Hei alle sammen.
Jeg er sjelden her og skriver noe, men jeg svinser litt rundt i kulissene likevel. Og så kommer noen lyse øyeblikk, hvor jeg føler meg rustet nok til å skrive noen ord.

Nå i det siste føler jeg jo at det går litt bedre. Det er enda langt igjen, men jeg kjenner en klar bedring, noen dager. Dvs., for noen måneder siden hadde jeg 3 uker som var dårlige, og så kom gjerne en dag, eller kanskje to, som føltes ok, før nye dårlige uker.
Nå er det 50/50. Og det er en seier.

Jeg var en tur hos fastlegen i dag. Forrige gang jeg var der, for et par uker siden, hadde jeg en svært dårlig dag. Legen ble ganske sjokkert over hvor dårlig jeg faktisk så ut. Ja, sånn har jeg jo hatt det lenge nå, og enda verre har det til og med vært.
I dag da jeg var der kunne han konstatere at jeg ser utrolig mye bedre ut. Ja, i dag har jeg en av mine gode dager.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

På gode dager kan jeg trygt ta selfier uten filter, som her, da jeg en dag gikk litt tur i bydelen jeg bor i. Bildet her er tatt ved ungdomsskolen. Der har begge mine barn gått. Den dagen gikk jeg også innom gartneriet på turen, og handlet noen blomster til å pynte med utenfor.

Og i går da jeg var i butikken en tur, kjøpte jeg med meg disse hjem. Fine og vårlige tulipaner.

Jeg har jo vært mye hjemme. Jeg kan gå lette og fine turer i flere dager, men så får jeg en smell, og da blir det hjemmelivet i flere dager. Og da må man jo også unne seg noen gleder. Og da blir det gjerne en god kaffe mocca eller flere. Og siden matlysten fortsatt er borte, drikker jeg sånne kosedrikker med veldig god samvittighet. Alt jeg kan få i meg er positivt.

En gang i blant får jeg i meg litt mat. Sånn at det faktisk smaker. Som her forleden dag. Vi, jeg og min sønn, besluttet å hente frem grillen for første gang i år. Veldig godt smakte det.
I dag har jeg ikke matlyst, så jeg har tvunget i meg noen knekkebrød, og så tar jeg en næringsdrikk til kvelds.

Strikke gjør jeg de dagene hendene mine er samarbeidsvillige. Det er ikke hver dag. Men det også har blitt bedre i senere tid.
I dag ble jeg ferdig med en ganser. Dvs. jeg har ikke festet trådene enda. For det var et nytt prosjekt jeg hadde lyst å begynne på, som jeg tenker å bruke restegarn på. Noe av det som ligger her på bildet kanskje. Så da begynte jeg på det.

Jeg fikk gått tur i dag. Først var jeg hos fastlegen, og så skulle jeg på sykehuset og ta noen blodprøver også. Men der hadde de akkurat stengt luka da jeg ankom. Det skulle være pause, og nesten en time til de åpnet igjen. Da besluttet jeg å gå en tur rundt Mosvannet mens jeg ventet. Bildet her tok jeg da. Det var nydelig vær, men litt kaldt. Jeg frøs ikke, men angret litt på at jeg ikke hadde med lue.

Det er mye som foregår nå for tiden, på helsefronten. Heldigvis er blodprosenten på vei opp, sakte men sikkert. Men leververdiene er for høye. Alt for høye. Så nå er det den som skal undersøkes. Og i mellomtiden får jeg IKKE bremesemedisin for MS’en. Så det er en vanskelig situasjon. Hvis jeg får medisinen, så kan leveren ta mer skade, og hvis jeg ikke får bremsemedisinen, kan jeg få nye attacker og mer skade i mine funksjoner. Så det er et tveegget sverd dette her. Foreløpig er det viktigst å finne ut hva som er galt med leveren, så får jeg bare være tålmodig.
Jeg har en teori om hva som er galt, og de lærde er enige med meg. Så får vi se da.

I dag er siste dag i mars. Lykke til med å ikke bli lurt i morgen Jeg regner med jeg blir lurt trill rundt hele dagen

Våren er en god medisin. I alle fall for dem som sliter på vinterstid. Jeg er selv blant dem som har relativt dårlige vintre, hvor tungsinn og depresjon ofte kan råde. Sånn har jeg hatt det i mange år. For ikke å snakke om hvor mye mer smerter kroppen bærer på i den kalde og mørke årstiden.

Denne vinteren som har vært, har ikke egentlig vært så ille. For jeg hadde jo en veldig ille høst hvor jeg stort sett var for syk til å reflektere over hvilken årstid vi hadde. Og når vinteren kom, var jeg så lykkelig av at jeg var over det verste.
Selv om jeg slet veldig i vinter, så var det ikke direkte på grunn av årstiden. Det var mer fordi det tok så lang tid å komme seg av sykdommen på høsten.

Men nå kjenner jeg at gleden over våren har kommet, at vinteren er slutt. Jeg kjenner hvor herlig solen varmer når dens stråler når oss. Det er helt fantastisk. Jeg føler at det er god medisin, lyset og varmen den gir.

Disse fine Krokusene her gleder seg også over vår. De står og nyter solen som varmer, og gir dem lys nok å strekke seg etter.

Denne hegren her nyter også vårsolen. Den er sikkert like glad som meg over solen som varmer og skaper nytt liv. Det er jo en and også rett ved siden av, eller i forgrunnen blir det vel helst. Og jeg føler nå når jeg går turer hvor det er ender, så er det et yrende liv med tanke på at snart skal nye liv skapes. Våren er tid for forberedelser i fugleverdenen.

Disse bildene tok jeg for ikke så lenge siden. Og det er en fryd å gå tur i sånne områder hvor man helt tydelig kan se gleden over våren. Og hvor godt det føles for kropp og sjel. Rett og slett god medisin.

I disse dager er det veldig mye vind her, og det gjør jo at det blir litt kjøligere. Og jeg blir veldig sliten av all den vinden hvis jeg er ute. Men jeg har likevel fått til noen små turer. Vindfull frisk vårluft er ikke å forakte det heller

Har våren begynt å titte frem der du bor?

Det har jeg fått høre en del i det siste. Sist i dag, faktisk. Ukentlig i det siste. Selvsagt, hvis jeg møter noen jeg ikke har møtt på en stund.

Den jeg fikk høre det fra i dag, møtte jeg for et par uker siden. Men det er rart med det, vekta som har minket, bruker litt tid på å fordele seg. Så akkurat nå synes det ganske mye i ansiktet mitt. Og skuldre og armer. Og ikke minst lår og legger. Men ja, skuldrene mine føles knoklete nå. En følelse jeg synes er helt psykedelisk, jeg som i mesteparten av mitt voksne liv har hatt god polstring.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg må jo innrømme at når jeg har mistet så mye vekt, er det mye som har endret seg i hvordan mine daglige bevegelser føles. F.eks. hvis jeg er ute og går tur, så har jeg jo måttet ha mange pauser. Jeg har anemi, som har gjort turgåing til en kjempeutfordring. Men det begynner å bli bedre nå. Jeg er på bedringens vei. Men altså, jeg må fortsatt ha mange pauser. Og da setter jeg meg jo gjerne ned på en benk, eller en murkant eller stein eller hva som nå måtte befinne seg i nærheten. Og vet du hva? Polstringen, den naturlige jeg har hatt når jeg sitter, den er også borte. Så det å sitte på en hard benk en god stund, er faktisk direkte ubehagelig. Det begynner fort å gjøre vondt. Det blir for hardt. Det er en helt ny opplevelse for meg. Men kanskje er jeg litt ekstra sensitiv også.
Jeg forsøkte meg på helfigurs selvutløser i dag. Men det var så mye vind at det gikk ikke. Så da får du nå bare se mitt smale ansikt denne gangen

Klærne mine føles som telt, og det ser ikke bra ut. Noe er bra, fordi de kanskje var litt knappe i utgangspunktet. Men til og med noen av dem kan man se er for store til meg. Så jeg har gått til innkjøp av noen få plagg i en litt mindre størrelse. Jeg har tross alt gått fra å bruke L og XL, til å nå bruke M. Det er jammen lenge siden sist. Jeg har ikke vært så tynn siden lenge før barna mine ble født. Og eldstemann fyller snart 26.

De nye klærne er et par bukser, et par topper, og et par jakker. Det er jo kjekt med noe nytt da, uansett. Men rart med det, hvor mye mer fint jeg finner nå når jeg har ny og mindre størrelse. Kunne sikkert gått helt amokk i klesbutikkene. Men jeg har vært heldig med de nye kjøpene mine, for de har alle vært på salg ♥ I utgangspunktet dyre plagg. Men når de er nedsatt med 70%, så er det plutselig overkommelig.

I dag har jeg kjole på. Den er ikke ny, men den er størrelse M. En kjole jeg kjøpte utpå sensommeren, like før høsten begynte. Ja, like før jeg ble sengeliggende. Jeg har kun brukt den en gang. Og nå, følte jeg nesten den var blitt for stor. Men kanskje den egentlig skal være litt sånn oversized? Ja, den er ikke veldig oversized, men likevel føles den stor.
Og så har jeg en kjole jeg kjøpte på salg for noen år siden, som var str. M, og ikke brukende til meg i det hele tatt da jeg kjøpte den. Men jeg syntes den var så fin at jeg bare MÅTTE ha den (og de hadde ikke større størrelser igjen). Jeg hadde jo en agenda om å slanke meg. Men jeg hadde nok ikke helt troen på at jeg skulle komme inn i den kjolen. Også hun damen i butikken syntes jeg var litt vågal, som gamblet på at jeg skulle gå ned i vekt og komme inn i den kjolen. Jeg var sånn ca. XL på det tidspunktet. Vel….jeg kommer inn i kjolen nå. Og den er så utrolig fin synes jeg. Men det er mer en penkjole da, så altså ikke en fredagskjole Jeg har brukt den flere ganger den siste tiden, da anledningen har bydd seg.

Jeg føler meg fortsatt sliten og gusten. Og flere dager i uken har jeg nededag. Dvs. at jeg ikke har energi til den aller minste ting. Jo, jeg klarer akkurat å kle meg og finne godstolen, men så er energien oppbrukt. Disse dagene er sånn typisk etter et par dager hvor jeg har klart å gå tur. Og de turdagene, så er det kun tur jeg orker. Det meste annet må vike. Men turene er viktige for meg. Det handler om å holde seg i form, og å forebygge. Frisk luft og bevegelse har jeg savnet så inderlig i denne tiden jeg har vært syk og nede for telling. Så nå når været er fint, solen skinner, og våren har begynt, så benytter jeg anledningen til å komme meg ut på små turer, så ofte som mulig. Turene har vært flate, dvs at de er uten oppoverbakker. Men i dag forsøkte jeg meg på bakketrening Det gikk overraskende bra. Og det forteller meg at nå er jeg på vei tilbake til en form jeg har savnet lenge nå. Det er fortsatt et stykke igjen. Men denne dama har ingen planer om å gi opp nei

Bloggen har vært blant tingene som har måttet vike. Både å skrive og lese. Jeg har ikke orket å åpne PC, og mobilen synes jeg alt blir for smått og fomlete. Det har hendt jeg har scrollet og lest overskrifter, for det har vært overkommelig. Men å lese innholdet, der har jeg litt å ta igjen. Og jeg vet ikke helt når jeg blir klar for det, men har faktisk lest ett blogginnlegg i dag, og det føltes litt som mestring. Jeg fikk ikke kommentert inni selve innlegget, men jeg kommenterte på bloggerens Facebookvegg istedet

Det er likt med nyheter. Jeg leser overskriftene et par ganger i uken, og så får innholdet bli meg fortalt av dem som er opptatt av temaet. Men når det gjelder nyheter, har det vært sånn i mange år. Sånn er det bare.

Nå skal jeg løsrive meg fra tastingen, for jeg kjenner at jeg trenger hvile. Men det har vært kjekt å være innom her litt. Jeg håper alle dere flotte damer og herrer har det bra ♥ Og tusen takk for fine kommentarer på tidligere innlegg. Jeg har dessverre ikke hatt helse til å besvare dem….enda. Satser på at det også snart blir bedre

Ha en riktig god helg ♥