MED ØNSKER OM EN GOD NATT

Jeg håper dagen har vært fin, og at en god uke står for tur ♥

 

 

God natt ♥

BRUTT LENKE – ALEXANDER L. KIELLAND MONUMENTET

En dag i mars i 1980 skjedde den ufattelig ulykken som få kommer til å glemme. Da kantret boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen og over 120 mennesker mistet livet.
Årsaken til ulykken var et tretthetsbrudd i et av stagene på plattformen, som da kom i ubalanse og veltet.

I mars 1986 avduket daværende Kronprins Harald monmumentet “Brutt Lenke” til minne om ulykken og de omkomne 6 år tidligere.

I går snakket vi om å dra til monumentet, da vi kan kjøre nesten helt frem, så det gjorde vi om kvelden i går. Monumentet er plassert på Smiodden i Kvernevik, Stavanger. Det er laget i kobber, av Johannes Bloch Hellum.

Det er ganske digert og illustrerer hvor store krefter som har hersket når ulykken skjedde.

Man blir ganske liten når man står ved siden av denne digre kjettingbiten. Og man blir også preget av stundens alvor. I alle fall gjorde jeg det. Selv om Pål tok bilder, og jeg vanligvis smiler på bilder, så var det litt vanskelig akkurat her.

Også Pål er preget av stundens alvor, og ble ganske liten sammen med monumentet.

Plasseringen er rett i havgapet egentlig. Man påminnes havets krefter og alt som kan skje.
Litt nedenfor der monumentet er plassert, er det også minneplaketter med navnene til alle som omkom i ulykken. Det har jeg ikke med her.

Det er lett å komme til her, men det er litt leit at det er dårlig veianvisning frem til parkeringen. Jeg hadde ikke funnet det om ikke Pål hadde visst sånn omtrent hvor det var. Han hadde vært her før. Men det er viktig å besøke sånne steder også, selv om det påminnes noe fryktelig. Sende en tanke til de som omkom og deres etterlatte. Det er en stund for ettertanke rett og slett.

Jeg er glad vi tok turen hit til dette minnesmerket. Og det kan godt hende vi gjør det igjen.

#minnesmerke #moument

DETTE SPILLET VAR HELT I MIN GATE

Jeg har nylig blitt introdusert for et spill jeg ikke kjente fra før.

Det var en kveld jeg og Pål var på besøk hos min bror og hans kone. Vi begynte å snakke om spill, og at jeg er veldig glad i Kinasjakk.

Så lurte de på om vi hadde spilt spillet Sequence noen gang? Jeg har sett spillet, men husker ikke om jeg har spilt det. Vi bestemte oss for å spille noen runder, og gikk i sammen i lag. Det ble 3 runder den kvelden, og mitt lag vant alle rundene. Det var et spill jeg ganske fort forelsket meg i. Ikke bare fordi jeg var med på vinnerlaget, men fordi det var et spill helt i min gate. Den type grubling jeg liker. “Hvilket trekk skal jeg gjøre neste gang? Hva er fordelen for mitt lag? Hvordan kan jeg gjøre det vanskelig for motspillerne?” Det er nesten litt samme grublingene som man har når man spiller Kinasjakk 🙂

I går var vi igjen hos min bror og familien, da feiret vi hans eldste sønn, min nevø, som fylte 18. Etterhvert som flere gjester hadde begynt å trekke seg tilbake, fant vi ut at vi skulle spille et par runder igjen. Denne gang var vi flere, så vi ble 3 lag, og lagsammensetningen ble en annen enn forrige kvelden.

Og til enkeltes store fortvilelse så vant mitt lag igjen. Begge rundene 😀

Dette ble det litt ståhei om, men bare morstomt altså. Tenk jeg har spilt Sequence 5 ganger og vunnet hver gang 😀 Det er ganske artig 😉

Uansett så har jeg besluttet at jeg ønsker meg det spillet. Så om jeg ser det på tilbud noe sted en gang, kan det godt være at jeg handler det. Synd jeg ikke visste om spillet da jeg var i London, for der hadde det kanskje vært litt rimeligere enn her hjemme. Men det var nok en mening med det også 😉

Her er vi ferdige med den siste runden. Jeg var på det røde laget. Og greia er at man skal ha 5 på rad, og det gjelder å legge sine kort riktig. Vi spilte frem til første laget med to rekker 5 på rad var kommet i mål. Etter denne runden ble spillet raskt pakket sammen, for jeg var uslåelig, og det var ikke kjekt, hehehe 😀

Kanskje har jeg bare vært heldig, eller så var jeg kanskje ekstra våken og skjerpet når spillet kom på bordet? Uansett hva, dette er en type spill jeg liker godt, enten jeg vinner eller taper. For det gir mestring å kunne se at jeg kan være observant og våken, uten å måtte bruke hele kroppen. Jeg var jo sliten etterpå, for jeg hadde jo konsentrert meg. Men det var en sosial opplevelse som jeg har veldig godt av og som gjør at jeg ikke føler jeg visner helt bort. Og den visnende følelsen er jo den som sender meg rett ned i den dype mørke bølgedalen. Og der er det ikke mye kjekt å være.

Lyse og kjekke spillopplevelser som ikke trekker i langdrag er helt perfekt for meg. Det er det liten tvil om. Da får jeg se at de små grå faktisk virker litt enda 🙂

Og brettspill er kjekt, jeg storkoser meg med det ♥

 

#brettspill #spilleglede #vinnerlykke #sequence #sosialtsamvær

TATOVØREN I AUSCHWITZ – LESEGLEDE

Da jeg var i London kjøpte jeg meg et par bøker, siden jeg leste ut den jeg hadde med meg. Den ene av de nykjøpte bøkene begynte jeg å lese i London, og jeg leste den ut i helgen som var.

“The Tattoist of Auschwitz” som er den engelske tittelen på boken, er en gripende fortelling om krig og kjærlighet. Fortellingen er også sann. Den handler om to mennesker som møtes i Auschwitz-Birkenau under 2. verdenskrig, forelsker seg, og innstiller seg på å overleve alle grusomhetene i håp om en fremtid sammen.

Lale Sokolov kom til Auschwitz-Birkenau i 1942. Til alt hell får han en jobb som gir ham noen privilegier i forhold til resten av fangene i leiren. Han får jobben som tatovør. Hans jobb går ut på å merke alle nyankomne fanger med et nummer. Merket for livet. Jobben er ubehagelig og vond for Lale, han liker ikke jobben, han liker ikke sjefen, og han liker ikke tanken på å merke titusenvis av mennesker for livet. Og samtidig å vite at de fleste menneskene har talte dager i resten av sitt liv. Privilegiene er bittelitt ekstra mat, pluss et helt eget soverom i brakken. I tillegg er jobben hans så viktig at han også kan bevege seg mer fritt rundt enn andre fanger. Og dermed møter han noen som jobber innleid i leiren, som hjelper ham med å skaffe ting utenfor leiren. Dette kommer mange mennesker til gode.

En dag, i den lange køen av mennesker som skal merkes, står Gita. Når Lale tatoverer henne, er det kjærlighet ved første blikk. Og fra da av er bestemmelsen om overlevelse tatt.

Vi får i boken lese om alle prøvelsene Lale og Gita, og deres medfanger, må gjennom. En verden så grusom at det er fælt å bare tenke tanken. Umulig å forestille seg.

Boken forteller om kjærlighet i et håpløst samfunn.

Jeg leste med store og av og til tårevåte øyne. Boken skildrer jo historiske hendelser, historiske mennesker som vi kan være glade for at vi aldri har møtt. Og den skildrer modige mennesker som gjør sitt ytterste for å hjelpe både seg selv og andre.

Boken er utgitt på norsk med tittelen “Tatovøren i Auschwitz”. Jeg leste den engelske versjonen, og den var gripende. Jeg regner med den norske versjonen er minst like gripende. Kan anbefales!

 

#leseglede #bokglede #lesehest #tatovøreniauschwitz

HVIT STRIKKETOPP KLAR TIL BRUK

Jeg gjorde ferdig denne strikketoppen for over en måned siden. Men så har den blitt liggende i påvente av damping. Men nå har jeg fått gjort det, og toppen er klar til bruk 🙂

Toppen er strikket i Muskat fra Drops. Og oppskriften er også derfra. Men jeg må nok innrømme at jeg ikke er så glad i Muskat. Likte det godt før, men nå synes jeg det er så hardt og stivt garn, også når det er ferdig. Det finnes så mange andre myke gode garnkvaliteter som jeg nok heller ville foretrukket. Toppen er tung også. Men jeg kommer til å bruke den ved passende anledninger. For ingen tvil om at den er fin og har en fasong jeg liker godt 🙂

Ikke verdens vakreste omgivelser med en halvvissen gressløk bak ryggen og alt for høyt gress på plenen, men sånn ble det nå denne gangen 😉 Og toppen glir jo inn i sånt shabby og chic miljø den synes jeg 🙂

Så da er jeg vel fornøyd med enda et strikkeplagg ferdig.

Jeg holder for tiden på med en lysegrønn topp med strukturmønster over hele toppen. Den er over halvferdig, men enda en stund igjen 🙂

Det er kjekt å strikke, og det er kjekt å bli ferdig med de forskjellige prosjektene også 🙂

 

#strikking #håndarbeid #strikketopp

PIKNIK I HYDE PARK

Denne Londonturen ville vi prøve noe vi ikke hadde gjort før. Vi hadde lyst å ha med noe å spise, og ha en liten piknik i Hyde Park.

Folk er flinke å bruke parken. Store grupper mennesker tar turen sammen og spiser lunsj eller middag når været byr seg frem og de har fri.

Den dagen vi hadde valgt, var ikke den varmeste. Faktisk var det en ganske kald fornøyelse, da stedet vi fant var nokså forblåst.
Det er vel egentlig litt uforskyldt, siden vi ikke hadde vært så dypt inne i parken og funnet de koseligsere stedene. Vi satte oss litt i utkanten, der hvor det var åpent og vinden fikk tak. Men koselig var det likevel 🙂

Vi ruslet litt og kikket, og håpet at ikke regnet skulle komme. For London-været er nokså likt Vestlandsværet, ganske skiftende og upålitelig.

Vinden tar tak i håret på de åpne slettene.

Til tross for en litt kjølig vind var det mye folk som var ute og nød fridag og grønne sletter.

Vi fant en benk med en hengelås på, og bestemte oss for å sette oss der. Da hadde vi jo tross alt vært på bena en stund, for vi hadde jo vært litt på shopping og så hadde vi jo vært å handlet noe godt vi skulle kose oss med i parken 🙂

Godtet vi hadde handlet var ingenting mindre enn doughnuts fra Krispy Kreme på Selfridges 🙂 Denne her var min, uten det åpne hullet i midten, men med godt fyll inni. Nesten som en berlinerbolle.
Jeg kan legge til at vi hadde spist lunsj en stund tidligere, så dette var desserten 🙂

Nammmm……den smakte godt ♥

Etter den søte nytelsen besluttet vi å rusle videre. Vi hadde sett mange folk gå forbi, sykle forbi og løpe forbi. Men vi besluttet å gå. Vi var gode og mette, og nysgjerrige på hva som videre ville møte oss innover i parken.

Det er flere typer områder i parken. Der hvor vi satt og nøt vår søte fristelse, der var det åpent, og kjekt for store grupper som gjerne ville ha litt aktiviteter som ballspill og sånt. Andre områder var mer kuppert med flotte blomsterbed og statuer.

Og det er jo bare å beundre, for her er det ikke noe som er overlatt til tilfeldighetene 🙂

Vakkert, ikke sant? ♥

Store bed må jo være litt uoverkommelig å jobbe med egentlig, men fine var de uansett 🙂 Og det var mange forskjellige vekster som ga farge og liv.

Så var det områder med trær, hvor ekornene hersket 🙂 Og de var det ganske mange av, som jeg skrev om i et annet innlegg du kan kikke innom HER hvis du har lyst 🙂

Alt i alt en veldig fin tur i Hyde Park. Det er godt at det finnes sånne grønne lunger i en storby som London. Man har behov for å legge hverdagens mas og kjas bak seg en stakket stund, for ikke å snakke om all trafikken og bylydene. Vi kommer nok til å ha en piknik en gang senere også hvis vi tar turen til London igjen, men da vil vi nok gå litt dypere inn i parken før vi setter tennene i godsakene vi har med oss 🙂

Dette her var i alle fall veldig koselig, og det viser seg at vi ikke var alene om den idéen 🙂 Det var masse folk i parken, både denne dagen, og andre dager vi gikk gjennom parken.

Nyter du ofte maten din utendørs?

 

#reise #london #hydepark

 

I DAG HAR JEG VÆRT MAMMA I 23 ÅR

Jeg fortalte i dagens tidligere innlegg at jeg skulle være med og feire bursdag. Og bursdagsbarnet er min sønn, som fyller 23 år i dag.

Ja tenk, så lenge har jeg vært en mamma! Eller egentlig begynner det jo noen måneder før, mens barnet vokser i mors liv 🙂 Men den største dagen var når barnet ble født, og det var en gutt vi ga navnet Daniel.

Årene flyr, det kan jeg skrive under på. Og Daniel har blitt en flott ung mann som jeg er veldig stolt av. Vi har hatt mange kjekke opplevelser gjennom oppveksten og nå inn i voksenlivet hans. Vi pratet litt om det da vi gikk ut og spiste middag i dag, bare jeg og han. Vi snakket spesielt om fjorårets store ferietur, som jeg enda ikke har fått blogget fullt om. Den gikk til California og Nevada, USA. Planen er å skrive om den turen i sin helhet etterhvert, for den var fantastisk.

Et av Daniels høydepunkter den ferien i fjor, var når vi dro med helikopter til Grand Canyon, Nevada/Arizona. Det var et av mine høydepunkter også, så vi deler den gleden veldig 😀

Bare det å sitte inne i helikopteret, føle vibrasjonene når det lettet, og den følelsen av å se alt fra fugleperspektiv når vi var i lufta var helt magisk. Her er det Daniel og søsteren, Amalie, som er forventningsfulle til turen.

Etter å ha flydd en stund over det magiske landskapet landet vi, for å kunne si at vi faktisk har vært der 😉 Her er vi ved helikopteret som fløy oss på den flotte turen. Det var veldig varmt der, og luften nærmest vibrerte.

Vi skulle også spise lunsj i Grand Canyon, og det var pakket piknikkurver til oss, med drikke og det hele, og vi fikk servert champagne, eller musserende vin da, for å si det mer korrekt 🙂 Vi satt under et seil som beskyttet oss fra den nådeløse solen. Men tiden var knapp, og det var egentlig ikke så mye vi nådde å spise før vi måtte pakke sammen igjen 🙂

Vi nådde å knipse noen bilder også. Her er Daniel med Coloradoelven i bakgrunnen. Jeg laget dette som gratulasjonsbilde til ham, og det passet jo bra da han senere fortalte at denne turen gjorde stort inntrykk på ham 🙂

Mange flere opplevelser får vi i årene fremover, og det gleder jeg meg til. Det å være mor er en stor og vakker opplevelse som jeg ikke ville vært foruten. Og hver alder har sin sjarme, også 23 års alderen.

Gratulerer så mye med dagen beste Daniel, håper du har hatt en fin dag ♥ God klem fra mammaen din 🙂

 

SE MIN KJOLE, DEN ER GRØNN SOM GRESSET

Endelig er jeg ferdig med min grønne kjole 🙂 Jeg har brukt et par måneder å strikke den. Men har ikke strikket hver dag. Og så ble den liggende litt før jeg endelig tok til med å feste tråder 🙂

Men nå er den ferdig og på 😀

Her er den, grønn og fin. Strikket i Mandaring Medi fra Sandnes Garn. Jeg kjøpte garnet på fabrikkutsalget for kr. 10,- pr. nøste.

Den er lik bak som fremme.

Det er litt fasong i kjolen, men ikke så mye at det føles ubekvemt for min bitte litt rause kropp 🙂

Kjolen er med rundstrikket felling, og det er så kjekt å strikke, siden det da ikke kreves så mye sying og montering etterpå.

Så jeg er fornøyd. Denne kjolen vil nok bli brukt en del 🙂

Se min kjole, den er grønn som gresset,
alt hva jeg eier, det er grønt som den
Det er fordi jeg elsker alt det grønne,
og fordi en gartner er min venn.

Originalt i sangen er det en jeger som er vennen, men min venn (kjæreste) er jo gartner, så da passet jo det mye bedre, ikke sant? 🙂

 

Og nå skal jeg ut og spise middag med min sønn som fyller 23 år i dag ♥ Og jeg bærer min grønne kjole 😀

 

#håndarbeid #kjole #strikking #garnglede

EN DAG PÅ MINE PREMISSER

I går hadde jeg en dag alene, helt på mine egne premisser. Og det er egentlig ganske sjelden. Det er ikke sjelden at jeg er alene. Men det er sjelden at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil uten at det skal få konsekvenser som vil innvirke på ting senere i uken.

Med andre ord, jeg har en uke uten “må” avtaler denne uken. Og det er sjelden det. Jeg har faktisk to avtaler denne uken. Begge to er bursdager. Den ene er i dag. Og det er jo bare kos. Jeg skriver mer om det senere 🙂

Men siden jeg ikke har noen avtaler, ting jeg MÅ gjøre, så kan jeg faktisk gjøre akkurat hva jeg vil denne uken. Og det betyr at jeg kan gå masse tur. For det gjør ikke noe om jeg blir sengeliggende eller alt for sliten til å gjøre stort. Så om konsekvensene rammer, så går det ikke ut over noe.

Ofte er det sånn at jeg har avtaler hver dag. Kanskje ikke mer enn en avtale om dagen. Men da må jeg være så forsiktig med alt det andre jeg kunne tenke meg å gjøre, og så går det ut over andre viktige ting, som å gå tur. Og tur ER viktig for meg. Det er viktig for den mentale helsen, men også for kroppen generelt, for å forebygge andre sykdommer som selvsagt kan komme enten man har ME eller ikke.

Så altså, dagen i går ble helt på mine egne premisser, og jeg storkoste meg ♥

Jeg gikk tur ned til Sandnes sentrum. Kombinerte turen med å kjøpe bursdagsgaver og spise en sen lunsj eller tidlig middag, alt ettersom hvordan man ser det. Matlysten er på et nokså lavt nivå for tiden, så da unnet jeg meg å få i meg litt mat som andre hadde laget 🙂

Her er jeg ute og går, blid og fornøyd, og faktisk ganske sliten. Sliten fordi jeg gikk en litt tøff tur dagen før. Den skriver jeg kanskje om ved en annen anledning. Det begynte faktisk å dryppe litt da jeg gikk. 17 grader når jeg gikk ut, og 21 grader når jeg kom hjem. Svært lite sol denne dagen, men fin temperatur. Det dryppet bare en kort stund. Ble ikke våt. Og ja, jeg har briller. Nille-briller, bare for å bruke det navnet, selv om brillene faktisk er kjøpt på en helsekostforretning, og er litt dyrere.
For noen dager er synet helt på trynet. Dvs. de slitne dagene, da ser jeg særskilt dårlig. Mens på bedre dager ser jeg bedre. Så det å gå å få målt synet ser jeg på som en håpløs oppgave. Derfor er disse billigbrillene en god løsning for meg. Minusbriller, bare for å ha poengtert det.

Da jeg kom hjem satte jeg meg helt utslitt i en stol på terrassen for å hvile litt. Været er jo så rart. En dag med fint vær, 4-5 dager med dårlig vær. Men egentlig er det jo helt normalt Vestlandssommervær 🙂 Jeg må si jeg trives godt de fine dagene, og trives dårligere de kaldere og mer regntunge dagene. Tanken om en Sydentur ligger hele tiden overhengende hos meg. Egentlig trenger man vel bare dra til sørlige Sverige eller Danmark for å oppleve litt Sydentemperaturer akkurat nå. Vi er jo ikke akkurat rammet av hetebølgen her på Vestlandet, for å si det enkelt. Men 21 grader i går var absolutt til å leve med ♥

Etterhvert laget jeg meg en mojito og fant en av bøkene jeg holder på å lese, og koste meg en stund med det ♥ Liljene fikk jeg av en av barndomsvenninnene mine til bursdagen min i forrige uke. De er rett og slett nydelige ♥

Også Pus koste seg på terrassen, der han lå og døste med meg som selskap. Han er veldig selskapssyk, og nyter når jeg er i nærheten. Hvis jeg f.eks. hadde satt meg på den nederste terrassen, så hadde Pus kommet og lagt seg i trappen. Bare for å nyte selskapet 🙂

Da det led mot kveld tente jeg litt lys, men satt fortsatt på terrassen. Det var så utrolig fin temperatur helt til jeg gikk og la meg faktisk. Og siden det ikke var sol om dagen, ble ikke huset overopphetet heller. Så det var jo helt perfekt.
På min tur ned til sentrum kjøpte jeg meg også en bok på tilbud. En av mine favorittforfattere, Lee Child. Så den begynte jeg å lese på i kveldinga ♥

Her er terrassekroken hvor jeg koser meg. Det er lunt under tak, og det passet bra da det dryppet bitte litt fra oven av og til denne kveldsstunden.

For å variere litt la jeg fra meg boken når det mørknet litt mer, og fant frem strikketøyet. Her har også solcellelampene tent 🙂

For å toppe det hele, siden det er så uvanlig denne sommeren med så høye temperaturer så sent på kvelden, presset jeg meg til å sitte lenge oppe, selv om jeg burde lagt meg et par timer tidligere. Men jeg bare måtte utnytte anledningen til denne kosen, selv om jeg var fryktelig sliten og trøtt.

Jeg gikk inn i 23 tiden. Da innså jeg min besøkelsestid 😉

Jeg sov faktisk ganske lenge i dag. Våknet 9.45. Det er også ganske uvanlig. Og muskler og ledd er nokså medgjørlige 😀

I skrivende stund er det 16 grader ute, og det er den temperaturen som skal være den høyeste i dag. Overskyet er det også. Men det skal visst skinne opp. Og da vil jo 16 grader føles litt varmere. Så nå skal jeg gjøre noe jeg faktisk må….jeg må klippe plenen. Så det blir dagens tur. I dag er ikke en turdag for meg. Kroppen sier klart ifra. Melkesyresmerter og andre vemmelige indre smerter. Så selv om muskler og ledd er medgjørlige, så er ikke alt annet like bra. Men det gjør ikke noe…for i dag er bare en kosedag også…inkl. bursdagen jeg skal i 😉

Ønsker alle dere andre en flott sommerdag ♥

 

 

 

NØTTELITENS STORBYSLEKTNINGER

Man skulle ikke tro at London kunne by på særlige naturopplevelser foruten duer som vi kjenner fra de fleste byer rundtomkring. Men joda, London har jo fine parker og grøntområder. Ganske store parker faktisk. Og i de store kjente parkene Hyde Park og Kensington Gardens, som var de parkene vi besøkte flere ganger, der bor Nøttelitens engelske slektninger.

Og de var tallrike. Kanskje ikke helt samme som dem vi har hjemme, da de her hjemme som jeg har møtt, er litt mer rødbrune i pelsen enn sine engelske slektninger.

Vi er ikke bortskjemte her hjemme når det gjelder nærkontakt med ekornene, men her i parkene i London var kontakt en helt naturlig ting. Vi hadde ikke med oss noe godt til dem. Vi kunne jo hatt nøtter. Da hadde de nok blitt glade. Men med tanke på hvor mange ekorn det faktisk befant seg i området, så tviler jeg på at de lider noen nød. Men de var stadig på jakt etter godsaker som vi kanskje hadde med oss 😉

De var veldig kjappe frem og tilbake og rundtomkring. De kom løpende for å se om vi muligens hadde noe, men forsvant fort hvis noen andre fristet dem, eller hvis det kom hunder eller noen med brå bevegelser. Og de løp, hoppet og lekte rundt omkring på gresset og i trærne, helt åpenlyst.

Selvsagt var både jeg og Amalie skyteklare med kameraet på mobilene våre. Å fange sånne naturopplevelser på nært hold er ikke hverdagskost 🙂

Og de poserte villig 😀

Sånn er det vel å bo i en park i en av verdens storbyer, da blir man vant til alle menneskene. Og det så ikke ut til å forstyrre ekornene i alle fall 🙂 Deres norske slektning er mye mer sky, og ikke alltid så lett å få øye på. Men fine er de uansett, alle sammen ♥

 

Liker du ekorn?
Har du vært i nærkontakt med ekorn her hjemme, eller andre steder som i London?

 

#reise #storby #park #ekorn #london