TATOVØREN I AUSCHWITZ – LESEGLEDE

Da jeg var i London kjøpte jeg meg et par bøker, siden jeg leste ut den jeg hadde med meg. Den ene av de nykjøpte bøkene begynte jeg å lese i London, og jeg leste den ut i helgen som var.

“The Tattoist of Auschwitz” som er den engelske tittelen på boken, er en gripende fortelling om krig og kjærlighet. Fortellingen er også sann. Den handler om to mennesker som møtes i Auschwitz-Birkenau under 2. verdenskrig, forelsker seg, og innstiller seg på å overleve alle grusomhetene i håp om en fremtid sammen.

Lale Sokolov kom til Auschwitz-Birkenau i 1942. Til alt hell får han en jobb som gir ham noen privilegier i forhold til resten av fangene i leiren. Han får jobben som tatovør. Hans jobb går ut på å merke alle nyankomne fanger med et nummer. Merket for livet. Jobben er ubehagelig og vond for Lale, han liker ikke jobben, han liker ikke sjefen, og han liker ikke tanken på å merke titusenvis av mennesker for livet. Og samtidig å vite at de fleste menneskene har talte dager i resten av sitt liv. Privilegiene er bittelitt ekstra mat, pluss et helt eget soverom i brakken. I tillegg er jobben hans så viktig at han også kan bevege seg mer fritt rundt enn andre fanger. Og dermed møter han noen som jobber innleid i leiren, som hjelper ham med å skaffe ting utenfor leiren. Dette kommer mange mennesker til gode.

En dag, i den lange køen av mennesker som skal merkes, står Gita. Når Lale tatoverer henne, er det kjærlighet ved første blikk. Og fra da av er bestemmelsen om overlevelse tatt.

Vi får i boken lese om alle prøvelsene Lale og Gita, og deres medfanger, må gjennom. En verden så grusom at det er fælt å bare tenke tanken. Umulig å forestille seg.

Boken forteller om kjærlighet i et håpløst samfunn.

Jeg leste med store og av og til tårevåte øyne. Boken skildrer jo historiske hendelser, historiske mennesker som vi kan være glade for at vi aldri har møtt. Og den skildrer modige mennesker som gjør sitt ytterste for å hjelpe både seg selv og andre.

Boken er utgitt på norsk med tittelen “Tatovøren i Auschwitz”. Jeg leste den engelske versjonen, og den var gripende. Jeg regner med den norske versjonen er minst like gripende. Kan anbefales!

 

#leseglede #bokglede #lesehest #tatovøreniauschwitz

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg