Det er ikke så ofte jeg ser på TV. Ganske sjelden faktisk. Men enkelte ting er kjekt å følge med på en gang i blant.

Nå har jo Farmen kjendis begynt. Og siden jeg visste hvem mange av kjendisene var denne gangen, besluttet jeg å følge med.
Det er jo to kjente Stavangerfolk med blant annet, og da blir det jo enda kjekkere, siden Stavanger er nabobyen.
Og på Torpet, der holder Aune Sand til, og han har jeg jo hilst på for ikke så lenge siden Men Torpet får jeg jo ikke se uten å gå inn på Sumo, og det gjør jeg ikke. Jeg får satse på at han klarer å kjempe seg til en utfordrerplass på Farmen

Så er det jo sånn at bloggere også blir regnet som kjendiser. I alle fall dem som profilerer seg veldig, og da gjerne blir kalt influencer. Og de får også tilgang til Farmen.
Derfor har jo jeg nå begynt å vente på telefon fra TV2, siden jeg har vært innom Topplisten litt sånn på og av noen ganger nå. Det kan jo hende de har lyst at jeg skal være med på Farmen Kjendis neste sesong, ikke sant?
Men helt ærlig, jeg er jo åpen om min ME, og da er jeg nok ikke noen god kandidat til Farmen Kjendis sånn egentlig. Så der sprakk den kjendisdrømmen er jeg redd.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Produksjonsselskapet Monster tok en gang kontakt med meg i min rolle som blogger. Dette fordi de så at en svindler hadde tatt kontakt med meg i kommentarfeltet på et blogginnlegg. Og de lurte på om jeg hadde tatt oppfordringen med vedkommende og blitt svindlet, og om jeg evt. kunne stille opp i det TV programmet de holdt på å lage om akkurat den svindleren?
Men TV-kjendisrollen glapp, da jeg kunne fortelle at jeg ikke hadde latt meg lure, og ikke var blitt et svindeloffer.

Men, jeg har da fått mine kjendis-sekunder på TV for ikke så enormt lenge siden. I høst. Da var jeg på NRK nyhetene på TV. Jeg får vel nøye meg med det tenker jeg. Jeg fikk sagt noen ord, og hørtes sikkert enormt fornuftig ut. Mange sa seg i alle fall enig i ettertid, etter å ha sett innslaget, og mente at jeg gjorde en god figur og snakket godt for meg

Jeg må innrømme at det er utrolig rart å se seg selv på TV, og ikke minst høre meg selv prate klart og tydelig.
Anledningen var bomringen og alle demonstrasjonene i den forbindelsen. Jeg ble spurt flere ganger om å gi intervju, men lot meg intervjue kun denne ene gangen. Det føltes som om jeg var en kameramagnet. For omtrent alle innslag som ble sendt på TV og nett fra de forskjellige demonstrasjonene, klarte jeg å stikke meg frem på en eller annen måte. Ganske skummelt for en så sjenert/introvert dame skal jeg si deg. Men også ganske kult da, når man ser det i et større perspektiv

Jeg skrev et lite blogginnlegg om min TV-stjerne debut den gangen, det kan du gjerne kikke på HER, og der finner du også link til denne nyhetssendingen.

I min grønne ungdom var jeg også avbildet i VG og Dagbladet blant annet. Den gangen handlet det om en klassetur, hvor flere av klassekameratene gikk seg vill på tur, og hvor min pappa var en av turlederne. Og det var gjensynet mellom meg og pappa som kom på trykk blant annet. Det er fortsatt et følelsesladet øyeblikk når jeg tenker tilbake på det. Og jeg kjenner på den følelsen når kameralinser og mikrofoner er rettet mot meg og dem jeg er med. Det ble jo rene paparazzifølelsen.
Bilder fra det skal jeg lete frem til en annen gang, for de er nok godt nedpakket Jeg var 14 år den gangen, så det er en stund siden

Jeg har nådd å runde 50 år, så kanskje det vil bli flere kjendisøyeblikk i løpet av de neste 50 årene? Ingenting er umulig Hehe

Så selv om jeg er sjenert/introvert, så går jeg ikke av veien for noen øyeblikk i rampelyset. Litt action må jeg jo ha når jeg tross alt ikke har så mye annet å styre med i min kronikertilværelse

#farmenkjendis #farmen #kjendis #tvkjendis #nyheter #nrk #TV

Nå begynner jeg å bli ordentlig lei blogg.no.

Det har seg sånn at jeg har forsøkt å poste et innlegg helt siden i går kveld, som bare ikke legger seg på forsiden.
Om igjen og om igjen har jeg forsøkt. Slettet og prøvd på nytt. Men det går bare IKKE! Så nå er dette her et forsøk på å se om det går når jeg lager et helt nytt innlegg, om noe helt annet. Men jeg tipper at ikke det heller hjelper. Jeg sletter ikke innlegget av den grunn. Men det innlegget jeg forgjeves har forsøkt å få opp på forsiden, det har jeg slettet. Jeg får forsøke igjen ved en senere anledning.

I tillegg mistet jeg i går Google Analytics. Jeg slet jo for å få det på plass. Og plutselig er det borte.
Jeg vet at jeg ikke er alene om det, men det er jo leit likevel.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Tålmodigheten min er i ferd med å ta slutt.

Jeg har en annen blogg. Kanskje jeg bare går over til den igjen? Men nå skal jeg sette i gang å søke litt, og se hva jeg kan finne ut om andre bloggplattformer.
For dette her er jo liksom en hobby for meg. Noe jeg kan holde på med, som gir meg mye, selv om jeg er kronisk utmattet. Men når det er sånn at man skal stresse livet av seg, for å gjøre noe som egentlig skal være enkelt, ja da må jeg jo gi meg. For jeg sliter meg jo ut på dette. Ikke bare på å gjøre gjentatte forsøk, men også fordi det frustrerer meg så enormt. Og så ødelegger det bloggleden. Det blir et ork, for man vet ikke om det arbeidet man legger ned blir belønnet med å havne på forsiden, noe som i utgangspunktet skal skje automatisk når man legger ut et nytt innlegg.

Så nå er jeg faktisk sur!
Og det er ikke ofte at jeg er.

PS: det virket, dette innlegget kom på forsiden. Så da lurer jeg på hva som gjør at det forrige innlegget jeg forsøkte ikke gikk inn dit? Men jeg skal forsøke igjen senere.

#bloggtrøbbel #blogg #googleanalytics #forsiden

I dag er det nøyaktig 1 år siden jeg og Pål offisielt ble kjærester.

Den gangen for 1 år siden hadde vi datet i litt over 2 måneder. Men uansett hvor lenge man dater, så kan man aldri være 100% sikker.
Min ørlille tvil var om forholdet ville overleve min ME. For det er ingen tvil om at det krever en del oppmerksomhet av forskjellig art når det er sykdom med i bildet. Det må tas ekstra hensyn, og byrden kan fort virke litt skjevt fordelt.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Ang. helsen, så var jeg veldig tydelig på det i forkant, at der er det ingen dans på roser, men at jeg velger å stå på med et smil når det er mulig.

Uansett har jo alle sitt. Det er ingen som er perfekte. Og sånn sett veier man jo opp for akkurat det, og former forholdet på sin helt egen måte. Sånn har i alle fall vi gjort det. Vi er eksperter i å kose oss sammen, dra på turer, på piknikk, på weekendturer, ut og spise, og masse annet. Jeg synes vi er veldig flinke til å gjøre små ting sammen. Rett og slett pleie kjærligheten.

Og kjærlighet, det har vi i massevis. Vi holder tett sammen, og vi hjelper hverandre der hvor det er mulig sånn ellers i hverdagen.
Jeg føler jo at det ikke er så mye jeg egentlig kan hjelpe med, men jeg gjør jo likevel mine småting, som jeg har mulighet til.
For meg er Pål en uvurderlig skatt. Han er omsorgsfull, kjærlig, god, snill, initiativrik, morsom, romantisk, og mye mye mer ♥ Det føles nesten av og til litt urettferdig at vi ikke har møtt hverandre mye mye tidligere. Men så tror jeg også at alt som skjer har en slags mening. Og det skjer når det er meningen at det skal skje.

I dette året som har gått har vi opplevd mye sammen på godt og vondt. Og forholdet blir bare sterkere og sterkere. Det er trygt og godt å vite at vi har hverandre, selv om vi ikke alltid er sammen.

Apropos det så har vi faktisk vært på husvisning en gang. Nytt hus i det nabolaget jeg bodde i da ungene var små.
Men løsningen i dette huset var litt tungvint, og vi trenger mye plass hvis vi skal slå begge familiene sammen. Og med min ME, så trenger jeg også rom for meg selv. Løsningen var rett og slett ikke laget for kronikere med en haug med unger.

Så da strandet det der. Jeg er nødt til å tenke på meg selv, rett og slett være litt egoistisk, så da vil en sånn storfamilie bli for overveldende for meg på permanent basis.

Men i fremtiden, når ungene vokser til, og etablerer sitt eget, da kan vi kanskje bli samboere. Det er enda noen år til.

Og i mellomtiden treffes vi så ofte vi kan, og gjør kjekke ting sammen, når det er anledning for det ♥

Jeg elsker kjæresten min uendelig, og er enormt takknemlig for at det ble vår tur sammen ♥

♥ Oss 2 alltid ♥

♥♥♥

#kjærlighet #glede #forelskelse #love #forhold

Tenk om man kunne ha et like godt sovehjerte som Pus?

Det er like fascinerende hver gang jeg ser Pus, han er oftest ute. På bildet her ligger han i en av godstolene for mange år siden, men nå for tiden sover han som regel ute på terrassen. Jeg har overbygget terrasse, og der har han hele oversikten og full kontroll.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

For tiden er det anleggsarbeid i gata utenfor her. Det kjører store maskiner forbi titt og ofte. Men Pus, han sover like tungt, og lar seg ikke merke med bråk og ståk.
Når jeg har behov for å sove og hvile på dagtid, noe jeg har i dag, så er det overhodet ikke mulig å sove. Det hjelper litt med “sov i ro” i ørene, men bare litt.

Pus har også maten sin ute. Og av og til kommer det fugler for å smake litt hvis han ikke har spist opp. Han lar seg ikke merke med det heller. Så lenge han er mett, kan de bare forsyne seg. Men oftest er det ikke noe å hente, da han spiser opp maten sin som regel. Om fuglene kommer på besøk, vi snakker om skjærer og måker og lignende, da gløtter han såvidt på et øye, observerer hva som skjer, snur seg litt, og sover videre

Jeg har mange ganger vært misunnelig på Pus. Men vi er dessverre ikke forsynt med like gode sovehjerter vi to. Mens jeg kan ligge i timesvis før jeg sovner en liten stund, og våkner lett, sover han tungt etter kort tid, og sover og sover og sover. Og enser ikke noe rundt seg.

Det er som det er. Jeg er glad på Pus sine vegne at han sover godt og bekymringsløst. Sånn skal det være. Da er han uthvilt til sine oppgaver, som blant annet er å holde musene borte. Og der er han veldig flink

Nå skal jeg selv ta meg en strekk, og håper jeg får blunde litt innimellom anleggsmaskinene som valser forbi her.

Ønsker alle en strålende fin dag ♥

#sovehjerte #søvnrytme #søvn #pus

Dette med kommentarer her i bloggen etter vi ble flyttet har jo blitt litt tristere egentlig. Trist på den måten at vi ikke får beskjed når noen har besvart kommentaren vi selv la ut. Og det igjen betyr at det ikke er så mange som kommenterer lenger. Og jeg ser jo selv at jeg har blitt sløv med å svare kommentarer. For jeg regner med at ikke så mange kommer innom igjen for å se om jeg har svart. Og så krangler ofte helsa, så da prioriterer jeg å kommentere hos andre istedet. Det er uansett veldig kjekt å få kommentarer og reaksjoner på de innleggene jeg selv poster, og jeg regner med at det er sånn for dere andre også.

Men så er det jo sånn at kommentarer finner man jo i kontrollpanelet under “Kommentarer”. Og der inne igjen finnes en fane/mappe hvor det står Spam. Sjekker du noen gang den mappen, Spam-mappen?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det gjør jeg. For jeg har erfart at enkelte som kommenterer, havner der, selv om de ikke er spammere.
Jo, det ligger vanvittig mye spam der også. Diverse tilbud om både det ene og det andre. Men innimellom ligger det faktisk også relevante kommentarer, gjerne fra andre bloggere, og bloggløse.

Nå har jeg gjort det til en vane og gå inn der og sjekke. Og hente ut dem som er relevante for innleggene, og slette alt annet rusk som spammer ned akkurat den mappen. Det er jo fint å ha det filteret så klart, at alt det der tullet blir rensket bort. Men det er veldig leit at kommentarer som ikke er tull, også blir filtrert inn dit, istedet for der de hører hjemme, nemlig under de rettmessige innleggene.

Så hvis du ikke allerede er obs på det, så foreslår jeg at du kikker innom Spam-mappen iblant. Jeg vet ikke om jeg selv også havner i spam-mappen av og til. For noen ganger ser jeg ikke kommentaren jeg legger ut hos enkelte. Satser uansett på at dette er noe som blir fikset. Jeg vet at det er rapportert inn til support av flere, så håper at de setter en prioritet på å få ordnet akkurat det problemet.

Noen bugs må vi nok fortsatt slite med en stund tenker jeg. Men på sikt må vel alt bli i orden….?

#spam #kommentarer #bugs

Jeg er uhyggelig lite sportsinteressert. Faktisk så lite interessert, at jeg ikke følger med på noen store sportseventer. Men det kan hende at jeg følger bittelitt med om nordmenn hevder seg i teten.

Så derfor fikk jeg med meg både semifinalen og finalen i håndball VM nå når dette gikk av stabelen. Men jeg kjenner jo at jeg får helt fnatt av nervøsitet og utålmodighet, så det er ikke direkte sunt for meg. Jeg blir supersliten av det. Så nå når finalen var i går, så satt jeg og fulgte med med et halvt øye. Mest fordi det gikk dårlig, men også fordi det danske publikum var særdeles usportslige. Rett og slett tidenes dårligste publikum. Så sorry Danmark, men dere scoret ikke noen høy stjerne hos meg under den finalen. Flott håndball-lag, vel fortjent seier, men ekstremt dårlig publikum. Det vil nok drøye en stund før jeg tar turen innom Danmark, ene og alene av den grunn. Det er slett ikke dejlig å være norsk i Danmark når publikum er så usportslige. Jeg har aldri sett et norsk publikum oppføre seg på denne måten. Så shame on you dansker.

Skisport kan være kjekt å følge med på, av og til. Fordi der hevder vi oss jo bra. Og så klart er det jo også kjekt med sommeridretten, med Ingebrigtsen-brødrene, som atpåtil er fra min by, Sandnes ♥

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Men utover det så er det lite jeg følger med på.

Fotball er jo stort hos mange. Og her i huset er det Real Madrid som er laget. Jeg ser sjelden kamper, med mindre ikke ungene ser på kamp i stua her. Men jeg følger Real Madrid på Facebook, faktisk. Tro det eller ei Interessen sånn ellers er laber hos meg. Og jeg kan null og niks om fotball. Skjønner ikke bæret av regler og sånt. Og har kun vært på en eneste kamp i mitt liv, og da var det Real Madrid mot Vålerenga. Det var faktisk veldig kjekt, men det er ikke sånn at jeg ble gira for ettertiden. Så interessen står på stedet hvil…nærmest i evig dvale

Jeg kjøpte en bok på tilbud for en tid tilbake: “Jeg er Zlatan”. Jeg tenkte nemlig jeg skulle gå utenfor komfortsonen og lese noe som ikke er innenfor mitt interessefelt. Jeg liker jo å lese om mennesker, og denne boken handler så klart om mennesket Zlatan. Så derfor tenkte jeg at det kunne være interessant.

Før i tiden fulgte jeg med på alt av kjendiser. Da hadde jeg tid til det, og det var en slags hobby. Men etterhvert som voksenlivet krevde sitt, så ble den interessen avviklet. Jeg har hørt om kjendiser, både innen sport og annet, men vet lite annet enn navnet. Zlatan kjente jeg til som en dyktig fotballspiller og urokråke Det er det hele.

Etter å ha lest boken, så vet jeg jo litt mer. Men viktigst av alt, jeg lærte litt mer om personen Zlatan. Ikke bare alle ryktene og det som står i sladderpressen, men også om bakgrunnen, tanker og handlinger, og hvorfor han gjorde ting på sin måte. Det er der min fascinasjon kommer inn. Og Zlatan var interessant å lese om.
Boken er skrevet i “jeg” form, og den er skrevet sånn at han omtrent snakker både på inn- og utpust. Jeg ble nesten litt anpusten av å lese. Men det er fengende likevel. Til og med når det jo selvsagt var en del fotballprat. Ikke så mye teknisk fotball, men mye om forskjellige lag, spillere, managere, trenere og andre som er store innen fotball. For meg var mange ukjente, men sikkert kjente nok for dem med interesse for sporten. Det kjekke var at jeg fikk et innblikk i hvordan ting fungerer innen klubbene og innen businessen. Og fy søren så mye dritt og tull det er også. Og mobbing. Det kan ikke være helt lett alltid, å skulle forholde seg til alt dette. Så etter å ha lest denne boken, må jeg innrømme at jeg beundrer alle dem som blir kastet rundt innen fotballsportens korridorer.

Mens jeg leste boken, tenkte jeg mye på vår egen Martin Ødegaard som ble solgt til Real Madrid, og som nå er utleid til et nederlandsk lag. Jeg tenkte på stakkars gutten, som ble kastet inn i det der greiene der i så ung alder. Jeg håper virkelig for hans skyld at noen tar godt vare på ham, og hjelper og støtter ham innenfor alt dette. En ting er å være god i fotball, en helt annen ting er å ha liten livserfaring og bli kastet ut i noe så voldsomt. Det er jo ikke bare å spille fotball, det er jo en hel livsstil, og utrolig mange å forholde seg til, både av ærlige og uærlige mennesker. Og så er det jo så enormt mye penger innvolvert i tillegg. Nei, det kan ikke være bare greit.

Boken var lærerik om noe jeg absolutt har null peiling på, så jeg sitter her litt rikere på kunnskap. Akkurat hvor nyttig den kunnskapen er, kan jo diskuteres. For meg har det null nytteverdi, men det var interessant likevel, og jeg ser nå på fotballsporten med nye øyne, det er sikkert og visst Ikke så galt at det ikke er godt for noe Men jeg er ikke noen større eller mindre fotballtilhenger av den grunn. Fortsetter nok å følge Real Madrid på Facebook, akkurat som før

#sport #fotball #publikum #interesser

Så var det disse ufoene mine da Nå har jeg ferdigstilt en av dem. Den eldste.

Denne genseren begynte jeg på for minst 15 år siden. Jeg hadde kjøpt garnet i en brodeributikk, Berge M. Bertelsen, hvis noen husker den? Den hadde sin opprinnelse i bygda hvor jeg vokste opp.

Garnet heter Teddy, og sånn føles det også. Godt og mykt. En skikkelig kosegenser.
Men det tok sin tid å ferdigstille den, da det var mye annet kjekt å strikke også, og på den tiden var det mest barnestrikk jeg holdt på med. Småbarnsmødre har ikke allverdens tid til strikkerier alltid

Siden den gangen jeg begynte på den, har jeg krympet litt. Så pr. dags dato er genseren for stor til meg. Men nå er det jo in med oversize koseklær, så da er jo dette helt glimrende i dag likevel

Jeg har forlengst forlagt oppskriften. Jeg har den nok et sted, men prioriterte ikke å finne den. Improviserte heller litt, og laget min egen vri på genseren.
Halsen valgte jeg å strikke litt løs, og rett opp, så kan man velge om man vil ha den som en høy hals, eller som en brettet lavere variant i halsen.

Da jeg begynte på genseren nå for en måned siden, hadde jeg såvidt begynt på ermene, mens bolen var ferdig.

Nå når den er ferdig, så ble jeg riktig fornøyd med resultatet. Og endte opp med å gi den til datteren min, som falt for den. Det synes jeg er veldig koselig, at hun har lyst på strikkede plagg som jeg har laget Hun elsker sånne store gensere, så det passer jo helt perfekt

Da kan jeg ferdigstille et senere prosjekt som jeg begynte på like før jul, en jumper som kjæresten min skal få Og når den blir ferdig, så skal jeg presentere den også her Men det blir ikke riktig enda

Vinteren er en fin strikketid, ikke sant?

#strikkeglede #strikk #strikkemote #garnglede

Innimellom strikkeprosjekter som ufoer, og andre prosjekter, så har jeg også litt småstrikk. Og spesielt nå på vinterstid, hvor behovet melder seg ekstra sterkt.

Så da blir det en del ullsokker.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Og ullsokker, det bruker jeg året rundt, unntatt når det er sånn ca 18 grader eller mer utendørs. Jeg er veldig frysen på bena, og når jeg fryser på bena, forplanter det seg til resten av kroppen. Så det er ikke uvanlig å se meg med ullsokker også om sommeren.

Pål derimot er av den varmblodige sorten, så han bruker nok mest ullsokker i skotøyet utendørs. Spesielt når han er på jobb. Han er anleggsgartner og er utendørs året rundt. Og på vinterstid kan det bli ganske så kaldt i verneskoene, så da passer det godt med ullsokker strikket med kjærlig hånd ♥

Jeg strikket en del sokker til jul og adventskalendere. Det er takknemlig strikk, og kan varieres i det uendelige. Jeg strikker den tradisjonelle modellen uten fletter og intrikate stjernemønstre. Foretrekker det enkelt og brukervennlig Da er det raskt gjort. Og så er det så fint å bruke restegarn, så får man farger og mønstre som ingen andre har

Kjekt å strikke sånne småting, både til meg selv og til andre. Og har også strikket litt på bestilling. Alle har liksom bruk for sånt på denne årstiden Og det er kjekt

Strikker du vinterstrikk?

#ullsokker #ullgarn #raggegarn #ullragger #vinterstrikk

Nå har jeg begynt å slanke meg igjen. Ikke frivillig. Men likevel er det jo en bonus. En bonus som går utover min helse.

Oppigjennom årene har jeg slitt voldsomt med vekten. Jeg er ikke i tvil om at det skyldes blant annet stoffskiftet.
Alle dietter jeg har forsøkt, har feilet, og i stedet for å ta av, har jeg lagt på meg. Merkelige greier, spør du meg. Men ingen tvil om at noe i kroppen ikke fungerer normalt.
Jeg leste også nylig at en pasient med lavt stoffskifte ikke bør slanke seg (gå på dietter), fordi dette forstyrrer stoffskiftet og man ender opp med å mangle enda mer enn det dårlige utgangspunktet.

Så når noe endelig virker, så handler det ikke om diett. Det handler om manglende matlyst. Og når man mangler matlyst og ikke klarer å få i seg normale mengder mat, så må jo det nødvendigvis også gå ut over stoffskiftet. Og andre ting.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Forrige gang jeg manglet matlyst, gikk jeg ned 24 kilo. Dette var over en tidsperiode på 1 1/2 år. I denne perioden var jeg også svært sosialt aktiv, og var med på mye, møtte mange nye mennesker, og levde som om hvert eneste minutt var det siste. Jeg hadde også godt humør, og følte meg energisk, samtidig som at kroppen var i ferd med å ta pause, helt pause, rett og slett kollapse. Jeg forsto meg ikke på meg selv, jeg forsto meg ikke på kroppen min. Og jeg merket ikke med det samme at vekta begynte å dale. Jeg forsto det da klærne virket for store og posete. Jeg skjønte ikke noe av det, og fant ut at jeg skulle gå på vekta. Det var jo en stund siden sist. Og til min store, og gledelige, overraskelse, hadde jeg tatt av 8 kilo. Og dette var jo bare begynnelsen.

Jeg gikk sykt mye tur, toppturer helst, jeg var veldig aktiv i forskjellige turgrupper og med mange nye venner. Og vektfallet gjorde at jeg følte meg helt topp. Det var en ren lykkefølelse. Og jeg begynte å følge med på vekta, og så at den dalte enda mer. Og jo lettere jeg ble, jo hardere gikk jeg turene, for nå var jo ikke kroppen så tung å drasse på lenger.

Jeg forsto etterhvert at det var de minimale måltidene mine som var årsaken. Men jeg klarte ikke å tvinge meg til å spise mer heller. Maten smakte bare ikke godt. Den vokste i munnen på meg når jeg spiste den, og det hele føltes nesten kvelende. Og etterhvert begynte jeg jo å mangle viktige mineraler og vitaminer.

Økonomiske bekymringer hadde jeg også på denne tiden, og hele greia begynte nok sånn, at bekymringene gikk over hodet på meg. Jeg maktet ikke mer. Så mitt sammenbrudd, det var å miste matlysten. Og det resulterte i 24 kilo i minus og jeg ble nesten rusa av dette vekttapet. Noe så fantastisk, en drøm var gått i oppfyllelse, men til hvilken pris?
Det var ingen tvil om at bekymringer av ymse slag kunne “ødelegge” en kropp. Likevel var jeg ikke ødelagt. Jeg var heller ikke undervektig. Jeg lå fortsatt på skalaen overvektig på BMI kalkulatoren. Og det er jo merkelig, når du ser på bildet under her. Før og etter.

Det som var ødeleggende, var jo at jeg fikk i meg for lite mat til å få i meg nok av alt kroppen faktisk trenger. Men det var tydeligvis prisen for at jeg skulle få en liljeslank kropp som jeg alltid i mitt voksne liv har ønsket meg. Og ingenting av dette var bevisst. Det var fordi jeg var syk, og ikke klarte å spise stort.

Her kan man virkelig snakke om spiseforstyrrelser altså.

Jeg la på meg 8-10 kilo etterpå, når matlysten kom tilbake. De økonomiske bekymringene tok pause, andre ting skjedde, og jeg begynte å kjenne at maten smakte godt igjen.

Men nå har det begynt igjen. Og jeg har ikke økonomiske bekymringer. Men jeg har gått ned 3 kilo denne uken. 3 kilo er ikke mye. Men jeg merker meg at maten smaker rart, den smaker ikke godt, og det frister ikke å spise noe særlig. Det kan hende det er kortvarig. For jeg har stundom slitt med matlysten. Men nå sitter jeg her, og har vært våken i noen timer, og kjenner ingen sultfølelse, og har ikke lyst på noe. Så nå skal jeg vente til resten av gjengen har stått opp, og så spise en god frokost sammen med dem. For det smaker faktisk ganske greit, brødmat, eller helst knekkebrød. I dag skal jeg forsøke sånne halvsteikte rundstykker. Kanskje det vil smake godt med nybakt

Jeg er ikke bekymret. Ikke enda. Men jeg er bevisst. Jeg tar gjerne av et par kilo til, men mer enn det trenger det ikke å bli. Sånne harde toppturer blir det ikke. Og noen dager blir det ikke tur i det hele tatt. Det klarer jeg ikke lenger. Det har ME satt en effektiv stopper for. Men jeg må få i meg nok mineraler og vitaminer. Så nå er jeg veldig obs på det, tidlig Både at jeg ikke skal ta meg helt ut, og at jeg må få i meg nok næringsstoffer. Så noe har jeg i alle fall lært disse årene

Jeg er fornøyd med 3 kilo jeg. Og gjerne 2 til. Og nå til uka skal vi feire 1 års kjærestedag, og 18 års myndighetsdag og greier. Og da kan jeg jo ikke sitte der og pirke i maten. Det går jo ikke Så da bør det være over

Tiden vil vise

Ha en fin lørdag, med masse godt å spise ♥

#slanking #vekttap #helse #matlyst #usunt

Hva skal til for å havne på topplisten, uten å vise frem kropp, fortelle om klær og make up, og ha iøynefallende overskrifter?

For min del handler det om å pøse på med mange innlegg i løpet av dagen. Noe som i grunnen ikke er vanskelig, men jeg føler meg rimelig masete. Jeg føler at jeg spammer. Og jeg tenker at så interessant kan det jo ikke være, alt jeg finner på å skrive om. Men så er det vel noe med det, at publikum har forskjellige interesser. Noen liker å lese om en ting, mens andre liker å lese om noe annet. Så da kan jo flere innlegg om dagen faktisk skape litt variasjon. Så den saken er jo grei.

Men så er det jo det da, at for at jeg skal havne på topplisten, så må jeg ha minimum 4 innlegg om dagen, det har jeg nå testet ut. Og av og til er det en smule travelt. Jeg har jo andre interesser også, utenom bloggen. Og noen av disse forteller jeg jo om i bloggen også. Og om jeg skal sitte og blogge hele dagen, så får jeg ikke utført de andre interessene mine, og da vil jeg jo ha nokså lite å skrive om

Så da må jeg legge fra meg gleden over å være på topplisten, og heller ha litt mindre antall innlegg pr. dag. Kanskje blir det litt variabelt. Kanskje vil jeg ha mye å fortelle om en dag, mens andre dager vil jeg veldig lite å fortelle om. Og sånn er det kanskje for de fleste egentlig?
Jeg elsker jo å lese blogg også. Og nå når jeg har testet ut dette her litt, så fant jeg ut at dagen min blir preget på følgende måte: Stå opp om morgenen, kikke innom bloggen, og topplisten. Skrive et innlegg, lese andres innlegg, kommentere litt om helsa tilråder det. Så går jeg tur. Og når jeg er tilbake blir det nytt innlegg, så lese litt og kommentere hos andre, så hvile. Etter hvilen blir det nytt innlegg. Og så lese litt hos andre. Kanskje få gjort noe fornuftig også, men nå er energien borte, så da blir det hvile istedet….. Og så fortsetter det sånn  til jeg legger meg.

Og sånn kan jeg jo ikke ha det, dessverre. På de dårlige dagene, har det blitt mindre skriving, og da havnet jeg ut av topplisten. Jeg må ha minimum 4 innlegg til dagen for å holde meg blant de fine på listen. Og da føler jeg at jeg trenger meg på, og maser. Så får jeg en dårlig følelse inni meg.

Jeg må si jeg er imponert over dere som jobber, som har aktiviteter i fritiden, og som også samtidig klarer å legge ut mange innlegg til dagen ♥ Og i tillegg går dere innom og leser andre blogger.
Har dere fått flere timer i døgnet utlevert eller?

Selv står jeg opp om morgenen med bare et kvart ladet batteri. Det skal vare hele dagen, og det sier seg selv at det går ikke.

Men, jeg har fått testet ut topplisten, og det var gøy Det skal være gode minner hos meg, hver gang jeg tilfeldigvis vil havne der

Nå i kveld kommer ungene mine til meg, og de skal være her i 3 uker. Da vil det nok bli litt mindre skriving og lesing på meg, for da verdsetter jeg tiden med dem, og vil være tilstede for dem. Men jeg er garantert innom en eller flere ganger hver dag likevel. Både for å lese, og skrive

Tusen takk til dere som har vært innom og lest, og som forhåpentlig fortsetter med det. Dere har gitt meg fine opplevelser på topplisten. Noe jeg har satt veldig pris på Jeg forsvinner ikke, jeg blir nok bare periodisk roligere.

Artig å teste ut dette, så nå vet jeg hva som skal til for min del

Ha en strålende flott dag ♥

#test #topplisten #følgere #blogg