SKYGGESØSTEREN AV LUCINDA RILEY

Det er ofte når jeg setter i gang å lese en bok, at jeg undrer meg over tittelen. For det er jo sånn at tittelen er det som skal fange leseren, gjøre leseren interessert. Ja, bokomslaget har også mye å si for akkurat det valget. Men tittelen skal vel være en veiviser bedre enn noen.

Jeg leste akkurat Skyggesøsteren av Lucinda Riley. Skyggesøsteren er 3. bok i serien om de syv søstrene.

Jeg var begeistret for den første boken, og enda mer begeistret for den andre boken. Og når jeg nå har lest ut bok nr. 3, så er jeg ikke på noen måte skuffet over den heller. Bøkene henger litt sammen, så det er greit å begynne på bok nr. 1 om man har leseplaner for hele serien.

Søstrene får i arven etter sin far, koordinatene og noen ledetråder om de ønsker å finne sin opprinnelse. De er adopterte, og kommer fra alle verdenshjørner. Og nå får de hjelp til å finne sine aner og en slektshistorie de aldri hadde drømt om å finne ut.

Skyggesøsteren handler om Star (Asterope), som bor sammen med søsteren Cece (Celaeno) i London (herav boktittelen). De flyttet nylig inn i en stor fin leilighet som Cece har kjøpt for arvepengene. Men Star vender seg nølende litt bort, nysgjerrig på å finne ut sin forhistorie, og samtidig forsiktig løsrive seg fra søsteren. Og med mye dramatikk finner hun ut av anene tilbake til Flora Rose Mac Nichol, som i dagbøkene sine forteller sin historie fra 1909 og frem til 1944.

Til å begynne med i boken, så leser jeg lett og ledig, og legger den fra meg mens jeg gleder meg til neste gang jeg har anledning å lese litt igjen. Men så kommer jeg et stykke ut i boken, og det blir vanskeligere å legge den fra meg. For spenningen bygger seg opp, og overraskelsene står til tider i kø. Og jeg er svak for sånt 😉

Det blir ikke bedre av at det er flettet mye historikk inn i disse bøkene. Kjente fordums personligheter får sine ærverdige og rause plasser i bøkene, og jeg har funnet meg selv i å google litt, for å se om dette er ting som faktisk har skjedd? Det var i den første boken. Men sånn ellers er det en lett blanding av sannhet og eventyr, som gjør at fortellingen krydres tilstrekkelig til at det kan bli et par søvnløse netter, fordi lesetrangen blir for stor.

Jeg må nok snart gå til anskaffelse av den neste boken, som handler om Cece. Men før det får jeg se om jeg ikke finner noe som er litt mindre oppslukende for en periode. Eller neida…jeg liker når det er sånn oppslukende. For da er det ekstra kjekt å lese 😀

Jeg kan absolutt anbefale denne bokserien om du liker dramatikk, romantikk, historikk….osv. Det er samlet mye spennende mellom disse permene ♥

#bokomtale #skyggesøsteren #lucindariley #leseglede

I KOMA

Denne helgen er en svært rolig helg. 

Jeg har vært borte fra bloggen i flere dager nå. Rett og slett fordi vi har hatt Amerikabesøk, og da de dro hjem, måtte jeg hvile.

Torsdag og fredag ble viet til gjestene og farting land og strand rundt her i distriktet. Og det har vært knallkjekt.

Torsdagen var den “tøffeste” dagen. For da den var over og vi skulle si hadet for kvelden, slo tungen min sånn krøll på seg, og jeg visste omtrent verken opp eller ned på meg selv. Jeg var sanseløst langt borte i en verden hvor jeg kun eksisterte. Og det var det. Dagen tok på for alle. Det var ikke bare jeg som var sliten. Vi var det alle sammen. Men vi var jo lykkelig slitne da. For min del hadde det vel størst utslag da det skal lite til før jeg er tom for energi. Og likevel hang jeg med. Jeg hadde jo ikke noe valg da, for jeg kjørte jo ikke selv. Og ikke ville jeg ha noe valg heller. For jeg storkoste meg jo. 

Dagen etter, fredagen, var litt bedre. Da hadde jeg sovet i 9 timer, og følte meg rimelig ok. Men jeg holdt ikke dagen ut. Så den siste delen av dagen, som inneholdt en båttur jeg hadde lyst å være med på, der måtte jeg trekke meg ut. Da var jeg oppbrukt, og hadde sterkt behov for hvile i rolige omgivelser.

Så kom vi til helgen. Jeg sov hele natten, totalt utslitt. Våknet opp på lørdagen, og følte meg overhodet ikke bra. Jeg var veldig takknemlig for at jeg ikke skulle ut på noe denne dagen. Det ville rett og slett ikke ha gått.
Ingenting denne dagen gikk på skinner. Hver minste lille ting var en anstrengelse. Jeg fant ut jeg ville bake, for noe kjekt hadde jeg lyst å gjøre, og så hadde jeg lyst på noe godt. Og satte i gang med å bake ost og skinke horn. De ble gode, men jeg misset flere ting i oppskriften, så de så ikke ut som jeg hadde planlagt og forventet. Så ja, jeg burde ha droppet bakingen denne dagen. Det var jammen godt jeg ikke satte meg i bilen for å kjøre, for gudene vet hvor jeg da hadde endt opp 🙂

Så fikk jeg besøk av Pål og datteren hans, Pia. Men de fant fort ut at jeg var en smule bortevekk. Så de var ikke her lenge, men koselig var det likevel. Og da de dro gikk jeg og la meg, og sov i flere timer. Jeg sto opp igjen om kvelden, da Pål kom tilbake. Og da følte jeg meg ørlite bedre. Men fortsatt ikke god. Han var bekymret for meg, og derfor kom han tilbake, og på veien hit hadde han også vært innom butikken for å handle litt for meg.

Da han var reist igjen, satt jeg og leste litt i boken jeg leser, og koste meg med det. Måtte lese noe omigjen i dag, for jeg var jo helt i koma i går egentlig, og fikk ikke med meg alt jeg da leste.

I dag er jeg fortsatt veldig sliten, men føler meg mer oppegående enn i går. Pål tok meg med ut på en kjøretur, og jeg ser på bildene vi tok, at jeg er sliten. Huff altså. Det ser ikke bra ut. Men jeg er i godt humør likevel.

Vi stoppet i Westernbyen på Ålgård for å rusle litt, og gå inn og få oss en kopp kaffe. Men de hadde ikke sånn kaffe som jeg liker, de hadde kun svart kaffe. Så da ruslet vi bare litt til, før vi satte oss i bilen for å finne en annen plass med sånn kaffe som jeg liker. Og da snakker jeg om motekaffe, ala mocca, latte, osv.
Det var kos å være på tur med kjæresten ♥

Vi endte på Bryne. Der var CoffeeBerry åpen. Og da unnet vi oss noe søtt til kaffen også. Det er steder i Sandnes også som er åpne, men da må vi gjennom bom. Og jeg har jo bomallergi, selv om vi ikke kjører med min bil. Så det forsøker vi å unngå.

Det har vært en kos dag så langt. Og det lille vi gikk, var mer enn nok for meg akkurat i dag.

Alt i alt, så har uken vært veldig fin. Det er jo noe godt i hver dag, selv om enkelte dager er fryktelig tunge og vanskelige. Det gjelder bare å åpne øynene og glede seg over de små ting, som garantert er der, selv om alt ser helsvart ut.

Har du gjort noe kjekt nå i helgen?

Jeg ønsker alle en fin ukeslutt ♥

#helse #gjester #amerikabesøk #slektninger #tur #kaffe #helg #leseglede #westernbyen

BLOGGER DU FRA STAVANGER, SANDNES OG JÆREN, ELLER ER DU FRA ANDRE STEDER?

Jeg prøver igjen jeg. Alltid leit når det innlegget man har jobbet hardt for å lage ikke havner på forsiden. Og akkurat dette var litt viktigere å nå flere, enn de vanlige innleggene jeg pleier å skrive.

Det handler litt om hvor vi kan finne bloggere, andre steder enn bare her inne 🙂 Så her får du linken til dagens tidligere innlegg fra meg, som ikke havnet på forsiden.

Klikk deg inn på innlegget om du ikke har fått lest det allerede: Blogger du fra Stavanger, Sandnes og Jæren? Eller er du fra andre steder?

 

BLOGGER DU FRA STAVANGER, SANDNES OG JÆREN? ELLER ER DU FRA ANDRE STEDER I LANDET?

En ny sosial gruppe på Facebook har sett dagens lys.

Det er en gruppe for oss bloggere, men den er mer stedsbegrenset enn flere andre grupper. Og som overskriften sier, så er den en gruppe for bloggere i Stavanger, Sandnes og Jæren området.

Gruppens formål er blant annet å kunne ha sosiale sammenkomster en gang i blant. Det er mange av oss bloggere over det ganske land som har forskjellige utfordringer. Enten det handler om helse, økonomi eller andre ting. Og når det da arrangeres treff man kanskje har lyst å være med på, så er utfordringen ofte at det er for langt borte. Det passer ikke inn i økonomien eller til helsa. Med en mer lokal tilnærming er mulighetene kanskje bedre for å kunne være med, for dem som bor i det aktuelle området.

En annen ting i gruppa er å bli kjent sånn ellers også, i diskusjoner og via innlegg.

Jeg vet personlig om ganske få bloggere fra dette området. Men det har hendt at jeg har oppdaget en blogg jeg har fulgt en stund, hvor det plutselig kommer frem at vedkommende holder til ikke langt fra meg, mens jeg helt til da har trodd at vedkommende bodde på andre kanten av landet.

Er du en sosial blogger fra Stavanger, Sandnes eller Jæren, så bli med i denne gruppen da vel 🙂 Det er jo kjekt å bli kjent 😀

Du finner gruppen HER: https://www.facebook.com/groups/474377186680832/

Dessverre så fikk jeg ikke til print screen på den nye PC’en min, så jeg beklager det heller uprofesjonelle skjermbildet.

Så sitter du kanskje der og sukker: “enda en blogg-gruppe på Facebook…..”. Men fortvil ikke. Det er fritt valg å være med. Og det er jo en fin måte å reklamere bloggen sin på.

Jeg er selv med i hele 5 blogg-grupper på Facebook. Inkludert denne mer lokale gruppen. Jeg synes det er veldig kjekt, men noen føler kanskje at det blir litt spam når jeg legger ut mine innlegg i alle gruppene.
Vel, om det er et problem, så er det jo bare å scrolle forbi. Så enkelt er det jo. Og jeg vet at jeg ikke er alene. Det er flere som deler innlegg i mange grupper. Og jeg synes jo bare det er gøy. Vi er kanskje en litt spesiell rase vi bloggere? Men det er vel ikke noe negativt i det da 🙂

 

Jeg kan nevne de andre blogg-gruppene jeg er med i også, bare sånn for oversiktens skyld:

Vi i fra blogg blokka. Denne gruppen er den jeg selv føler mest tilknytning til, da denne ble opprettet pga. alt det nye som skjedde i blogg.no, og som gjorde at vi mer eller mindre slet med å finne hverandre igjen vi som hadde fulgt hverandre i årevis. For det er faktisk sånn at blogging på en måte også er et sosialt nettverk. Man kan faktisk bli kjent. Og jeg har møtt mange flotte mennesker oppigjennom årene, som også er med i denne gruppen 🙂

Voksne bloggere fra 40 år og oppover. Denne gruppen passer jo fint til oss som har passert middagshøyden. Og jeg mener det i positiv forstand. Nemlig oss voksne, reflekterte, kreative, flotte og lekne mennesker, som også liker å blogge, og som gjerne lettere vil finne hverandre og lese hverandres blogger 🙂 Det er jo ingen tvil om at det er flere generasjoner bloggere. Jeg personlig følger ikke mange bloggere som er 30 år yngre enn meg. Selv om det en gang i blant hender at jeg dropper innom hvis det handler om noe annet enn mote, sminke og fest. Jeg er interessert i mote jeg også, men på et mye mer avslappet plan 🙂

Blogg og sånn. Denne gruppen var den første blogg-gruppen jeg ble med i på Facebook. Den er for absolutt alle, såvidt jeg vet 🙂 Jeg har funnet bloggere jeg ikke kjente til der inne, som jeg nå er innom og leser av og til 🙂

Del din blogg. Dette er den siste blogg-gruppen jeg kom over. Enkel og grei den også. Og også her har jeg funnet noen jeg ikke kjente til. Veldig kjekt når man gjør nye oppdagelser. Jeg fant denne gruppen via en annen blogger jeg følger som hadde lagt ut innlegg der.

Noen har nok med en gruppe, mens andre liker flere grupper. Det er jo ganske enkelt en smakssak, og et fritt valg, ingen tvang. Hovedsaken er at det skal være kjekt for akkurat den det gjelder.

Det finnes et annet nettverk også. MeWe. Jeg føler jo egentlig at jeg har nok med Facebook, men ryktene sier at Facebook er på vei ut, fordi det er så mange regler og forbud der. Jeg vet ikke jeg. Jeg trives veldig godt på Facebook. Jeg har ikke behov for å hverken poste eller se bilder med ymse innhold. Jeg scroller bare forbi. Men jeg laget meg en profil på MeWe også jeg, da jeg ble innvitert inn i en blogg-gruppe der også.

BloggBlokka. Det er blogg-gruppen på MeWe, som jeg er medlem av. Det er foreløpig ikke så mange som er der, men jeg har faktisk funnet et par nye som jeg følger der også. Utrolig nok. For nå trodde jeg at jeg hadde den fulle og hele oversikten, men tydeligvis må jeg gjøre noen aha-opplevelser fortsatt. Det er jo bare gøy da 😀

På tider da jeg ikke orker å skrive så mye selv, så titter jeg likevel innom disse gruppene, og holder meg litt oppdatert. Noen ganger leser jeg bare overskrifter, mens andre ganger leser jeg mer inngående de forskjellige bloggene som oppdateres. Det er avslappende og kjekt. Selv om det sikkert føles for andre som jeg er helt borte fra blogg. Men blogg er en hobby som både er kos, terapi, sosialt engasjerende og opplysende. Så for meg er dette en arena jeg drar mye nytte av på mange områder. 
De som ser ned på, og skjeller ut blogg og bloggere, de aner virkelig ikke hva de går glipp av. Blogg er en sosial arena hvor alt kan skje 🙂

Veldig gøy 😀

FORENINGSTIDEN ER I GANG

Jeg går i 2 foreninger….eller klubb som noen kaller det, syklubb, jentekveld…ja, kjært barn har mange navn. Vi kaller det forening.

I dag hadde jeg forening med den minste gjengen. Vi er 3 stykker i denne foreningen, som har holdt lag siden barneskolen.

Det som er perfekt med oss 3, er at vi alle er hjemmeværende for øyeblikket. Misforstå meg rett, perfekt er det ikke, for det beste hadde vært om vi alle var arbeidsføre. For meg er det jo permanent, for de andre 2 er det midlertidig. Fordelen med det er at vi da kan ha foreningen på dagtid. Noe som er helt perfekt for meg. Og siden jeg skulle ha den selv i dag, valgte jeg kl. 12, altså lunsj.

Da passet det bra å servere en pastasalat synes jeg.

Pastasalaten laget jeg i går, og det er enda mer perfekt, for da blir det minimalt med arbeid som sliter meg ut innen gjestene kommer.
Jeg bakte også Foccacia til. Men den var halvfabrikata. En sånn melblanding kjøpt i butikken, hvor jeg kun tilsatte gjær, olje og vann og stekte etter anbefalingen.

Vi spiste og koste oss. Og praten går alltid lett mellom oss 3.

På et tidspunkt kjente jeg at formen dalte veldig. Og jeg fikk feber. Da var det midt i blinken at de andre 2 sto for praten, mens jeg bare satt og fulgte med. Senere, da jeg fant ut at jeg skulle måle temperaturen, lå den på 38,6. Det er litt høyere enn den normale feberen, som pleier å være maks 38,4. Så da er det bare å sette seg godt til rette, og anstrenge seg minst mulig. Veldig greit da synes jeg, å ha 2 venninner her, hvor tema sjelden er noe problem å finne, og hvor jeg kan være stille, uten at det blir pinlig.

Her er de to flotte damene ♥ Monica til venstre i sommerlig kjole, og Kristine til høyre. Begge utstyrt med strikketøy.
Jeg strikket jeg også, men det ble ikke så mye strikket. Jeg kjente at det gikk litt trått 🙂 Til kaffen, eller teen i vårt tilfelle, serverte jeg hjemmebakte brownies med is, peanøtter, sjokoladesaus og sjokoladesaus med chili. Og så litt godt og druer ved siden. Så her var noe for alle ganer. Vi kan ikke være på slankekur når vi er i forening 😉

Forresten så har akkurat denne foreningen ikke hatt sommerferie i år. Vi møttes både i juni og juli også. Og i tillegg hadde vi en dag hvor vi var på tur og handlet billig garn i juli. Så vi koser oss sammen, for å si det rett ut 🙂 Alltid kjekt å treffe disse to. Jeg føler meg veldig trygg og tilfreds 🙂

Etterpå da de gikk, kom Pål og den eldste sønnen (som jeg møtte for første gang i dag). De fikk litt pastasalat og brownie de også, før jeg sendte dem ut i hagen for å jobbe litt med et prosjekt jeg har på gang der. Skriver nok om det når det er mer eller mindre ferdig 🙂

Så til tross for feber og energidropp, så er dagen virkelig av det gode slaget sånn ellers. Jeg har kost meg.

Nå slapper jeg av i godstolen, og skal øyeblikk finne frem strikketøyet igjen. Holder jo på med julegaver.

Kommentarer og sånt får jeg visst ikke svart så mye på for tiden (har ikke energi nok), men jeg setter veldig stor pris på hver eneste fine kommentar ♥ Tusen hjertelig takk for det. Dere er gode ♥

Ønsker alle sammen en fin kveld ♥

 

#forening #klubb #venninner #venner

HUSKEREGEL

Når man er litt nedfor eller sliter med forskjellige ting, så er det viktig med noen huskeregler, noen ord man kan etterfølge. Noe som minner oss på at det meste er hva man selv gjør det til.

 

 

Og denne synes jeg egentlig klinger velkjent. Som regel klarer jeg dette veldig godt. Å lage livet mitt godt, selv om det av og til er rimelig strabasiøst. Men så treffer jeg kjellergulvet igjen iblant. Og da er det fint å finne frem disse ordene igjen, for å minne meg selv på at jeg må jobbe for å komme meg ovenpå igjen.

 

Helgen har vært fin den, bortsett fra været da. Det har vært ganske bløtt. En liten rusletur ble det på lørdagskvelden. Og sånt gjør underverker.

I dag hadde jeg tenkt å sette meg litt ut på terrassen en stund. Men jeg har ikke kommet så langt enda. For her i huset var det masse husarbeid som ventet på meg. Vaske og støvsuge. Det er noe jeg oftest gjør på fredagen og litt uti helga. Men denne helgen ble det ikke sånn. Og i morgen skal jeg ha venninneforening, så da er det kjekt at det ser sånn noenlunde bra ut her hjemme.

Jeg gjør det ellers ganske enkelt til foreningen. For jeg har ikke planer om å slite meg ut.

Uti uka får vi Amerika-besøk. Og da er det to dager som vil bli rimelig travle. Derfor har jeg lagt inn et rolig tempo nå i forkant. Og helga er satt av til total hvile. Så får vi se hvordan dette går 🙂

Innimellom leser jeg litt blogg, og så er det jo kjekt å skrive litt selv også. Så får dagen bli som den blir 🙂

Ha en fin uke ♥

 

 

JEG MØTTE DE 3 BUKKENE BRUSE

I går kveld var jeg så heldig å få møte De 3 Bukkene Bruse.

Ja, det ble ikke de beste bildene da, for det var skumring, og hele familien Bruse var meget selskapssyke og kosete.

Jeg fikk i et par raske glimt et bilde av den minste Bukken Bruse, en liten geitekilling som var så myk og fin…og nysgjerrig.

I bakgrunnen skimtes bakdelen av den mellomste Bukken Bruse. Denne var mest borti meg, og reiste seg opp og la labbene på magen min og ville stifte nærmere bekjentskap med meg. Litt sjarmerende, for å si det sånn, selv om det egentlig er litt for nærgående for min del. Jeg var ikke redd da. De var jo bare vennlige.

Den største Bukken Bruse ønsket jeg ikke å stifte nærmere bekjentskap med, for den hadde store horn og yndet å bruke disse å stange med. Her har Bruse-eieren tatt et godt tak i hornene sånn at jeg og Pål kan få hilse på de andre i Bruse-familien uten hardhendt forstyrrelse.

Det var en kjekk og minnerik opplevelse dette for meg. Jeg er jo byjente jeg, og ser ikke geiter særlig ofte. Og de gangene jeg har sett geiter, har vært i dyreparker, og da er geitene så vant til mennesker hele tiden at de ikke helt lar seg rive med.

Men jeg besøker gjerne De 3 Bukkene Bruse igjen. Og gjerne i dagslys. For det var en fin opplevelse som gjorde godt for mitt litt for tiden trøblete sinn.

Liker du nærkontakt med dyr andre enn hund og katt?

 

#bukkenebruse #dyregod #nærkontakt

FORSIKTIG KVELDSTUR

I går kveld tok vi en liten kveldstur. Ferden gikk til Bryne, hvor vi skulle rusle litt og kikke på det fine de har laget til langs elva.

Jeg husker en gang, for mange mange år siden, når min sønn var liten. Han er 23 nå. Da dro vi en gang til Bryne for å mate endene og rett og slett bare kose oss. Det er ikke så langt dit. Men oftest når jeg er der nå, så er jeg bare innom kjøpesenteret deres, M44. Det har liksom ikke falt meg inn å rusle og kikke sånn ellers der.

I går kveld tok Pål meg med dit, og da fikk jeg jammen en behagelig aha-opplevelse.

For Bryne har jammen forskjønnet sitt sentrum ganske kraftig. Det var jo mørkt ute da vi var der, og da kom lyseffektene ekstra frem. Jeg ble helt andektig må jeg innrømme. Dette hadde jeg ikke sett for meg.

På plassen ved Bryne Mølle var det laget til en sittegruppe av betong. Den så ut som en myk og innbydende skinnsittegruppe, men den var hard som stein. Dessverre hadde noen laget hull i den ene stolen. Det er jo alltid noen som bare ødelegge 🙁

Men det ser jo koselig ut fra denne vinkelen, ikke sant?

Veggmaleriet er også kult. Det synes godt fra lang avstand, også når man kommer kjørende og er litt lenger borte.

Det er mange visuelle effekter i dette området. F.eks. disse benkene eller hva det er, med lys inni.

En selfie måtte vi jo ha før vi gikk videre, turtelduene ♥

Selve møllen er laget om til festlokale så det ut til. Når vi gikk forbi så det ut til å være et sluttet lag der inne, som koste seg i fine lokaler.

Fine lyseffekter var det flere steder. Og det gjorde byen til en lun opplevelse.

Vannfallene har de også lyst opp. Det støyer, som fossefall gjør, men var vakkert å se på.

Det gamle møllehjulet er belyst med blått lys inni det lille møllehuset.

En liten tumleplass/lekeplass er også satt opp ved elva. Og i mørket var den en fin fargeklatt. På andre siden av elven til venstre i bildet ser man en trapp hvor trinnene er opplyst. Sånne trapper var det flere av. Veldig effektfullt, og lyser stemningsfullt opp.

Benker av forskjellige slag er også satt opp. Denne benkgruppen har også fotstøtte til å hvile føttene på. Ganske kult 😀

De har vært flinke til å belyse både trapper, enkelte broer og til og med gamle trær.

Her kan man virkelig rusle rundt og bare nyte synet. Og selv om dette også var et utelivsområde, var det slett ikke forstyrrende.

Det så ganske fint ut å sette seg inn her og ta seg et glass vin eller et måltid kanskje. Selv om man på en måte satt litt på utstilling, så var det på en elegant måte 🙂

Jeg tror jammen jeg må bli bedre kjent med Bryne. For så lenge jeg er utestengt (bompengeinnkreving) fra min egen by, så kan jeg jo heller dra til Bryne-byen da. Der må jeg nemlig ikke gjennom noen bomstasjoner først. Og da tror jeg jammen at det skal bli mitt valg. Så kan de pengegriske politikerne i min egen by bare vri seg nervøst i sine egne klamme stoler, og lure på hvor folk blir av? Men så bor jeg jo så nært mitt eget bysentrum, at jeg oftest går dit på mine egne føtter, noe jeg liker veldig godt. Men nå når jeg av helsemessige årsaker er litt forhindret fra det, så får jeg søke til andre byer så lenge, og da med bil 🙂

Hva synes du om Bryne? Er det ikke fint sånn som de har laget det til?
Jeg må innrømme at jeg er imponert selv. Godt jobba, Bryne ♥

 

#utpåtur #byliv #bryne #jæren #bylys #stemning

STILLE FØR STORMEN

Vi er litt rare vi norsker, men jeg kan godt forstå oss også. For med en gang det kommer et par solstråler, skyndter vi oss ut og tar bilder av fenomenet. Jeg kan sikkert ikke snakke for alle norsker, men jeg, og flere jeg kjenner, gjør akkurat det ofte. Men kanskje er det fordi jeg bor på det vakre Vestlandet, hvor fjell, fjord og daler gjør at solen ikke alltid kommer til?

Nå i morges har solen dukket opp. Og jeg laget meg en kopp te for å gå ut og nyte den duggfriske morgenen.

Jeg satte meg på den nederste terrassen mens jeg nøt teen og synet av grønt gress.

Det er nemlig stille før stormen her. For nå til helgen skal det visst brake løs med ordentlig høstvær. Det skal regne heftig, og blåse stikker og strå.

Om jeg gleder meg?

Nei!

Jeg vil ha sol og varme. Det er det som holder liv i denne forfrosne feberkroppen.

Et lite blikk rundt meg, vitner om flere som er glade i sol og varme. Jeg plantet en Gazania i en krukke tidligere i sommer. Den er så vakker når været er solrikt. Da slår den blomstene ut og nyter varmen. Når solen forsvinner, lukker blomstene seg igjen.

Epletreet mitt stråler også i solen. Eplene har vokst seg ganske store etterhvert. Og det fikk ordentlig fart på seg da vi hadde en liten uke med hetebølge.

Og det er det som er greia her….vi har liksom ikke de helt lange sekvensene med sol og varme denne sommeren. Men når solen endelig dukker opp, så vet vi å nyte den av hele vårt hjerte, både vi mennesker og plantene vi har.

Jeg har en krukke med urter og sånt også. Der gror det nå sammen i en skjønn harmoni. Der har jeg mynte, persille, oregano og gressløk. Det er vel oreganoen jeg har brukt minst av. Men godt smaker det uansett.

Og så er det druene da. De fikk virkelig fart på seg da vi hadde hetebølge i et par dager. Det gjorde nok godt for dem. Druene mine har jeg i en isoporkrukke på den overbygde terrassen min. Da tåler de klimaet godt, og i år er 2. året jeg har avling på den planten. Jeg har 7 klaser som begynner å bli lubne og fine nå. Jeg bruker dem kun som spisedruer. Skal ikke lage noe. Og de er søte og gode faktisk. Eller det var de i alle fall i fjor ♥

Dagen i dag blir en rolig dag. Det eneste jeg må gjøre er å klippe plenen før den varslede høsten kommer i morgen. Men ellers er formen ganske så slapp i dag. Jeg får nyte solen de gangene den titter frem fra skylaget. Og så skal jeg nok strikke og lese litt. Og litt senere i kveldinga skal jeg nok svare kommentarer her. Håper jeg 🙂

Hva skal du gjøre i dag?

Ha en herlig dag ♥

#hage #sol #storm #vær #fenomen

 

SÅ KOM JEG MEG TIL LEGEN

Dette bildet sier alt egentlig. Vi tar vår helse og våre liv som en selvfølge, og tenker ikke over at en vakker dag kan “tragedien” ramme som lyn fra klar himmel.

Nå har jo jeg fått min diagnose (ME). Og den kom ikke over natten, for å si det sånn. Ikke kom sykdommen brått heller. Den kom snikende. Og med den snikende utviklingen, kom skammen, fortrengelsen, fordømmelsen og følelsen av å ha mislykkes.

I tillegg tok det mange år før jeg kom så langt at jeg overhodet fikk diagnosen og ble trodd innen helsevesenet også.

Det å gå til legen for meg nå, er ei dørstokkmil som nesten ikke er til å tenke på. Jeg skal virkelig ha vektige grunner for å gjøre det. I årevis gikk jeg til fastlegen og fortalte hvor utslitt jeg var, fortalte alt jeg ikke orket, fortalte om alle smertene mine, feberen jeg ofte har, og at alt bare ble verre og verre for hver gang. Den daværende fastlegen min bare trakk på skuldrene. Han visste ikke hva han kunne gjøre for meg. Og jeg var for syk til å kjempe.

Til slutt fikk jeg karret meg til å skaffe meg en ny fastlege. Og det er noe av det beste som har skjedd meg på helsefronten. Den nye legen var oppmerksom, interessert, og viste vilje til å hjelpe. Han lyttet, og han trodde på meg, og han var forskrekket over hvor mange år jeg hadde kjempet med dette. Det endte med at jeg fikk en diagnose mindre enn et år etter jeg trådte over terskelen der. Og diagnosen var satt av spesialist og etter visse viktige kriterier. Så ikke noe humbug på noen måte.

Men alle mine erfaringer med den forrige fastlegen min, har gjort at jeg er veldig forsiktig med å gå til legen. Det å gå til lege med noe som ikke synes, der har jeg fått en sperre. Jeg er så livredd for å ikke bli trodd, og å bli avvist. Så når jeg nå går til legen, så har jeg en lang liste, og da står mest sannsynlig de fleste punktene som “ikke synlige” plager, og minst en ting er noe jeg kan slå i bordet med, noe som kan sees med det blotte øye. For da har jeg jo ikke kommet dit helt forgjeves liksom.

Så i går satt jeg der, på venteværelset, og gruet meg.

Jeg måtte vente 10 minutter over tiden, så jeg fikk rikelig med tid til denne gruinga.

Da jeg ble ropt opp, var jeg takknemlig for at det snart var overstått.

Jeg innledet med at jeg hadde en lang liste…… Og legen fant frem penn og papir, og ba meg ramse opp. Han noterte, og forklarte at vi skulle gå gjennom alle punktene etterpå. Jeg regner med at det var hans måte å få oversikten på, og så tok vi det steg for steg når han valgte rekkefølgen.

Han er flink han legen. For mens jeg satt der og pratet, tok han meg på alvor. Absolutt alle tingene på lista ble tatt på alvor, og nøye gjennomgått.

Jeg har slitt med kneet en stund. Jeg tror i alle fall minst en måned. Husker ikke helt når det oppsto. Men kneet var den synlige tingen på lista mi, da jeg har en hevelse like ovenfor kneskåla. Den så han med en gang. Så jeg ble beordret opp på benken, for å en nøyere sjekk. Han trykket og klemte, vridde og strekte ut, og kom til en konklusjon. Betennelse. Det har jeg jo visst lenge. Men det er jo greit å få det bekreftet. Jeg er faktisk litt usikker på om han var helt sikker på dette med betennelse. For han skrev ut betennelsesdempende medisin, og så skal jeg komme tilbake om 2 uker. Og han nevnte at hvis det ikke er betennelse, så må jeg inn til røntgen og lignende. Men nå skulle vi prøve dette først. Så jeg er jo spent da.

Får forsøke å ta det litt med ro…sånn at ting får tid til å heles. Men det er ikke lett.

En annen ting på lista mi var stoffskiftet. Jeg har lavt stoffskifte, og er medisinert for dette. Men jeg har lyst å endre medisinen, å få en annen medisin. Lite ante jeg at denne jeg går på, er den eneste tillatt i Norge. Den jeg ville ha, må i såfall importeres. Grunnen til at jeg har lyst å forsøke en annen medisin er tungtveiende…nemlig vekta mi, og det omtrent nærmest umulige prosjektet å gå ned i vekt uten å sulte ihjel. Jeg har gjort det…ikke sultet ihjel da (bare nesten), men jeg mistet matlysten, og gikk ned 25 kg. Jeg har lagt på meg 12 kg igjen. Og vil ikke opp de siste 13 også, og kanskje enda mer. Jeg vil svært gjerne ned igjen. Legen forklarte meg om alle kroppstypene, og hvordan ting fungerer. Og alt ga jo mening. Dette er ikke en enkel sak å løse. Likevel ønsker han å forsøke å hjelpe meg. Så først skal ikke medisinen endres, men doseringen skal endres. Og så skal dette forsøkes i noen måneder. Og hvis det ikke gir resultater, så skal vi vurdere å importere den medisinen jeg vil forsøke.

NAV var også et tema. Legen bekreftet at han hadde sendt erklæring til NAV. Og når jeg var i dialog med NAV i dag, så har MYE løst seg på den fronten også. Jeg har fått utvidet avklaringspenger til mars neste år, så jeg er i den syvende himmel akkurat nå. Ganske så flott altså, at noe faktisk skjer av seg selv. Jeg venter nå på klarsignal for å søke på uføretrygd. Å gå ut i arbeid er helt uaktuelt sånn som ståa er nå. Men drømmen er jo å friskne til en vakker dag i fremtiden.

Så var det dette tungsinnet mitt da. Depresjonen min. For jeg har vært veldig nedfor nå i sommer. Det er ikke så synlig, men inni meg er det ganske svart. Og mye av disse tingene på lista mi, er med og bidrar til mørket inni meg. Og det hjalp ikke da sommeren lot vente på seg, og kun kommer i kortvarige bolker. Og når i tillegg kneet begynte å skape seg, da gikk ting litt i stå for meg, for å si det på en fin måte. Da kunne jeg nemlig ikke gå særlig tur, og turene mine er medisinen min mot depresjon. Så da ble tungsinnet mitt utviklet et hakk videre til depresjon. En situasjon jeg trives ekstremt dårlig med, og som jeg kjemper for å skjule. Jeg har følt meg såååå negativ de siste månedene, blogg og alt var det like før jeg bare slettet. Ja faktisk Facebook også. Og jeg har aldri før hatt sånne tanker. Men jeg kom heldigvis dit at jeg fant ut det fikk stå urørt en stund, til jeg kom på bedre tanker. Og her er jeg nå, på bedre tanker. Jeg sletter selvsagt verken bloggen eller Facebook. Hadde jeg gjort det hadde jeg nok angret bittert etterpå. Så jeg er forhåpentlig på bedringens vei nå, og at lyset snart kommer ordentlig på inni meg.

Det å bli hørt hos legen, og hos NAV, gjør at jeg våger å håpe på bedre tider. Og i tillegg skal jeg ha samtaletimer med legen, for å nøste litt opp de vonde tankene som gnager. Rett og slett bare få prate litt, med en person med medisinsk bakgrunn. En som forstår. En som ikke dømmer.

Jeg har jo flere venner jeg kan prate med, og som jeg prater med iblant. Og de dømmer ikke. Men de har kanskje litt problemer med å forstå likevel. De har ikke de erfaringene jeg har, og de har ingen medisinsk utdannelse som kan gjøre at de forstår kroppens og hjernens signaler. Så derfor er det godt å snakke med en “utenforstående” også.

Men for all del….det er ikke bare negativitet i livet mitt. Det er mye flott og positivt også. Jeg har fått noen gleder som virkelig varmer, og som gjør at jeg ser lyst på tiden fremover. Så alt er ikke helsvart. Der har jeg vært for mange år siden, og dit skal jeg ikke tilbake. Heldigvis har jeg evnen til å glede meg over de gode tingene. Og det er nok det som gjør at jeg ikke setter meg ned og blir passiv. For jeg har grepet tak i noen halmstrå, og jeg vet at mye er i endring til det bedre. Så jeg har absolutt troen på at mørket skal forsvinne snart.

I dag har jeg hatt besøk av en venninne, og så har et stort prosjekt på eiendommen min også blitt startet i dag….så nå er jeg frykteligt sliten, men også veldig opptimistisk 🙂

Om du har maktet å lese deg til endes i denne romanen dette ble, så er du mer enn god, og fortjener absolutt en klem. Jeg setter veldig pris på at du tok deg tid.
Jeg håper du har en fin kveld, og at kveldssolen skinner på akkurat deg ♥

 

#helse #depresjon