Tidligere i vinter bestemte jeg at jeg hadde lyst å ta meg en ny Oslotur. Helt alene. Ja, i alle fall hvis helsa og smittetrykk ville tillate det.

Sist jeg var i Oslo var like før Covid kom til landet. Jeg var der i november 2019.

Jeg bodde på hotell på Karl Johan de fleste døgnene. Og trivdes veldig godt med det.

Det er noe med det å komme seg bort litt, skifte stue, se noe nytt. Jeg er enormt mye hjemme. Og spesielt nå når smitten er så høy.

Og nettopp det, at smitten er så høy, er årsaken til at det ikke blir noen Oslotur på meg nå til våren. Eller årsaken er vel nærmere bestemt at jeg nylig fikk svar på antistofftesten jeg fikk tatt, og den viser at jeg ikke har noen antistoffer etter å ha tatt 3 doser av vaksinen.

Det er mye smitte her også. Mye mer enn noensinne. Men forskjellen her og i Oslo, er at her er jeg hjemme. Jeg trenger ikke å gå ut. Mens reiser jeg til Oslo, må jeg jo gå ut. Jeg må ut for å se på ting, benytte tiden til det, jeg må ut for å spise, jeg må ut når jeg skal reise, og jeg er jo tross alt ikke hjemme. Et hotellrom er jo ikke hjemme. Og hvorfor skal man reise til Oslo for å mure seg inne på et hotellrom?

Så nei, det blir dessverre ikke noen Oslotur på meg enda.
Med mindre jeg ikke får covid her hjemme først da, for da vil jeg jo bli immun en stund 😉
Men jeg gambler jo ikke med det, all den tid jeg ikke vet hvor syk jeg vil bli. Det skjer hvis det skjer. Og i mellomtiden får jeg passe så godt på meg selv som mulig 🙂

Her er noen glimt fra min forrige Oslotur, i november 2019:

Jeg møtte flere venner og bekjente, bl.a. Karidansen. Og jeg hadde en overnatting også hos henne. Enormt koselig. Vi fikk gjort litt av hvert sammen gjennom mitt Oslo-opphold. Snø fikk vi også boltre oss i 🙂

Blant annet besøkte vi Theatercaféen. Og her har Kari foreviget meg i toalettrommet.

Og selvsagt måtte vi beundre kjendisveggen, der hang bilder av diverse prominente gjester som har besøkt etablissementet.
Kanskje det henger bilde av meg og Kari der nå, kjendisbloggere som vi tross alt er 😉

Her er et bilde fra gangen inn til hotellet jeg bodde på. Gangen går inn fra Karl Johansgate, og inn til hotellresepsjonen. Jeg synes det var et koselig område.

Jeg måtte selvsagt innom og kikke på 22. juli minnene. Dette lå like i nærheten av hotellet.

Ord blir fattige, og det gjorde inntrykk å se rosehavet. Vi har vår helt spesielle og fine egenskap å takle sorg på, med roser, fred og kjærlighet.

Dronning Sonja fikk jeg også besøkt. Hyggelig og sprek dame ♥

Fin utsikt nedover Oslos paradegate Karl Johan.

Jeg besøkte også Hjemmefrontmuseet. Jeg er ikke sånn superinteressert i krig og elendighet, men det er viktig historie. Og det gjorde inntrykk å gå der og kikke.

Forbud mot røde toppluer ble det også. Det ble sett på som en demonstrasjon. Og det blir vel som å vifte med det røde kledet mot tyren.

En liten rusetur rundt på festningsområdet gikk jeg også, og der møtte jeg denne da jeg beundret utsikten.

Jeg møtte en annen venninne også, fra min barne og ungdomstid. Hun bor nå i Oslo, og viste meg rundt steder hvor jeg ikke hadde kommet på å gå.

En restaurant hvor jeg spiste, klarer dessverre ikke å huske hva den het, hadde et så spesielt lokale at man fikk lov til å gå rundt og kikke. Her var det ting og tang fra gamle dager, som hang alle steder hvor det var mulig å henge noe 🙂

Og før jeg reiste hjem tok jeg meg en rusletur til Tjuvholmen. Der kikket jeg på berømte hoteller, på moderne arkitektur og så besøkte jeg et konditori/bakeri, som jeg heller ikke akkurat nå husker navnet på. Men det var fint å gå der på en iskald dag.

Jeg har så mange flere bilder jeg gjerne skulle vist frem, av ting som ikke er nevnt her i dette innlegget. Men man må jo bare ta et utvalg. Flere bilder får bli til en annen gang.

Dette var en kjekk tur som jeg minnes med glede. Dessverre får jeg ikke en vårlig reprise som jeg hadde tenkt ser det ut som. Men også det får bli til en annen gang 🙂

Tusen takk for følget ♥ Og ha en god lørdag ♥