JEG GIKK FOR LANGT

Ja, nå vet jeg ikke om det er helt riktig å si, men litt riktig er det jo.

For denne uken har jeg tatt meg litt ut når jeg har gått tur.

På mandag gikk jeg ned til sentrum med en god venninne. Vi koste oss, shoppet litt, spiste lunsj, og gikk hjem igjen.
På tirsdag gikk jeg en runde hjemmefra, over fjellet ned på andre siden, og rundt for å komme hjem igjen. En god runde.

 

På onsdag, altså i går, gikk jeg tur med gode venninner. Vi gikk, pratet, og på slutten spiste vi lunsj.


Vi begynner å gå, solen skinner, og trærne har lysegrønne babyblader. Det er vår ♥

Vi skulle gå Midgardsormen og Njåskogen. Midgardsormen er broen på bildet, som fører over til Njåskogen. Broen er designet for å passe inn i naturen i området, og den er kun for fotgjengere.

Venninnene jeg var på tur med var Kristine og Monica. Begge to gikk jeg på barneskolen med, så vi har kjent hverandre i noen år 🙂

Jeg synes det er så fint å gå inne på veiene i skogen, med høyreiste trær på begge sider. Mosen ligger myk og grønn rundt trærne ♥

Ganske flott, ikke sant?

Med sekker på ryggen trasker vi avgårde, med god avstand, og praten går lett og ledig, om alt mulig 🙂

Et lite stykke går veien langs vannet. Og her på bildet kan vi se helt til Bryne. Det er lett å se, for på Bryne er det et høyhus, og det stikker seg ut i terrenget 🙂

Idyllisk ♥

En svane kom vi også forbi. Jeg tipper at maken dens holder reiret varmt.

En fin liten vik dette, hvor svanen er travelt opptatt og enser oss ikke.

Her er meg foran den store fine rota vi kom forbi. Den har jeg skrevet om tidligere i dag 🙂

Etter å ha gått en god runde i Njåskogen er vi her på vei tilbake til Midgardsormen. Og på andre siden venter en fin rasteplass på oss 🙂

Fint og bekvemt å gå over broa 🙂

Så fant vi et bord hvor vi kunne sitte og nyte vår lunsj. For meg er det nå for tiden viktig å ha noe å sitte på, for jeg blir så fryktelig stiv og sliten når jeg har beveget meg en stund. Andre folk blir myke, jeg stivner.

Her fra en annen vinkel, hvor vi ser broen i bakgrunnen.

Synes at denne store trestubben var så fin, nesten som en statue 🙂

Turen vi gikk var kjempefin. Det er alltid kos å gå sammen på tur som dette, og vi har alltid noe å prate om. Og med lunsj i sekken, så blir det jo noe som ikke tar slutt så fort heller. Vi er på tur i flere timer. Veldig kjekt. Og neste uke skal vi på tur igjen 🙂

Men så kommer vi til det jeg har skrevet i overskriften da: “Jeg gikk for langt”.

For det har seg jo sånn, at jeg må være flink med å balansere aktivitetene mine. Og av og til har jeg det for kjekt til å gjøre akkurat det. Så da gjør jeg mer enn jeg bør. Og etter å ha gått disse 3 turene på 3 dager, så gikk jeg på en ordentlig smell i går ettermiddag, da jeg var kommet hjem.

Kroppen sa STOPP!

Det er sjelden jeg kommer til PEM så fort etter en aktivitet. Men i går kom det som kastet på meg. PEM er anstrengelsesutløst sykdomsforverring, bare sånn til info.

Hele kroppen streiket, totalt. Det verket og slet i alle muskler og ledd, ja hele kroppen var som en eneste stor verkebyll. Jeg kan nesten ikke huske at det har vært så enormt smertefullt før. Men i går fikk jeg en ordentlig trøkk. Rett etter klokken 20 gikk jeg til sengs. Men jeg sovnet ikke. Ikke med det samme. Kroppen klarte ikke å lande, og jeg hadde for vondt. Det var fortvilende, for jeg var jo så sliten og trøtt også, på samme tid. Men å sove, det gikk ikke.

Et par timer senere sovnet jeg. Våknet et par ganger om natten, men sovnet fort igjen, og sov til kl. 8 nå i morges. Og gjett hvordan jeg følte meg da jeg våknet?

Nei, du skal slippe å gjette. Jeg følte meg elendig. Syk helt inn til margen. Så turen jeg hadde planlagt i dag, gikk ut. Jeg må snart lære å lytte til kroppen, og ta hensyn. Men det er jo så kjekt å gå tur. Vanskelig å ta hensyn da. Og spesielt når jeg er kommet så godt i gang. Men i dag var det fysisk umulig. Jeg hadde allerede gått for langt.

Men jeg er jo fornøyd. Uken er ikke over enda, så jeg kan enda få gå en tur eller kanskje to til før uken er over. Men kanskje jeg ikke skal gå så lange turer.

Uansett, dagen har vært god, selv om den har vært vond. Jeg har ikke gjort stort. Kun vasket litt klær. Og det er jo vaskemaskinen som vasker, ikke jeg 🙂

Dusjen jeg hadde planlagt i dag gikk også ut. Det er ikke snakk om å få vasket håret engang når jeg har så vondt. Så jeg satser på at i morgen er litt bedre. Sånn at jeg kan gå inn i helgen på ordentlig, nydusjet og med godfølelsen på plass 🙂

Så gjenstår å ønske alle sammen god langhelg ♥ Nyt den, og forhåpentlig har du fint vær i helgen, der du er ♥

ROT – FRODITHS FOTOUTFORDRING

Dag 2 i Frodiths fotoutfordring er Rot. Og det tenkte jeg, det er det letteste av alle kategoriene. For er det noe jeg har mye av her hjemme, så er det rot! Og spesielt rotete var det da vi holdt på å innrede kjellerstue. Og fortsatt er det rot igjen, ting som ikke har kommet på plass enda. Sakte men sikkert blir det mer og mer ryddig.

Men så var det sånn da, at jeg gikk tur med to gode venninner i går. Og da gikk vi forbi ei stor og fin trerot. Og det kunne jo ikke ha passet bedre, for en rot fra et tre er mye finere enn alt det fæle rotet jeg har stående her hjemme 😀

Jeg aner ikke hvilket tre dette har vært, men rotsystemet var i alle fall eventyrlig nok 🙂

Så da har jeg løst dagens oppgave også 🙂

VÆR – Frodiths Fotoutfordring

Frodith har en utfordring på gang, som denne gangen handler om ord med ulik betydning.

Jeg tenker at denne gangen skal jeg gjøre et forsøk på å henge med 🙂

Dag 1 handler om vær. Og nå kan jo vær bety så mangt. I alle fall to ting. Ene tingen er været, om det er sol, regn, snø, vind…osv. Den andre tingen er jo f.eks. som i dyret vær.

Ikke kjenner jeg noen som har en vær, og ikke kan jeg komme på at jeg har bilde av en vær. Så da ble løsningen min været. Og er det noe vi har mye av her på Vestlandet, så er det vær 😀

Jeg valgte en løsning hvor jeg har satt tekst på bildet. Og akkurat dette bildet er rykende ferskt, tatt i dag 🙂

Været i dag var som spådd, og det var ikke spådd dårlig, heldigvis. Litt kjølig i trekken, og i skyggen.

Det ble tur i dag, og nå er jeg så stupende trøtt, at når dette innlegget er lagt ut, stuper jeg nok rett i seng. Koselig tur var det i alle fall, selv om jeg nå er oppbrukt og vel så det 🙂

Bildet er fra Klepp, og viser et populært turmål, Midgardsormen, over Frøylandsvatnet.

Så er Dag 1 i utfordringen løst 🙂

Er du med i utfordringen hvis du blogger?

JEG HAR NOE Å LÆRE AV PUS

Pus er ekspert i å hvile. Og der har jeg noe å lære. For jeg er ikke så flink til å hvile. Jeg burde være flinkere, for jeg trenger det sårt. Men jeg er for rastløs ofte, til det. Og da går det som det går.

Men Pus, han nyter sin hvile. Han har ikke en bekymring i verden. Sånn ser det i alle fall ut der han ligger og troner på toppen av klatrestativet 🙂

Av og til ligger han og myser litt, for å se hva som skjer rundt seg. Og så snur han seg litt, og skifter stilling. Og fortsetter å hvile.

Det ser altså så herlig ut. Tenk om jeg kunne fått til det…..

Men min hvile sliter jeg med, fordi jeg ønsker ikke å miste så mye av dagen. Og gjør jeg det, blir jeg lei meg og deprimert.

Men jeg har funnet ut at jeg hviler godt når jeg sitter i ro og leser eller strikker. Selv om de sa på Lassa da jeg var der, at hele kroppen ikke hviler da. Noe er likevel i gang, fingrene, tankene, øynene, osv.. Så jeg fikk anbefaling om å ta meg noen time outs i løpet av dagen. Sånn at jeg ikke gikk på smell etter smell. Og det har jeg blitt nokså god til. Og det hjelper faktisk. F.eks. ofte når jeg er på tur, så tar jeg noen pauser. Og da blir det sånn helt pause. Altså at jeg setter meg ned en plass, og hviler både øyne, tanker og alt sammen. I et par minutter. Og det har nokså god effekt, en stund. Og det er jo bedre enn ingenting når jeg ikke klarer å ta sånne skikkelig kattehvil i løpet av dagen.

I dag har jeg ikke hatt så mange sånne pauser. Og det kjenner jeg på nå. Skikkelig trøtt og segen, og kjenner at senga snart vil ha besøk av meg. Så sånn blir det kanskje i dag. Men først må jeg ordne og sette ut søppeldunken til tømming i morgen tidlig.

Sånn kan ME livet være.

Ha en fin kveld ♥

INNVIELSE AV NYE SKO OVER HANAFJEDLE

I går da jeg var på min første tur til sentrum etter at Norge stengte, innvesterte jeg i litt nye klær. Og da mest klær til tur og trening. Og et par nye sko til å gå tur i 🙂

Og i dag har jeg innviet de nye skoene, med en tur over Hanafjedle 🙂

Jeg sliter helt seriøst med føttene. Så ille, at jeg har vært nødt til å begynne å gå til fotpleier. Og typisk nok, stengte Norge når jeg nettopp hadde begynt å få føttene i orden igjen, så nå er de på vei til å bli like vonde og vanskelige som tidligere. Men nye sko, det hjalp litt.

For jeg har også føtter som krever mye plass i skoene, og spesielt fremme. Der har tærne en tendens til å legge seg oppå hverandre hvis det er dårlig plass. Og merkelig nok, så skjer dette i de fleste skoene jeg har, med et par unntak.
Disse nye skoene, de fungerte ypperlig. Og kostet bare 300 kroner på en sport outlet. Jeg er superfornøyd etter denne første turen. Skoene egner seg ikke til skog og mark, men de egner seg veldig godt til asfalt og grus. Så de vil nok komme til å bli mye brukt. Jeg vurderer til og med å kjøpe ett par til, i en annen farge 🙂 Men vi får se.

Resten av turantrekket jeg hadde på i dag, har jeg hatt i flere år 🙂 Kan jo ikke ta i bruk alt det nye på en gang 🙂

Jeg valgte å gå over Hanafjedle i dag. Jeg bor jo selv nesten helt oppe på Hanafjedle, så jeg gikk da opp det siste stykket, og ned på andre siden, og svinge av ved kirka. Og alltid når jeg kommer til kirka, så har jeg et par motiver jeg ynder å fotografere. Blant annet denne portalen her. Begynnelsen her er klokketårnet, og så kan man gå gjennom portalen og mot døren til selve kirkebygget. Og dette er altså Hana kirke.

Etter å ha svingt av ved kirken, kommer jeg inn i en gate med god utsikt. Og her har noen bygget et par svært moderne boliger, som ligger helt på kanten av fjellknausen.

Faktisk såpass på kanten, at deler av terrassen henger utenfor fast grunn. Og det er et stykke ned her. Nedenfor her, nede ved fjorden, er en bilvei.

Jeg liker å stoppe her også å knipse bilder. Dette treet her er jo nokså spesielt. Nakent, nesten som et monument. Det danner en spennende kontrast til byen videre innover fjorden.

Videre og helt nede ved fjorden, pleier jeg å gå innom et boligkompleks med fin beliggenhet og flott utsikt. Av og til setter jeg meg ned her på brygga og bare nyter tilværelsen. Men i dag stoppet jeg bare for å ta litt bilder, før jeg begynte å klatre oppover igjen, for å komme meg hjem.

Fint å kikke innover mot det inderste av Gandsfjorden, til Sandnes by, byen i mitt ♥

Litt båtliv er det også her, selv om det er veldig stille på fjorden nå under Corona-pandemien.

Været var nydelig mens jeg gikk denne turen. Med fine og klare farger. Men etter jeg kom hjem, begynte det å regne. Så det var nok meningen at jeg skulle komme meg tørrskodd hjem med de nye skoene 😀

Skal du gå tur i dag, eller kanskje du har vært på tur?

Ha en fin ettermiddag ♥

DU VET DET ER VÅR……

Når byen bugner av Stemorsblomster ♥

Det er et vakkert skue når byens pyntefat er beplantet med en overflod av vakre Stemorsblomster. Jeg synes de er flinke med disse fatene i byen min, Sandnes. Det er alltid noe fint plantet oppi her, noe som passer til årstiden og stemningen. Og hva er vel mer riktig nå, enn Stemorsblomster? De tåler jo litt, når temperaturen og været er litt skiftende.

Da jeg så disse fatene, kom jeg på at jeg selv har et fat som kunne fått noen Stemorsblomster nå. Så jeg skal ut å kjøpe Stemorsblomster. Kanskje i dag. Eller kanskje en annen dag. Vi får se 🙂 Mitt fat trenger ikke så mange da 🙂

Ha en herlig vår-dag ♥

VENTER PÅ BÅTEN

Jeg lurer litt på hva disse to venter på?

Kanskje de venter på båten?

Eller kanskje de venter på bedre vær? Eller bedre tider?

Eller kanskje de syntes det var litt kaldt å trå uti vannet akkurat i dag?

Eller kanskje de rett og slett har seg en liten hvil og en god drøs (samtale)?

Men korona har de ikke hørt om enda, for de holder ikke avstand som reglene sier 😉 Det er kanskje andre tema som er viktige i svane-verdenen 🙂 Koselig glimt i alle fall 🙂

PÅ FISKETUR MED VILLMARKENS SØNNER

På lørdagskvelden ble jeg med gutta på tur. Villmarkens sønner.

Det er en første gang for alt 😀

Jeg hadde egentlig en dårlig dag. Og i tillegg var jeg i dårlig humør. Det er ganske sjelden at humøret er dårlig, og egentlig tenkte jeg at jeg ikke ville orke å bli med. Men utover ettermiddagen denne dagen, steg humøret litt, og kom seg tilbake til mer eller mindre normalt.

Faktisk ble humøret så bra at jeg til og med hev sammen en brownie, som vi kunne ha med på tur.

Og så gjorde jeg det jeg så ofte gjør, jeg ignorerte at jeg var dårlig.

Så da ble det tur.

Om villmarkens sønner syntes det var litt ollete å ha meg med, så sa de ikke noe om det. Ut på tur dro vi, og jeg hadde med en stol jeg trengte til hvile denne dagen, så dårlig var formen, tross alt. Men gutta var Gentlemen, og bar stolen og støttet meg i ulendt terreng.

Vi dro til Sælandskogen. Og veien begynte bra med grus og store steiner. Og jeg gjorde som jeg normalt gjør, stoppet for å knipse litt iblandt. Og som du ser, så er stolen med. Og enda er ikke terrenget så ulendt at jeg trenger støtte. Jeg hadde glemt at det kunne være smart å ha med turstavene mine. Får huske dem en annen gang.

Naturen er flott inne i Sælandskogen, men jeg stoppet ikke så mange gangene for å knipse. Jeg kunne jo ikke være alt for mye til hinder. Vi hadde jo et mål med turen 🙂

Vi trår inn i et vernet område.

Etter å ha gått langs dette vannet et godt stykke, i ulendt og steinete terreng og over en bred bekk, finner vi en plass å slå oss til, sånn at gutta kan prøve fiskelykken. Jeg hadde også i utgangspunktet tenkt jeg kunne forsøke fiskelykken, men akkurat denne dagen hadde jeg mer enn nok med å holde meg på bena. Gutta forbereder fiskestengene, og er i godt humør 🙂

Selv siger jeg sammen i den medbrakte stolen, under et tre…….

….med denne utsikten rett foran meg ♥ Det er rett og slett terapi 🙂

Stille og fredelig 🙂

Det ble så mange fine motiver. Dette er sønnen min, som fikk fiskeutstyr til jul, og hjemmestrikket genser. Kjekt at han endelig kunne ta alt sammen i bruk 🙂

Her litt lenger borte, står yngste sønnen til Pål.

Så forsvinner solen.

Her er det Pål som prøver fiskelykken. Det er nok avslappende dette her. Og gudene skal vite at han trenger å koble av litt for tiden. Tror han jobber omtrent døgnet rundt sånn ellers. Det blir lite tid til koseting i alle fall. Så det var godt å se her, et øyeblikk med fred og ro i sjelen ♥

Selv sitter jeg og betrakter det hele, i min medbrakte stol. Og jeg slappet så utrolig godt av. Kunne sittet sånn veldig lenge. Er veldig takknemlig for at den fikk være med 🙂

Blid og fornøyd 🙂

 

Så ble det tid for litt mat. Pål hadde laget spicy tomatsuppe. Selv hadde jeg med brownies, til dessert.

Og så ble det litt mer fisking. Nydelig vær også. Stille og fint.

Selv hadde jeg med pledd, og en bok. Og så stille og fint som det var, så passet det ypperlig denne kvelden 🙂 Terapi alt sammen 🙂

Og utsikten var fortsatt vakker ♥

Det ble ikke fisk denne kvelden. Men ingen hang med hodet fordet. Og med lys og lykter satte vi kursen tilbake til bilen, alle sammen med en rolig og god følelse etter stillheten og opplevelsen.

Så nå kan jeg si at jeg har vært med villmarkens sønner, gutta på tur. Om de ivrer etter å ha meg med flere ganger, skal være usagt. Men dette var en fin opplevelse for meg i alle fall, til tross for dagsformen som kunne vært bedre. Jeg koste meg masse 🙂

Alltid kjekt på tur, uansett 🙂

 

EN SMAK AV SOMMER

Så langt denne våren har i alle fall vi her på Sør-Vestlandet hatt en smak av sommer, og det var slett ikke feil.

Jeg håper ikke vi er ferdige med sommeren allerede. Selv om været nå har kjølnet litt. Vi er jo fortsatt bare i april.

Men disse dagene har gjort godt for kropp og sjel. Spesielt for sjelen.

Det å sitte ute hele dagen, gå fine turer, ha med matpakke, lage milkshake og smoothies, klippe plenen, og få den skikkelig sommerfølelsen, det var virkelig god medisin etter en fryktelig kjedelig vinter.

Solbriller bruker jeg året rundt når jeg kjører bil og går tur, fordi jeg er lysfølsom. Likevel er solbriller for meg selve symbolet på sommerfølelsen, spesielt når det er kombinert med såpass vær at det går an å sitte ute uten å fryse 🙂 Og jeg har dilla på solbriller. Uansett har synet endret seg såpass, at solbrilledilla kun blir utført hjemme på terrassen, hvor jeg ikke trenger å se så langt avgårde. Mens når jeg går tur, har jeg solbriller med styrke, sånn at jeg ser fine ting jeg kan knipse bilder av 🙂 Lesebriller behøver jeg ikke enda. Heldigvis 😀

Jeg leste at langtidsvarselet melder en mulig fin og varm juni, så det blir spennende å se. Spesielt spennende siden jeg hadde bestilt Spaniatur i juni, og nå har jeg jo selvsagt avbestilt den. Så jeg håper virkelig vi får en varm og god sommer i Norge, siden de store reisene uteblir.

Det er jo likt for oss alle, det blir Norgesferie eller staycation for alle denne sommeren. Og vi bor jo i et virkelig nydelig land, så da er det bare været det står på, for at den gode feriefølelsen skal gi max uttelling 🙂

For min del tror jeg at det å spare feriepengene dette året, kan gi en virkelig fin utenlandsferie når vi en gang slipper ut av landet igjen. Og vi har allerede her hjemme begynt å snakke om en ny USA-tur om et par år. Hvis helsa holder. Tiden vil vise 🙂

Denne sommeren blir uansett helt anderledes enn noen sommer tidligere. Så det alene er jo spennende. Ingen vet hvordan det vil bli.

Med denne smaken av sommer vi nå har hatt, den skal jeg leve på en stund uansett. Så får sommeren bli som den blir 🙂

Hvilke planer hadde du lagt for sommeren før Covid-19 ble en realitet?

TRAFF PÅ DENNE SJARMØREN I DAG

På dagens tur møtte vi denne sjarmøren 🙂

Nå er det sikkert ikke alle som ville kalle dette for en sjarmør, men jeg lar meg fascinere veldig av ormer og slanger, så jeg synes dette er en sjarmør.

Det er en stålorm, og helt ufarlig. Stålormen er ikke en slange, den er en øgle, uten ben. Og den livnærer seg blant annet på meitemark, snegler og insekter. Den er ikke et skadedyr, og den er fredet. Så man skal ikke drepe denne sjarmøren.

Stålormen er mest aktiv i skumringen, og liker fuktige steder, som komposthaugen osv.

Denne vi traff på lå nok og varmet seg i sola etter vinterdvalen. Den hadde det ikke travelt med å komme seg avgårde, og nøt nok vårsolen like mye som vi som gikk tur 🙂 Og den er mest sannsynlig en sjarmørinne, for dette har jeg lest meg frem til, kanskje er en hunn. Hannen er vissnok ensfarget grå, mens hunnene er lysebrune, og gjerne litt mørkere på sidene.

Hyggelig møte var det i alle fall, uansett kjønn 🙂

Liker du slanger og lignende kryp?