Jeg sitter her og leser blogger. Oppdaterer meg. Jeg ligger litt på etterskudd.
Er fryktelig sliten for tiden. Faktisk veldig trist akkurat det. Siden jeg har hatt en så bra vår. Og siden våren var god, ble jeg jo litt bortskjemt. Og da var det ikke noe gøy å falle tilbake til den ultraslitne følelsen igjen.
Men sånn er det jo. Jeg har jo opplevd det før også. Det er jo noe som gjentar seg til det kjedsommelige. Og det er jo en del av mitt helsebilde.
Men selv om jeg er sliten og ute av form, betyr det ikke at jeg ikke er ute på ting, og finner på noe. med familie og venner. For det gjør jeg jo. Men det tar jo på. Og jeg må hvile mye både i forkant og i etterkant.
Så gikk jeg til Prekestolen på torsdag. Om det var den anstrengelsen, eller om det er tilfeldig, vet jeg ikke. Men jeg fikk i alle fall feber i går. Det er noe jeg sliter veldig med i perioder. Feber uten grunn liksom. Legen min har forklart at det har med stoffskiftet å gjøre, at det ikke klarer å styre kroppstemperaturen optimalt.
Jeg har feber i dag også. Ikke så høy som i går.
Men til tross for feber, så gikk jeg ut på Vennepils i går kveld. Det var en veldig kjekk aften, med både quiz og etterpå gikk vi for å danse. Feberen hadde heldigvis gått ned da jeg gikk ut. Og på min vei til utestedet, kom jeg over dette synet, som jeg jo bare måtte forevige og dele med alle på facebook, instagram og blogg 🙂
En svanekortesje. Om de skal på ferie, eller hva, det aner jeg ikke. Men et vakkert syn var det ♥
Prekestolbloggen kommer. Men jeg har rett og slett ikke energi i dag, til å gjøre det ferdig. Så det får vente litt til 🙂
Ønsker alle sammen en fantastisk herlig lørdagskveld ♥
Jeg ønsker deg god bedring 🙂 Ta vare på deg selv,, det haster ikke med å blogge 🙂
dedicat: Tusen takk…En evigvarende berg og dalbane dette her 😉 Hviler mye nå, og gjør det som faller meg inn, når jeg orker det 🙂
Ha en fortsatt fin helg 🙂
Ønsker deg god bedring <3 Det er ikke alltid lett å trykke på de helsemessig riktig knappene, og det er ofte lett å tro at man orker mer enn man gjør <3 Så lytt så godt du kan til kroppen, og det er som sønnen min sier: Jeg får være glad for alt jeg klarer, og ikke alt jeg ikke orker <3 Han har en langvarig hjertehistorie siden hjerteoperasjon da han var liten, og på toppen av det en ME diagnose og var totalt sengeliggende i flere år <3 Det året som har vært har han hatt to timer hjemmeundervisning, og vært en del ganger på skolen to timer en dag i uken med transport til og fra <3 Så her vet vi mye om å ikke ha krefter <3 Så hans råd er det beste jeg kan gi <3 Ønsker deg en så fin kveld du kan ha <3 Godbedringsklem herfra <3
passion4lifeandtravel: Tusen takk <3
Det er sant det, man må lytte til kroppen. Og det gjør jeg forsåvidt også. Derfor er jeg ikke i stand til å planlegge ting lang vei i forkant, fordi jeg ikke vet hvordan jeg er når dagen kommer. Jeg har valgt å være hjemme, og være sosial, fremfor å kun jobbe og sove. Så får vi se hvordan ting blir til høsten, når jeg skal til utredning og behandling.
Jeg har ved å lese innleggene dine fra Las Vegas, lurt på om sønnen din hadde ME? Men nå fikk jeg jo svaret. Jeg synes det er grusomt brutalt, men han viser seg jo å være en meget smart gutt <3
Min lege har henvist meg videre, med tanke på ME. Jeg vet at det i alle fall er noe stressrelatert, som kanskje kan være utløst fordi jeg fra før av har lavt stoffskifte, og mye stress i livet mitt. Jeg er spent på veien videre her, men ser virkelig frem til å kanskje få noen svar, og å bli sett.
Ønsker deg og dine en fortsatt god helg, og kose dere masse <3 God helgeklem <3
Leit at du er så sliten igjen, jeg er dritt-sliten selv, men jeg har vasket hus i 7-8 timer så det er ikke rart. Og det går over. Jeg håper du får litt energi igjen fort. Og for et super-artig bilde du fikk tatt. Kanskje noe av det tøffeste jeg har sett <3 Klemmer masse <3
frodith: Huff, sånn sliten følelse er ikke godt i det hele tatt. Men som du sier, det går over. Nå har jo ikke jeg vasket noe…Men burde absolutt ha gjort det 😛 Men det får jeg ta en dag jeg føler meg litt bedre 🙂
Tusen takk for kommentaren om bildet 🙂 Ja, det var utrolig flaks å få se den gjengen der komme glidende gjennom vannet. Jeg fikk ikke alle med på bildet heller…Pluss at det var et par svaner på land på andre siden også. Jeg lurer på hvor de kommer fra, alle sammen. Jeg har aldri før sett en så stor svanekoloni der. Det er alltid ca 4-5 svaner der, men ikke sånn rundt 20 liksom. Veldig spesielt 🙂
Klemmer masse og godt tilbake igjen <3
God bedring! Jeg husker at jeg også gikk med litt feber til stadighet da jeg hadde ME – symptomer og var fullstendig utmattet. Ellers frøs jeg noe inn i margen. Jeg har det heldigvis ikke slik mer. Det er fryktelig slitsomt! I de årene det sto på som verst trodde jeg at det var slik jeg skulle ha det…… og det var en vond tanke….. Jeg ønsker at du også finner ut hva som funker for deg, slik at du blir frisk. Jeg tror dette rammer oss som gjerne blir kalt for “Høy-sensitive”. Det gjelder rundt 20% av befolkningen: VI er kanskje mer vare enn flertallet på noen områder, men det betyr ikke at vi er “pinglete” eller “svake”. Jeg liker ikke båssetting, men kjente meg veldig igjen da jeg leste boka om høysensitivitet. 🙂
Bare minner deg på at du kanskje hadde hatt godt av å ta deg noen dager “på lite de parade”. Ligg rett ut! Du har jo vært med på så mange opplevelser, og gjort svært mye -etter mitt skjønn- , i det siste. Så kanskje det er tid for å ta det med ro…
Har jeg feber, så orker jeg slett ingenting, det er omtrent det eneste som får meg til sengs ufrivillig…
Så herlig at du kommer deg ut litt, til tross for den dårlige kroppen! Det sosiale er jo så viktig for at kroppen skal ha det bra det også.
Jeg gleder meg til innlegget ditt om Prekestolen 😀
karidansen: Tusen takk altså 🙂 Jammen meg sjelden å møte på noen som har stått ved de samme utfordringene, og som faktisk vet hva det går i. For der føler jeg det veldig vanskelig til tider. Jeg hadde en periode over flere år, hvor jeg hadde feber minimum 20 dager hver måned. Og når man da er utmattet i utgangspunktet, så blir det jo ikke noe bedre når febere kommer som en het topping. I tillegg jobbet jeg 40% noe av den tiden. Og jeg klarer liksom ikke å være sytete å ringe og si at jeg hadde feber og ikke egentlig orket å jobbe. Så jeg møtte på jobb jeg…sta som et esel.
Og den dag i dag, når jeg har feberperioder, så klarer jeg ikke å roe meg. Dvs, alt går i slow motion, men jeg vil ikke gå glipp av noe. Skulle jeg legge meg hver gang, så vil jeg jo miste halve livet. Det er et nederlag jeg ikke klarer å takle. Istedet tar jeg lange morgener, og lar gjerne halve dagen gå før jeg kommer meg i klærne. Det er min terapi 🙂
Jeg ser veldig frem til å få noen svar, og gjerne noen gode råd eller fremgangsmåter. For ja, dette er vanvittig slitsomt.
Jeg føler meg slett ikke pinglete og svak nei, tvert imot. Og det tror jeg gjelder alle oss som har det sånn. For vi må “stå på” litt ekstra på en måte, all den tid vi har noe å kjempe med, som andre ikke har.
maiken: Jeg har hatt så mye feber, at jeg ikke har samvittighet til å bare flate ut. Skulle jeg gjort det, hadde jeg vært sengeliggende i gjennomsnitt 20 dager i måneden i flere år. Og det går jo ikke. Så jeg kjemper meg videre, men går jo på lavgir da. Det er ikke feberdagene jeg gjør de mest aktive tingene. Men ofte dropper jeg å gjøre ting, som kan droppes. Nettopp fordi jeg er så utkjørt av feberen.
Ja, jeg må ta noen dagers hvile snart. Og det er meldt nydelig vær her uti uka, så da blir det terrassevær. Da skal jeg sole meg litt (noe jeg ikke kan fordra), og så kommer jeg nok til å sove endel på terrassesofaen min. Det gjorde jeg sist sommer, og det ga en god hvile 🙂 Skal ikke ta på meg noen oppgaver i det hele tatt…Bare roe helt ned 🙂
Mona: Ja, jeg tenker også litt sånn, at det sosiale er viktig…Det er viktig for den mentale balansen, og har man det godt mentalt, så har kroppen det bedre også 🙂
Ja, Prekestolen var ikke noe hvilehjem, og innlegget er fortsatt i produksjon 🙂