KJÆRLIGHETSJUBILEUM

I dag er det nøyaktig 1 år siden jeg og Pål offisielt ble kjærester.

Den gangen for 1 år siden hadde vi datet i litt over 2 måneder. Men uansett hvor lenge man dater, så kan man aldri være 100% sikker.
Min ørlille tvil var om forholdet ville overleve min ME. For det er ingen tvil om at det krever en del oppmerksomhet av forskjellig art når det er sykdom med i bildet. Det må tas ekstra hensyn, og byrden kan fort virke litt skjevt fordelt.

Ang. helsen, så var jeg veldig tydelig på det i forkant, at der er det ingen dans på roser, men at jeg velger å stå på med et smil når det er mulig.

Uansett har jo alle sitt. Det er ingen som er perfekte. Og sånn sett veier man jo opp for akkurat det, og former forholdet på sin helt egen måte. Sånn har i alle fall vi gjort det. Vi er eksperter i å kose oss sammen, dra på turer, på piknikk, på weekendturer, ut og spise, og masse annet. Jeg synes vi er veldig flinke til å gjøre små ting sammen. Rett og slett pleie kjærligheten.

Og kjærlighet, det har vi i massevis. Vi holder tett sammen, og vi hjelper hverandre der hvor det er mulig sånn ellers i hverdagen.
Jeg føler jo at det ikke er så mye jeg egentlig kan hjelpe med, men jeg gjør jo likevel mine småting, som jeg har mulighet til.
For meg er Pål en uvurderlig skatt. Han er omsorgsfull, kjærlig, god, snill, initiativrik, morsom, romantisk, og mye mye mer ♥ Det føles nesten av og til litt urettferdig at vi ikke har møtt hverandre mye mye tidligere. Men så tror jeg også at alt som skjer har en slags mening. Og det skjer når det er meningen at det skal skje.

I dette året som har gått har vi opplevd mye sammen på godt og vondt. Og forholdet blir bare sterkere og sterkere. Det er trygt og godt å vite at vi har hverandre, selv om vi ikke alltid er sammen.

Apropos det så har vi faktisk vært på husvisning en gang. Nytt hus i det nabolaget jeg bodde i da ungene var små.
Men løsningen i dette huset var litt tungvint, og vi trenger mye plass hvis vi skal slå begge familiene sammen. Og med min ME, så trenger jeg også rom for meg selv. Løsningen var rett og slett ikke laget for kronikere med en haug med unger.

Så da strandet det der. Jeg er nødt til å tenke på meg selv, rett og slett være litt egoistisk, så da vil en sånn storfamilie bli for overveldende for meg på permanent basis.

Men i fremtiden, når ungene vokser til, og etablerer sitt eget, da kan vi kanskje bli samboere. Det er enda noen år til.

Og i mellomtiden treffes vi så ofte vi kan, og gjør kjekke ting sammen, når det er anledning for det ♥

Jeg elsker kjæresten min uendelig, og er enormt takknemlig for at det ble vår tur sammen ♥

♥ Oss 2 alltid ♥

♥♥♥

 

#kjærlighet #glede #forelskelse #love #forhold

22 kommentarer
    1. ÅÅh, så koselig! Gratulerer så mye med 1 årsdagen <3 Høres ut som dere har et nært og fint forhold, er der for hverandre så godt dere klarer – en gjensidighet 🙂 Det er helt sikkert deilig å være to når forholdet er som du beskriver, Eva <3
      Håper dere feirer dere med noe ekstra godt og fint i dag 🙂 Klemmer

      1. Tusen takk ♥
        Ja, vi har et veldig fint forhold, sterkt og godt 🙂
        I dag blir det kake, og så skal vi ut og spise og sånt i morgen ♥
        Klemmer ♥

    2. Gratulerer så mye med ettårs-dag! Godt å se at det bare føles mer og mer riktig! Det er viktig å kose seg med det som ER; det som man vet fungerer. Og som du skriver…om noen år kan det hende at forholdene ligger bedre til rette for et samboerskap. Da har dere bare dere to å ta hensyn til i hverdagen Nå har dere det fint på denne måten. Så kan forholdet få modnes enda mer. Jeg tror ingen har angret på at de brukte god tid på å bli kjent FØR de flyttet sammen. Det er ingen ting som haster! Klem! <3

      1. Nei, det er ingenting som haster, bortsett fra at økonomien ville ha blitt betraktelig bedre når man er to på å dele utgiftene. Men uansett trives jeg veldig der jeg bor nå, og tåler nok ikke så store forandringer. Det er viktig å kjenne på kroppen hva som skal prioriteres.
        Men sammen med Pål føles dagene lyse og lette, og det blir bare bedre og bedre. Så vi skal kose oss sammen de stundene vi får 🙂

    3. Gratulerer til dere <3 Koselig når man finner noen man trives godt sammen med og som har forståelse for utfordringer med helsa.. Syns dere er veldig fine sammen også…klem <3

    4. Gratulerer med dagen 🙂 Fint dere har hverandre 🙂 Det blir helt sikkert tid for samboerskap etterhvert. Fint å bli kjent sånn som dere gjør nå også, før det blir noe av 🙂 Kos dere dere <3 klem <3

      1. Takk for det 🙂 Ja, samboerskap kan komme siden, når vi har bedre tid til å konsentrere oss om hverandre 🙂
        Klem ♥

    5. Gratulerer med 1årsdagen kjære Eva, det er deg mer en vel unt. Her er det “bare” 6 månader, men kunne nesten har skrevet det samme som du gjorde. Ønsker deg og Pål mange mange mange lykkelige år til.

    6. Så koselig! og jeg tror det å ha vær sine hverdager med to hus ikke er så dumt…Som du sier…det kan fort blir alt for mye for en kroniker…og da kan man heller treffes når det er rom for det….og tenke langsiktig..det kommer en tid hvor ungene er ute av rede, og man kan tenke mer på seg selv…og kjæresten….Lykke til og herlig å finne kjærligheten!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg