Denne helgen er en svært rolig helg. 

Jeg har vært borte fra bloggen i flere dager nå. Rett og slett fordi vi har hatt Amerikabesøk, og da de dro hjem, måtte jeg hvile.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Torsdag og fredag ble viet til gjestene og farting land og strand rundt her i distriktet. Og det har vært knallkjekt.

Torsdagen var den “tøffeste” dagen. For da den var over og vi skulle si hadet for kvelden, slo tungen min sånn krøll på seg, og jeg visste omtrent verken opp eller ned på meg selv. Jeg var sanseløst langt borte i en verden hvor jeg kun eksisterte. Og det var det. Dagen tok på for alle. Det var ikke bare jeg som var sliten. Vi var det alle sammen. Men vi var jo lykkelig slitne da. For min del hadde det vel størst utslag da det skal lite til før jeg er tom for energi. Og likevel hang jeg med. Jeg hadde jo ikke noe valg da, for jeg kjørte jo ikke selv. Og ikke ville jeg ha noe valg heller. For jeg storkoste meg jo. 

Dagen etter, fredagen, var litt bedre. Da hadde jeg sovet i 9 timer, og følte meg rimelig ok. Men jeg holdt ikke dagen ut. Så den siste delen av dagen, som inneholdt en båttur jeg hadde lyst å være med på, der måtte jeg trekke meg ut. Da var jeg oppbrukt, og hadde sterkt behov for hvile i rolige omgivelser.

Så kom vi til helgen. Jeg sov hele natten, totalt utslitt. Våknet opp på lørdagen, og følte meg overhodet ikke bra. Jeg var veldig takknemlig for at jeg ikke skulle ut på noe denne dagen. Det ville rett og slett ikke ha gått.
Ingenting denne dagen gikk på skinner. Hver minste lille ting var en anstrengelse. Jeg fant ut jeg ville bake, for noe kjekt hadde jeg lyst å gjøre, og så hadde jeg lyst på noe godt. Og satte i gang med å bake ost og skinke horn. De ble gode, men jeg misset flere ting i oppskriften, så de så ikke ut som jeg hadde planlagt og forventet. Så ja, jeg burde ha droppet bakingen denne dagen. Det var jammen godt jeg ikke satte meg i bilen for å kjøre, for gudene vet hvor jeg da hadde endt opp 🙂

Så fikk jeg besøk av Pål og datteren hans, Pia. Men de fant fort ut at jeg var en smule bortevekk. Så de var ikke her lenge, men koselig var det likevel. Og da de dro gikk jeg og la meg, og sov i flere timer. Jeg sto opp igjen om kvelden, da Pål kom tilbake. Og da følte jeg meg ørlite bedre. Men fortsatt ikke god. Han var bekymret for meg, og derfor kom han tilbake, og på veien hit hadde han også vært innom butikken for å handle litt for meg.

Da han var reist igjen, satt jeg og leste litt i boken jeg leser, og koste meg med det. Måtte lese noe omigjen i dag, for jeg var jo helt i koma i går egentlig, og fikk ikke med meg alt jeg da leste.

I dag er jeg fortsatt veldig sliten, men føler meg mer oppegående enn i går. Pål tok meg med ut på en kjøretur, og jeg ser på bildene vi tok, at jeg er sliten. Huff altså. Det ser ikke bra ut. Men jeg er i godt humør likevel.

Vi stoppet i Westernbyen på Ålgård for å rusle litt, og gå inn og få oss en kopp kaffe. Men de hadde ikke sånn kaffe som jeg liker, de hadde kun svart kaffe. Så da ruslet vi bare litt til, før vi satte oss i bilen for å finne en annen plass med sånn kaffe som jeg liker. Og da snakker jeg om motekaffe, ala mocca, latte, osv.
Det var kos å være på tur med kjæresten ♥

Vi endte på Bryne. Der var CoffeeBerry åpen. Og da unnet vi oss noe søtt til kaffen også. Det er steder i Sandnes også som er åpne, men da må vi gjennom bom. Og jeg har jo bomallergi, selv om vi ikke kjører med min bil. Så det forsøker vi å unngå.

Det har vært en kos dag så langt. Og det lille vi gikk, var mer enn nok for meg akkurat i dag.

Alt i alt, så har uken vært veldig fin. Det er jo noe godt i hver dag, selv om enkelte dager er fryktelig tunge og vanskelige. Det gjelder bare å åpne øynene og glede seg over de små ting, som garantert er der, selv om alt ser helsvart ut.

Har du gjort noe kjekt nå i helgen?

Jeg ønsker alle en fin ukeslutt ♥

#helse #gjester #amerikabesøk #slektninger #tur #kaffe #helg #leseglede #westernbyen