BERGEN VS OSLO

Helt siden jeg hørte at noen bloggere skulle møtes i Bergen til helgen, har jeg hatt veldig lyst til å bli med. Og om jeg skulle ta turen, har jeg flere venner i Bergen som jeg også kunne møte.

Planen var å ta ungene mine med. Og jeg hadde funnet hotell og alt, men ikke gjort noen reservasjon. Og grunnen til det er at jeg er så sliten og utmattet for tiden, at jeg var usikker på om jeg ville orke turen. Skulle jo kjøre dit.

Men, det er flere problemer som også kunne hindre. Nemlig det faktum at min bror er på ferie, og blir borte i 4 uker. Og da er det litt vanskelig for meg å dra så langt avgårde, når moren vår er hjemme alene.

I dag ble avgjørelsen tatt. Det blir ikke Bergenstur 🙁
Jeg er fortsatt ikke i form. Og må bruke det lille jeg har av krefter på familien og hjemmet mitt, og de tingene jeg har i umiddelbar nærhet.

Istedet bød en ny mulighet seg. Jeg har nemlig hele 3 ganger vært i Oslo de siste årene med min datter, på konserter og langhelg. Men sønnen min har ikke fått noen sånn anledning. Og nå kom endelig den anledningen. Vi skal til Oslo i august, jeg og han. Det blir en del av bursdagsgaven til han. Og vi skal på fotballkamp. Vi skal se favorittlaget hans, Real Madrid, spille mot Vålerenga.

Det er lenge til august enda, og jeg håper at formen er bedre da. Pluss at da er min bror hjemme igjen fra ferien, og moren vår vil ikke være alene hjemme i dagevis.

Datteren min får ikke være med. Hun har jo tross alt vært med 3 ganger før, pluss at hun jo nylig har vært i Spania. Dette blir enda en mor og sønn tur 🙂

Jeg gleder meg masse, men er lei meg for at Bergen ble skrinlagt denne gangen. Bergen er tross alt en av de fineste byene jeg vet om ♥
Men jeg satser på at jeg kan være med neste gang 🙂 Så det får være mitt neste mål 🙂


Bildet er googlet.

 

#reise #ferie #møter #byer #bergen #oslo

 

 

TØFFE MOTORSYKLISTER

I dag møtte jeg på noen tøffe motorsyklister. I alle fall trodde de selv at de var tøffe. Men for meg kunne de blitt et stort og farlig irritasjonsmoment. 

På en måte ble de jo det, all den tid de virkelig gikk inn for å plage meg, en uskyldig hjemmeværende husmor på 47 år, i en grønn Toyota Corolla av eldre modell.

Jeg er ikke noen pingle i trafikken. Jeg har en litt tung gassfot av og til. Og jeg er ikke den som venter til halve byen har passert i rundkjøringene, før jeg selv våger meg utpå. Jeg er kanskje en mellomting mellom forsiktig sjåfør, og aggressiv sjåfør.

I dag var jeg en tur innom butikken på vei hjem fra et annet ærend. Og da jeg skulle kjøre ut på hovedveien, skulle jeg til høyre. Og jeg gjorde som jeg pleier, jeg fant en luke i trafikken, og kjørte ut bak en passerende bil. Luken var stor. Og jeg registrerte at et stykke lenger nede i veien, kom en gjeng motorsyklister. Bilen jeg havnet bak, holdt fartsgrensen, som var 40 der i den gaten. Og jeg skulle ikke langt, før jeg skulle ta til venstre, og inn i den gaten jeg bor.

Plutselig, etter noen sekunder, hører jeg en fæl motorlyd, og jeg skvetter til. Kikker i speilet, og ser at motorsyklistene ligger helt oppi baken på bilen min, sånn helt plutselig. Virkelig helt oppi baken. Jeg kunne kjenne at de pustet meg i nakken. Ergo, de kjørte nok litt fortere enn 40! Litt mye fortere vil jeg tro.

Rett etterpå, kommer jeg til veien hvor jeg skal svinge til venstre, og inn i gaten hvor jeg bor. Jeg legger meg til venstre i min kjørefil, og setter på blinklyset. Jeg må slå ned farten, og stoppe, pga motgående trafikk. Og hva skjer så?

Motorsyklistene, som da har et hav av plass å passere på min høyre side, kommer opp på siden, og stopper der, og glaner olmt på meg. Den som kjørte fremst, kjører litt foran meg, og lager med motoren, den samme grufulle lyden, så jeg skvetter til igjen. Han ser på, men jeg kan ikke se om han flirer eller ikke. Jeg er på dette tidspunktet på vei for å kjøre. Det er biler alle veier, og jeg blir distrahert av dette oppstyret. Og distraksjonen får meg til å gjøre noe jeg kanskje kun har gjort en gang i livet tidligere, nemlig å vise fingen, på en svært sint måte.

Kanskje jeg ikke er en mellomting mellom en forsiktig sjåfør og en aggressiv sjåfør?
Kanskje jeg faktisk ER en aggressiv sjåfør????

For noe så uhørt som å vise fingen, på den skikkelig stygge måten, det passer ikke helt inn i min personlighet. Men tydelig klarer jeg å gjøre det, om jeg blir provosert nok.

Og provosert ble jeg, for det de gjorde, var å lage en farlig trafikksituasjon. Jeg skvatt sånn, og de kunne jo ikke vite hvilke reaksjoner jeg kunne få av det. Kanskje ville jeg reagert med å tråkke uforvarende på gassen? Og dermed krasje, eller skade noe eller noen? Kanskje ville jeg kvelt bilen, og så stresset for å få den startet igjen, mens trafikken ville hopet seg opp i ventingen? Kanskje ville jeg mistet overblikket i trafikkbildet, og kjørt på noen i vanvare? Det er så mye farlig som kunne skjedd. 

Det at jeg faktisk viste dem fingen, akkurat idet jeg var i ferd med å kjøre, vitner jo om at jeg var distrahert nok til å miste overblikket i trafikkbildet, og kun fokuserte på idiotiske motorsyklister med like jakker med gjengnavn og emblemer på.

De hadde det tydeligvis travelt disse tøffingene her. Og tålte ikke at en gammel grønn bil kjørte ut et stykke foran dem, når de var ivrige etter å kjøre fortest mulig. Kanskje kjedet de seg litt? Ja, for det må jo være grukjedelig og lite sosialt å sitte der på hver sin bråkete motorsykkel, mens tiden går, og kilometrene forseres. Kanskje kjedet de seg så mye, at de fant stor underholdning i å plage en kvinnelig 40+ sjåfør?

Ikke vet jeg. Men jeg er jammen glad for at jeg er en såpass dreven sjåfør, at jeg ikke lot meg vippe fullstendig av pinnen, og ende i en stor ulykke. For det kunne blitt konsekvensen.

Så helt ærlig, om du er motorsyklist, så tenk på det, at selv om ditt kjøretøy er smalere enn andres, så betyr det ikke at du eier veien. Og du må følge trafikkreglene du også, ikke minst for at det skal være trygt for alle andre som også ferdes der.

Vi har vel alle vært utfor situasjoner hvor vi kanskje kunne handlet litt annerledes, men jeg tviler på at de fleste av oss går inn for å herje og skremme andre i trafikken, med viten og vilje. Akkurat der har de fleste av oss vettet i behold. Men, det gjelder altså ikke alle, tydeligvis. I alle fall ikke hvis man tilhører en gjeng, og skal være den tøffeste.


Bildet er googlet.

Jeg klarte ikke/hadde ikke tid til å lese eller kjenne igjen navn og emblem på jakkeryggene til denne gjengen, ei heller registreringsnummeret. For alt jeg vet, var de ikke norske engang. Jeg la bare merke til at de ikke var de mest kjente, som Hells Angels og den gjengen der. Jeg hadde ikke tid til å legge merke til så mye, for jeg måtte gjøre noe de ikke gjorde, nemlig å ta hensyn til resten av trafikken på veien.

Men en ting kan jeg i alle fall si: Dagene mine er langt fra kjedelige 😛

 

 

#trafikk #motor #lyd #motorsykkel #motorsyklist #trafikkbilde #irritasjon #situasjon #emblem #gjeng #farlig

MOR OG SØNN TIL PREKESTOLEN

Min sønn, Daniel, ble nettopp 19 år.

Dagen før bursdagen, bestemte vi oss for at vi skulle ta en tur til Prekestolen.

Daniel hadde aldri vært der før, og jeg var der for første gang sist sommer.

Dagen opprant, og så ikke så aller verst ut. Men jeg ønsket meg at det var litt mer sol. Men det ønsket ble aldri oppfylt. Likevel for sikkerhetsskyld, smurte jeg solkrem i ansiktet. For her på denne kanten av landet, må vi være forberedt på det meste når det gjelder været.

For å komme til parkeringsplassen til Prekestolen, har vi en god kjøretur foran oss. Og vi må en kort fergetur også.

Vel fremme, fikk vi parkert, og gjorde oss klare til å gå.

Vi hadde pakket med nistepakke, litt kjeks, masse vann, og litt brus. Og sitteunderlag hadde jeg også husket å pakke med. For ikke å snakke om kameraet. Turen måtte jo foreviges og dokumenteres.

Forrige sommer, brukte jeg og en venninne 2 timer på turen opp. Og 2 timer ned igjen.


Bildet her viser at det er det som er normalen, 2 timer hver vei. Det viser også anbefalt skotøy 😉 Og ikke minst, hva som ikke er anbefalt 😉


Prekestolen ligger i Ryfylke. Og som du ser av bildene på tavlen, er det flere dramatiske naturperler i dette området.


Vi er endelig klare, og følger skiltet, som viser retningen bort fra parkeringsplassen.

Langs hele veien er det merket med røde T‘er, og etterhvert også avstand frem og tilbake. Så vet man hvor langt man har gått, og hvor langt det er igjen.

Veien går mye oppover. Det blir litt klatring, litt opp og litt ned, men mest opp.


Det fine med å gå til Prekestolen nå de siste årene, er at det er laget til trapper på de verste partiene. Tidligere var ikke denne trappen her. Da var det bare en smal sti opp en steinrøys. Men flinke Sherpaer fra Nepal, har bygget en bred og fin trapp, for å gjøre det lettere for den store massen av mennesker å ta seg oppover og nedover.
En artikkel om Sherpaenes jobb med trappene, kan du lese HER

Noen av trappetrinnene er ganske høye, noe som gjør det litt tyngre for meg, siden jeg ikke har så lange ben. Men likevel er høye trappetrinn å foretrekke, fremfor en ujevn steinrøys.


Her er et parti uten trapp. Men det var ikke så vanskelig å forsere.


Enkelte plasser var det litt flatere grunn. Gjerne over myrområder. Men her er bygget en sti, sånn at man kommer seg tørrskodd over. Her fant vi ut at noen hadde kastet ned mynter (1-kroner).

På dette tidspunktet hadde det begynt å regne. Men vi hadde regnjakke med, og var gode og varme etter en del klatring.


Noe av løypa går også over berg. Og her og der var det bygget små varder.


Her kan vi se hvor langt vi har gått, og hvor langt vi har igjen.

Etterhvert smalner stien, og vi kommer til flotte utsiktspunkter.


Magisk utsikt 


Et av utsiktspunktene viser at noen har slått opp telt og campet rett ved et stort stup. Og på bildet her er det også en person helt ytterst på kanten. Ikke 10 ville hester, eller 10 millioner kroner, skulle fått meg til å campe akkurat der. Eller jo, kanskje 10 millioner kroner. Men under sterk tvil!


På enkelte steder er stien så smal, at det er laget gangbro for at det skal være trygt å komme seg over. Det er ikke for folk med høydeskrekk dette her altså….Men konstruksjonen er sterk, og boltet fast, så det kan i grunnen ikke være tryggere noe sted tror jeg 🙂


Nå er vi ikke langt unna målet. Det ser smalt og utrygt ut, men føltes ikke så ille da vi gikk der selv.


Endelig er vi i mål ☺

Det er ganske mektig å se klippen, både på bilder, og ikke minst i virkeligheten. Og jeg følte stolthet over at jeg klarte å ta turen, nok en gang. Og det aller beste, jeg merket stor fremgang. Ikke bare er jeg maaaange kilo lettere, men jeg er også mye mer fysisk trent. Og turen opp tok 1 time og 40 minutter. Altså 20 minutter kortere enn sist sommer.


Veldig fornøyd med å bli avfotografert foran Prekestolen for andre gang i mitt liv 


Og med den mektige Lysefjorden i bakgrunnen, ser det nesten ut som at vi står foran et stort maleri.

Vi var tross alt heldige med været. Det kunne vært mye verre. Litt regn på deler av turen, men god temperatur. Vi merket likevel at da vi satte oss ned på platået, for å spise, så ble det litt kjølig. Men det er kanskje ikke så rart, når man plutselig sitter stille etter nesten 2 timers bevegelse i jevnt tempo, hvor vi har opparbeidet en god del varme og svette 🙂


Det er omtrent 600 meter ned til fjorden.


Til slutt en liten mor og sønn selfie 😀

På nedturen igjen fryktet jeg at jeg skulle få veldig vondt i knærne. Men like før vi satte i gang, kom jeg på at jeg hadde tatt med Ibux. Og jeg valgte å ta en som forebyggende.
Nå vet jeg ikke om det var den som gjorde utslaget, eller om det er vekttapet som gjorde det, eller kanskje en kombinasjon, men jeg klarte å gå ned uten å komme i det totale smertehelvete. Jeg kjente jeg hadde knær, men smertene var minimale.

Og vel nede, kunne vi konstatere at turen tok 1 time og 20 minutter. Nesten ikke til å tro. For forrige sommer brukte vi omtrent 2 timer på den samme turen. Men da hadde jeg jo mye større smerter, og trengte mange flere pauser. Dette er en forbedring så stor, at jeg nesten ble litt svimmel av resultatet. Og det var gøy å sammenligne de to turene. 

En annen ting som var gøy, var at sist sommer da jeg gikk turen, ble vi stadig forbigått av andre. Hele tiden faktisk. Denne gangen opplevde jeg at det var vi som gikk forbi. Ok, noen gikk forbi oss også. Men vi gikk forbi flest 🙂 Det hadde jeg aldri trodd før vi startet. Og det var veldig kjekt å oppleve det også. Selv om det i seg selv ikke var noe mål. Målet var en fin tur, samme hvor fort det gikk.
Og det hadde vi.
Mor og sønn er begge glade og stolte over at vi tok oss tid til denne opplevelsen sammen.

 

Har du vært på Prekstolen?
Kunne du tenke deg å gå dit?

 

#prekestolen #preikestolen #tur #fjell #utsikt #klatring #trapper #sherpaer #utfordring #fysisk #ryfylke

 

 

FORMEN ER IKKE GOD

Jeg sitter her og leser blogger. Oppdaterer meg. Jeg ligger litt på etterskudd.

Er fryktelig sliten for tiden. Faktisk veldig trist akkurat det. Siden jeg har hatt en så bra vår. Og siden våren var god, ble jeg jo litt bortskjemt. Og da var det ikke noe gøy å falle tilbake til den ultraslitne følelsen igjen.

Men sånn er det jo. Jeg har jo opplevd det før også. Det er jo noe som gjentar seg til det kjedsommelige. Og det er jo en del av mitt helsebilde.

Men selv om jeg er sliten og ute av form, betyr det ikke at jeg ikke er ute på ting, og finner på noe. med familie og venner. For det gjør jeg jo. Men det tar jo på. Og jeg må hvile mye både i forkant og i etterkant.

Så gikk jeg til Prekestolen på torsdag. Om det var den anstrengelsen, eller om det er tilfeldig, vet jeg ikke. Men jeg fikk i alle fall feber i går. Det er noe jeg sliter veldig med i perioder. Feber uten grunn liksom. Legen min har forklart at det har med stoffskiftet å gjøre, at det ikke klarer å styre kroppstemperaturen optimalt.

Jeg har feber i dag også. Ikke så høy som i går.

Men til tross for feber, så gikk jeg ut på Vennepils i går kveld. Det var en veldig kjekk aften, med både quiz og etterpå gikk vi for å danse. Feberen hadde heldigvis gått ned da jeg gikk ut. Og på min vei til utestedet, kom jeg over dette synet, som jeg jo bare måtte forevige og dele med alle på facebook, instagram og blogg 🙂


En svanekortesje. Om de skal på ferie, eller hva, det aner jeg ikke. Men et vakkert syn var det ♥

Prekestolbloggen kommer. Men jeg har rett og slett ikke energi i dag, til å gjøre det ferdig. Så det får vente litt til 🙂

Ønsker alle sammen en fantastisk herlig lørdagskveld ♥

19 ÅR I DAG ♥

I dag har vi bursdag her i huset. Min sønn, Daniel, fyller 19 år 🙂

Dagen feires ikke med familie før etter ferien. For vi har så liten familie, at vi venter til alle er hjemme igjen fra ferie.

Men, likevel skal det bli en bedre middag i dag. Pepperbiff, med fløtestuet potet og gode grønnsaker. Pluss noe søtt til dessert 🙂
Må jo gjøre litt stas på han selv om det er ferietid 🙂

Jeg er veldig stolt av Daniel. Han er min eldste, og eneste gutt, og jeg vil nok sikkert alltid være litt hønemor, selv om han er voksen nå. Han har vært russ i vår, men har likevel tatt skolearbeidet seriøst. Nå gjenstår det å se hva han skal gå videre til høsten 🙂

I går var jeg og Daniel på Prekestolen. Det kommer et innlegg om den turen, en av de nærmeste dagene.

Her er en liten forsmak. Bildet viser Daniel rett etter vi har ankommet platået.


Gratulerer så mye med Dagen din i dag, Daniel ♥

 

#bursdag #tenåring #prekestolen #tur #ungdom #friluft #fjellklatring 

PLANER FOR MORGENDAGEN

Nå er skoleferien i full gang, og min datter på 14, har reist til Spania hun!

Og gjett om det sitter en mamma her hjemme, og er rimelig misunnelig? 😉

Jeg unner veslejenta mi denne turen. Hun har reist med korps og drill gjengen. Og blir borte i nesten en uke. Jeg har fått rapporter, som sier at hotellet er fantastisk flott, temperaturen er helt perfekt, opp mot 30 grader, og området er fint og frodig. De landet på Malaga, og hotellet ligger i en liten by ca 1 times kjøring fra Malaga.

Så går man da her hjemme, og misunner sitt eget barn 😉

Men jeg er så uendelig glad for at hun fikk denne muligheten til å dra på den turen. Hvor det også er innlagt litt spilling/drilling, sammen med et par andre norske korps, og i alle fall minst ett spansk korps. Det er jo opplevelser man vanligvis ikke får med seg når man er i Syden.

Her hjemme er det meg, og min sønn, som fyller 19 denne uken, som lever livets late dager, i liksom-sommeren vår.

Men i morgen har vi planer. Har snakket om det i flere år. Vi skal gå til Prekestolen.


Jeg var der selv for første gang forrige sommer, sammen med en venninne. For meg var det en STOR utfordring, som jeg var mektig stolt over å beherske, med litt strev 🙂

Turblogginnlegget fra denne turen, finner du HER.


Min sønn har ikke vært på Prekestolen før. Vi har bare snakket om at vi skulle ta den turen. Jeg har snakket om det, rettere sagt 😉 Datteren min er veldig i tvil om hun har hatt så lyst, for hun sliter litt med høyden og den dramatiske naturen. Men sønnen min har aldri ytret noen bekymring, så da fant jeg ut at anledningen var på plass. Med datteren min trygt plassert i Spania, kan jeg ta sønnen min med på fjellklatring 🙂

Og jeg gleder meg 🙂 Jeg gruer meg også. For jeg vet at det blir slitsomt. Jeg håper bare at jeg har sånn noenlunde god dagsform i morgen. Det har jeg nemlig ikke i dag. Og så gruer jeg meg til nedturen igjen. For jeg sliter med vonde knær. Men planen er å ta med smertestillende tabletter, pluss gel, og behandle med dette innen vi setter i gang med nedstigningen igjen. På den måten håper jeg å unngå det aller verste av smerter.

Trøsten min nå, er at jeg er maaaange kilo lettere nå, enn forrige sommer. Så da blir det kanskje litt lettere på den måten også, at jeg ikke har så stor tyngde som kan være med å ødelegge knærne mine. Det er nå bare en måte å finne det ut på i alle fall, og det er å gjøre et forsøk 🙂

Så nå skal jeg snart ut og handle litt, til en god matpakke, og litt leskende drikke å ha med på turen 🙂

#prekestolen #lysefjord #tur #opplevelser #fjellklatring 

FLOTT TUR OG BURSDAGSFEIRING I PRAHA

Praha var en nytelse, fra ende til annen!

Nå har jo jeg lett for å forelske meg i nye steder jeg besøker. Så sånn sett har jeg endel kjærlighet liggende rundtomkring. Men Praha er jeg ikke ferdig med enda. Ikke et lite gram ferdig en gang 😉

For nå er jo saken sånn, at det var meg, min lillebror og vår mamma som reiste sammen. Vår mamma har skral helse, og denne turen ser vi som siste mulighet til å ta henne med på en utenlandsreise. Hun er ikke så god til bens lenger, og er litt glemsk og forvirret til tider. Så vi fant ut at dette skulle bli en hyggelig tur, med lavt tempo og lun atmosfære 🙂


Vi tar av fra Stavanger Lufthavn, Sola etter skjema. Flyet er et propellfly. Og jeg satt ved vinduet, og kunne fotografere norsk grunn før vi kom for langt unna.

Her er vi i ferd med nedstigningen til tsjekkisk grunn. Det ser nesten likt ut som den norske, fra fugleperspektiv.


Ombord i flyet fikk vi servert valgfri drikke, pluss en liten pose snacks. Valget mitt falt på hvitvin og coca cola 😉

Vel fremme på tsjekkisk jord, fant vi en buss, og kom oss inn til byen. Heldigvis har min bror vært i Praha ganske mange ganger (oftest i jobbsammenheng), og han vet hvordan ting fungerer, han kjenner bussene, trikkene, ja, alt sammen. Så han ordnet opp. På bussen måtte vi stå den lille halvtimen til byen. Men jeg klarte å overtale en lite villig tsjekkisk dame, til å reise seg, og overlate sitt sete til min mamma. Men sånn ellers, var det aldri vanskelig den helgen. De fleste oppfattet av seg selv at her var en dame som trengte å sitte, som trengte litt hjelp.


Vi bodde på K+K Hotel Central. Et gammelt hotell, med godt rykte og spennende historie. Vi hadde to rom. Jeg og mamma bodde på et handicap rom, noe som gjorde ting litt lettere på flere måter, enn det ellers kunne blitt. Servicen på hotellet var meget god, og rent og pent var det. Et hotell med 4 stjerner 🙂


I lobbyen var det et hyggelig miljø, med flere salonger hvor man kunne sitte ned og lese avisen, eller ta seg en kopp kaffe. Akkurat denne salongen hadde en interaktiv peis. Veldig lunt, moderne og koselig på samme tid 🙂

Frokostsalen var også en helt spesiell konstruksjon. Opprinnelig et stort rom/ballsal, høyt under taket, og flotte vinduer. Her hadde de bygget et rom i rommet. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av det, men rommet er et konferanserom, med glassvegger. På taket av konferanserommet ligger frokostsalen. Veldig pent og innbydende.


Her er litt av bufféten. Jeg er et frokostmenneske, så jeg klarte å forspise meg her hver dag 😉

Litt av mitt utvalg en av dagene 😉

Og her er noen av vinduene. Er det ikke pent?


Hotellrommet hadde et veldig innbydende bad, og var ellers også stort og romslig. Og om vi valgte å gå trappen, istedetfor å ta glassheisen, så ga trappen et aldri så lite sus av historie.


Kruttårnet lå like ved hotellet, så vi hadde ikke lange biten til nærmeste populærsentrum.

Det jeg forelsket meg i, i Praha, var all kunsten…på bygningene. Forseggjorte utskjæringer, og dekor av alle slag.

Marionettedukker er stort i Tsjekkia. Og vi fant en flott marionette butikk, med et enormt utvalg dukker av alle slag og til alle anledninger.

Vi fant andre dukker også. Det var flere vokskabinett i Praha. Jeg var veldig fristet til å gå hit en gang. Men formen min var såpass slapp, at jeg valgte å holde det av til en annen gang. Men fikk da i alle fall sitte ved siden av en ung utgave av John Lennon 😉

Vi hadde mye god mat, på et fantastisk utvalg restauranter.

Og drikke måtte jo også til.

Karlsbroen måtte vi jo gå over. Men det rare er at jeg fikk nesten ikke noe inntrykk av å være på en bro engang. Noe så stort og storslått er jeg jo ikke vant til.

Det var så mange flere inntrykk og opplevelser, at jeg får fortsette med flere bilder i et nytt innlegg. Jeg skal også få min brors bilder, og da er det mange flere bilder med meg selv på 🙂

Jeg avslutter dette, med et bilde fra den siste middagen vi hadde, dagen før vi reiste hjem.
Vi reiste hjem på min bursdag. Men da vi dagen før hadde fortært en bedre middag, og var mette og gode, kom plutselig kelneren med 3 tallerkener med kake på. Det ene kakestykket hadde et lys. En sånn overraskelse har jeg aldri fått før. Og det var utrolig koselig, og varmet mitt hjerte 🙂 Min bror klarte å lure meg godt der, når jeg trodde jeg hadde full kontroll 😉

Verdens hyggeligste bursdagsminne for meg, fra min lillebror ♥

Da får jeg heller love flere bilder senere, og håpe at du koste deg med dette lille glimtet fra Praha 😀

 

 

#praha #reise #turist #by #storby #weekend #helg #historie #storslått 

 

PRAHA STÅR FOR TUR

Om en time reiser jeg til Praha. Kofferten er pakket, og jeg er klar for å komme meg bort litt 🙂

Værutsiktene ser ikke så gode ut. Men jeg håper og tror at det i alle fall blir et par grader varmere enn det vi har her. Og uansett vær, så skal jeg kose meg. For det er så mye annet ved turen også, enn kun været 🙂

Masse fint å se, litt shopping, god mat, det beste reisefølget, og en spennende atmosfære.

Det skal nytes ♥

Så kan jeg også reise med tanken om at kjærlighetssorgen er så og si over. Eller dvs. i alle fall roet seg kraftig.

Han har fått seg kjæreste! I alle fall er det sånn jeg har oppfattet det, selv om han ikke har fortalt det til meg direkte. Og jeg må jo bare si, at da jeg fikk høre det, fra noen andre, og da åpnet opp facebook for å kikke litt. Så kjente jeg en rar følelse. Akkurat som at nå var alt over. Og jeg kunne slappe av. Endelig.

Det var veldig rart å føle det sånn. Det hadde jeg ikke ventet. Men jeg tror egentlig det at jeg unner han alt godt. Og hvis han mener at han gjorde det rette der, så er det vel godt for han 🙂

Det er sånn jeg er. Jeg vil ikke noen noe vondt. Bare alt godt. Og når mine venner har det bra, da er jeg fornøyd 🙂

Nå skal jeg unne meg noe godt selv. En fin helg 🙂

#reise #praha #helg #kjærlighetssorg #glede #familie

MENN OG FORVENTNINGER

Etter å ha åpnet opp for kjærlighetsfølelsen igjen, etter to år i selvpålagt avholdenhet, så kom jo sjokket, når det viste seg at følelsene ikke var helt gjensidige. Bare nesten. Og det er jo fortsatt en prosess, det å komme seg gjennom visse ting i sorgen.

Ja, for det er jo en sorg. Jeg mistet jo noe jeg ikke hadde fått, men som jeg jo håpet jeg skulle få.

Og nå, i den tunge prosessen det tross alt er å gå videre, hvor jeg titt og ofte ser ting jeg ikke ønsker å se, på f.eks. Facebook, så har jeg jo konstatert i dag, at å stenge Facebook i grunnen var det beste for meg. Det får da være måte på selvpining også 😛

Så i dag, eller nærmere bestemt i morges, før hanen sto opp, sto jeg selv opp, og varslet at jeg kom til å være fraværende der på ubestemt tid. Det har i grunnen ikke vært vanskelig. Jeg lukket bare ned hele facebook’en. Logget meg ut. Det trenger ikke nødvendigvis å vare så mange dagene. Men bare sånn at jeg kan få hentet meg inn igjen litt. Og bli klar til nye nederlag.

For ja, nederlag er livet fullt av. Det har jeg jammen erfart. Og når det gjelder menn, så er nederlagene nesten utallige.

Det er ikke sånn at alle menn er gale, og ikke dugende. Det er heller ikke sånn at alle menn er flotte, men de vil ikke ha meg. Det finnes jo alle slags menn. Men å få tak i den ene, som matcher 100%, det er som å lete etter den berømte nåla i høystakken.

Så var det her en dag, faktisk på fredag, at en fyr tok kontakt med meg på et nettsted jeg er på. Jeg hadde vært i kontakt med han før, men jeg hadde ikke møtt han. For meg var han uinteressant fortrinnsvis pga. alderen. For han er 19 år yngre enn meg. Men heller ikke utseendet appellerte så veldig til meg. Så om han hadde vært eldre, så ville jeg fortsatt ikke se han som noe mer enn en venn.

Så på fredag tok han kontakt igjen. Da var det over et år siden forrige gang. Og som forrige gang, forsøkte han å få til om jeg kunne komme til han på en kopp kaffe. Og, forrige gang, takket jeg nei. Og det gjorde jeg denne gangen også. Men fyren var ivrig, og ønsket så veldig å få treffe meg, sånn i all vennskapelighet. Så til slutt sa jeg at vi kunne møtes en plass nede i byen, og ta en kaffe da. 

Som sagt så gjort. Vi møttes på et populært sted, hvor det ble vin, istedet for kaffe. Jeg hadde selv behov for å slappe av, og fokusere på annet enn mine tunge tanker. Det var helt ok å prate med denne mannen, om mangt og meget. Men jeg begynte etterhvert å legge merke til at han hintet en del. Hintet om intime ting. Ting som jeg overhodet ikke hadde hatt i tankene et eneste øyeblikk.

Etter to glass vin reiste vi oss for å gå. Da skulle han ta taxi hjem, mens jeg selv fant ut at det var kjentsfolk på byen, så jeg ville gå og se om jeg fant noen av dem.

Dagen etterpå, på lørdagskvelden, hadde vi snakket om å ta en kaffe da. Og han hintet i sms at vi kunne ta en kaffe, og deretter en kjøretur. Jeg hadde på dette tidspunktet begynt en ivrig hinting tilbake, som antydet at jeg overhodet ikke var interessert i det han selv hintet om. Og siden han selv drev med hinting, følte ikke jeg at jeg kunne si ting direkte til han. Så det ble som å gå rundt grøten en lang stund. 

Jeg klarte til slutt å vri det til at det var best å holde seg hjemme denne kvelden. Jeg var sliten, trøtt og lei, og ikke modus for noen sosial agenda. Da begynte fyren å hinte om at jeg kunne få massasje hvis jeg spurte pent. Vel, unødvendig å si at jeg ikke spurte hverken pent eller stygt. Men istedet sa jeg til han at jeg ikke hadde til hensikt å spørre. Jeg var også så elskverdig at jeg fortalte høflig og pent at jeg skjønte hans hinting, og at jeg ikke var på det ståstedet selv. At jeg har mine egne demoner å bekjempe, og at det ikke fulgte sex med i planen. Jeg skrev i grunnen en ganske lang sms. Jeg har jo litt vanskelig for å fatte meg i korthet.

Vel….Det kom aldri noe svar etter det. Og siden har jeg heller ikke hørt fra han. Så det var jo tydelig hva han var ute etter. Nemlig stikk motsatt av hva jeg var ute etter 😉 

For ordens skyld kan jeg nevne at jeg ønsket å betale min vin selv. For å slippe å få den der dårlige samvittighetsfølelsen, fordi jeg ikke bidro med noe selv. Stoltheten lenge leve! Men fyren betalte det ene vinglasset, så da takket jeg pent. 

Han levde i håpet så lenge det var mulig. Håpet om noe intimt. Han hadde hintet såpass mye, at alle kunne skjønne hva han egentlig ville. Og jeg blir ekstra sliten av sånt. Det må jeg si. Sliten og oppgitt.

Det er ingen tvil om at vi er fra forskjellige planeter, menn og kvinner.

Jeg tviler i alle fall på at jeg blir å møte denne fyren igjen noen gang.

Og tanken på å overhodet møte noen etter dette, er i grunnen nokså frastøtende. For jeg orker ikke sånne opplevelser støtt og stadig. Jeg føler det er forsimplende. Jeg vet fra tidligere erfaringer at jeg blir lei av å stadig være et “jaktoffer” eller hva man nå skal kalle det. Det føles ikke bra. Men jeg lurer på hvorfor jeg sitter og føler meg simpel, når det egentlig er mannen som er simpel? Den der har jeg grublet mye på i årene som har gått. Men likevel har jeg ikke kommet frem til noe svar.

Nei, jeg tror jeg skal holde meg borte fra menn en laaaaang stund. I alle fall til jeg finner meg selv, og har fått meg selv på en mindre problemfylt sti. Så kan andre bare si hva de vil om akkurat den saken. At jeg murer meg inne ikke vil hjelpe meg, at jeg vil møte på en mann når jeg minst venter det…osv. Det er så lett å si, når man ikke sitter i tilsvarende situasjoner, at det kan være temmelig irriterende i grunnen. Men det er sikkert riktig likevel, antar jeg.

Men, hva vet vel jeg? Jeg som tilbrakte to år uten å se etter noen, og falt fullstendig for den første mannen jeg åpnet øynene for…

Jammen kan livet være hardt og brutalt. Og vi er jo sånn bygget, at vi kjemper oss gjennom det, samme hva det koster.

Alle bildene i innlegget er googlet.

 

 

#forhold #kjærlighet #sex #flørt #planeter #gruble 

EN TRAVEL HELG ER SLUTT

Dette har vært en hektisk helg. Eller, kan godt hende ikke alle synes det er hektisk, men med mitt manglende overskudd, og likevel rastløse kropp, kjennes det hektisk ut 😉

Først på fredag, da jeg vinglet og vimset, og ble helt ute av meg. Det har jeg jo allerede blogget om. Men enden på kvelden endte på byen likevel. Der jeg først møtte en jeg har hatt kontakt med på et nettsted. Vi skulle egentlig ta en kaffe, men så fant jeg ut jeg skulle gå, og dermed kunne jeg ta et glass vin. Etter møtet, fant jeg ut at når jeg likevel var på byen, kunne jeg kikke innom et av utestedene jeg av og til går på. Hadde hørt rykter om at det var kjentsfolk der. Og det var det. Opptil flere fra Venneklubben var der. Så jeg slo meg i lag med dem.

Kvelden endte med et glass vin mer enn jeg pleier å drikke. Jeg pleier å ta to glass som regel. Men denne gangen ble det 3 til sammen. Kvelden tok seg kraftig opp i hyggelig lag.

Lørdagen skulle jeg på drillstevne, for å se min datter drille solo. Jeg droppet å se troppen, siden de skulle i ilden ganske tidlig, og jeg hadde sett dem i forrige konkurranse.
Dalanedrilliaden heter stevnet, og det deltar drilltropper fra store deler av Sørvestnorge. Lengst nord var Sveio, og i sørlig retning var Vennesla representert.


De to øverste bildene viser oppvarming og øving før deltagerne skal i ilden. Hjertet viser Amalie, med sin venninne, Embla. Nederst til venstre er Amalie i gang med sin opptreden, med dommernes falkeblikk på seg. Dommerne, som jeg ikke har bilde av her, er fra Nederland. Nederst til venstre viser når troppen, som jeg ikke fikk se denne gang, fikk utdelt pokal for sin 1. plass. Veldig kjekt at de vant. Forrige konkurranse som var i februar, fikk de 2. plass. Men denne gangen gikk de av med seieren 🙂

Det var en lang dag, spesielt for drilljentene. De startet dagen klokken 05.45 om morgenen, og var ikke hjemme igjen før i 21.30 tiden om kvelden.

Nå i dag, søndag, har jeg stresset bittelitt. Fordi jeg ikke nådde butikken i går. Og i dag skulle vi ha familiedag med min mamma og min bror med familie. Egentlig pleier vi å dra på utflukt i Pinsen. Men denne Pinsen regnet bort, og var kald og ukoselig. Derfor flyttet vi “arrangementet” litt. Og min oppgave i dag, var å lage to salater. Så da måtte jeg oppsøke en søndagsåpen butikk, og ikke minst få dem til å hente frem ting som ikke sto i sortimentet i det lille butikklokalet. Men de er veldig servicevennlige der i den butikken, så jeg fikk alt jeg trengte 🙂

Da ble det laget to salater:
Coleslaw og potetsalat

Og så tok jeg med meg Amalie, og kjørte inn til min bror. Hvor vi skulle grille på terrassen.

Været var fint, men litt for kaldt til å sitte ute. Så det ble grilling ute, og spising inne. Og maten smakte kjempegodt, alt sammen 🙂


Hele gjengen samlet rundt bordet, bortsett fra meg da, som er fotografen i dette tilfellet 🙂 Min sønn var heller ikke med, han har vært borte i helgen 🙂

Alt i alt en vellykket helg, selv om den var veldig hektisk også. Men hektisk på en kjekk måte 🙂

Denne uken blir også ganske travel. Med noe som skjer omtrent hver dag. Og på torsdag reiser jeg til Praha for helgen. Og gleder meg masse til det også 🙂

Ønsker alle sammen en herlig uke. Håper på sol og sommer for alle sammen ♥

 

 

#drill #dalanedrilliaden #grill #salater #uteliv