that’s where my ancestors are from.

 

Gatene er smale, og det er bare beboere og nyttekjøretøy som har lov å kjøre inn her. Vi andre må parkere utenfor.

The streets are narrow, and it is only residents and commercial vehicles that are allowed to drive here. The rest of us have to park outside the town.

 

Blomster og gammel sjarm.

Flowers and old charm.

 

Trangt mellom husene også.

The houses are close.

 

Koselige benker å sitte på 🙂

Nice benches to have a rest 🙂

 

Og selvsagt behøvde jeg en liten hvil.

And of course I needed to rest.

 

Det er mange fine bygninger, og alt med fine farge-detaljer, og blomster utenfor.

There are many nice buildings, and all with nice color details, and flowers outside.

 

Sjarmerende.

Charming.

 

Gammelt og idyllisk.

Old and idyllic.

 

 

Det bærer fortsatt preg av å være en gammel fiskeby.

You can still see it is an old fishingtown.

 

Mange gamle hus helt i vannkanten.

Many old houses close to the waterline.

 

Sjarmerende og fint.

Charming and nice.

 

Utsikten ut mot havet er upåklagelig. Og det er nok flott i all slags vær og vind.

The view to the ocean is impeccable. And it’s probably great in all kinds of weather.

 

Vi spiste lunsj på Sogndalstrand Kulturhotell. Der hadde de et fint uteområde for sultne gjester.

We had lunch at Sogndalstrand Kulturhotell. There they had a nice outdoors area for hungry guests.

 

Og friske jordbær hang og fristet mot gaten nedenfor.

And fresh strawberries were hanging as a decoration to the street below.

 

 

Hvis du har lyst å lese mer om Sogndalstrand, finner du det HER!

If you want to read more about Sogndalstrand, you can do it HERE!

 

 

 

VANN PÅ ALLE KANTER / WATER ALL AROUND

Sent i går kveld bestemte jeg og datteren min å ta en kjøretur. Vi var litt ubestemmelige til hvor vi ville kjøre med det samme, men satte kursen mot noen nye vindmøller som vi så klart ikke liker, men som vi likevel ville se. Vi kan se dem hjemmefra. Vi stoppet ikke for å ta bilder. Men artig å se dem på nært hold.
Så besluttet vi at vi hadde lyst å kjøre den undersjøiske tunnelen som kalles Ryfast. Vi ville gjøre det mens det enda er gratis å kjøre der. Begge har kjørt der en gang tidligere. Men kjekt å kjøre der igjen. Fascinerende byggverk, for å si det sånt.

Late last evening me and my daughter decided to take a little road trip. We were a bit undecided on where to go at first, but ended up driving towards some new windmills that we don’t like, but still wanted to see. We can see them from home. We didn’t stop to take pictures, but fun to see them up close.
Then we decided we wanted to drive through the deep sea tunnel that is called Ryfast. We wanted to do it while it still was free to drive there. We both have had this experience once before, but fun to do it over again. A very fascinating construction.

 

En av tunnelene vi skulle gjennom var ny for oss. Så vi slapp å kjøre gjennom hele Stavanger. Istedet kjørte vi under Stavanger 🙂 Men dette bildet er når vi har kommet inn i den lengste tunnelen, som går dypt ned i sjøen.
Dette er Ryfylketunnelen, og den er 14,3 km lang, og er verdens lengste undersjøiske tunnel.

One of the tunnels we drove through was new to us. It made us drive under the city of Stavanger, instead of through the city. But this picture is after we have arrived the longest tunnel, that is deep under water.
This is the Ryfylketunnel, and it is 14,3 kilometers long, and is the worlds longest underwater tunnel.

 

Når vi er sånn cirka halvveis, ankommer vi en del av tunnelen som er opplyst av farget lys. Denne gangen når vi kjørte var lyset blått. Og det ga oss virkelig følelsen av å være under vann, langt nede i sjøen. Og det er vi jo også. Det dypeste punktet er 292 meter under havet.

When we are about halfway through the tunnel, we get to a part that is lit with a blue light. It truly gave us the feeling of being under water, deep down at sea. And we are. The deepest point is 292 meters below the ocean.

 

Det passer kanskje ikke for dem som har klaustrofobi, men jeg synes det er spennende og det kiler litt i magen når jeg tenker på hvor dypt nede vi er.

This might not be ideal for someone with claustrofobia, but I find it thrilling, especially when thinking of how deep under sea we actually are.

 

Når vi er over gjennom tunnelen finner vi en plass å stoppe på andre siden. Der får vi vakker utsikt til en oransje og blå himmel, en stund etter solnedgangen.

When we are through the tunnel, we find a place to park the care. Then we have the opportunity to admire a beautiful orange and dark blue sky a while after sunset.

 

Se så vakkert ♥

Look at the beauty ♥

 

Litt morro må vi også ha 🙂

Gotta have som fun too 🙂

 

Og månen, den var så stor, gul og fin, og sendte sitt lys over sjøen.

And the moon, it was so big, yellow and beautiful too. And it sent it’s light over the sea surface.

Disse opplevelsene gjorde at dagen fikk en fin avslutning, og jeg fikk sovet godt om natten. Skulle nok opplevd noe sånt hver dag. Men jeg nyter de gode og vakre stundene når de enn måtte komme.

These experiences made the day having a relaxing closure, and I got to sleep pretty good at night. I wish I could experience something like this every day. And I do enjoy the good and beautiful moments, whenever they appear.

DEN AMERIKANSKE BUTIKKEN / THE AMERICAN STORE

Alltid når jeg er på hytta, må jeg ha en tur innom Vanse, for å besøke Trunken, den “amerikanske” butikken.
Jeg har sansen for Amerika og det amerikanske. Bortsett fra den nåværende presidenten deres. Han har jeg ikke sansen for. Og jeg kan nok nevne mye annet også der borte, som jeg ikke har sansen for. Men likevel er det noe magisk med det, noe som virkelig fenger meg.

Every time when I am in the cottage, I like to go to Vanse, to visit Trunken, the “American” store.
I do like America and the americans. Except from their current President. I am not much excited about him. And there is a lot of other things over there I don’t like much too. But there is still something magical about it all, something that really catches me.

 

I Vanse er mye amerikansk. Et par gater har fått amerikanske gatenavn, og en vei kalles Route 8. Og så har de Trunken da. Som egentlig er en interiørbutikk, med det lille ekstra av amerikanske spesialiteter, både når det gjelder klær, pynt og matvarer.

In Vanse a lot of things are American. A couple of streets have gotten American streetnames, and a road is called Route 8. And they have got Trunken. Trunken is actually an interior design store, with the little extra of American specialties like clothings, decorations, and groceries.

 

Og selvfølgelig må både det norske og det amerikanske flagget være med å pynte opp i vinden og regnet denne dagen da jeg var der.

And of course the Norwegian and the American flags are waving in the wind, and the rain this day when I was there.

 

Det første som møter oss når vi kommer innenfor, er en del kjendiseffekter av Audrey Hepburn, Marilyn Monroe, og Elvis Presley. Det er vel det meste av hva man kan ønske seg med disse klassiske kjente menneskene.

The first that pops up by entering the store, is a lot of celebrity effects of Audrey Hepburn, Marilyn Monroe, and Elvis Presley. I think you can find most of what you can wish for, of these classical famous persons.

 

For meg personlig er det Marilyn Monroe som fenger mest. Og jeg har effekter her hjemme allerede med henne på. Men de kommer ikke herfra. Faktisk vurderte jeg å kjøpe et krus. Men så fant jeg ut at jeg skulle vente litt. Og mens jeg nå sitter her og ser på dette bildet, fant jeg et par andre ting jeg skal kikke nærmere på neste gang jeg er der.

To me personally Marilyn Monroe is the favourite. And I have already things at home with her picture on. I haven’t got those things from this store. But now when I was here, I concidered getting home a mug with her picture on. But I already have one, so I decided to wait. And while looking at this picture, I found a couple of other things I will look a bit closer at next time i visit this store.

 

Og hva er vel Amerika uten amerikanske sløyfer? Det har de også her i butikken.
De hadde mye annet vakkert også. Som ikke var så typisk amerikansk. Mye fint interiør. Veldig kjekt å se på alt. Jeg hadde mange runder gjennom butikken før jeg valgte ut noe som jeg kjøpte med meg hjem.

Det var mye folk også i butikken denne dagen. Og faktisk en del amerikanere. De finner nok ting her som de savner hjemmefra, og ikke finner så mange plasser ellers i Norge.

Neste gang jeg er på hytta, blir det garantert en tur til Vanse også.

And what is America, without American ribbons? Of course they have this too in this store.
They had lots of other stuff too. Beautiful interior items. Very nice to look around. I had some rounds in this store before I made up my mind of what I wanted to take home 🙂

There were many people in the store this day. And a lot of Americans actually. I guess they find things in this store that they miss from home, and can’t find other places in Norway.

Next time I am in the cottage, I will go back to Vanse again.

 

Har du vært her noen gang?

Have you ever been here?

JEG HAR EGEN SUITE PÅ HYTTA / I HAVE MY OWN SUITE IN THE COTTAGE

Forrige helg var jeg på hytta i Farsund. Det er min bror som har hytta nå. Jeg har verken helse eller kapital til å eie hytte. Men jeg er jo heldig da, som får lov å komme på hytta så ofte jeg har lyst og ork til. Og det er alltid en glede å tilbringe tid med min bror og hans familie også, en av mine favorittstunder. Så dette ble en virkelig god helg ♥

Alltid når jeg er på hytta, får jeg tildelt suiten….eller annekset som er det egentlige navnet. For meg er det en suite. En liten minihytte litt ovenfor storhytta. Den har ikke kjøkken og bad, men de har funnet en løsning til dem som trenger en dotur om natten 🙂

I spent last weekend in the cottage in Farsund. It is my brothers cottage now. I don’t have health or capital to own a cottage. But I am lucky who are always welcome to spend time in my brothers cottage as often as I like. And it is always a joy to spend time with my brother and his family there. One of my favourite moments. So last weekend was indeed a very good weekend ♥

Every time when I am in the cottage, I’m assigned to the suite….or the annex, that is the real name to it. To me it is a suite. A mini cottage a little above the big cottage. It has no kitchen or bathroom, but they have found a solution for guests who need to go to the bathroom at night 🙂

 

Dette er min suite. Med sovesofa som enkelt lages til seng. Veldig hyggelig liten stue .

This is my suite, with a sofa bed that is easy to make up for the night. A cozy little livingroom actually.

 

Her er senga ferdig og klar for en god natt.

Here the sofa bed is made up and ready for a good night.

 

Og her er doløsningen. Helt perfekt. Ingen lukt eller noe.

And here is the bathroom solution. Perfect. And no smell or anything.

 

Jeg sov veldig godt her denne gangen. For sovesofaen er ny. Hele rommet er nyoppusset. Og veldig trivelig.

I did sleep well here this time. Because the sofa bed is new. The entire room is newly renovated. And very cozy and comfortable.

 

Fra hytteterrassen ser det også veldig koselig ut å kikke opp på annekset. Man kan nærmest se at det må være en hyggelig suite der inne 🙂 Vedskjulet ligger nærmest, som utgjør omtrent halve annekset. Og den borterste enden er suiten.

From the cottage terrace it is very nice looking up to the annex. It is easy to imagine the cozy suite hidden there 🙂 The woodshed is closest to the cottage, and is about half of the annex. The far end is the suite.

 

Annekset har også en terrasse. Med en sittegruppe, og flaggstang med vimpel på.

The annex has a terrace too. With a lounge, and a flagpole with a pennant.

 

Og jeg kan ikke klage på utsikten. For her ser man skog, fjell og sjø. Utsikten mot fjorden er flott 🙂

And I can’t complain at the view. We can look at the woods, at mountains and the sea. The view to the fjord is great 🙂

 

Jeg hadde behov for hvile en lang stille stund den ene dagen. Da satte jeg meg opp på terrassen der og nøt stillheten, naturen og en god bok, før jeg gikk inn for å hvile både øyne og kropp.

I had a need for a good rest and time to myself one of the days. Then I went to the annex terrace. I sat there and enjoyed the silence, the nature and a good book, before I went inside to rest the body and soul.

 

Dette er hva jeg kaller ferie. Avslapning og kos.

This is what I call vacation. Lots of rest and cozy moments.

Dette var en perfekt helg, og jeg trengte den etter mye sorg og tankekjør den siste tiden. Gode opplevelser og mye hvile. Og til tross for været som kunne ha vært bedre, fikk jeg den virkelig gode følelsen av sommer og ferie.

This was the perfect weekend, and I needed it after lots of grief and thoughts lately. Good experiences and lots of rest. Despite the bad weather, I really had the feeling of summer and holidays.

 

HELLEREN – HUSENE INDERST I JØSSINGFJORDEN

Da vi kjørte hjem fra familieutflukten i går, kjørte vi langs Jøssingfjorden, og da forbi Helleren. Alle her vet hva Helleren er. Det er to små hus som er bygget like under et fjellutspring. Og det er fjellutspringet som kalles en heller. Og dermed har disse to husene fått navnet Helleren.

Husene er fra 1800 tallet, men deler av husene er betydelig eldre. Det sies at det har bodd mennesker under Helleren allerede fra 1500 tallet.

Husene har ikke taktekke, kun tretak. Fordi fjellet beskytter som et ordentlig tak ville gjort.

 

En gang i løpet av sommeren skal jeg ta en tur hit, og gå litt nærmere, og også gå inn. For det er åpent for turister døgnet rundt visstnok. Og om man ser husene fra sidevinkelen, altså fra kortsiden, så ser man bedre hvordan fjellet henger over.

Jeg har aldri vært inni, men har veldig lyst å se det. Tenk at disse husene er flere hundre år gamle 😮

 

De er jo små i den store sammenhengen, men det har sikkert vært fint å bo her 🙂

 

Dette bildet er tatt ovenfor husene. Og husene ligger sånn cirka rett under her, litt til høyre ut mot fjorden.  Det er en veldig trang dal, som ikke har særlig bebyggelse, annet enn litt industri.

Så da vet du det, at jeg planlegger en dagstur i den retningen, hvor jeg blant annet skal innom disse to husene og ta dem i nærmere øyesyn. Jeg er fascinert av historien, og hva som har fått folk til å sette bo akkurat her i denne trange dalen. Jøssingfjorden har sikkert hatt litt fisk og sånt til å livnære seg på.

Så dette får bli litt av mine ferieplaner 🙂

Har du hørt om disse husene, eller kanskje til og med vært her?

VI FANT ET VANN I FLEKKEFJORD

Da jeg var liten/ung, og lenge før jeg flyttet hjemmefra, laget mine foreldre en tradisjon i pinsen. De samlet det som var tilgjengelig av familie, og tok alle med på utflukt en av pinsedagene. Det var variabelt hvor vi dro, men utflukten inneholdt oftest grilling. Uansett vær. Jeg ser for meg noen bilder hvor grillingen foregår under en paraply 😉 For her på Sør-Vestlandet, hvor vi bor, er været av en svært variabel sort 🙂

Da jeg fikk mitt første barn husker jeg at vi var på utflukt et par av årene da også, mens resten av familien var travel med sine ting. Mine foreldre var foreganspersoner, så de var alltid med. Veldig koselig, og gode minner.

Da pappa gikk bort, ble ting litt endret. Travle småbarnsfamilier var vi, både jeg og min bror, og pappa som var holdepunktet på dette, var jo ikke her mer.

Etterhvert har vi klart å ta opp igjen tradisjonen, men nå var det jeg og min bror som dro lasset. Mamma var alltid med, hun koste seg, og vi koste oss sammen. Og onkelen min i Egersund (min pappas bror) var også alltid innkludert. Vi dro som oftest sørover herfra, siden mine foreldre hadde hytte, og utflukten da kunne holdes på hjemveien.

Siden min mor også har gått bort, og min onkel knapt kan fote seg lenger, så har vi de siste årene sett an formen hans, og av og til bare hatt utflukten hos ham, eller vi har tatt ham med oss til slektsgården Gaudland, som nå eies av Sokndal kommune og brukes av DNT, Den norske turistforeningen.

Denne pinsen som vi nå har hatt, som har hatt et eksemplarisk vær, da kunne vi uansett ikke være med onkelen vår. Så det ble til at vi besluttet å finne et sted i Flekkefjord hvor vi kunne ha noen timers hyggelig samvær. Vi fant en rasteplass vi har vært på før, ved et vann som heter Botnevatn.

 

Vi var 6 stykk denne pinsen, Jeg og Amalie fra min familie, og min bror og de fleste i hans familie 🙂 Vi kjørte i to biler og hadde hver vår grill med. Og her har vi tent grillen og venter på at den skal bli varm nok til å legge på maten. Vi var ikke langt fra vannkanten, så alt var trygt for aktiviteten vår.

Vi kunne jo bade også, men det skyet litt over en stund, og da fristet det ikke like mye. Men altså, først grilling 🙂

 

Vi laget et par felles salater, og ellers hadde vi med hver vår grillmat. Jeg var ordentlig sulten når maten var klar 🙂

 

Etter maten var fortært, ble vi sittende og prate og ha det koselig, mens grillene kjølte seg ned.

 

Jeg hadde kjøpt et ringspill som jeg tok med, så spilte vi dette også. Alle deltok. Og her er det jeg som er i aksjon. Vi spilte 3 runder, og jeg traff ikke en eneste gang 😀 Men det var kjekt for det. Jeg er ikke akkurat kjent for å være en dårlig taper 🙂

 

Omgivelsene var idylliske, og vi har besluttet at hit må vi tilbake. Vi snakket om at dette kunne være en fast plass å dra til i pinsen, for her er det plass til mange, og fint å bade, og litt skjermet fra veien.

 

En plass hvor alle kan trives. Og det kom flere som badet litt, like bortenfor her, for det var flere plasser å komme seg uti vannet.

 

Men selv pinglet jeg ut. Jeg hadde med badetøy, men solen gjemte seg av og til bak skyene, og da ble det ikke like fristende. Men jeg har badet her før, så jeg vet det er fint 🙂

 

Istedet nøt jeg omgivelsene, pluss at jeg også tok meg en kjapp liten blund i campingstolen jeg hadde med.

Jeg gleder meg allerede til neste år, hvor vi forhåpentlig får en like fin pinse 🙂 For dette var en dag som var god både for kropp og sjel.
Datteren min kjørte, og jeg fikk slappe av. Kjøreturen tar et par timer hjemmefra, så det var godt å få slappe av i passasjersetet.

På hjemveien kjørte vi en annen vei,  forbi utkikksplasser som jeg kan skrive om i neste innlegg 🙂

REV – FRODITHS FOTOUTFORDRING

Dag 3 – Rev

Ja, nå trodde du sikkert at jeg skulle skrive om en rev, med bilde og det hele. Og jeg har bilde av en rev, det bor faktisk noen av dem her i Sandnes, i en liten dyrepark vi har. Men det er mange år siden jeg var der og så de revene. Jeg tenker jeg skal ta meg en tur nå i vår. For nå har de åpnet parken for sesongen. Bilde av det får komme en gang senere.

Eller du trodde kanskje jeg skulle vise noen som rev noe. Men neida, jeg har ikke andre ødeleggende tendenser enn den som handler om helsa mi, den som er litt vanskelig å balansere av og til.

Så jeg smeller til med et rev som finnes under vann, i de store hav.

Korallrev for eksempel. Noe så vakkert, en verden helt anderledes enn den vi lever i til vanlig. Se alle de nydelige fargene, og de flotte vekstene og fiskene.

Jeg har ikke dykket eller snorklet for å ta dette bildet, men jeg tok det sommeren 2018 i Aquarium of the Pacific på Long Beach i Los Angeles. Jeg var der på ferie sammen med mine to flotte barn, og vi opplevde så mye fint.

Og nå når jeg kom på disse bildene, så kom jeg på at jeg en gang begynte å skrive om denne ferien, og så ble jeg dårlig og så dabbet det av. Men jammen skal jeg ta opp den tråden igjen. For det er jo fint å mimre litt, når alt av ferier går ut dette året likevel. Da får man leve på minnene fra tidligere ferier 🙂

Men da, med dette minnet fra min 2018 ferie i USA, tenker jeg at oppgaven er løst denne dagen 🙂

JEG TENKER PÅ EN OSLOTUR

Det har ikke blitt så mye reising på meg nå i sommer. Faktisk har jeg kun hatt to små reiser, en liten uke i London, og et par dager i Bergen. 

Jeg er jo veldig glad i å reise, men jeg kjenner at det sliter fryktelig på. Og nå i sommer har det ikke passet så bra. Jeg har ikke vært i så god form. Og jeg hadde lyst å reise med kjæresten, men han brakk jo foten i mai, og siden har det gått slag i slag med den foten. Den er enda ikke bra, men han er nå i arbeid igjen nå da. Så da gikk sommeren.

Derfor tenker jeg på en Oslotur nå. Jeg har litt behov for å komme meg bort litt. Og så har jeg jo venner og bekjente der som jeg kanskje kan møte.

Egentlig er største lysten å reise til Syden. Men jeg er ikke i god nok form til å reise så langt alene akkurat nå. Jeg kjenner min begrensning. Jeg er avhengig av hjelp. Det å bare slappe av under en varm og god sol, eller i den varme skyggen med en god bok….det høres bare helt himmelsk ut akkurat nå, så det får jeg ha på ønskelista.

Men, jeg får nøye meg med Oslo. Dit tør jeg reise alene, så lenge jeg vet at jeg kjenner noen der. Jeg snakker språket…for det meste 😉 Og jeg vet å finne frem til de mest enkle og kjente stedene. Jeg er ikke glad i å ta buss eller trikk og sånt, så det blir en utfordring, som jeg kommer til å unngå så godt jeg kan. Dette fordi det krever enormt med energi, som jeg er nok i underskudd av allerede.

 

Sist jeg var i Oslo var i fjor sommer. Da var jeg på bloggtreff og traff denne fine gjengen her ♥

Det hadde vært kjekt å treffe noen bloggere denne gangen også, hvis jeg får til en tur 🙂 Men det blir nok bare mer tilfeldig om noen skulle ha anledning og om jeg har den rette formen 🙂 Det hadde absolutt vært kjekt å kanskje treffe noen i denne flotte gjengen, men tiden vil vise.

En bloggervenninne skal jeg treffe da. Så jeg kommer til å tilpasse min tur dit etter som hun har anledning. Og jeg gleder meg, og håper veldig at jeg får dette til.

Min tur blir i såfall ikke i sånn et varmt vær som på bildet her. Høsten og vinteren er ikke akkurat tropisk i Oslo, så jeg må nok ha litt varmere klær ja 🙂 Men det er jo ikke noe problem, jeg er jo vestlending, og vet å kle meg etter forholdene. 

Og om det passer sånn, så kanskje jeg tar en tur til Elverum også? Jeg har ei barndomsvenninne der….. Jeg får se om jeg får til dette puslespillet…. Oslo må jeg i alle fall få til 🙂

Å møte mennesker er noe av det kjekkeste jeg vet…. Det er derfor jeg bl.a. liker så godt bloggtreff og sånt. Dessverre fikk jeg ikke til å dra på bloggtreffet som var nå denne sommeren. Så da får denne Osloturen være erstatningen for det jeg da gikk glipp av 🙂

Liker du å treffe venner og kjente når du er på reise? Ville du møtt meg i Oslo om anledningen bød seg?

 

#reise #oslo #bloggere #venner